Stress er – hvis man omgår det riktig – ingen trussel, men en gevinstbringende mulighet til å mestre utfordringene. Hvor mye stress trenger du for å bringe størst mulig ytelse, og når virker stresset negativt på ditt velbefinnende?
Gjør deg først bevisst på: Hva stresser meg? Stress er en ytterst diffus følelse. Man føler seg ekstremt spent og kan ikke nøyaktig si hvorfor. I tillegg er stress en høyst subjektiv sak – hver stress-situasjon oppstår individuelt: For den ene er det en utmerkelse, at nettopp han får lov til å holde talen til sjefens runde fødselsdag; for den andre er dette fullstendig horribelt. Gjør det derfor klart for deg selv, hvem eller hva som forårsaker stress hos deg: Køen i kassa på kjøpesenteret, besøk fra svigermor, den nysgjerrige naboen, den daglige bilkøen eller de kjære kollegaene? Skriv opp hva som belaster deg, og lag en detaljert stressliste med reelle stressfaktorer, men også angst og sorger. Skriv ned alt som har kostet spesiell kraft og energi de siste ukene. Først når du har funnet ut av dine helt spesielle stresskilder, kan du også målrettet bekjempe disse.
Praksis-tips: Ditt stresskartEt godt overblikk over dine helt personlige stressfaktorer får du idet du lager et stresskart. Ta et så stort ark som mulig og skriv ordet »STRESS« med store bokstaver i midten. Midten av arket symboliserer stress-sentrumet ditt, lenger ute avtar stresset mer og mer. Skriv ned på arket alt det som stresser deg – bruk stresslisten med stressfaktorene. De mest stressende ting kommer i midten, de mindre stressende ut mot kantene. Kjennetegn alt som daglig bereder deg stress. Fasthold også, om du har noen idé til å minimere stressfaktoren eller til og med om du kan fjerne den helt. Lag regelmessig stresskartet ditt på nytt og overprøv, hvor du har oppnådd fremskritt i kampen mot stress, og hvilke stressfaktorer som er spesielt vanskelige å få bukt med. |
Kast av ballast
Når du har skaffet deg et overblikk over dine helt personlige stressfaktorer, tenker du nøyaktig over, om du kan redusere noen stressfaktorer eller bannlyse de helt fra livet ditt. Grunnforutsetningen for det er at du finner ut hva som virkelig er viktig for deg og hva du vil oppnå. Akkurat når man er stresset, mister man lett overblikket. Skaff deg i all ro klarhet vedrørende målene dine og innrett livet etter disse:
-
Hvilke mål forfølger jeg – yrkesmessig og privat?
-
Hva vil jeg oppnå?
-
Hvor vil jeg stå – om en måned, om et år, om fem år?
-
Hva er virkelig viktig for meg?
Kast ting og tang
Først, når du er klar over hva du virkelig vil, kan du målrettet sette inn kreftene dine. Og du er helt enkelt tvunget til å sette prioriteter og delegere oppgaver. Stryk konsekvent det overflødige og la deg ikke overlesse med unødvendige oppgaver og ansvar.
»Ikke noe krever mer karakter enn å si et klart og tydelig nei!« Gjør som Kurt Tucholsky anbefaler: Ha mot til å si »nei«. I tilfelle du av tungtveiende grunner tar på deg oppgaver i tillegg, så må du ubetinget ta hensyn til plus-minus-null-regelen: For hver ny oppgave gi fra deg en gammel. Tilføy aldri, uten å trekke fra et annet sted!
Godt mot stress
Naturligvis kan man ikke alltid unngå stress, men å ha stress er jo heller ikke det virkelige problemet. Problemet er, at vi akkurat i stress-situasjoner forsømmer å skaffe oss nok alburom for stressnedbygging og til stresskompensasjon. Samtidig finnes det mange raske og effektive strategier for å tøyle stresset:
Bevegelse mot stress
Den beste veien ut av stressfellen er som alltid bevegelse. Også når man føler seg trett og slapp. Bevegelse hjelper til med å bygge ned negativ energi – regelmessig, helst daglig. Spesielt egnet som stressnedbryter er utholdningssportsa-rter som jogging, svømming, sykling eller vandring. Meget viktig: La ikke sporten også bli til stress; sett deg ikke selv under tids- og prestasjonspress!
Benytt enhver liten anledning til bevegelse. Ta igjen trappen, ta en spasertur i løpet av middagspausen eller telefoner mens du står, det er godt for virvelsøylen din og får stemmen din til å klinge klar og kraftig.
Praksis-tipsUnn kroppen din regelmessig bevegelse. Begynn med en langsom utholdenhetssport som vandring eller sykling. Slik kan kroppen bedre bygge ned stresshormoner. Allerede etter få uker vil du oppleve, at · din hjertefrekvens stabiliserer seg, · blodtrykket ditt normaliseres, · hodet ditt blir fritt, · du kan sove bedre, · du blir mer avslappet og humøret ditt bedrer seg, · immun systemet ditt regeneres, og du utvikler helhetlig en bedre kroppsfølelse. Og: Ta massasje. På denne måten løser du også spenninger i muskulaturen din. |
Natur mot stress
Gå så ofte det er mulig ut i naturen. Frisk luft er et sant vidundermiddel mot stress. La bekymringene dine fly med vinden og ta imot solens energi. Ikke glem: Sørg for tilstrekkelig frisk luft i løpet av arbeidsdagen og åpn flere ganger daglig vinduet.
Prating mot stress
Prat bort stresset fra sjelen. Søk en tilhører som ikke irriterer deg med godt mente råd, men som er ubruklige. Naturligvis vil jeg ikke oppfordre deg til å bli en pratemaker, som stadig jamrer over noe til venner og bekjente.
En leder som er en venn av meg prater seg fri fra stress, fortrinnvis i bilen. Når han er spesielt stresset, kjører han inn på en parkeringsplass og skjeller og smeller med en imaginær forretningspartner. I mobilens tidsalder vekker han slett ikke oppmerksomhet. Etter en klargjørende samtale med seg selv, går han ut, lufter bilen og kjører vesentlig mer avslappet videre. Kanskje prøver du også dette en gang?
Latter mot stress
Latter er sundt og virker fremragende mot stress. Grunn: Ved latter blir ikke bare lykkehormoner satt fri, men latteren hemmer også produksjonen av stresshormonene adrenalin og kortisol. Samtidig sørger latter for en bedre surstoffstil-gang. Du puster automatisk dypere inn, og gassutvekslingen i lungene firedobles. Dessuten gjør latteren en lykkelig – et minutt latter hever påviselig stemningen. Altså: Keep smiling!
Kobl av fra stress
Unn deg ro. Ta deg små pauser, men tilbring ikke disse foran fjernsynet. Bli rolig i sjelen din. Overfôr ikke hjernen din stadig med nye bilder og informasjoner, men kobl bevisst av.
Innred et avslapningssted. Det må ikke alltid være et eget rom, en bekvem lenestol eller en hengkøye rekker fullt og helt. Meget viktig: Her arbeides det ikke – ingen dokumenter, ingen stress. Her er det rom for avslapping.
Pauser mot stress
Etter ca. to timers arbeid synker prestasjonskurven din steilt nedover. Ideelt bør man legge inn en 20 minutters pause, men hvem kan vel det? Men i det minste unn deg selv en kort pause med avslapning. Stå opp, gå et par skritt og løs opp skuldrene dine.
Men også de »store pausene« er viktige. Ta hvert år minst to til tre ukers ferie i ett, og unn deg av og til en langhelg eller en kort ferie.
Spis riktig mot stress
Stress fratar kroppen vitaminer og mineralstoffer. Ta derfor fremfor alt i stress-situasjoner frisk frukt, fullkornprodukter og grønnsaker.
Unn deg selv hver annen til tredje time et mellommåltid: En jogurt, fullkornkjeks eller en banan. Slik omgår du sulten rundt formiddagen, der du ønsker å bli fullstoppet med kalorier. Av og til er det ikke noe som taler imot en hamburger, hvis du har lyst på det. Men fast food bør ikke inntas daglig.
Isteden pass på en bevisst, avvekslingsrik og fremfor alt nytelsesrik ernæring. Ta deg tid til spisingen, da selv det sunneste måltidet bringer lite, når det bare blir slukt ned.
Vann mot stress
Alle drikker vi entydig for lite. Men vann er botemiddelet mot stress. Drikk minst to liter vann daglig, det skyller stresset bokstavlig talt ut av kroppen din.
Drikk litt vann
Dessuten kan du overliste nervesystemet ditt med vann: Drikk et glass vann, men så raskt som bare mulig. Ved slurken blir parasympathicus, nerven som er ansvarlig for avspenningen din, stimulert, og spenningen reduseres merkbart.
Kanskje kan du få firmaet ditt til å installere en vannbeholder eller watercooler – på et sted som er godt besøkt. Når man går forbi tar man gjerne en slurk, og det summerer seg.
Ennå mer vann mot stress
Den ideale avslutningen på en stresset dag er et bad i badekaret. Forvandl baderommet ditt til en oase hvor du føler deg vell. Dempet belysning eller stearinlys sørger for en koselig stemning. Behaglig varme og duftende badesalt er balsam for sjelen. Ta med deg den boken du setter mest pris på og ha all tid i verden.
Pusting mot stress
Er man stresset, puster man hurtig og flatt, og kroppen får så avgjort for lite surstoff. Pust derfor i stress-situasjoner helt bevisst inn og ut: Det virker som en surstoffsdusj. Spesielt viktig er det å puste ut. Bevisst lang utpustning lar kalsiumnivået stige; Du blir roligere og mer avslappet. Pust dypt inn og langsomt ut – ca. 10 til 15 sekunder. Konsentrer deg helt bevisst om pusten din.
Likegyldig, hvor perfekt du inndeler tiden din, likegyldig hvor mange metoder du behersker for å bygge ned stress: Uten stress går det ikke. En hvis dose av stress vekker sjelen, aktiverer kroppen og gir oss den nødvendige kraften til å løse vanskelige oppgaver. Men stress må ikke bli en varig tilstand!
Håp ikke på, at stresset avtar av seg selv, og fortreng det ikke, men vær helt bevisst på stresset ditt. Bryt igjennom stress-spiralen: Tillat ikke, at du overhodet ikke kommer til ro mer, og stresset stadig utløser ny stress.
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert
Copyright © 2009 SIMPLIFY
Del på bloggen
Filed under: Forenkling, Forenkling av din helse, Slow down your life, Stress, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: år, hensyn, kroppen, latter, oppgave, pusten, sjelen, spenningen, stress-situasjon, Tid til å leve, vandring, vann | Leave a comment »
gjester som kommer, må du stadig improvisere (noe som gir begivenheten en viss sjarm). Hvis du synes dette blir for kostbart eller om kontaktene virker for tilfeldige, kan en enklere løsning brukes: Bestem deg for en spesifikk dag i måneden, der du målrettet ber inn gjester.
Abonner via RSS-feed
Velkommen til "Slow down your life" 