10 hemmeligheter for hvordan du styrker sinnet, kroppen og karaktéren(I)

  • Utvikl den vidunderlige vanen med en daglig svømmetur. Det vil fremme god helse, holde deg avslappet og konsentrert, mager og i form. Svømming er ikke belastende for kroppen, gir flott trening for lungene, og krever liten tid til å gjøre det effektivt. Husk at en sund kropp innholder et sundt sinn.

 

  • Folk som gjør noe godt i dag sikrer sin lykke i morgen.

 

  • Nøkkelen til vellykket tidsledelse er å gjøre det du har planlagt å gjøre,  når du har planlagt å gjøre det. Fokuser tankene ditt helt og fullt på oppgaven. Bare da vil du oppnå dine mål og ha tid til det som betyr mest. Selv om det er viktig å være fleksibel  så krever ikke din planlagte tidsplan noe mer enn enkel disiplin.

 

  • Et utmerket visualiseringsteknikk: hvis du bekymrer deg for noe,  forestille deg ordene billedlig av din bekymring på et stykke papir. Deretter tenn på papiret og se bekymringen gå opp i flammer. Bruce Lee, den store kampsportmesteren brukte regelmessig denne mentale teknikken.

 

  • Vurder bekymringen din. Avsett en viss tid til å tenke over problemet og kartlegg en effektiv plan for å angripe problemet og undersøk hvilke alternativer du har. Det menneskelige sinn er en merkelig skapning – ting vi ønsker å glemme vender stadig tilbake, og de tingene vi ønsker å huske er ikke der når vi vil ha dem. Men sinnet er lik en muskel,  jo mer du trener det, desto sterkere vil det bli. Gjør det til din tjener. Gi det kun den beste ernæringen og informasjonen. Det vil tjene deg godt og være magi hvis du tror på det.

 

  • Topputøvere er fysisk avslappet og mentalt engasjert.

 

  • For mentalt å være på topp må kroppen din være fysisk avslappet. Det er ikke noe tvil om at det er en mental-kropp-forbindelse, og når kroppen er smidig, fri for spenning, er tankene klare, rolige og i tillegg fokusert. Dette er grunnen til at yoga er en så gunstig aktivitet. Yoga holder kroppen avslappet, slik at tankene kan slå følge. Grunnleggende strekking i 15 minutter om dagen er også en utmerket måte å frigjøre spenninger som bygger seg opp som et resultat av livet vårt i denne svært komplekse og hurtige, men herlige verden. Prøv å få massasje eller slapp av i et boblebad. Slapp av i kroppen og du slappe av i sinnet.

 

  • Utarbeid en detaljert økonomisk plan for de neste årene, og følg den. Søk finansielle råd hvis du trenger dem. En kraftfull strategi for økonomisk mestring er også denne: spar 10% av alt du tjener til langsiktig vekst (spar månedlige beløp før du har en sjanse til å bruke det). Hvis du kan investere  200 kroner  i måneden i de neste 30 år med en årlig avkastning på 15%, vil du ende opp med  1,4 millioner kroner. Å være klok med pengene dine er en av de aller beste investeringer du kan gjøre. Økonomisk sikkerhet fører til personlig frihet.

 

  • Leserne er ledere. USAs president Bill Clinton leste mer enn 300 bøker i løpet av sin korte tid ved Oxford University. Noen topputøvere leser en bok om dagen. Oppsøk kunnskap og informasjon. Vi har virkelig gått inn i en alder av massiv informasjon og de som er proaktive kan bruke dette har en fordel. Jo mer du vet, desto mindre frykter du.

 

  • Gjør det til en god vane å lese noe positivt og inspirerende før du går til sengs og så snart du våkner om morgenen. Du vil snart merke fordelene som disse tankene vil støtte deg med igjennom hele dagen.

 

Les mer i følgende bøker:

Sharma, Robin, Megaliving
Sharma, Robin, The Greatness Guide
Sharma, Robin, The Greatness Guide 2
Sharma, Robin, Munken som solgte sin ferrari
Sharma, Robin, Den som søker sin skjebne
Sharma, Robin, The saint, the surfer and the ceo

Del på bloggen

Bookmark and Share

NLP i hverdagen – selvbilde og selvtillit

IMG_3571

Mange av oss lider av en medtatt selvtillit. En god selvtillit er en viktig forutsetning for et aktivt, selvstendig og lykkelig liv. Kanskje følgende øvelse kan hjelpe deg med det.
 

Ditt selvbilde er avhengig av ditt eget selvbilde

Din selvtillit er i stor grad avhenger av hvordan du ser deg selv – altså av ditt selv-bilde. Dette selvbildet er det bildet du har i din forestilling av deg selv. Hvis du endre måten du ser deg selv på, vil du også endre din selvfølelse.
 

Sjekk og korriger selvbildet ditt 

 

Fremkall bildet som du har av deg selv i tankene dine. Hvordan ser du deg selv? Er dette bildet virkelig virkeligheten, eller vurderer du kanskje deg selv for strengt? Vær klar over, at du som menneske er unik. Ingen i verden er akkurat som deg! Ingen! Slutt å  sammenligne deg med andre mennesker fordi du er deg og du er en fantastisk person akkurat som du er. For dette må du verken gjøre noe eller eie noe. Det er så å si innebygget i deg fra fødselen av.  

Øvelse: Den magiske brille

 
Med denne lille øvelsen kan du se deg selv helt annerledes:

Forstill deg at  du eier et par magiske briller. Gjennom disse magiske brillene kan du se på alt og alle med vennlighet, tålmodighet, barmhjertighet, toleranse og kjærlighet. Forestill deg tankemessig at du setter på deg disse brillene, og deretter beveger deg foran et speil for å se deg selv. Hva ser du nå gjennom glassene på disse brillene? Hva du kan iakta av nye sider av deg selv. Hvis du ser velvillig og hengiven på deg selv? Hvilke styrker og positive kvaliteter oppfatter du? Hva kan du fortelle deg selv som er positivt og oppbyggende?

Din selvbiografi øvelse

  1. Finn et rolig og uforstyrret sted hvor du kan slappe av. Pust dypt noen ganger ut og inn, mens du er merker at du sakte men sikkert går inn i en avslappende og beroligende tilstand og slipper løs alle anspennelsene. På hvilket punkt i kroppen din du merker du først at du er avslappet? Lukk rolig øynene.
  2. Tenk på et menneske som elsker deg betingelsesløst, akkurat som du er. Hvis du ikke kommer på noen, forestill deg helt enkelt en fiktiv person. Denne personen er svært viktig for deg og han/hun elsker deg uten å stille spørsmål og forutsetninger om hvordan du virkelig er – med alle dine egenskaper, atferder, styrker og svakheter. Hvis du har valgt en person eller har funnet en slik person går du over til neste trinn.
  3. Forestill deg hvordan du sitter i et rom og skriver ned historien om ditt eget liv. Kanskje bruker du en penn eller skrivemaskin eller en datamaskin. Du føler deg meget vel og fredelig mens du sitter ved skrivebordet og skriver. Ordene og setningene oppstår uten anstrengelse, helt automatisk, slik at du bare må skrive: Historien om ditt eget liv.
  4. Plutselig merker du at like bak glassdøren i rommet står nøyaktig den personen som du har forestilt deg  i begynnelsen. Han/hun iaktar deg nøye, mens du skriver din selvbiografi. Du selv tar også en titt på denne personen med kjærlighet og bestemmer deg for å skrive om denne personen og ditt forhold til han/henne.
  5. Etter at du har skrevet om personen som elsker deg betingelsesløst, forlater du langsomt kroppen din og flyter sakte gjennom glassdøren ved siden av personen som elsker deg betingelsesløst. Hvordan føles det å stå ved siden av denne personen? Nå vurderer du  din egen kropp fra denne posisjonen, hvordan den sitter ved skrivebordet og skriver. Hva føler du når du ser deg selv som sitter der? Iakta de positive og kjærlige følelsene som du nå har til deg selv.
  6. Ta den tiden du trenger for nå sakte og forsiktig tankemessig å tre inn i personen ved siden av deg. Fordyp deg fullstendig i den personen som aksepterer og og elsker deg betingelsesløst. Når du er er fullstendig i kroppen på denne kjærlige personen , kan du  igjennom øynene til denne personen se deg selv sittende ved skrivebordet. Du ser deg selv nøyaktig slik personen ser deg: Med godhet, tålmodighet, toleranse og en dyp ubetinget kjærlighet. Du ser hvordan du beveger deg, hvordan du sakte og konsentrert skriver, hvordan du  puster. Dette kjærlige blikket på deg selv tillater deg å iakta mange små ting som gjør deg  verdifull, og som du tidligere kanskje ikke har sett. På den måten ser du et utall av detaljer som gjør deg elsket og satt pris på av andre. Du ser deg selv utifra  perspektivet til noen som virkelig elsker deg betingelsesløst.
  7. Nyt denne følelsen, og forbli i den så lenge du vil. Når du er ferdig, vender du igjen tankemessig tilbake i kroppen som skriver,  igjennom glassdøren.
  8. Skriv nå ned tankemessig nøyaktig ned i din selvbiografi den opplevelsen du nettopp hadde, Beskriv hvordan det føles å se seg selv gjennom øynene til en person som elsker deg betingelsesløst.
  9. Deretter tenker du på framtiden, og gjør deg bevisst i hvilke mulige fremtidige situasjoner du ønsker å huske denne vidunderlige opplevelsen og tanke kraft.

På slutten av øvelsen vender du langsomt vekk fra din opplevelse tilbake til her og nå. Iakta dine omgivelser og lytt til lydene rundt deg. Kanskje ønsker du nå også å notere ned noen virkelige notater. Dessuten tenk på at du kan gjenta denne øvelsen.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Slow down your life – En øvelsesbok

  IMG_5433

Jeg vil på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapittel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapittel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler

·    Oppmerksomhet

·    Forandring

·    Ingen begynnelse/slutt

·    Utvikling

·   Rytme

Vår kropp

·          Vår pust

·          Våre skritt

·          Våre hender

·          Vår ernæring

·          Vår søvn

Vår sjel

·          Vår tenkning

·          Våre følelser

·          Vår kunnskap

·          Våre verdier

·          Vår mentale næring

 

Våre aktiviteter

·          Vår motivasjon

·          Vårt tempo

·         Vår aktivitetskvalitet 

·          Våre vaneenergier

·          Vår ro og god tid

 

Vår omverden

·          Vårt arbeid

·          Vårt privatliv

·          Våre røtter

·          Våre relasjoner

·          Våre gaver

Områder og ankerpunkter for slowing down

På slutten av hvert avsnitt finner du såkalte stoppesteder. Disse er kjennetegnet av en liten pekefinger. Stoppestedene tjener til i dypere forankring av slowing down i hverdagen.

 

  

 

 

 

 

Et eksempel fra avsnittet ”Våre hender”

 

Stopp … før du overrekker en gave.

 

 
Dette skal minne deg på å iaktta hendene før du overrekker en gave. Å reflektere og stoppe opp er essensielt, for å erkjenne vaner som driver deg og forandre dem. Vær så vennlig og velg de stoppe-stedene som passer for deg og finn opp andre.

 

 

 

 

Slowing down lever av din personlige erfaring. Å lese er bra – men øvelse er bedre. Intellektuell innsikt uten tilsvarende handling kan lamme oss. Derfor finner du på slutten av hvert kapitel flere øvelsesoppgaver, som du intuitivt kan velge fra.

 

 

 

 Vær så vennlig å les denne boken i små porsjoner og i en avslappet atmosfære. Hvis det lykkes deg i leseprosessen å kultivere slowing down, har allerede forandringsprosessen begynt. Iaktta indre impulser mens du leser. Er det noe som driver deg? Er du fullt og helt involvert i det du leser? Forsøker du å lese diagonalt, bla om hurtig og unngå distrahering. Slow down your life kan bli til ditt personlige ”stoppesignal”. Jeg ønsker, at du stadig vekk husker på å stoppe opp og finne glede i øvelsen.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

 

 

Med mind-mapping(tankekart) til kreativitet

I mange år har jeg vært en begeistret bruker av mind-mapping-teknikken til engelskmannen Tony Buzan. Han har funnet en vei til å overføre sine erkjennelser fra hjerneforskningen inn i hverdagen. Og som teknologi freak er jeg naturligvis begeistret over overføring av mind-mapping på PC. Mind-mapping metoden er et genialt instrument som frigjør din tid til det vesentlige – gir kreativitet, er gøy og tilbyr fremfor alt den nødvendige enkeltheten, som vi bør tilnærme oss tingene i livet vårt på. Hvorfor bruker vi mind-maps i dag?

Albert Einstein sa: ”Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er begrenset.” Trendforskere snakker i dag om, at vi befinner oss i overgangen mellom den linjære til den multidimensjonale verden. Var i industrialderen, maskiner, de bestemmende produksjonsinstrumenter, må i dagens informasjonstidsalder mennesket med sin intellektuelle ytelse klare å beherske den stadig mer komplekse verden.

 Mind-Mapping: Veien til multidimensjonal tenkning

Var det nok i industritidsalderen å gjøre en ting etter den andre, så blir vi i dag oppfordret, til å gjøre flere ting samtidig. Og da må vår hjerne være medspiller. Mind- mapping er en metode, som klarer optimalt å nyttiggjøre seg vår hjerne . Fordi mind-mapping i sin struktur oppfyller den komplekse, nettverklignende oppbyggingen av hjernen vår. De enkelte områder er riktignok planlagt for forskjellige oppgaver, men utfyller og understøtter hverandre gjensidig.

Mind-mapping er i dag mer aktuell enn noensinne. Fordi instrumentet gjenspeiler vår komplekse realitet.

Nedenfor erfarer du, hvordan det gjøres.

 

SLIK GJØR JEG DET

 Mind-mapping på PC.

Med softwaren ”MindManager” integrerer jeg mind-maps aktiv inn i min hverdag. Programvaren muliggjør ved siden av individuell jobbing også felles mind-mapping over intra- eller internett samtidig på en eller flere map(s). Hver deltaker beholder et fullstendig overblikk. Deretter står alle resultatene til rådighet og kan bli benyttet eller videreutviklet. Per museklikk blir til og med en map et profesjonelt nettsted. Slik kan jeg stadig vekk modifisere maps, og sammenfatte felles aspekter eller integrere andre anvendelser inn i mind-mapen. Mind-maps kan også brukes som Power-Point-presentasjoner eller som Word innholdsfortegnelse. Mind-mapping-software og andre visuelle tanke-verktøy finner du under: www.mindjet.com 

Slik lager du en mind-map


Den beste følelsen for effektiviteten av mind-map-teknikken får du naturlig-vis, når du helt enkelt prøver den ut. Her er grunnlaget, da kan vi gå i gang.  
  
En mind-map er instrumentet til å nyttiggjøre seg vårt hjernepotensial. Gjennom denne effektive grafiske teknikk-en kan du forbedre læringen, nyttiggjøre deg din kreativitet og høyne prestasjonen din. Mind-maps har fire egenskaper: 


     Hovedinformasjon utkrystaliserer seg i et sentralt tema.
  

Og slik går det

► Start alltid med temaet i midten av arket.
► Tegn for hver av hovedtankene dine en grein ut ifra dette punktet, i en retning.
  
 
     De viktigste temaene til disse informa-sjonene stråler ut ifra sentraltemaet som greiner.
     Greinene får nøkkelbilder og nøkkelord, som blir skrevet på en linje forbundet med sentralinformasjonen. Temaer av  underordnet betydning går som kvister ut ifra disse hovedgreinene.
     Alle greinene til sammen, danner et nettverk av knutepunkter som er forbun-et med hverandre.  Resultatet av en mind-map er et målorientert tankenettverk, som optimalt utfordrer hjernen og dermed produserer førsteklasses resultater.
 
► Skriv ned alle tankene, og tegn en forbindelseslinje (grein) til den tilsvarende hovedgreinen, som du har assosiert ideen med.De påfølgende tanker blir i overens-stemmelse hengt på greinen din til en ny tankegrein. På denne måten får du en trelignende struktur.


► Lengden på den aktuelle linjen bør være akkurat like lang som det aktuelle ord. Hvert ord og hvert bilde må stå på en egen linje.
 

 

► Bruk korte, treffende nøkkelord, som bringer dine tanker ”to the point”, som du kan assosiere undertemaet med.

 

► Skriv opp alle tankene dine.

 

► Utform mind-mapen så anskuelig som mulig: Bruk hvis mulig forskjellige farger. Arbeid med bilder og symboler.

 

► Bruk bare forkortelser hvis de er entydige.
► La tankestrømmen din strømme på. Brainstorm dine ideer uten mye refleksjoner om den definitive formen på kartet eller dens brukbarhet. Mind-mapping er først og fremst en brainstorming uten vurdering og begrensning.  

 

 
 

 

 

Eksempel: Selvanalyse

► Tegn i midten av arket en ring: Der skriver du aktuell dato, ditt navn og tegner et lite portrett av deg selv. Fra denne tegner du tykke grener til temaeområdene kropp, følelser, styrker, svakheter, relasjoner, prestasjoner, hensikt. Til disse tilordner du likeledes et symbol, for eksempel et hjerte for relasjoner, en mann for kroppen …   

 Og nå svinger kvister igjen ut ifra greinen som beskriver tingene. Hva gjør du i dag for kroppen din? Tell opp disse: Nok søvn, ingen sport, mye fast food … Og så svinger de neste kvistene ut fra de, hva du vil endre: daglig 30 minutter bevegelse, lege-sjekk, vitaminpiller … Slik gjør du med alle begrepene og har på det viset samtidig målene foran deg: Hva du i fremtiden vil arbeide med, hva du vil endre.

 

mind map (tankekart)

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

7 ganger tid for kroppen!

Forutsetningen for et lengre liv er altså, at du lever etter ditt indre ur. Nå må du bare investere nok tid i kroppen din – så holder du deg ung lenge. Formelen heter: 7-ganger litt tid.

Øk med løping dine aktiva på
livstidskontoen: Bevegelse.

1. Bygg ned kalorier

Den sikreste veien til din maksimale livstid går igjennom bevegelse.

Forskere har fastslått: Den som trener vekk 2500 kalorier i uken, lever lengre. Inkluder inn i hverdagen din de fire bevegelsesreglene som forlenger livet ditt.

 Bevegelsesregler

► Løp, gå, sykl minst 30 minutter fire – til syv ganger i uken.

► Hvis du ikke gjør det alene, så bestiller du en fitness-trener, avtal med en venn eller en venninne eller start i en idrettsgruppe.

► Invester hver dag 10 minutter i dine muskler. Etter nyeste US- forskningsres-ultater rekker 10 minutter for maksimal gevinst. Kjøp en fleksistrikk og/eller manual fra en sportsbutikk med forklaring.

► Inkluder så mange små bevegelsespauser inn i hverdagen, som du kan. Benytt trapper, gå for å kopiere, strekk ut musklene dine, mens du telefonerer. Gå til fots for å handle. Still deg på tå når du pusser tennene og vipp aktivt opp og ned.

2. Spyl cellene hvert trettiende minutt

Å bli gammel er ikke noe annet enn en livslang dehydreringsprosess. Vi tørker langsomt ut – til vi blir til støv. Derfor holder ikke noe deg yngre enn å drikke.

Den som ikke allerede drikker 1,5 liter om morgenen, mister mental prestasjonsevne, gir bort tid. Studier viser, at vann hjelper konsentrasjonen målbart på vei. Vann gjennomspyler våre 70 milliarder kroppsceller. Tar vekk gift. Er ren livselixir. For å bevare kroppen fra en overforsuret tilstand, som blir gjort ansvarlig for mange kroniske sykdommer, og fører den over i den basiske sunne til-standen, anbefaler sunnhetseksperter vann uten kullsyre. Med tidsformelen:

► Hvert 30 minutt et glass. Minst tre liter om dagen.

3. Slapp av

► Og hvert år seks uker – på ferie. Men: Legg deg høyst tre til fem dager på stranden. Dette fordi den som later seg lengre, bygges mentalt ned. Hjernen trenger stadig impulser. Studier viser: Etter fem dager synker IQ og konsen-trasjonen betydelig. Innen fem dager med fem prosent, etter 20 dager med 20 prosent. Ferie er til for å oppfylle egne ønsker og ikke andres forestillinger. Man kan være egoistisk, og bør også være det. Så riktig sunn blir ferien,når du har utnytter den til dette: Slutte med å røke, gå ned i vekt, drive regelmessig sport, sove ut.

► Gi rolig en gang avkall på din aktivitetsferie, og legg inn en uke med avgiftning av kropp og sjel. Jeg drar for eksempel hver vår til min ayurveda uke.

► Lær deg gode avslappingsteknikker: Autogen trening, muskelavspenning, yoga, tai chi eller qi gong.

SLIK GJØR JEG DET

Vannbeholder

På kontoret mitt står en innleid vannbeholder. Per uke drikker jeg 1 gallon vann = 18,9 liter. Akkurat riktig mengde for kontoret. Tids-formel: Hver halve time et glass.  

En buffer for stress: Avslappingspauser
for kropp og sjel.

► Sov om natten de timene du trenger. Det kan være fem. Men også åtte timer.

► Legg inn en pause hvert 90 minutt.

► Og alltid når du blir stresset, puster du dypt inn i magen.

4. Invester tid i maten

Inntil 70 prosent ernærer industrien oss. Den betjener seg av ”short-of-timers”; slik kaller matgigantene det kollektive ønsket etter fem minutters terrenget, der det lar seg gjøre å tjene store penger. I New York blir allerede 40 prosent av leilighetene bygget uten kjøkken. En mikrobølgeovn erstatter kvadratmeterne med sunnhet og trivsel. En kultur går tapt. Ernst-Ulrich Schassberger, presidenten av Eurotoques, sammenslutningen for å opprettholde den europiske spise- og drikkekulturen kjemper mot dette: ”Spisekulturen skal ikke ofres på bekvemlighetens alter og for å spare tid.”

Mat for nerver og prestasjonsevne:
Alt friskt og høyverdig.

Også på norske arbeidsplasser hersker fast-food-kultur. Hvis overhodet noe blir spist, da foran PCen eller underveis til neste termin. Mer enn en tredjedel av norske ansatte skulker helt middagspausen. Dette har konsekvenser: Prestasjonsfall, fordøyelses-vanskeligheter, økt stressnivå. Den som vil forbli sunn og ha stor prestasjonsevne må investere tid i maten. Fast-food er riktignok raskt i munnen, men stjeler livstid fra deg. Ikke noe imot McDonald’s. Jeg elsker dem. Men jeg spiser helt enkelt en salat til grønnsak- eller fiskeburgeren. Men alt som har mange E-nummer på etikken bør du unngå, så godt det lar seg gjøre. Da dette kommer fra samlebåndet, innholder det ikke noe liv, ikke noen vitalitetsstoffer mer.

Grip til naturens produkter. Velg god kvalitet, der du vet hvor de kommer fra, hvordan de ble tilbredt – det gjør godt for kroppen din. Også for dette finnes det hurtigresepter ( for eksempel i større kokebøker).

Grip rolig til den tidssparende frysedisken. Her har allerede noen rengjort grønnsakene for deg og filtrert fisken. Men velg det som industrien ennå ikke har bearbeidet til det ugjenkjennelige. Du bestemmer hva som ligger i supermarkedet. Lederen av Unilever sa engang i et intervju: ”Hvis verdiforstillingene i vårt samfunn beveger seg i retning av at vi ønsker å ha mer opprinnelige basisprodukter hjemme, da er vi garantert de første som gjør det.”

Kostbare tidsinvesteringer

Forbered daglig en fersk frukt- og grønnsakssaft: 5 minutter som lønner seg. Den forsørger deg med livsforlengende trolldomsstoffer fra plantene.

Forbered på 10 minutter for kontoret grønnsaksstykker ugjenkjennelige med en joghurt– sitron-dip: Det sparer deg for bekymringer om vekten (fordi du ikke spiser kjeks eller sjokolade) og tid i venterommet til legen når mangel på vitalstoff har gjort deg kronisk syk.

Det aller viktigste: Planlegg middagspausen, og nyt den! Unngå fet, tung kantinemat. Salat, grønnsaker, et stykke fjørkre, fisk uten kremfløte blir som oftest tilbydd.

5. Le

Ikke noe gir mer livstid enn botemiddelet å le. Å le masserer mellomgulvet, bygger ned stresshormonene, gir kraft til imunsystemet og omstiller hele mennesket til sunnhet. ”Hver gang, når mennesket ler, tilføyer det et par dager til livet sitt”, sier den italienske forfatteren Curzio Malaparte. Den som ler et minutt, føler seg så friskt og avstresset, som om han/hun hadde bak seg en 30 minutters avspenning – eller 10 minutters jogging. Da det å le er så sunt, og gjør at en raskere blir frisk, blir latterterapi anvendt på sykehus. Du leter etter en grunn til å le?

Her finner du den: www.humor911.no

6. Invester tiden din i sex

Sex er den beste ungdomsbrønnen, den lokker mange forever-young-hormoner. For eksempel DHEA: Den holder sjelen ung, kroppen slank og fit. Eller krafthormonet testosteron, som gjør deg dynamisk og agil.

Forskerne konstaterer, at den som har ett fullbyrdig seksualliv, ser ti til femten år yngre ut enn det som står i passet.

7. Gå til vital-sjekk

Ta regelmessig, fra og med 35 år, en helsesjekk hos legen din. Helst en vital-sjekk (laktatmåling, spiroergometri, muskel -funksjonstest) og en rikelig blodundersøkelse. Og ta alle forundersøkelsestiltak mot kreft. Det sparer deg senere for mange timer på venteværelset og gir deg livstid.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Alt trenger sin tid

Hvis ikke nå,når da?

Etter ro følger akslerasjon► Mål pulsen din. Så tar du tjue kne-bøyninger og måler nok en gang puls-en din. Og du erkjenner naturens prinsipper: Etter ro følger akslera-sjon, så ro igjen … Naturlige rytmer. Hent disse tilbake i livet ditt: Bring arbeid og ro og god tid, prestasjon og hvile i balanse. 

”Vi verdsetter, at hver og en av våre 70 milliarder celler har sin egen rytme”, sier Dr. Jürgen Zulley, Regensburg. Og denne rytmen, kodert som gener, er kronos-biologene (kronos = gammelgresk for tid) over hele verden på sporet av. ”Hver ting har sin tid”, står det allerede i bibelen. Vitenskaplig har man først de siste 100 årene beskjeftiget seg med kroppens tidsplaner. Resultatene er løfterike: Den som lever i takt med sin indre rytme, høster velvære, livsglede og suksess.

Også disse rytmene finnes det

  • Circardian beskriver de mange forskjelige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer der medikamenter virker best.
  • Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.
  • Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet. At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).
  • Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.
  • Naturligvis er hele det menneskelige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder og alderdommen.

 

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

 

 Et liv imot det indre ur koster oss livstid

Den knøttlille nervebunten med navnet SCN blir i vårt non-stop-samfunn sperret.

Langt vekk fra galende haner, sol, regelmessighet. Vi lever og arbeider i betongsiloer, kunstig lys gjør natt til dag. Vekkerklokken ringer mot menneskenes natur. Helgen bringer vår tidsmessig stramt organiserte hverdag ut av takt. Mandag morgen presenterer kroppen vår regningen: Tretthet, dårlig konsentrasjon, null motivasjon.

Vi flyr igjennom tidssonene med stor hastighet. Jetlaget straffer oss for sprangene over kontinentene med kvalmhet, vondt i magen, søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser.

Kjenner du historien fra indianerhøvdingen fra ville vesten som reiste tvers over det amerikanske kontinentet til Washington med jernbanen, for å tale til parlamentet? Da han kom dit så han seg ikke i stand til å holde sin tale. Han sa, at riktignok var kroppen hans på plass, men sjelen hans var ennå ikke ankommet.

Når en venninne av meg flyr med et fly fra en tidssone til en annen, sier hun alltid de første to dagene: ”Min indianer er ennå ikke her.”

På tide med  tidsstyring av kroppen

Vi spurter gjennom dagen, uten å ta oss tid når den indre rytmen fordrer ro og god tid.

Det gjør en raskt gammel og syk: Depresjoner, angst, nerveforstyrrelser, hjertekarsykdommer og fordøyelsesbesvær. ja til og med kreft går på kontoen for gal tidsstyring av egen kropp.

Et klassisk eksperiment viser: Fluer hadde en lav livsforventning, når de stadig ble tvunget til å omstille sitt indre ur. Hamstere gikk det på samme måte, da man i et eksperiment hver uke forskjøv dags- og nattsyklusene. Eksperimenter med mennesker er naturligvis umoralsk. Men: mennesket deltar – mer eller mindre frivillig. Tjue prosent av befolkningen arbeider til fullstendig unaturlige tider. Og på grunn av økt globalisering av økonomien vil dette antagelig bare bli forsterket.

Sommertid – nei takk

Hvor sensibelt det indre uret reagerer på en times tidsforskyvelse, viser mandagen etter at klokkene har blitt omstilt til sommertid: Flere trafikkuhell enn alle andre mandager.

Et liv mot det indre uret betaler vi med livstid. Dyreeksperimenter dokumenterer, at biologiske rytmer som over lengre tid har blitt forstyrret fører til tidligere død.

I tillegg kommer: Undersøkelser vedrørende innføring av sommertid har vist, at sommertiden overhodet ikke bringer noe. Man sparer verken energi eller forbedrer livskvaliteten.

Dette bør man tenke over – og aksjonere: I de fleste europeiske land begynner skolen klokken ni, i overensstemmelse med den biologiske rytmen til barna. Men vi sender våre barn klokken åtte om morgenen eller til og med tidligere til skolen. Arbeidstiden til voksne begynner som oftest klokken ni. Også krisen i økonomien er en rytmekrise, sier den kjente amerikanske tidsforskeren Jeremy Rifkin. Og han gir følgende råd for å unngå det truende rytmeinnfarktet:

”Hvis vi ønsker å tilpasse vår konto i overensstemmelse med naturen, må vi sette ned tempoet i våre aktiviteter, slik at de passer sammen med naturens tidsplaner.”

Hjernen og opplevelsestid

Også vår subjektive tidsfornemmelse avviker ofte fra den regelmessige tikk-takk- lyden av det ytre uret. Allerede ved å se på uret synes de første sekundene å være lengre. Fenomenet har britiske forskere nylig oppklart:

  BUMERANG
TIPSET
Tid for rytmen med å føle seg vell► Mal hver dag en bumerang i tids-planleggeren din. Den skal et par minutter minne deg om din balanse i livet. En tidsøy, der ingen kan nå deg – og du ikke gjør noe. Slett ingen ting. Konsentrer deg bare om en eneste ting: Deg selv, din rytme, din kropp.   

Illusjonen oppstår fordi hjernen adderer tiden vi bruker på å kaste et blikk på klokka, helt enkelt til det første sekundet. Begrunnelsen: Denne illusjonen lar oss oppfatte verden stabil. Det vi ikke ser, hviler. Bare når vi flytter uret til et annet sted, regner ikke hjernen tiden, som blikket søker, som tillegg. Sekundet er ikke om et øyeblikk lengre. Hvor langt et minutt forekommer, er avhengig av hva som hender i denne tiden. Du kjenner sannsynligvis situasjonen: Et minutt varer forskjellig, avhengig av på hvilken side av toalettdøren du befinner deg.

Som tiden går …

Også erindringen er ansvarlig for hvordan du oppfatter tiden. Ventetid og kjedsomlighet synes lang for oss, fordi ikke noe skjer. Av samme grunn smelter erindringene sammen til et punkt. Omvendt flyr tiden raskt ved spennende opplevelser. Men i erindringen blir disse avvekslingsrike opplevelsene bevart og tar en mye større plass i hukommels-en enn den objektive lange ventetiden av opplevelsene.

En lignende mekanisme er i virksomhet når vi blir eldre. Barn synes et år er veldig lenge, fordi deres fortid og dermed erindring bare innholder få opplevelser. Nåtiden dominerer. For eldre folk flyr årene stadig raskere. Deres nåtid inntar til sammenligning med deres voksende erindring et relativ kortere tidsrom. Dette kan man bremse: gjennom mange erfaringer. Bli helt enkelt aktiv.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

Få frem lykkehormonene i kroppen din

 Gjør noen fysiske øvelser

Sørg for at du hver dag får minst en halv time normal kroppsbevegelse, fortrinnsvis i frisk luft. Egnet er sykling, gåing, hagearbeid, jogging, eller andre typer sport som er moro, men også helt normal gåing.

Fysiske øvelser utløser beta-endorfiner i kroppen. Disse kroppslige ”topptidene” regulerer overføringen av informasjon mellom nerve- og hjernecellene, og har en virkning som en fjern slektning av opium. Depressiv stemning fordrives og din smertebevissthet synker.

Løping

Løping

Den idéelle aktivitet ville være dansing som forbinder den positive virkningen av musikk med sosial kontakt.

Uansett når du ser en rulletrapp eller en heis, automatisk si til deg selv “ikke meg”! Hold utkikk etter trappen. Å bruke trappen er den billigste og mest effektive helseøvelse som finnes. Når du når toppen (eller bunnen) føler du tydelig at hjertet ditt banker, men også at du har fått en fin liten lykkelig opplevelse.


Føl himmelen

Titt bevisst opp på himmelen minst en gang hver dag. Føl himmelens uendelighet og universet omkring deg. Pust bevisst dypt og fritt inn og ut på samme tid, og føl jordoverflaten under føttene dine. På denne måten befrir du deg bokstavlig talt fra byrdene og presset av plikter og oppgaver som ligger på deg. Forøvrig når du ser mot øst, står du vendt i reiseretningen jord. Det er måten jorden vender seg på, og du dreier deg med – og på våre breddegrader flytter vi på oss over 1000 km pr. time!

Nyt himmelen

Nyt himmelen

Lykkeeksperter anbefaler oss, minst en gang hver måned og stå opp tidlig, dra ut på landsbygda og opplev soloppgangen. Ytterligere endorfin produserende aktiviteter inkluderer å gå barbeint på vått gress, svømme i friluft (i en innsjø eller i et oppvarmet friluftsbad), eller nyte stillheten i naturen. Hvis du har en spesielt hard dag foran deg, stå opp tidligere enn vanlig og vandr i en halv time over frie enger.

Om du føler deg overbelastet av en vanskelig oppgave og motivasjonen din lider under dette, si da “stans”til deg selv! Forandre din nåværende kroppsholdning og kikk opp på himmelen. Dra ut i friluft eller i det minste til vinduet. Se opp, til synet ditt fokuser på det ”uendelige”.

Minn deg selv på: Når klarte jeg en lignende oppgave så vellykket? Hvem og hva hjalp meg den gangen? Vær klar over din egen andel av suksessen, og ikke tilskriv alt til hell og lykke. Selv den minste positive erindring av dine egne positive evner, kan tjene som en motor til å motivere deg og heve deg vekk fra en negativ prestasjonsmodus.

Smil deg sunn

Start hver dag med et smil foran speilet. Det lyder først litt dumt, men er godt utforsket, og er bevist i sin positive virkning. Et godt, ekte smil (hvor øyet og kinnmusklene blir spent i ca 30 sekunder) signaliserer til hjernen: Oppmerksomhet, det er grunn til godt humør!

Smil deg sund

Smil deg sund

Det grunnleggende prinsippet som ligger under denne ”facial feedback” som det betegnes som, er at simulering av en følelse, faktisk produserer følelsen.

Dette hjelper også for frustrasjoner eller begivenheter som ødelegger ditt gode humør. Folk som smiler, vinner. Det er det beste våpenet mot mobbing!

Det er også godt å smile når du sovner inn. Da er det mørkt, ingen ser det – men du føler det.

Sov deg lykkelig

Den som om natten sover godt og dypt øker sin evne til å være glad. Et par enkle regler hjelper: Ingen tung mat som kveldsmåltid, ingen spising etter klokken 8 om kvelden. Hvis nødvendig en kopp beroligende te eller et glass varm melk før du går til sengs, et fast innsovingsritual, godt utluftet rom, eventuell et teppe, ingen 230-volt elekroapparater ved sengen, (batteriur istedenfor radiovekker!). Simplify-tipset for enkelt og eff- ektivt å fylle opp energien: Gå minst en gang i uken til sengs før klokken 10.00 om kvelden.

Om du har problemer med å sovne inn, forsøk med en av de utprøvde avslappingsmeditasjonene. Vi har valgt ut to spesielt fine for deg:

Ørnemeditasjon

Foretill deg som en ørn

Foretill deg som en ørn

Forestill deg selv høyt opp på en klippe, der du kan se fjernt ut over kveldslandskapet. Foran deg ser du en ørn i redet sitt. Langsomt sprer den ut sine vinger og tar kraftfult av. Med rolige vingeslag seiler den imot kveldssola. Du følger hvert vingeslag, meget intensivt og nøyaktig, til den ikke er mer enn et knøttlite punkt på horisonten.

Rulletrappmeditasjon

Du står på en horisontal rulletrapp, den typen du ofte  finner på flyplasser. Men rulletrappen du står på har ikke noen slutt. Den fører deg rolig, i konstant tempo, ut av den travle flyplassen til du er ute i friluft. Du drar forbi vakre landskap, en elv, gjennom en skog, rulletrappen fører deg hele tiden videre, til du kommer til en bred strand ved sjøen. Parallelt med stranden blir du stadig båret videre, langs den uendelige, ensomme, vakre stranden, mens den flammende røde solen langsomt synker ned i havet.

Spis deg selv lykkelig

Tross alle advarsler, sannheten er at ingenting bidrar mer til vår trivsel enn maten, fra tidlig barndom av.

Men trivsel blir aldri frembrakt av mengden, men bare gjennom kvaliteten. Vær kresen med det du putter inn i kroppen din. Det er nå mange ganger vitenskapelig bevist: Mat gjør ikke bare kroppen mett, men ernærer også sinnet vårt. Vår simplify-liste forteller deg, hvilke næringsmidler som har hvilken positiv bivirkning.

Et godt måltid er viktig

Et godt måltid er viktig

Simplify-ernæringstips for kropp og sjel

Forbedrer konsentrasjonen: Avocado, aspargis, gulrøtter, grapefrukt

Styrker muskler og hjerne: Sild, rødfisk

Styrker errindringsevnen: Melk, nøtter, ris

Hever stemningen: Appelsinsaft, paprika, soyabønner, bananer

Reduserer stress: Ost, mandler, ølgjær

Virker fremmende på velværen: Bønner, erter, tofu

Hjelper på søvnen: Brød, pasta

Virker fremmende på sosialkompetansen: Kreps, hvetekli

Styrker immunsystemet: Hvitløk

Øker seksualdriften: Østers, moreller, skallfrukter

Beskytter mot hjerteinnfark, kreft og forbedrer humøret: Et glass med rødvin om kvelden.

Vinnyteren

Vinnyteren

 

 

 

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share