Mindre er mer

Jeg er takknemmelig for hva jeg har. Min takksingnelse
er evigvarende. Det er overraskende hvor innholdsrik en
kan være med ingenting bestemt – bare en følelse av eksistens.
Min pusting er søt for meg. Oi hvor jeg ler når jeg tenker
på min vage ubestemte rikhet. Ingen løp til banken kan
tørke den inn, for min rikdom er ikke eiendeler,  men nytelse.

Når dagen og natten er slik at du hilser
dem med glede, og livet avgir en duft lik blomster
og søtluktende urter –  mer elastisk,  som en stjernehimmel og udødelig – det er din suksess.

– HENRY DAVID THOREAU

Fremfor alt er  «Simplicity=Enkelthet« et svar på krisene på vår planet. Jorden kan ikke overleve vårt misbruk. I vår streben etter mer, bruker vi for mange ressurser, forurenser alvorlig vår planet, og nå forandrer vi klimaet og bringer katatrofer.

Å strebe etter mer, har brakt oss ødelagt økonomi – med grådighet, korrupsjon og urettferdighet som undergraver kloden vår. Når vi streber etter mer, uten grenser, brytes samfunnet ned. 

Dessuten har research  vist, at å strebe etter mer  heller ikke gjør oss lykkelige! Lykken har sunket etter som velstanden har økt.

Mindre er mer bringer velvære til folk på mange måter.

Hvis amerikanerne bruker mindre, så lider resten av verden mindre, fordi landene kan betjene sine egne folks behov. Når rike folk har mindre  kan en middelklasse vokse og gi enhver et bedre og mer kvalitetsbevisst liv.

Og til slutt, mindre er mer bringer individuell tilfredsstillelse. Når du har for mye  nyter du ingenting. Hvis du får en ny skjorte hver uke, hva er da spesielt med det? Mens en sporadisk ny skjorte kan virkelig nytes. Dessuten å bruke mindre betyr at vi snur oss vekk fra materielle ting og mot de sanne kildene til lykke: omsorg for andre mennesker.

 

Hva er simplicity= forenkling?

Forenkling er et komplekst konsept, men i kjernen er det frivillig enkelthet i vår ytre verden, slik at vi kan få større indre tilfredshet og rikdom. Research, historien og personlig erfaring viser at du kan ikke forfølge begge på samme tid. Troen på, at det å være rik vil gjøre deg lykkelig er simpelthen gal, selv om det ennå kontinuerlig holder oss fanget.

Hva gjør folk som er innvolvert i «Simplicity = Forenklings» bevegelsen? Vanligvis har de et fokus på individuelle aksjoner: redusere forbruket, slik at de kan arbeide mindre og ha mer tid til de tingene som er viktige for dem.  Derfor, et liv med mindre – mindre arbeid, færre ting, mindre rot – for å få mer: mer tid til venner, familie, felleskapet, innvolvering i kommunen. Mindre stress bringer mer tilfredsstillelse og glede. Mindre tid til haste frem og tilbake, gir mer tilfredsstillelse og balanse. Mindre gjeld bringer mer sinnsro. Mindre er mer.

Men individuell forandring er ikke nok. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Vi må skape en bevegelse som leder til politisk forandring. Vi trenger politiske regulerende etablissementer for arbeidstid, rikdomsgapet og  utholdenhet. Politikerne må beskytte og styrke det globale samfunnet.

Men  Simplicity = Forenkling er ikke lengre en eiendommelig filosofi for de få, men berører oss alle. Vi må forandre vårt trossystem Vi kommer kun til å overleve, hvis vi går bort fra «enhver er sin egen lykkes smed»  og over til «vi sitter alle i samme båt«, og vi trenger hverandre.

 

Fra boken «Less is More» av Cecile Andrews og Wanda Urbanska

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ha kontrollen over eget liv

12apostler7

Det er viktig å være klar over at stress dreier seg om hvordan vi betrakter verden. Stress sier ikke noe om hvordan verden virkelig er. Denne forskjellen er grunnleggende hvis vi vil beherske stressprosessen. Å forandre måten vi betrakter verden på kan ha enorm betydning for hvordan vi behersker press. Hvis vi sitter fast i en bilkø, kan vi ikke gjøre noe for å få trafikken til å gå fortere. Derfor har det ingen hensikt å bli irritert eller bekymret for forsinkelsen. Ved å bestemme oss for at vi ikke vil irritere oss over traflkkorken eller la den stresse oss, har vi bestemt oss for å ta kontrollen. Enten har vi kontrollen over vårt eget liv, eller så har vi det ikke. Vi må lære å skille mellom ting vi kan gjøre noe med og ting som ligger utenfor vår kontroll. Og slutte å bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. I stedet kan vi konsentrere oss om å gjøre noe med de tingene vi faktisk kan påvirke. Jo mer du er i stand til å påvirke begivenhetene rundt deg, desto mer kompetent og innflytelsesrik føler du deg. Dette er lettere i visse jobber enn i andre. Men ingen har en jobb som er så strengt kontrollert at man ikke kan øke sin egen innflytelse – selv om det bare er marginalt.  

 

Vi kan ikke unngå  forandring; den er en uunngåelig del av livet. Forandring kan være en trussel eller en mulighet. Det kommer an på øynene som ser. Å frykte forandring er å være redd for det ukjente, å gå inn i situasjoner uten å være forberedt på hva man kan vente seg. Mange mennesker i organisasjoner som er i sterk forandring, vet at forandringen kommer. De innser at livet vil bli påvirket av det, men vet ikke hvordan. Derfor vil noen tvile på sin egen evne til å overleve i den nye verdenen. På mange måter er trusselen om forandring verre enn selve forandringen. 

Hvis vi tar forandringer som en utfordring, forandrer vår opplevelse seg, og vi ser det nye som en mulighet, og ikke som en trussel. For å beherske forandring må vi forandre måten å tenke på. Vi må innse at det er forandring som er det normale. 

Mennesker som tror at forandring er tingenes naturlige tilstand, trenger ikke sikkerheten som ligger i å opprettholde status quo. De kan se frem til at neste dag vil være forskjellig fra dagen i dag. 

Vi trenger balanse i livet. Balanse mellom tingene vi har lyst til å gjøre og tingene vi er nødt til å gjøre for å få dem. Vi trenger balanse mellom jobb og familie, mellom arbeid og fritid. Et balansert liv er et bytteforhold mellom å gjøre det vi vil og å gjøre det vi må slik at vi kan gjøre det vi vil. Det er en svært personlig sak å finne den rette balansen mellom det du vil oppnå og den prisen du er villig til å betale. 

De fleste får problemer med tidsbruken fordi de bruker for mye tid på ting som haster, men som ikke er viktige. Lær deg å skille mellom det som haster og det som er viktig. 

Fra boken Press uten stressav Stephen Williams

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Enklere liv i hverdagen

Simplify Your Life er en helhetsguide til et friere, mer energisk og lykkeligere liv. Med klarsyn og systematikk blir du loset gjennoem en syvtrinns pyramide med mange konkrete forslag og metoder som kan hjelpe deg til å skape overblikk og prioritere.

Ønsket om å rydde opp og forenkle livet ditt blir ofte utsatt fordi det er et uoversiktlig prosjekt. Hvor ender du opp, og hvor skal du begynne? Det er ikke noe problem, når du har Küstenmachers og Seiwerts bok. Deres pyramidemodel omfatter syv trinn.

Trinn 1: Forenkl dine ting

Trinn 2: Forenkl din økonomi

Trinn 3: Forenkl  din tid

Trinn 4: Forenkl  din helse

Trinn 5: Forenkl dine relasjoner

Trinn 6: Forenkl ditt partnerskap

Trinn 7: Forenkl  deg selv

Trinn 1:
Dine ting. Dette dekker alle dine eiendeler, papirer, tøy, bøker, bruksgjenstander, verktøy, materialer, kunst, smykker etc. Start med papirene, fortsett med klesskapet, boligen og spisekammeret. Det finnes også et avsnitt om hvordan en kan redusere glemsomheten.

Trinn 2:
Din personlige økonomi.
Penger er potensiell materie. Dette handler om ressurser, gjeld og lån. Og ikke minst vaner og forestillinger om hva som er trygghet, og hvorvidt du har for lite eller nok penger.

Trinn 3:
Din tid.
Også her kan det være god grunn til opprydning og forenkling. De fleste lider av tidnød, og det forårsaker stress. Her inngår emner som aktiviteter, perfeksjonisme, tempo, nei takk og pauser.

Trinn 4:
Din helse.
Slutt med usunne vaner som sluker mye energi ,og der en kan risikere sykdom. Også noe om avslapping og fitness.

Trinn 5:
Dine relasjoner. Sosiale bekjentskaper kan bli for mange og for belastende. Rydd derfor opp i disse og få avklart dine forskjellige relasjoner, slik at du får mulighet til å pleie de forhold og sammenhenger som virkelig betyr noe. Dessuten blir temaer som misunnelse, ergrelser og testamenter behandlet.

Trinn 6:
Ditt partnerskap.
Her er det ikke kun tale om kjæreste/ektefelle, men også om alle dype og nære relasjoner. Emner som dialog, avtaler og ømhet blir også behandlet.

Trinn 7:
Deg selv.
Det siste punktet handler om livsmål, tilfredshet og lykke, meningen med livet ditt. Når alle de forutgående områdene er blitt forenklet, vil personligheten din komme frem i et langt klarere lys, slik at du kan utfolde dine sterke sider. Her brukes enneagrammet som et redskap til å løse gåten om deg selv.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Burn-out og ønsket om å stige ut av karusellen

Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være overbelastet  (utelukkende) som et individuelt problem.

SOS

Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder dem med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.

Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?

tidsproblemet

Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er aleneforsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.

Og dog har de mye til felles: Alle har de tidsproblemer og kjemper med å klare kravene som blir stilt. Alle har de kommet til et punkt der de lett kan miste sin indre balanse. Alle befinner de seg i en situasjon som resulterer i stress, overbelastning og anspenthet og som,

·         minsker deres lyst på livet,

·         er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og

·         som forringer deres prestasjonsevne,

hvis det blir en vedvarende tilstand.

Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger:

·         Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.

·         Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.

·         Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.

Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:


Kravene som fører til burn-out, er slike som permanent ledsager livet vårt. Som konsekvens kan denne „utbrent-heten“ bare bli løst gjennom en endring i vår livssitua-sjon, henholdsvis gjennom, at vi møter kravene på en annen måte.

Et bevis på å være overbelastet er også det hyppige ønsket til en yrkesmessig sterkt engasjert person med 50 år å førtidspensjonere seg. Ikke helt tilfeldig boomer boktitler som lover sine lesere, at de med 50
år kan være finansiell uavhengig.

fanget

Men hvilke budskap ligger bak utsagnet: Jeg vil slutte å jobbe når jeg er 50 år? Det viser, at de ikke mer oppfatter sitt eget arbeid som en utfordring, men som en overbelastning. Arbeidet blir heller ikke oppfattet mer som meningsfylt. Derfor blir det til byrde og smerte. Det blir ikke sett på som en oppgave mer, der oppfyllelsen gir energi og tilfredshet.Også ønsket om å avslutte yrkeskarrieren sin med 50 år, er dermed et bevis på, at det mangler balanse i livet. Her ser vi:


Menn og kvinner blir på samme måte påvirket av burn-out- syndromet, som ønsket om å hoppe av karusellen. Her finnes det ikke noe kjønnsspesifik forskjell. Selv midtlivskrisen – tidligere et klassisk mannsfenomen – treffer nå også kvinner.

Nå når det eneste livsperspektivet for kvinner ikke mer er ekteskap og få barn, er livet deres blitt mer selvbestemt og enda mer komplekst. Dette gjelder spesielt for tiden mellom 30 til 40 år, der den yrkesmessige karrieren avgjøres. I denne livsfasen stiller kvinner skarpere enn menn spørsmålet om barn. Fremfor alt, fra og med 35 år da det biologiske uret i dem tikker, kommer mange kvinner inn i en interessekonflikt, da familie og yrke som oftest kan forenes, men vanskeligere familie og karriere.

Her treffer kvinnen, samme hvordan hun beslutter, ofte den »gale« beslutningen. Beslutter hun seg for å få barn, så består muligheten, at hun noen år senere blir angrepet av en identitetskrise på grunn av avkall på mulige karriereskritt. Beslutter hun seg for ikke å få barn, kommer mange likeledes med 40 år i midtlivskrisen, fordi denne beslutningen ikke kan reverseres. Et klassisk dilemma. Derfor bør kvinner mellom 30 og 40 år befatte seg intensivt med spørsmålet: Hva vil jeg? Hva er virkelig viktig for meg?

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Blikk for det vesentlige

Å utvikle visjon, velge roller, definere nøkkeloppgaver, formulere årsmål – drukner ikke disse i hverdagen, blir blekere og valset over? ”Jeg har en drøm” – og en rekke terminer og fullt av folk, som straks vil ha noe av meg.

Helt riktig: Pressende saker har alltid med prioriteter og terminer med andre å gjøre – leder, medarbeider, kollegaer, kunder, barn, likningskontoret … Hvor blir da det som er viktig for deg? Du finner det i …

Ukentlig planlegging

Fra pressende til det viktige

Den amerikanske general og president Eisenhower – også han hadde kun 24 timer til rådighet – var en meget praktisk mann. Da han kontinuerlig måtte treffe beslutninger som hadde betydelige konsekvenser, lærte han seg til å skille mellom hvor viktige de var og hvor pressende.

Stoppeurets rike:

Handlet det om en kritisk situasjon som straks forlangte handling, for å forhindre det verste eller for å begrense tap? Da er problemet viktig og pressende samtidig og må som oftest tas hånd om av deg selv og bli løst.

Virvarets rike:

Handler det om pressende aktiviteter, som ikke ubetinget er viktige? Som oftest går det om rutineoppgaver til en bestemt termin og forvaltningsdokumenter, om telefoner og konferanser som ikke er så viktige, som man kan redusere og delegere.

Priritetsmatrisen

Prioritets-matrisen skjerper blikket
for det vesentlige og hjelper til med å spare
kostbar tid, benytte den fornuftig.

Banalalitetenes rike:

Mange beskjeftigelser er ved nøye betraktning, verken viktige eller pressende. De kan man med god samvittighet eliminere – det vil si: Ned i søppelets rike.

Kompassets rike:

Sette mål, planlegge fremtiden, definere verdier, bearbeide prosjekter, forebygge problemer, utvikle seg selv og sine medarbeidere, forbedre relasjonene til mennesker, virkelig komme til hektene: Her befinner du deg i området for det viktige. Denne sonen er stadig i fare, fordi slike aktiviteter stadig vekk blir fortrengt av noe pressende – til de selv plutselig blir problematiske, og bare kan bli gjennomført langt under våre muligheter.

Lede med kompasset i hånden

Det ligger i dagen, at vi yter vårt beste bidrag i kompassets kongerike. På pressende ting reagerer vi, på viktige ting agerer vi, med kompasset i hånden styrer vi. Altså må virkelig viktige ting ha absolutt prioritet for oss. Bieffekt: Flow og ro …

Men hvordan beskytter vi oss mot strømmen av pressende aktiviteter? Det finnes et middel:

Terminer med seg selv

► Rydd regelmessige tidsvinduer til det viktige, som du forsvarer egoistisk mot ytre påvirkning.

Hvor finner du tiden til disse ”terminene med deg selv”? Se på området ”pressende & uviktig”, da vil du garantert finne de! Du vil konstatere: Jo mer konsekvent du som kompassarbeider styrer, desto mer unødvendig blir akutt krisehåndtering.

● Den som tidsnok i yrket treffer kloke beslutninger, vil bidra til bedriftens suksess – også med å finne sjanser når avdelingen blir lagt ned.

● Den som anstrenger seg for kjærlige relasjoner i partnerskapet og familien, vil neppe bli rystet av en skilsmisse og at barna flipper ut.

● Den som regelmessig gjør noe for helsen sin, og ernærer seg sundt, blir mindre mottakelig for hjerteinfarkt.

● Den som stadig vekk stiller seg selv spørsmålet om hensikten og finner delsvar, han/hun lagrer kraft for vanskelige faser i livet.

Om terminer og prioriteter

De fleste av oss ser om morgenen, hva dagen bringer, ordner terminene og gjøremålene etter prioriteter – og ser det som tidsstyring. Haken med dette:

Du retter deg etter de aktivitetene som haster. Hvis vi skulle følge vår lederstjerne, går vi omvendt frem. Vi beslutter hva som er viktig for oss, hva vi vil gjøre for det, og rydder plass til nødvendige terminer.

For dette rekker ikke dagens tidshorisont. Ukeplanen er brobyggeren mellom den langsiktige visjon (viktig) og dagens aktiviteter (pressende).

► Ta deg bare en halv times tid i helgen:

● Se på planen din med nøkkeloppgaver og målene for året for dine forskjellige roller – så tar du på praktisk vis kontakt med ditt ideal.

● Reflekter, hvilke skritt som du vil gjøre i uken som kommer i den aktuelle rollen. Og for hvert trinn skriver du ned en termin i kalenderen din. Slik har du en garanti for at du i denne uken rydder nok plass til alt det som er viktig for deg. Resten av uken fylles helt av seg selv med de vanlige gjøremål.

● Gjør likedan med de fire livsområdene som du vil holde i balanse: kroppslig velvære, yrkesmessig å komme seg videre, kontakt med familie og venner, mental og spirituell vekst.

● Avtal terminer med deg selv, som du skriver inn i din terminplan og holder som forretningsterminer – likegyldig om det er for å spille tennis, sjakk med sønnen eller et prosjekt som får hjertet ditt til å banke.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.


Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

 

 

 

 

 

 

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

 

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

 Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år:     Slutt på yrkesfasen
– ……    dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t)     = … 

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

    ……x 660(220 arbeidsdager x 3t)  = .   

     + ……  x 1160 (145 frie dager x  8t)  = .                                                                                        

=…

t

t

t

 

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

                                                                    = . t

Þ       Hva betyr tid for deg?

Þ       Hvordan omgås du tiden din?

Þ       Hvor mye tid har du ennå?

Þ       Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

 

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.  

Þ     Arbeid og prestasjon,
Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalanse

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

 En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Tidsbalanse

 

Din nye tidsalder for planlegging

 Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje.  Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?


Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ     Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ     Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ     Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ     Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?
 
Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!
 

 

livsbalanse

  30min150

 

 

 

 

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig liv?

»Den som lar tiden gli ut av hånden,
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«
Alan Lakein

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig privatliv?

– Flott ville det være! Dette ønsket ender for mange av oss senest, når et eller annet ikke løper som planlagt: Et viktig prosjekt trues med å mislykkes og kan bare reddes ved overtid, arbeid i helgene og ved å gi avkall på den planlagte korttidsferien.
Stadig i stress, nesten ikke tid til å snappe luft: Mange haster slik gjennom livet – bare for en eller annen gang (i verste fall på sykehuset på intensivstasjonen) å konstatere, at han/hun aldri hadde tid til å ta vare på sin familie.
 
Forlengst griper Hurry Sickness, den fryktede stress-sykdommen om seg, – vi tror at vi stadig må vær raskere og mer perfekt. Et blikk på klokken eller i vår overfylte terminkalender er nok til å få panikk. Stress-sykdommer som hjerteinfark, magesår og nervøse spenninger er konsekvensene av denne villfarelsen. Særlig tragisk er det, at vi til og med lar oss stresse i fritiden vår –ikke engang på fritiden eller i helgen blir det tilstrekkelig tid til avspenning, ha det gøy og livskvalitet.
 
I begynnelsen av 80 årene var seminardeltakernes forventninger til kursinnholdet innen tidsstyring: »Mestring av flest mulige oppgaver på så kort tid som mulig!« Imidlertid har dette endret seg grunnleggende.
Svaret på tempotrenden i vår tid er en harmonisk tids-balanse mellom speed og downsizing, yrkesmessige krav og private ønsker. Tidsstyringen i fremtiden betyr Life-Leadership®: Selvstyring og aktiv utforming av livet. Her er det imidlertid ikke nok med enten kjøp av en tidsplanlegger eller en elektronisk organisator(PD A) eller den ærlige hensikt å ta seg mer tid til familie og fritid. Det går mye mer om å finne sin egen rytme, sitt eget tempo. Lær bevisst å oppleve og nyt tiden. Senk farten i hverdagen din. Den som minsker tempoet, blir ikke langsommere, men arbeider mer effektivt (å gjøre de rette tingene)og effisient (gjøre tingene riktig)og lever bedre og mer tilfreds. Gjør ting som ligger hjertet ditt nærmest. Ta deg tid til deg selv, til de menneskene som betyr noe for deg, dine ønsker og lengsler.

bal150

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Test: Hvor tilfreds er du med livet ditt?

 

De følgende spørsmål skal hjelpe deg til å erkjenne, hvordan det ser ut med din tilfredshet. Gi her poeng avhengig av hvilken av de tre svarene som først og fremst er passende for deg:
Prinsipielt ja
Av og til
Nei
2 poeng
1 poeng
0 poeng
Er jeg tilfreds …… generelt med livet mitt?
(hensikt/selvrealisering/fremtidsspørsmål)
¨
… med mitt partnerskap? ¨
… med mitt familieliv? ¨
… med min jobb? ¨
… med mine sosiale omgivelser?
(venner/kjente/kollegaer)
¨
… med min finansielle situasjon? ¨
… med min velvære? …
… helse/form/seksualitet)?
¨
… med utformingen av min fritid? ¨
Her går det oppover

Her går det oppover

Har du tatt testen? Meget bra, da har du allerede gjort det første skrittet i retning av ny livsstyring: Tell nå sammen poengtallet ditt: ____   Er resultatet mindre enn syv punkter er det på høy tid, at du forandrer livet ditt grunnleggende! Start allerede i dag med det.

 Sett deg tilfredshetsmål 

  • Søk først og fremst det området som belaster deg mest, og list opp hva du vil forandre og oppnå:
  • kortsiktig (innen de neste fire ukene),
  • på mellomlang sikt (innen de neste seks månedene),
  • langsiktig (innen det kommende året og utover det).

Start med å beskrive så nøyaktig som mulig dine mål, gå også inn på detaljer. Men pass på, at målene dine er oppnålige: Ikke noe er mer demotiverende enn et mål som er satt for høyt. Istedenfor suksess oppnår en frustrasjon.

Vane

Vane

Veier til tilfredshet 

Oppdag de følgende veier til tilfredshet og integrer disse litt etter litt i hverdagen din:

  • Lev ditt liv i øyeblikket: Forskyv ikke dine ønsker til senere, når du ikke arbeider mer, når barna er store eller når du har de nødvendige pengene – det er rent tidssløseri.
  • Finn din livsvisjon: Erkjenn hvem du er og hva du virkelig vil. Utvikl ditt personlige livsmål .
  • Overta ansvaret selv: Lær å ta beslutninger om hva du ønsker å gjøre og hva som er godt for deg, uavhengig av andres dom.
  • Ta hensyn til helsen din: Gjør alt for å forbli frisk. Dette er en av de viktigste forutsetningene for et liv i balanse.
  • Ta deg tid til kjærlighet, familie og vennskap.
  • Lev i ditt eget tempo.
Praksis-tips Befri deg fra tvang og reduser presset om å lykkes: Ta farvel med »må-setninger«. Formuler de positive. Si ikke: »Jeg må være tilfreds«, men si: »jeg vil gjerne være tilfreds

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

På leting etter ditt sanne jeg

Kjenner du barberapparatets runddans? Sosialøkonomen Nicholas Georgescu-Roegen beskriver den: »Jeg barberer meg raskere, fordi jeg da får mer tid til å finne opp en maskin, som jeg kan barbere meg raskere med …«  I denne runddansen sitter mange bedrifter fast.  Stadig forsøker de og deres medarbeidere å nå fastlagte mål. Men knapt nærmer de seg målet, før en eller annen skriker, som i fabelen med haren og pinnsvinet: Jeg er allerede der. Som et resultat anstrenger de seg enda mer. Men forgjeves. De har knapt rukket å
Klokkennærme seg sitt neste mål, før det skrikes på nytt: Jeg er allerede der.
Det kan være fordi en konkurrent har brakt produktet raskere på markedet eller en omstruktureringsprosess har blitt raskere avsluttet. Eller, fordi finansmarkedet har lagt målsnøret høyere. Istedenfor 20 må den nå oppnåes en omsetningsvekst på 30 prosent per år. Istedenfor en avkastning på 15 prosent må den nå oppnåes 18 prosent, som er en grunn til at bedriften aldri når sine mål.

Det er det samme på vårt private område. Også her samler vi i økt grad erfaringen: Jeg kommer aldri i mål. Hvis jeg bruker energien min til å imøtekomme de yrkesmessige kravene, får jeg automatisk problemer i privatlivet. Hvis jeg derimot forsøker å imøtekomme kravene fra min familie, mine bekjente eller slektninger, når jeg ikke mine yrkesmessige mål.

Mange krav som blir stilt til oss, er ikke forenlige med hverandre ! 

Mange av oss forsøker i stress-situasjoner å løse våre konflikter gjennom rigid tidsstyring. Istedenfor å planlegge en halv time for møtet, planlegger en 20 minutter. Istedenfor å begynne arbeidet klokken 8 begynner en klokken 7. Det ukentlige besøket i svømmehallen droppes helt ,og hjemme finnes det bare suppeposer istedenfor fersk grønnsaks-suppe. Som oftest lykkes man kun for kort tid med denne »krise-styringen«. Ikke bare fordi vi i den tiden som står oss til rådighet bare begrenset kan oppfylle en rekke av oppgaver, men også ut ifra en annen grunn:

 I vår verden som er kjennetegnet av fleksibilitet lar mange krav seg ikke forene.

Her noen eksempler:

  • En mor, som regelmessig punktlig klokken 16 må hente sine barn i barnehagen, vil alltid ha problemer på arbeidsplassen, der hun ikke kan forlate kontoret sitt på slaget 15.30, fordi hun ofte må gjøre noe uforutsett.
  • En ung kvinne eller en ung mann, som akkurat vil bevise sin bedrift, at hun/han egner seg til å overta en kvalifisert ledelssesposisjon, vil alltid ha problemer med å bygge et hus, parallelt til dette.
  • En salgsmedarbeider som ofte må besøke kunder i byer som er mer enn hundre kilometer vekk eller som til og med må besøke de i utlandet, vil alltid ha vanskeligheter med regelmessig å ta videreutdannelse, der han/hun må være tilstede på en bestemt kveld og bestemt klokkeslett.
  • En person som akkurat har våget skrittet ut i selvstendighet, vil spesielt i startfasen ha liten tid til sin familie og for sportslige og sosiale aktiviteter.
  • En leder som lar seg forflytte til et annet sted av sin arbeidsgiver og bare er hjemme over helgen, vil alltid ha vanskeligheter med å pleie sine sosiale og vennskaplige kontakter som tidligere.

Ved hjelp av rigorøs tidsstyring alene lar ikke slike konflikter seg løse. Forsøker vi på tross av dette, er en krise programmert på forhånd. Det være seg, idet vi plutselig får et hjerteinnfark, fordi vi har neglisjert kroppen over lengre tid. Eller det være seg, fordi vi stiller spørsmålstegn ved det hele: »Hvorfor dette stresset?

Reflekter over hvorfor behovene/kravene er vanskelige å forene?  Hvilke livsområder kolliderer oftest med hverandre?

 

Hoppe av?

Hoppe av?

 

Stadig oftere ytres ønsket om å pensjonere  seg med 50, henholdvis hoppe av karusellen. Bak dette ønsket ligger »erkjennelsen«: I mitt nåværende liv dominert av arbeid, kan jeg ikke realisere mine ønsker, mine lengsler og meg selv. Derfor vil jeg gjøre det om 10 eller 20 år. Men dette håpet vil aldri bli oppfyllt. Fordi hvis vi skal være ærlige mot oss selv, må vi innrømme:

Hvorfor skal vi lykkes å finne en balanse i livet vårt om 10 til 20 år, når vi ikke har klart det i dag?

Åpenbar blir denne konflikten mellom krav og realitet på arbeidsplassen. Her fungerer vi bare, og blir eksternt påvirket. Her blir det bestemt utenifra, hva vi skal gjøre og hvordan vi skal forholde oss, og i denne rollen føyer vi oss. Dette er stedet der vi bærer masker. Vårt »sanne jeg« kommer dermed frem i vår fritid. Her er stedet hvor vi viser våre ekte følelser og behov og åpenbarer våre sanne handlingsmotiver. Her virkliggjør vi oss selv. 

At vi på arbeidsplassen bærer masker som en skuespiller, er ikke ubetinget negativt. Til syvende og sist er det et tegn på, at vi anerkjenner visse livsnødvendigheter. Ofte er det å bære en maske til og med et tegn på profesjonalitet.

Maske

Maske


·         En lege kan ikke ha medlidenhet med enhver som er alvorlig syk. Da ville han/hun i løpet av kort tid være en hylende nervebundt.
·         En lærer kan ikke like alle elever like godt. Mange er nemlig noen som går en stadig på nervene. Tross dette må han/ hun forsøke og være rettferdig ovenfor alle.
·         En selger kan ikke ovenfor enhver kunde til enhver tid opptre med samme høflighet. Mange ganger har hun/han også en dårlig dag. Tross dette må han/hun i det minste forsøke å vise en like stor interesse for alle.  

Men virkelige problemer får vi, hvis vår maske avviker for mye fra vårt »sanne jeg«. Denne rollekonflikten gjør deg på sikt syk.

 bal150

Fra boken «Balance your life« av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva som venter deg som life-leader / Balance your life

Menneskene har lært å utnytte tiden sin optimalt. Imidlertid har de glemt noe – familie, venner, letingen etter hensikten og fremfor alt å holde livet sitt i likevekt. Den som retter livet sitt mot å klare mest mulig, på så kort tid som mulig, kommer raskt inn i burn-out-fella. Imidlertid kommer det i vår akselererende verden mye mer an på å holde en sunn balanse, for å ivareta alle viktige livsområder.

Du kjenner sikkert følgende situasjon: Du har ennå mye å gjøre. Til tross for dette er du sikker på, at du vil klare alt innen tidsfristen. Men så skjer det uventede. Lederen din står i døra og sier, at du må få gjort ferdig prosjekt xy til i morgen. Eller: Barnet ditt blir syk. Og så må du snu om på tidsplanen din. Men ikke bare det. I tillegg er du involvert i en indre konflikt. Hvordan reagerer min livsledsager, når jeg igjen ringer han eller henne og sier: »Jeg er lei for det, men det blir litt senere idag …«? Eller: Hvordan reagerer lederen min og mine kollegaer, når jeg igjen må bli hjemme pga. et sykt barn?

Du er bevisst: Selv hvis jeg utnytter tiden min effektivt og planlegger livet mitt intensivt, klarer jeg ikke å møte alle de kravene som blir stilt til meg.

Jeg fører ikke et full-verdig liv, men dagene mine er stadig mer fylt-opp.

Travelt

Travelt

Jeg stresser fra en termin til den andre, men til tross for dette kommer noe til kort. Hvis det ikke er arbeidet eller venner, da er det muligens behovet for regelmessig å drive sport, for å holde seg i form. Eller mitt behov for å lene meg tilbake og lese en god bok, for å tanke kraft og idéer.

Slik føler flere og flere mennesker det. Det er ingen tilfeldighet og heller ikke et uttrykk for individuell fiasko. Det er mer et fenomen i vår tid. Den er preget av stadige forandringer. Det som gjelder i dag, er foreldet i morgen. Vi blir konfrontert, både privat og yrkesmessig, med tilsvarende mange nye krav og utfordringer. Egentlig burde vi lene oss tilbake og spørre oss selv om:

·                Hva vil jeg?

·                Hva er virkelig viktig for meg?

·                Og hvordan kan jeg i fremtiden nå mine mål?

 

Fanget

Fanget

Men ofte mangler vi tiden og fred og ro til dette. I vårt non-stop-samfunn blir det stadig stilt krav til oss om alltid å være tilgjengelig. En bevisst tilbaketrekning blir stadig vanskeligere.

Og naturligvis skal vi være fleksible og mobile – spesielt når det gjelder jobben. Der skal vi ikke bare tilpasse arbeidstiden vår til firmaets behov, men dessuten i morgen arbeide i Bergen og over i morgen i Chicago. Denne graden av fleksibilitet og mobilitet blir ikke bare forventet av oss, men også av vår familie.

Hvem forundrer det, at flere og flere mennesker har problemer med å ivareta balansen mellom de fire livsområdene »arbeid/ prestasjon«, »kropp/helse«, »familie/kontakt« og »hensikt/ kultur«. Regelmessig tvinger omstendigheter i livet vårt, oss å rette fokuset vårt ensidig mot et av de fire livsområdene. Blir dette en varig tilstand, da er veien til en krise mht. hensikten med livet, til utbrenthet, til hjerteinfarkt eller til å hoppe av, ikke langt vekk.

Mange krav som blir stilt til oss, og ønsker og behov som vi har, lar seg i dag vanskelig eller overhodet ikke forenes. Så lar det seg f.eks. vanskelig realisere, at begge livsledsagere gjør en toppkarriere og samtidig på sikt fører et harmonisk forhold.

Krav

Krav

Også de krav som arbeidslivet og foreldrerollen stiller, er ytterst vanskelige å mestre. Her hjelper selv den beste tids- og selvstyring ikke noe videre i livets hverdag. Dette fordi den neglisjerer, at vi alltid må avstemme vår livsplanlegging med andre mennesker, som er viktige for oss og som vi er avhengige av, da disse på samme måte har sine egne interesser.

Det er et faktum, at vårt liv i fremtiden vil være kjennetegnet av broer – samme hva det dreier seg om, (Tvungen) yrkes-, steds- eller arbeidsgiverveksel eller atskillelse fra en livs-(ekteskaps-)partner. Desto viktigere er det, at vi har klare forestillinger, har utviklet en visjon hvordan vi kan utforme vårt liv aktivt, og utviklet strategier for å styre unna mulige kriser og å føre et fullverdig liv.

Dette kan life-leadership-konseptet hjelpe deg med. Konseptet vil hjelpe deg til å ivareta balansen i livet ditt i en verden preget av forandring. Idet du stoler på dine ferdigheter og evner til å utforme livet ditt aktivt og på eget ansvar. Konseptet hjelper deg til ikke å forveksle frihet med uavhengighet, og lærer deg å akseptere din (emosjonelle) avhengighet av mennesker som du elsker. Bare hvis vi målrettet pleier våre relasjoner, kan vi tilegne oss kraften som vi trenger for å mestre de utfordringer som vi blir stilt ovenfor.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share