Vekk fra stress inn i flow (11)

_____

En studie av 300 Harvard absolventer viste: Mennesker med godt utpreget sans for humor mestrer stresset bedre og lever lengre.

Selvstendighet: Den viktigste faktoren som bestemmer over mottageligheten av stress, er kontrollen over egne handlinger. Jo mer man er utlevert andres beslutninger, desto høyere er risikoen for infarkt.

Verdivurdering: Den som får anerkjennelse i form av ros eller en passende lønn, disponerer over en bedre stress-motstand.

Status: Den som har en god stilling i samfunnet, disponerer et panser mot stress. Dette kan iakttas også hos pavianer: Kommer lederdyret i en stress-situasjon med en konkurrent, stiger kortisolsnivået raskt oppover, men normaliser seg raskt igjen. Hos de som er lavere i rang er kortisolsnivået permanent høyt.

Gruppepress: Manglende hjelp i bedriften mot mobbing forhøyer risikoen for sykdom.

Relasjoner: Studier viser, at mennesker som har mange venner og slektninger, og føler seg vel i denne kretsen, blir mindre alvorlig og mindre ofte syke, enn mennesker, som ofte er alene eller har problemer i familien.

Tro: En av de sterkeste drepere av stress er å be. Studier viser: Troen på en høyere makt, som vender en skjebne til det gode, forebygger mange sykdommer.

_______

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert som koster 170 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post.På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Slik blir du i 7 skritt til herre over tiden din (19)

______

Hjelp frem styrkene, aksepter svakhetene(C)

3.Trinn:Definer nøkkeloppgaver (4)

Utvikl vektstangprinsippet

Nå utnytter du loven om vektstangprinsippet:

Du reflekterer for hver enkelt rolle, hva som foreligger objektivt for ett til tre år eller hva du vil oppnå – det er punktene, hvor du setter inn vektstangen. Og her kommer dine ferdigheter inn:

Hvilke bidrag kan du til enhver tid yte, til å oppnå størst mulig virkning?

Det er din vektstang – dine nøkkeloppgaver, som har prioritet i livet ditt.

Et personlig ideal, maksimalt syv roller, Et oversiktlig antall kjerneoppgaver:

Nå kan du med det du gjør bli riktig god – på ditt spesielle vis. Jo bedre og med mer lykke desto mer konkret fastlegger du hva som særskilt må gjøres.

_______

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert som KUN koster 170 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post.På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Klarlegg dine drømmer, visjoner og hovedmål med livsbalansemodellen(E)

 

5. Øvelse: Detaljert planlegging

 

Det siste skrittet er å dele opp målene i konkrete tiltak. Her klarlegges hvilke konkrete tiltak som er nødvendig for å nå målene og hvilke eksterne og interne barrierer/hindringer du eventuelt kan støte på , ytterligere ferdigheter du bør tilegne deg før du kan nå dine visjoner.

Dansken Jeppe Damm har laget en verdifull målsettingsguide på 42 sider der du selv kan finne din misjon, visjoner og mål i livet.

Se serien med øvelser:

1. Øvelse: Dine drømmer

2. Øvelse: Dine visjoner = dine livsmål

3. Øvelse: Hovedmål for de enkelte livsmål

4. Øvelse: Kartlegging av delmål

5. Øvelse: Detaljert planlegging

bum150

Les mer om boken Bumerang prinsippet – mer tid til lykke av Lothar J. Seiwert. Boken koster 220 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Copyright © 2009 -2010 SIMPLIFY

 

 

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling) 

Workshop 7: «Livsblokkeringer» kommer mandag 22. februar.  Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning»

 Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tidsguiden – Din timeplan til lykke

  
”I dag begynner den første dagen i resten av livet mitt!”
 
Fra nå av bringer du dine fire livsområder i den riktige balansen. Hvis ikke nå når da?
  
Du finner ut hva som er viktigst for deg: Din livsvisjon, rollene som du aktivt vil spille, dine nøkkeloppgaver.   
 
 

balanse i livet

 

Og du strever ikke mer etter å ordne dine terminer etter prioritet, men setter terminer for dine prioriteter. Du har rett, da det lønner seg. Du kan vinne en mengde livstid og livskvalitet, hvis du bringer en sunn og saliggjørende balanse inn i hverdagen din. Men: Hvor skal du starte?

Tidsguiden innholder litt veiledning og noen sjekklister for deg. Skriv helt enkelt inn det ene etter det andre – og finn direkte ut bgynnelsen på ditt nye liv. Ta deg tid til dette, det er godt investert tid. 
 
bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Kaos, kreativitet og suksess

Ideene flyr ikke akkurat til deg? Lage papirfly, la fly … og tankene flyr …
”De små skaper, de store frembringer”
(Marie von Ebner-Eschenbach).   

”Man kan ikke gå forbi noen,  hvis man trår i dennes fotspor”
(François Truffaut).

Hvem tror du heller en bedriftseier ansetter i dag: Mønstereleven med rettlinjet, førsteklasses bedriftsøkonomisk løpebane – eller tverrfaglige med middelmådige karakterer, som stadig har vært på eventyrreiser i utlandet i sine semesterferier? Det kommer ann på: den ene mer for controlling. Mens den andre som leder av marketingavdelingen. Han/hun lover mer orginalitet, personen har allerede forlatt de innkjørte sporene i livet sitt, han/hun kjører forbi sine mønsterstudenter på høyre side. Han har skolert sin sjel med bilder, erkjennelser, følelser, som bøker ikke kan formidle. Og disse erfaringene er en fantastisk basis i en tid med grasserende fantasiløshet, der rutine ikke lover løsninger, men fleksibilitet parret med kreativitet. I samfunnet vårt kommer ikke et menneske langt, som reproduserer.

Bare den som tenker lekende, produserer originelt. Og orginalitet sprudler over av kreativitet. Det beste med det hele: Man kan lære det. For dette er det aldri for sent.

Rutine kveler kreativitet

Dag ut og dag inn å gjøre det samme: det lammer både kropp og sjel. Følelsen av kjedsommelighet, kombinert med ytre press, gjør depressiv og kveler enhver kreativitet , innsnevrer en stadig fastere, i det ytre rolig, i det indre fortvilet. Fra dag til dag virker det vanskeligere å bryte ut av utilfredshetens korsett og sløvhet.

Fortå det riktig: Kunsten å føle kjedsommelighet er noe uten om det vanlige, noe flott noe i vår hektiske tid – og bare forbeholdt de få kloke menneskene, som godt dosert nyter den. Men en rutine som dominer livet, produserer en kronisk form for kjedsommelighet, som lammer en som en nervegift. Man stagnerer i yrket, i relasjonen, i fritiden, i livet.

En dose kaos krydrer livet

Uten kaos finnes det ingen utvikling. Bygg inn en dose kaos i livet ditt. Fordi det er ikke noe som forløper rettlinjet, ikke en gang tiden. Opprinnelsen til kosmos var heller ikke en rettlinjet hendelse, men ordnede og kaotiske faser vekslet. Uten kaos oppstår heller ikke i ditt liv noe nytt, opphissende, noe suksess.

  • Bygg inn ”kaos øyer” i din dags- og livsplan. Tider der du forlater normaliteten, er litt gal. Disse kaosøyene bør du utforme åpent. Ikke fyll de opp for mye med fester, kontakter, terminer, men ta de med i planleggingen uten tidspress. Og benytte litt galskap.

Beveg beina …

Nå vil jeg fortelle deg historien om hamsteren i løpehjulet. Forskere fant ut, at hamsteren i løpehjulet er klokere enn hamsteren som man tar vekk fra løpehjulet.

Det samme gjelder for mennesker. Gjennom bevegelse danner det seg flere datamotorveier i hjernen. Flere nerveledninger, som først gjør tanker, ideer, slagferdighet og kreativitet mulig. Og det beste ved det hele: Det opphører aldri. Denne IQ kabelen i hjernen kan du også danne med 80 år. Hvis du beveger deg.

  • Reserver hver uke tre, bedre fire timers bevegelse i din terminkalender.

Og beveg deg også i løpet av dagen så ofte du kan. Stå opp ved skrivebordet ditt, gå når du tenker. Tripp ved en ståpult. Jeg har for eksempel en minitrampoline stående på kontoret. Knekker jeg et problem, tar jeg av meg skoene og hopper. Og være i bevegelse lokker løsninger.

… spill piano …

På de tyske universitetene ga det på 80 tallet en forordning mot strikkepinner. Professorer fant det frekt, at de kvinnlige studentene klappret med sine strikkepinner, og var slave av denne lysten. Den som strikker kan ikke lytte, gir meg ingen oppmerksomhet, tenkte professorene. Nå: I mine seminarer gleder det meg, hvis tilhørerne strikker. Fordi forskerne har konstatert: Den som beveger hendene sine, fremmer konsentrasjon, kreativitet, tankestrømmen mellom venstre og høyre hjernehalvdeler.

Best trent for dette er barn som lærer et musikkinstrument. Uttalige studier har vist, at barna hele livet dermed har det lettere med hodet.

… og la dine øyne vandre

Hvis du tenker kreativt, bør øynene dine vandre. Dette fordi øynene støtter forestillingsevnen, hjelper til med å hente erindringer ut av hjernen. Og forbinde alt med hverandre til kreative løsninger.

  • Gjør denne testen. Slapp av, og tenk på ditt første kyss eller den første julekvelden. Hvor vandrer øynene dine? Til venstre oppover – hvis du er høyrehendt (hos kjevhendte forholder det seg som oftest omvendt).
    Nå forestill deg, hvordan du kjører langs en kystvei i drømmebilen din. Hvor vandrer øynene dine? Oppover til høyre. Så hører du med ditt indre øre en hund som bjeffer. Øynene vandrer rett til høyre. Husk din yndlingssang, stemmen til din mor. Øynene vandrer til venstre side. Når du fører en dialog, befatter deg med tvil, retter øynene dine seg mot venstre ned-over. Hvis du lukter eller smaker en banandrink, driver øynene til høyre nedover. Hvis du behersker dette, kan du se om den du snakker med lyver for deg. Hans/hennes øyne vandrer ut ifra ditt ståsted til venstre oppover. Eller om han/henne henter sannheten ut ifra sine erindringsskuffer: Øynene oppover til høyre. Men kast noe til ham/henne, for å fastslå om han/hun også er høyrehendt.

Hvis ikke nå, når da

Kreative øyeblikk


Straks øvelsen:

Sett deg avslappet ned. Pust rolig.  Søk en gjenstand i øyehøyde fra ditt synsfelt til høyre og venstre. For eksempel vinduet, et bilde. Og nå lar du øynene vandre 60 sekunder frem og tilbake, uten å dreie hodet. Det bringer dine tanker i flyt. Stimulerer kreativitet. Knytter bånd mellom venstre og høyre hjernen.

 

 Å være kreativ vil si: Å stille spørsmål

Den som vil oppnå et mål, den står ofte  selv i veien. Er fanget i lenker av gamle atferdsmønstre. Fanget i trossetninger, gitterstenger i hjernen, som gjør friheten til tankene, kreativitet og også et lykkelig, tilfreds liv umulig.

Det er ganske lett: Den som programmerer sine grå celler negativt, øser også livets vann ut av en uklar kulp. Men hva har spørsmål med dette å gjøre? ”Den som spør dumt, får dumme svar, sies det på folkemunne. Den som spør intelligent, får et intelligent svar. Det bekreftet suksess treneren Anthonny Robbins  fra USA. Han fastslo helt enkelt: Mennesker med suksess får de beste svarene, fordi de stiller bedre spørsmål. Mennesker med suksess samler svar, som muliggjør de i alle situasjoner å treffe de riktige beslutningene og oppnå de ønskede resultater.

Still andre spørsmål

Den som vil bringe sitt liv – privat og på jobb – i retning av suksess, må helt enkelt stille andre spørsmål enn de vanlige. Den som betrakter tingene på samme måte, får også alltid bare de samme svarene og holder fast ved sitt vante skjema.

”Uutømmelige” meninger har den fatale egenskapen, at de influerer på våre mål, vår fremgangsmåte og dermed livet vårt, slik at det synes som om vi selv ikke spiller noen avgjørende rolle mer i det.

 

Undersøke egne meninger,
Still andre, annerledes spørsmål –
ut ifra dette oppstår noe nytt

Istedenfor å spørre oss, om det også går annerledes, kanskje til og med mye bedre, har vi sjaltet vår hjerne på ”autopilot” Forandringer eller til og med forbedringer lar seg dermed ikke realiseres. Den viktigste teknikken på veien til mer kunnskap heter: Still spørsmål. Denne teknikken betjente også den greske filosofen Sokrates (470 -399 f. Kristus) seg av. Han stilte sine elever utelukkende spørsmål. Og styrte med disse de kunnskapstørste i en bestemt retning, lærte de å finne sine egne svar.

Og slik går det

  • Still ikke deg selv destruktive spørsmål: ”Hvorfor må dette nettopp hende meg? Hvorfor må hele ansvaret bare henge på meg?” Slike vurderingsmønstre begrenser de emosjonelle livserfaringene og fører til begrensede svar.  ”Du selv er skyld. Det er takken.” Alltid når vi vil grave ut noe negativt fra vår mentale harddisk – vil vi sikkert få det til.
  • Etter at du har våknet still deg ingen K.O. spørsmål mer som: ”Hvorfor må jeg akkurat stå opp nå? Vil det bli bilkø igjen i dag?” Fordi med en slik lammende avmaktsstemning er dagen allerede forbi. Og hvis dette faller vanskelig for deg: Noter du et konsstruktivt god morgen spørsmål på et kort, og legg det ved siden av deg på sengen. Og se på det tidlig om morgen som det første.
  • Øv å spørre konstruktivt: Spør ikke etter ”hvorfor” (noe slikt og ikke annerledes), men spør etter ”hvordan” (noe å forandre, noe å forbedre). Da forandrer du også synsretning og dine følelser. Da søker dine grå celler ikke etter negative referanseopplevelser, men konsentrerer seg om ekte problemløsninger. Det første konstruktive spørsmålet, som du straks bør stille deg, lyder dermed slik: ”Hvordan kan jeg forandre min tilstand slik, at jeg føler meg mer selvsikker og mer prestasjonssterk og er en bedre teamplayer eller en bedre
    leder? ”
  • Finn mønsterspørsmål, som tjener deg som rettesnor: ”Hvem hjelper meg? Hvem kan jeg stole på?”
  • Still spørsmål etter dine ønsker: Bli bevisst dine egne ønsker, og avdekk de gamle, innsnevrende tanke-, følelse-, og atferdsmønstre. Frembring et indre press med spørsmålet: ”Hvor høy vil prisen i mitt liv være, hvis jeg ikke endrer meg?” Og spør deg selv så, hvilke konsekvenser det  vil ha for samtlige områder i livet ditt, hvis du nå omsetter det du har fore i handling. Hvis du stiller spørsmål som gir deg vinger, har du nøkkelen i hånden til å nå dine mål og visjoner.

Hvis ikke nå, når da?

 Spørsmål til deg selv 

  • Hvordan ser mitt liv ut, hvis jeg bare hadde tre måneder igjen å leve?
  • Hva er for meg de viktigste ting-ene?
  • Hvilke mål har jeg?
  • På hvilket grunnlag står jeg?
  • Hvem er de viktigste menneskene for meg?
  • Hvilke rolle har jeg i livet?Hvordan lyder mitt livsmotto, min filosofi?     

Som du kaster en bumerang, slik kommer den tilbake. Nøyaktig slik er det med spørsmål som du stiller. Spørsmålet er ikke om du har problemer, men hvordan du fremtidig omgås dem. Med konstruktive spørsmål legger du spor i hjernen din til følelser som lykke, opphisselse, stolthet, takknemlighet, glede, engasjement og kjærlighetsfølelser som driver deg til å nå dine mål og visjoner.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Viktig eller pressende?

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

 Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

·         Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

·         Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta.  Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share