Gode hensikter

Ofte finnes det også konkrete anledninger til ettertanke. For eksempel, hvis vi plutselig har vondt i ryggen eller vi lider under søvnforstyrrelser. Da spør vi oss: Hvorfor dette endeløse stresset, når jeg
ruinerer helsen min?

gode hensikter, men...

Men kanskje blir du også ettertenksom når du endelig sitter hyggelig sammen med venner eller leker med barna dine. Da føler du: Egentlig burde jeg gjøre dette oftere. Men dessverre har jeg for liten tid i hverdagen.

 I slike situasjoner har du antagelig fattet en beslutning: Jeg vil endre noe i livet mitt.

·         Jeg vil fremtidig drive mer sport, slik at jeg blir i bedre form.

·         Jeg vil straks tilbringe mer tid med barna, slik at jeg ikke blir en fremmed for de.

·         Jeg vil regelmessig gå ut å spise med partneren min eller gå i teater, slik at vi ikke bare deler den grå hverdagen med hverandre.

·         Jeg vil fra nå av tilbringe mer tid med mine venner, slik at jeg ikke en eller annen gang blir ensom.

·         Jeg vil i fremtiden regelmessig lese »en god« bok, slik at jeg mentalt ikke mister gnisten.

De gode hensiktene som vi i slike situasjoner fatter er endeløse. Men dessverre har vi glemt dem igjen neste morgen. Da ringer på nytt vekkerklokken. Så begynner kretsløpet på nytt. Stå opp, vaske seg, kle på seg …

Men mange ganger er ikke de gode hensiktene glemt. Vi skyver de foran oss:

Til ettertanke

·         Egentlig ville jeg gjerne regelmessig lese bøker , men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne oftere leke sammen med barna mine, men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne besøke et videreutdannelseskurs, men dessverre …

Gode hensikter

Skriv ned dine gode hensikter i tabellen og hva som hindrer deg å omsette de til handling.

Egentlig ville jeg gjerne……… ………………………………………. Men dessverre…………………….. …………………………………………

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ………………..………………..

Men dessverre……………………. …………………………………………

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre………………….. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre………………….. ………………………………………….

Hva er hovedårsaken, til at du ikke realiserer dine hensikter?………………………………………..……………………………..

Egentlig ville jeg gjerne regelmessig gå for å svømme, men desverre …

Slike tanker bærer alle på, og som oftest ender de med ordene: »Men dessverre har jeg ikke tid.« Denne setningen sier vi så lenge til oss selv, til vi ikke må ta oss tid til det – fordi det er for sent.
Hvis vi først har kronisk vondt i ryggen, kan vi kun lindre den, men ikke kurere den, Hvis våre barn er voksne, trenger vi ikke å ta oss tid mer til å leke »hjemsel« eller leke playmobil med dem. Er vår ekteskaps- eller livspartner akkurat flyttet ut av fellesboligen, trenger vi ikke å ta oss tid til å gå i teater med han/henne. Da må vi kun avtale en termin hos en skillsmisse-advokat. Ligger vår oppsigelse på skrivebordet vårt, trenger vi ikke å ta oss tid til å tilegne oss kunnskaper, som vi kunne trenge i jobben vår. Da er det fornuftig å skrive en jobbsøknad.
 

 

bal150
 
Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY
 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

 … til ettertanke

en representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat:

►      29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

►      51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

►      26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.
►     57 prosent har allerede godt humør når de står opp. 

►     22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben.

►      9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske. 

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

 Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.

For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

 Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Jeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.
Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.

Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.

 

 

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Motivatører – dine knapper til flow

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva motiverer deg?

 

lofoten

Lofoten

 

Det finnes to hovedmotiver, som driver oss til å handle. På engelsk heter de »pain & pleasure«, altså smerte og fornøyelse. Det som driver oss sterkere enn alt annet, er anstrengelsene for å unngå smerte og oppleve fornøyelser.  

Begge disse motivene fungerer prinsipielt hos alle mennesker. Hvis vi betrakter mønsteret som reklamen benytter seg av, erkjenner vi nøyaktig denne lovnaden: Den som kjøper produkt xy opplever ikke mer smerter på et bestemt livsområde, men opplever tvert imot behaglige følelser. Tenk Marlboro-cowboyen som ikke informerer oss om kreftfaren med sigaretter, men løfterik gir oss følelsen av frihet og eventyr ved den inhalerte røyken.
 
 
  
En annen forretningsmann med suksess bygget opp flere profitable bedrifter, krysset Atlanterhavet i Concorden, var en lidenskaplig pilot, og gjorde mye godt med formuen sin. Han hadde bare to svakheter: Ernæring og bevegelse. Disse svakhetene kostet han med 53 år livet.
Mange av oss merker gjennom alarmsignaler av forskjellig art: »Slik kan det ikke gå videre!« Relasjonen til partneren er meget spent eller bare »et eller annet liv ved siden av«. Med barna er det så godt som ingen kontakt mer. Gjelden har vokst dramatisk. Man veier 10 kilo mer enn for to år siden. De fleste medarbeiderne forlater litt etter litt firmaet. Egentlig har vi ingen venner mer. Forretningsmessig reagerer vi bare og kjefter over mennesker som ikke er til å stole på og den slemme omverdenen. Naturligvis vet enhver: Det finnes ikke noe liv uten arbeid og smerte. Veldig mange er hjemmelaget, inneffektive, unødvendige og til å unngå, hvis vi tidsnok tar hensyn til alarmsignalene og reagerer på dem. 

Er vår smerte stor nok i en sak, er vi med en gang beredt til å påta oss saker som vi før syntes var »alt for anstrengende«. Eksempler på dette. Anders var en dynamisk leder i begynnelsen av førtiårene.  Han hadde publisert flere bøker, ledet en stor organisasjon, reiste mye for å holde foredrag og seminarer og gi råd til mennesker. Tilbakemeldingene på hans arbeid var overveldende. Mennesker berettet takknemlig om storartet positiv livshjelp som de fikk gjennom hans engasjement. Hjemme var han en god far for sin store familie, til han en dag til sin store overraskelse fikk et hjerteinfarkt som signaliserte at det var for mye. Etter en spennende rekreasjonspause lærte han å ikke akseptere enhver innbydelse. Han lærte å si nei, lytte til kroppen sin og integrere en sunn dose av bevegelse i hverdagen sin. Tidligere hadde han dessverre ofte ikke tid til det …

 

 

hva motiverer deg

hva motiverer deg?

 

 
Et av våre tidsstyringsseminarer fant sted på en fantastisk beliggende hjerteklinikk. Huset var på grunn av sine hyggelige seminarrom blitt anbefalt oss. Da vi diskuterte om de helsemessige konsekvensene av varig stress, kunne vi parallelt fra vinduene på terrassen iaktta menn i vår alder som tilsynelatende hadde mye tid. I pausen spurte noen av disse pasientene hva slags seminar vi gjennomførte. På svaret »tidsstyring for ledere« sa de at de også var »forretningsfolk«, »ansatt i bilbransjen« og lignende. Naturligvis hadde deres livsstil ført til at de var her. På spørsmål fra deltakerne hva pasientene i fremtiden ville gjøre annerledes, begynte denne gruppen å skryte av hvem av dem som hadde hatt de fleste operasjonene. En dyp erkjennelse og ettertenksomhet hadde tydeligvis ikke inntruffet hos dem. Seminardeltakerne som hadde iakttatt det hele ble helt rolige og ristet lett på hodet. Etter arrangementet takket en forretningsmann for seansen – det kunne ikke ha vært mer overbevisende.    

Selvsagt kan man vente til den egne smerten blir stor nok, slik at tilstrekkelig forandringsvillighet oppstår. Vi har i vår rådgivningsvirksomhet møtt mange mennesker som bare brakte med seg litt forandringsvillighet og håpet at rådgiveren hadde trolldomsdrikken i sin besittelse, som de uten anstrengelser kunne ”drikke” og forandre seg positivt med. Disse menneskene tar feil. Forandringer er kun mulig, hvis du vil endre deg selv. Noen vil det ut i fra fornuftsgrunner, andre ut ifra smertelige, lidelsesfulle erfaringer. Vi foreslår for å skåne nervene dine, å forandre deg ut ifra det første motivet et og ikke nå dit du egentlig vil. Du beslutter deg derfor for å øve inn en ny og bedre atferd. Og forandre gamle vaner er imidlertid meget hardt arbeid.

Hva betyr det å forandre seg? Du har gjort ting inntil i dag på en bestemt måte. Imidlertid har erfaringene vist deg: Slik som du gjør det i dag, er det ødeleggende. Livskvaliteten stjeles fra deg, tærer på firmaet ditt og dine relasjoner. Du lever permanent med følelsen av å leve forbi mål

Mennesker blir automatisk eldre, men ikke ubetinget mer modne. Moden vil si å lære ut ifra opplevd »unngåelig« smerte og tidsnok korrigere til en annen atferd.
 
Mange erfaringer kan man få betydelig gunstigere på »bruktmarkedet« Hovedmotivene »pain & pleasure« viser seg i drivkreftene gjennom forbilder. Forestill deg at en av dine kollegaer gjør noe fantastisk ved hjelp av en bestemt metode. Er du ikke også i slike tilfeller (i det minste i det skjulte) motivert til å prøve den på samme måte? Denne prosessen foregår som oftest ubevisst.  
Visdom betyr å stoppe opp, ikke bare reagere, men reflektere, veie for og imot og gjøre det som er bærekraftig. Det gleder meg når jeg ser at mine kollegaer har klart det. Men mine kollegaer er mine kollegaer og jeg er meg. Hva passer for meg? Hva er for meg det riktige? Jeg vil ikke kopiere andre, men vil finne ut hva som er så fasinerende i hans/hennes tankesett, tale og handling at jeg ivrer etter å etterligne det.

 

Gi150

F
ra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009
SIMPLIFY
 
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ekstrinsisk og intrinsisk motivasjon

Hvis du vil bekjempe din stress-sykdom, må du først komme på sporet av dine mål, ønsker og drømmer. Bare slik er du i stand til å konsentrere deg om det virkelig viktige og ikke gå deg vill i uvesentligheter. Her er et spesielt spørsmål av avgjørende betydning: Er du ekstrinsisk eller intrinsisk motivert?

Ekstrinsisk motivasjon er »middel-mål-motivasjonen«. Ekstrinsisk motiverte mennesker arbeider for å tjene penger, ha sikkerhet og få anerkjennelse. De gjør som regel det som omverdenen forlanger av dem, mens de tar mindre hensyn til sin indre stemme.

Ekstrinsisk motiverte mennesker står i fare for rett og slett å bli spist opp av kravene fra andre. De har knapt tid mer til seg selv, til moro og livsglede.

Intrinsisk motivasjon kan man derimot betegne som »ønske-og-behovs-motivasjonen«. Intrinsisk motiverte mennesker arbeider ut ifra egen indre drivkraft – her spiller faktorer som personlig interesse for å ha det gøy en viktig rolle. De avveier mellom sine egne behov og kravene fra omverdenen. I tvilstilfeller lytter de først og fremst til sin indre stemme, trekker grenser og konsentrerer seg om sine egne behov.

Hvis du forsømmer dine egne behov og arbeider til du bryter sammen, gir avkall på ferie og å ha det gøy og ikke tar hensyn til helsen din, da er du på et eller annet tidspunkt fullstendig stresset, overarbeidet, utbrent og sprer bare dårlig humør rundt deg. Du kaster bort tiden din på gale saker, gjør slurvefeil, blokkerer sta for innovasjoner og skaper et klima med irritasjon, som gjør et samarbeid med andre nesten helt umulig.

Kjenner du til alt dette? Da er på høy tid med en pause. Ta deg tid til i all ro å tenke over hva du ubetinget burde endre på og hvordan livet ditt fremover bør se ut.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share