Vi har mye å være takknemmelig for

  Kra13_250

Den amerikanske forfatteren pg pioneren for enklere liv Henry David Thoreau stilte seg selv hver morgen de samme tre spørsmålene:

  1. Hva er godt i livet mitt?
  2. Hva kan jeg være lykkelig over?
  3. Hva kan jeg være takknemmelig for?

Thoreaus erfaring: Svarene på disse spørsmålene gjorde ham om morgenen både vennlig og positiv. De får oss til å stole på vår egen vei og får oss til å huske de gode erfaringene som vi har kunnet gjøre med oss selv og andre mennesker.

Når du  selv har prøvd ut Thoreaus konsept et par uker , kan du selv trekke konklusjonene: Svarene på spørsmålene 1 og 2 bringer ikke resultater straks. De er avhengige av hvilken forfatning og steming du er i. Men spørsmål 3 er en fulltreffer. Likegyldig hvor vanskelig dagen din ser ut til å bli,  eller hvor trist eller utslitt du synes å være, vil du garantert finne et par ting som du kan være takknemmelig for. Følelsen av takknemmelighet styrker dine motstandskrefter og hever livsmotet ditt.

Takknemmelighet er en livskraft som bringer frukter og som varer ut livet. 

Den som er takknemmelig for noe han/hun har fått, er en venn av fortiden. Den som er takknemmelig for å ha gjort noe godt er en venn av nåtiden. Den som viser andre hvor mye vi har å takke hverandre for er en venn av fremtiden.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å slappe av sparer tid

Det stressete menneske fordyper seg i sine problemer, strabaserer sine nerver og er dermed aldri sikker på om det treffer riktige beslutninger.

Den som kan slappe av finner tilsynelatende lekende lett de beste løsningene.

IMG_0753

Kun ut ifra ro og fred erkjenner vi også sannheten til det franske visdomsordet: «Hjertet har grunner, som ikke forstanden vet noe om» Hjertet betyr her den indre stemmen, det indre oppdraget. Dvs. at det er best for oss om vi følger den indre stemmen, istedenfor å adlyde den kalde, spekulerende og resonerende forstanden.

Å arbeide i ro og fred er tidsgevinst.

IMG_0721

Den urolige kommer stadig vekk i konflikt med arbeidet og tiden sin. Han eller hun betrakter oftere og oftere sitt pensum, sine plikter som økt belastning.

Den utvilte er bedre til å ta beslutninger og finner bedre løsninger enn dem som stresser.

Det  utvilte sinnet ser annerledes på alle utfordringene i livet.

Den utvilte og friske hjernen stoppes ikke av noen vanskeligheter, men løser dem. Ut ifra disse grunnene er kunsten å ha tid, også kunsten

  • å ta pauser
  • tider for avslapping
  • tider til ro og fred
  • tid til stillhet.

Stefan Zweig sier:

«Også pauser hører til musikken»

IMG_3308

Å ta pause er å stoppe opp, få kropp og sjel i takt, skape ny kraft. Ro virker inn på kropp, ånd og sjel.

Den som har tid, kan også slappe av.

 Fra boken Kunsten å ha tid av Emil Oesch

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Frivillig enkelthet

Hva er virkelig viktig i livet? Hva vil vi egentlig etter at vi har oppnådd grunnleggende trygghet og en tilstrekkelig økonomisk sikkerhet? Og hva gjør vi da? 

 

Bildet tatt av PK Ubøe

Bildet tatt av PK Ubøe

 

Strømmen i hverdagselven er sterk og drar iblant i vei med oss uten at vi selv bestemmer kursen.

Her er en sammenfatning av den amerikanske boken “The circle of simplicity som er skrevet av Cecile Andrew. Boken dreier seg mye om den livsstilen i USA som kalles for Voluntary Simplicity som Frederik Warberg og Jörgen Larsson har oversatt med Frivillig Enkelthet 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Har du i dag allerede …?

 

Bilde tatt av PK Ubøe

Bilde tatt av PK Ubøe

 
 … smilt eller ledd?

… tenkt på de menneskene som betyr mye for deg?

… sagt «takk» for det som du eier?

… opplevd eller lært noe nytt?

… forundret deg eller drømt noe?

… sagt noe hyggelig til noen?

Ta deg tid til de viktige tingene!

Del på bloggen

Bookmark and Share

Multitasking er å kaste bort tiden

Gjør alt, og det samtidig! Multitasking er fortsatt ansett som universalmiddel i kampen mot tidspress og overfylt timeplan. Men de siste vitenskapelige studier viser endydig: Våre hjerner er ikke i posisjon til å svare på flere ting samtidig. Resultatet: De som gjør flere ting samtidig, gjør flere feil, kaster bort mer tid – og føler seg stadig overveldet og stresset. 

Jotunheimen26

Konsentrasjon istedenfor multitasking  
Multitasking er ikke noe mer enn en rask veksling frem og tilbake mellom forskjellige oppgaver. Men det å være beskjeftiget betyr ikke at man virkelig er produktiv. Tips: Gjør heller en ting raskt og grundig  istedenfor og gjøre tre ting kun halveis og overfladisk. Den som  gjør alt på en gang mister orienteringen. Derfor konsentrere deg fullt og helt på det du gjør akkurat nå.

ABC istedenfor multitasking

Sett klare prioriteringer med ABC-metoden. Del oppgavene inn i tre kategorier: A-prioriteringer har absolutt prioritet. Fordi: Dette er dine viktigste og på samme tid de oppgavene som haster mest. B- prioriteringer er viktige, men ikke påtrengende. C-prioriteter er mindre viktig, og ikke så påtrengende. Forøvrig: Mye av det som ved første øyekast ser ut til å haste og være viktig løser seg senere av seg selv.

Kvalitet istedenfor kvantitet

Også i fritidengjelder: Velg bevisst imot multitasking. Riktignok er dette i utgangspunktet ikke så enkelt. Men: I det lange løp hjelper det deg å ta tid til det som er veldig viktig. For deg personlig. Unn deg den fantastiske følelsen når den første uroen erstattes med indre ro. Råd: Begynn med enkle dagligdagse ting. Bestemm deg bevisst for et TV-program og legg vekk fjernkontrollen. Unngå en ukers tid å lese avisen ved frokostbordet. Nyt den duftende koppen med kaffe og de ferske rundstykkene – helt uten nyheter om kriser.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Du kan ha tid, uten å stresse

Å kunne utnytte tiden har ikke noe med å stresse og løpe omkring. De produktive liker ikke stresset, fordi de vet at det skader dem. Det gamle ordtaket  » ta tiden til hjelp» hjelper fremdeles. Noen ordtak er ikke altid treffende, men mange  stemmer fremdeles.

IMG_3542_250

» Mennesker som ha det travelt fra soloppgang til solnedgang, lever ikke lenge.»

En venn av meg som verken hadde tid til seg selv eller til det som gjorde han godt, fortalte meg at han hadde to privatfly til rådighet og var stolt over at han ble «manipulert av en nøyaktig timeplan og reiste travelt rundt omkring på kloden. Med 50 år var denne mannen utbrent og døde av hjerteinfarkt. Han hadde det alltid travelt.

Den gang, som ingen veier gikk gjennom landet og det ikke fa

Historie om sjelens langsomhet

ntes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk med bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i stadig høyere tempo, da han innen tre dager ville nå målet sitt.

16

Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte, og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse hjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar:

»Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente, til våre sjeler er kommet etter oss.«

Hurtighet er ikke alt!!!

Fra boken “Die Kunst Zeit zu haben” av Emil Oesch

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva er tid?

Krå3_250

Ordene «jeg har ikke tid» er blitt til allemannseie for alt for mange folk i dag. Å gå med tiden vil si for mange og ikke ha tid.

Tid er et relativt begrep. Tid er det du gjør det til. Noen får mer ut av minutter enn andre får ut av timer.

Du kan få noe ut av tiden, eller tiden behersker deg.

Å ha tid vil ikke si å vinne enda mer tid til å stresse, men:

  • å ha tid til å være et fritt menneske,
  • å ha tid til å være seg selv,
  • å ha tid til familien,
  • å ha tid til alle som trenger oss,
  • å ha tid til egen utvikling,
  • å ha tid til å reflektere,
  • å ha tid til det vesentlige.

Det mennesket som ikke har tid, begrenser seg selv.
uten bevissthet om frie, store tidsrom, lever og
tenker mennesket i små, begrensete rom. De små
ting i hverdagen tar folks tid og oppmerksomhet
og korter ned på vingene.

Den som ikke har tid til seg selv i ufri.

Spørsmålet er om vi har tid til å leve, om vi har tid til å gjøre oss selv og andre lykkelige?

Mange skynder seg for å finne lykken. Men de har ikke tid til å være lykkelige.

Et lykkelig menneske har forøvrig mer av tiden fordi de har mer fra livet, enn dem som kun er opptatt med seg selv og som er utilfredse med livet.

Fra boken «Die Kunst Zeit zu haben» av Emil Oesch

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ha kontrollen over eget liv

12apostler7

Det er viktig å være klar over at stress dreier seg om hvordan vi betrakter verden. Stress sier ikke noe om hvordan verden virkelig er. Denne forskjellen er grunnleggende hvis vi vil beherske stressprosessen. Å forandre måten vi betrakter verden på kan ha enorm betydning for hvordan vi behersker press. Hvis vi sitter fast i en bilkø, kan vi ikke gjøre noe for å få trafikken til å gå fortere. Derfor har det ingen hensikt å bli irritert eller bekymret for forsinkelsen. Ved å bestemme oss for at vi ikke vil irritere oss over traflkkorken eller la den stresse oss, har vi bestemt oss for å ta kontrollen. Enten har vi kontrollen over vårt eget liv, eller så har vi det ikke. Vi må lære å skille mellom ting vi kan gjøre noe med og ting som ligger utenfor vår kontroll. Og slutte å bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. I stedet kan vi konsentrere oss om å gjøre noe med de tingene vi faktisk kan påvirke. Jo mer du er i stand til å påvirke begivenhetene rundt deg, desto mer kompetent og innflytelsesrik føler du deg. Dette er lettere i visse jobber enn i andre. Men ingen har en jobb som er så strengt kontrollert at man ikke kan øke sin egen innflytelse – selv om det bare er marginalt.  

 

Vi kan ikke unngå  forandring; den er en uunngåelig del av livet. Forandring kan være en trussel eller en mulighet. Det kommer an på øynene som ser. Å frykte forandring er å være redd for det ukjente, å gå inn i situasjoner uten å være forberedt på hva man kan vente seg. Mange mennesker i organisasjoner som er i sterk forandring, vet at forandringen kommer. De innser at livet vil bli påvirket av det, men vet ikke hvordan. Derfor vil noen tvile på sin egen evne til å overleve i den nye verdenen. På mange måter er trusselen om forandring verre enn selve forandringen. 

Hvis vi tar forandringer som en utfordring, forandrer vår opplevelse seg, og vi ser det nye som en mulighet, og ikke som en trussel. For å beherske forandring må vi forandre måten å tenke på. Vi må innse at det er forandring som er det normale. 

Mennesker som tror at forandring er tingenes naturlige tilstand, trenger ikke sikkerheten som ligger i å opprettholde status quo. De kan se frem til at neste dag vil være forskjellig fra dagen i dag. 

Vi trenger balanse i livet. Balanse mellom tingene vi har lyst til å gjøre og tingene vi er nødt til å gjøre for å få dem. Vi trenger balanse mellom jobb og familie, mellom arbeid og fritid. Et balansert liv er et bytteforhold mellom å gjøre det vi vil og å gjøre det vi må slik at vi kan gjøre det vi vil. Det er en svært personlig sak å finne den rette balansen mellom det du vil oppnå og den prisen du er villig til å betale. 

De fleste får problemer med tidsbruken fordi de bruker for mye tid på ting som haster, men som ikke er viktige. Lær deg å skille mellom det som haster og det som er viktig. 

Fra boken Press uten stressav Stephen Williams

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Det nødvendige «CLICK» i hodet vårt

Ingen kan med sikkerhet si hvordan omverdenen i livet vårt vil se ut om ti, tyve år. Bare ett er sikkert: Vi vil i fremtiden, både yrkesmessig som privat hyppigere orientere oss på nytt og omorientere oss. Dessuten vil vi med vår kunnskap, som vi i dag har suksess med, ikke nødvendigvis også ha suksess med den i fremtiden.

kunnskap

Kunnskap


Omverdenen til vårt liv vil bli så kompleks, at vi ikke vil ha til rådighet all den kunnskap som er nødvendig for å kunne treffe en rasjonell fundert beslutning. Og samle inn alle relevante fakta vil antagelig vare så lenge, at situasjonen i mellomtiden fullstendig har forandret seg. Som et resultat må vi, så snart alle fakta foreligger, begynne på nytt med undersøkelsene. Med rasjonalitet og faktakunnskap alene kommer vi dermed ikke videre.

Trendforskeren Faith Popcorn antar derfor, at vi for eksempel ved ansettelsesamtaler i fremtiden, ved siden av den klassiske intelligenstesten også må bearbeide »tester for emosjonell intelligens«. Også på skolene vil ved siden av klassisk læringsinnhold »aspekter som mental likeverdighet, talentrikdom og innsats for samfunnet få en ny, betydningsfull rolle«.
Med denne antagelsen ligger Popcorn sannsynligvis meget riktig.
Hva jeg kan
Med logikk kommer vi ikke langt. For å foregripe fremtidige situasjoner eller komplekse sammenhenger, trenger vi også intuisjon. Men så snart det går om å trekke konsekvenser ut ifra våre handlinger, er igjen analytisk tenkning etterspurt. Derfor bør ikke formelen lyde: Emosjonell istedenfor klassisk intelligens eller intuisjon istedenfor logikk, men tvert imot emosjonell og klassisk intelligens, intuisjon og logikk.
 

Men intuisjon og logikk alene betyr ikke, at vi også er aktive og suksessrike. Det som skiller mennesker med suksess fra mindre suksessrike mennesker sammenfatter Faith Popcorn i et ord: »CLICK«.

Bokstavene står for følgende kjennetegn:

·          C  = Courage = Mot

·          L  = Letting Go = La gå

·          I  = Insight = Intuisjon

·          C  = Commitment = Karaktérstyrke

·          = Know-how

» Alt for mange av oss går gjennom livet og føler seg som om de er kommet ute av takt, som om de stadig løper etter sine forventninger. Et eller annet klikker helt enkelt ikke: Jobben, en idé, et produkt, et sted, summen av disse, hva vi gjør og hvor vi går. Vi famler om oss og forsøker å finne den rette kombinasjonen, for å kunne begynne et nytt liv. Og så helt plutselig sier det click.« 

Courage = Mot

nøkkelen


Dette ordet står med rette helt øverst. Mange mennesker mangler helt enkelt motet til å ta skjebnen sin i hånden. Istedenfor å handle, tier de i selvmedlidenhet over urettferdigheten i verden. Hvorfor har min nabo en kjær livsledsager og ikke jeg? Hvorfor tjener en bekjent 40.000 NOK måneden og ikke jeg? Hvorfor kommer min kollega høyere opp på karrierestigen og ikke jeg? De overser imidlertid, at »suksessrike« mennesker adskiller seg fra dem på grunn av følgende: De er aktive og risikerer mulighen av å mislykkes.

Hvis jeg for eksempel ønsker meg en ny stilling, som gir meg et mer fullverdig liv og/eller lover høyere lønn, må jeg ta det første skrittet. Bare få mennesker blir ringt opp av headhuntere, som tilbyr dem nye stillinger på sølvfat. Først forsøker jeg å dele den store utfordringen »søknad« opp i flere delmål. Det vil si: Jeg må analysere stillingsannonser. Jeg må beslutte for meg selv, om jeg er villig til å flytte til en annen by. Jeg må eventuelt videreutdanne meg, før jeg søker stillinger, fordi jeg bare da får en bedre jobb. Og så videre. Dermed skaper jeg forutsetningene for å lykkes. Men jeg kan til tross for alle anstrengelsene bare få avslag, og dermed (foreløpig) mislykkes med mine anstrengelser.

På mange områder er mot det første skrittet til suksess. Hvis jeg aldri sier til min leder, at jeg interesserer meg for en annen oppgave, må jeg ikke undre meg over, at han ikke tilbyr meg denne oppgaven. Hvis jeg i et selskap rygger tilbake for å gå bort til personer som interesserer meg for å snakke til dem, kommer jeg kanskje aldri i kontakt med dem.

 

Motløs?

 

 I hvilke situasjoner mangler du regelmessig mot til å være aktiv? Hvorfor ?

Situasjon Jeg mangler motet … Hvorfor?
Eksempel: Strid med partneren … å innrømme feil redd for å bli angrepet
Eksempel: Be om høyere lønn … å snakke med lederen redd for at min leder skal si “nei”

 Letting go = Slippe løs

De fleste mennesker har et bestemt bilde av seg selv, som de vil formidle til sine omgivelser. Vi ønsker, at andre skal se oss slik vi ser oss selv. Dermed reagerer vi på krav og forventninger, som stilles til oss. Men dette selvbildet kan hindre oss i å bli aktive. Vi tør for eksempel ikke å gå til andre personer og vise de våre følelser og behov, fordi vi tror at de oppfatter oss som svake. Isteden holder vi på fasaden som vi har bygget opp med møye. Men suksess kan vi bare ha, hvis vi har mot til å slippe løs. Så lenge det å holde fast på selvbildet vårt hindrer oss i å bli aktive, kan vi ikke komme nærmere lykken til livet vårt. Her et eksempel:
En av mine bekjente er overlege på en klinikk. Yrkesmessig har han stor suksess. Til tross for dette har han i mange år vært utilfreds og fra tid til annen til og med depressiv. Han fortalte meg følgende:
 
»Jeg har hele livet mitt bare fungert og reagert. På skolen var jeg alltid den beste i klassen, fordi mine foreldre forventet det.  Isteden ville jeg heller tilhørt de ville elevene, som ofte ergret læreren. Jeg studerte bare medisin, fordi min far også var lege og forventet, at jeg skulle være en elev med bare de beste karakterene. Og i dag er jeg lege, fordi min kone er stolt av å være gift med en overlege. Men egentlig ville jeg heller blitt musiker.«
slippe balast

Slippe balast


I ti år har jeg kjent overlegen. Og selv om han kan artikulere sitt problem, lykkes han ikke med å løse seg fra kravene som stilles til ham fra omverdenen. Det å fastholde selvbildet sitt tillater ham ikke, å ikke tilfredsstille forventningene fra andre. Men slik vil han ikke lykkes med tilfredshet og et liv i balanse.

Selvbildet som hindring

                                      Hvilket selvbilde bærer du, som hindrer deg?

Selvbilde

Mitt selvbilde hindrer meg
i  å …

Eksempel: Jeg trenger aldri hjelp.

… vise svakheter og be om hjelp.

Eksempel: Jeg må alltid være hyggelig.

… vise berettiget sinne og forsvare mine interesser.

Dette målet når vi bare, hvis vi løser oss fra de negative tankene, som vi har gjort til våre egne.

Min dommer

Setninger som:

·         Det kan jeg ikke.

·         Det gjør man ikke.

·         I fortiden har jeg gjort det slik. Derfor vil dette også i fremtiden være riktig.

·         Til dette er jeg for gammel/for tykk.

som vi har gjort til våre egne er delvis et resultat av vår oppdragelse, delvis et resultat av vår erfaring. Sålenge vi lar oss lede av disse, finner vi alltid en unnskyldning til hvorfor vi ikke har motet til å ta grep om livet vårt i. Først når vi slipper løs slike negative tanker kan vi utvikle nye tanke- og styringssetninger, som forstørrer vårt handlingsspillerom.

Insight = Intuisjon

Med forsøket på å handle proaktivt, må vi ikke henfalle til blind aksjonisme. Ellers er faren stor for at vi uten ende dreier oss rundt og rundt som en gylden hamster i sitt løpehjul. Føler vi nemmelig, at vi ikke kommer nærmere målet, er det stor sannsynlighet for, at vi kontinuerlig høyner tempoet vårt og forsøker å gjøre mer på stadig kortere tid. Slik mister vi ut av syne akkurat det som vi hadde som livsmål: Istedenfor å føre et fullverdig liv fører vi et liv som er fyllt opp. Derfor er intuisjonen så viktig.

Men hva sier begrepet intuisjon egentlig? Når oppfatter vi en situasjon intuitiv? Akkurat når vi umiddelbart oppfatter en rekke av enkeltresultater og erkjennelser – det vil si uten en refleksjonsprosess som er vesentlig og virkelig viktig. Ut ifra dette kan vi avlede, hva de riktige tingene er, som det gjelder å gjøre.

Sannsynligvis lyder disse setningene kjent for deg. Det er kjernesetningene i klassisk selvstyring:

·         Vi må lære å skille mellom det viktige og det uviktige.

·         Det er bedre å gjøre de riktige tingene(effektivitet), enn å gjøre tingene riktig(effisiens).

Dette er ingen tilfeldighet. Til syvende og sist er den klassiske tids- og selvstyringen de sentrale verktøyene for å realisere life-leadership.

Men å forstå en situasjon intuitivt, betyr mer. Intuisjon forutsetter en helhetsforståelse. Det vil si vi må ha en visjon for livet vårt; en visjon som omfatter alle fire livsområdene.

bygge en livsvisjon

Bygge en livsvisjon

Bare hvis vi har i syne et mest mulig konkret bilde av livet vårt i fremtiden, kan vi intuitivt forstå sammenhenger og ut av dette avlede hvilke handlinger som er nødvendige, slik at vi når vårt mål.

Ofte kan vi ikke begrunne vår teft ovenfor en tredje person, hva som virkelig er viktig eller hva som er de riktige tingene. Men vi vet umiddelbart: Dette er viktig for meg! Dette er riktig for meg! Men vi kan bare utvikle denne sikkerheten, hvis vi regelmessig lytter inne i oss selv og spør: Hva er viktig for meg? Da lærer vi litt etter litt bedre å skille mellom det viktige og det uviktige.

 Commitment = Karaktérstyrke

Når vi føler »dette er viktig for meg« er et viktig skritt tatt, slik at vi når vårt mål, suksess i livet. Men dette er ikke nok. For å nå et mål, trenger vi karaktérstyrke. Dette ordet omfatter flere egenskaper. Blandt annet evnen til å holde fast ved vår strategi og lytte til vår indre stemme, til tross for motstand og innvendinger utenifra. Det er ikke alltid lett, fremfor alt ikke når vi får innvendinger fra mennesker som er viktige for oss. Knapt ytrer noen en innvending, trekker vi tilbake atferd eller posisjoner, skjønt vi egentlig vet hva vi vil.  

anstrengelser


På samme måte er det hvis suksessen ikke dukker opp raskt. Det å mislykkes kan føre til, at vi igjen faller tilbake i gamle tankemønstre: »Det kan jeg ikke«, »at dette ikke fungerer, kunne jeg tenke meg«, »det kan jeg også gjøre i morgen.« Derfor trenger vi for å bli leader-of-our-life, også en hvis konsekvens og hardhet mot oss selv.

Det vil si to ting: For det ene må vi lære å våge nye forsøk, til tross for at vi har mislykkes.

Indre latskap

Indre latskap

Dette er spesielt viktig ved nye atferdsmønstre, fordi vi ofte har vendt oss til og i en årrekke trent inn de gamle. Tilsvarende vanskelig er det og overvinne de. For det andre må vi lære å overvinne vår egen indre latskap.

For å overvinne sin indre latskap tilhører også det, at vi mange ganger må utsette bestemte behov til en bestemt tid, fordi andre ting er viktigere for oss. Dette kan vi bare, hvis vi har vunnet klarhet i hva som virkelig er viktig for oss. Her inngår det, at vi aksepterer, at hver beslutning for en sak er forbundet med en beslutning imot mange andre ting.

Eksempel 1: Hvis jeg beslutter meg for en karriere som konsulent og to tredjedeler av året har prosjekter i bedrifter som er spredd utover landet, kan jeg ikke samtidig gi hjelp til mine barn med lekser.

Den indre latskap

Hvor mangler du til dels nødvendig hardhet og konsekvens mot deg selv, for å nå dine mål i livet?
Hvor må du overvinne din indre latskap?

Livsmål

Hvilke indre latskap må jeg overvinne

Eksempel: Jogge regelmessig.

Treghet, lathet om kvelden.

Eksempel: Yrkesmessig suksess.

Løpe vekk fra vanskelige oppgaver.

Eksempel 2: Når jeg har besluttet meg for å  være far eller mor for flere barn og bruttoinntekten er bare 25.000 NOK per måned, kan jeg ikke fly årlig flere uker til Karibia for å dykke, til Davos en uke på ski, og ta en uke wellness-ferie på Mallorca på våren.

Sålenge vi ikke lærer å si ja og nei, og stå for vårt ja og nei, vil vi aldri nå vårt livsmål lykke i livet. Tvertimot vil vi alltid bli stående på middelmådig nivå, fordi en dveler ved et ubesluttsomt ja-nei.

Know-how

brainstorming
Å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper for yrket og andre områder er naturligvis en vesentlig forutsetning for å lykkes med bestemte ting. Men vår kunnskap er bare et hjelpemiddel, for på den ene siden å treffe de riktige beslutningene og på den annen side å sette våre beslutninger ut i live. All vår know-how er bare til nytte, hvis vi benytter vår kraft og mot til å bli aktive og drive igjennom våre beslutninger mot indre og ytre motstand.

Eksempel: For å beslutte oss for den for oss riktige utdannelsen, må vi først kjenne våre interesser, evner og styrker. Dessuten må vi være klar over hva som er viktig med hensyn til yrkeslivet. En sikker stilling? Gode muligheter for å utfolde seg? Gode karrieremuligheter? Høy lønn? Først da kan vi målrettet nyttegjøre oss av kunnskapen, som vi har om de enkelte yrkene, for å treffe den riktige beslutningen.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Burn-out og ønsket om å stige ut av karusellen

Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være overbelastet  (utelukkende) som et individuelt problem.

SOS

Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder dem med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.

Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?

tidsproblemet

Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er aleneforsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.

Og dog har de mye til felles: Alle har de tidsproblemer og kjemper med å klare kravene som blir stilt. Alle har de kommet til et punkt der de lett kan miste sin indre balanse. Alle befinner de seg i en situasjon som resulterer i stress, overbelastning og anspenthet og som,

·         minsker deres lyst på livet,

·         er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og

·         som forringer deres prestasjonsevne,

hvis det blir en vedvarende tilstand.

Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger:

·         Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.

·         Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.

·         Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.

Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:


Kravene som fører til burn-out, er slike som permanent ledsager livet vårt. Som konsekvens kan denne „utbrent-heten“ bare bli løst gjennom en endring i vår livssitua-sjon, henholdsvis gjennom, at vi møter kravene på en annen måte.

Et bevis på å være overbelastet er også det hyppige ønsket til en yrkesmessig sterkt engasjert person med 50 år å førtidspensjonere seg. Ikke helt tilfeldig boomer boktitler som lover sine lesere, at de med 50
år kan være finansiell uavhengig.

fanget

Men hvilke budskap ligger bak utsagnet: Jeg vil slutte å jobbe når jeg er 50 år? Det viser, at de ikke mer oppfatter sitt eget arbeid som en utfordring, men som en overbelastning. Arbeidet blir heller ikke oppfattet mer som meningsfylt. Derfor blir det til byrde og smerte. Det blir ikke sett på som en oppgave mer, der oppfyllelsen gir energi og tilfredshet.Også ønsket om å avslutte yrkeskarrieren sin med 50 år, er dermed et bevis på, at det mangler balanse i livet. Her ser vi:


Menn og kvinner blir på samme måte påvirket av burn-out- syndromet, som ønsket om å hoppe av karusellen. Her finnes det ikke noe kjønnsspesifik forskjell. Selv midtlivskrisen – tidligere et klassisk mannsfenomen – treffer nå også kvinner.

Nå når det eneste livsperspektivet for kvinner ikke mer er ekteskap og få barn, er livet deres blitt mer selvbestemt og enda mer komplekst. Dette gjelder spesielt for tiden mellom 30 til 40 år, der den yrkesmessige karrieren avgjøres. I denne livsfasen stiller kvinner skarpere enn menn spørsmålet om barn. Fremfor alt, fra og med 35 år da det biologiske uret i dem tikker, kommer mange kvinner inn i en interessekonflikt, da familie og yrke som oftest kan forenes, men vanskeligere familie og karriere.

Her treffer kvinnen, samme hvordan hun beslutter, ofte den »gale« beslutningen. Beslutter hun seg for å få barn, så består muligheten, at hun noen år senere blir angrepet av en identitetskrise på grunn av avkall på mulige karriereskritt. Beslutter hun seg for ikke å få barn, kommer mange likeledes med 40 år i midtlivskrisen, fordi denne beslutningen ikke kan reverseres. Et klassisk dilemma. Derfor bør kvinner mellom 30 og 40 år befatte seg intensivt med spørsmålet: Hva vil jeg? Hva er virkelig viktig for meg?

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share