Unngå stress

Hvordan du alltid klarer å tilpasse tiden til dine aktiviteter

 IMG_0790

Det er en kunst å gjøre ting slik at det ikke oppstår stress og unnødvendig hektisk aktivitet. Hvis du ikke mestrer denne kunsten kan de mest harmløse oppgaver forårsake panikk og føre til et utrolig stress: Du befatter deg mer med  din dårlig tid enn med selve temaet. Dette er ikke bare usunt, men også svært ineffektivt. Men hvis du lære ferdigheten med å matche din tilgjengelig tid og dine aktiviteter, vil arbeidet ditt tilføre deg energi og moro, og du vil overvinne permanent stress. Med følgende tips fra det amerikanske konsulent Julie Fuimano ser du hva du bør gjøre.

Brems stress og hektisk aktivitet
Det finnes de travle, stappfulle med forpliktelser, fylt opp med stress. Å være opptatt betyr ikke å være produktiv. Du kan ha hendene dine fulle, uten å komme et steg nærmere dine mål. Akkurat når du føler stress og er fullt og helt i den såkalte «operative hektiske aktivitet”,» burde du være meget skeptisk til  kravene fra omverdenen: Er de aktuelle avtalene virkelig nødvendige?  Lar de seg flytte eller helt enkelt stryke? Vurder: I en stresset situasjon er som oftest din iaktagelsesevne for det viktige eller uviktige uklar.

IMG_0789

Redusere stress: Hold fast på prioriteringene dine
Skriv ned hva som belaster deg, hva stress forårsaker og hva som må bli gjort, slik at du igjen kan slappe av.  Gjør det virkelig.Ta deg tid til å gjøre dette. Dette er forøvrig den beste bruken av tiden din.  Skriv din liste så snart du er ferdig med å lese denne artikkelen. Det finnes ingen planlegging av prioriteringer, uten at du gjør det skriftelig. Forenklingstips mot stress: Skriv ned hver viktig oppgave på en enkelt post-it-lapp, så kan du enkelt endre rekkefølgen.

Sett deg selv på plass nummer 1
Din helse, regelmessig mosjon, riktig kosthold, nok søvn og tid for partnerskap og kjærlighet er viktigere enn noe annet. Hvis du ikke er helt frisk, mister alle andre prioriteringer plutselig sin verdi.

Stressreduksjon: Den riktige rekkefølgen
Du er alltid under stress på kontoret og ønsker å redusere dette stresset og  være lykkelig? Skriv ned alle ”de fine små ønskene” og alle aktivitetene som du gjerne ville gjøre nederst på listen.  På øverste plass skriver du ned de oppgavene som er viktige, men som du av ulike grunner, igjen og igjen forskyver. Hovedsakelig fordi de inneholder en liten ulempe. Når du har fullført ubehagelighetene, er det dobbelt så gøy å gjøre  de «fine små » ting.

Stressreduksjon: Det å gjøre det selv teller
Stryk alle oppgavene fra listen din som ikke kan gjøres av deg selv. Andres problemer tilhører prioriteringslisten til den berørte personen. ”Bedre karakterer for Svein «er en oppgave som Svein selv har ansvaret for! Gjør det klart at du overlater problemet til ham selv og  stoler på at han løser det.  

IMG_0699

Få hjelp
Er det elementer på listen der du kan dra nytte av andres hjelp? Vær forberedt på å dele byrden med andre,hvis du ønsker å lindre stress! Vis din ektefelle oppgavelisten din – også pliktene som du skammer deg over og som du har latt deg overtale til å ta på deg. Ditt arbeid faller lettere for deg hvis du vet at partneren din kjenner alle dine oppgaver og problemer.

Bestemm de tre viktigste prioriteringer
Velg dine tre viktigste prioriteringer. Ikke velg de 3 som haster mest, men de 3 viktigste oppgavene. F.eks på plass 1 ”min helse” . Plasser disse 3 prioriteringene i skriftlig form på skrivebordet ditt eller der du som oftest arbeider.

Mot stress: Lov lite
Venn deg til å stresse mindre når du tar på deg en oppgave: Lever (litt mer enn avtalt, raskere enn forventet, men ikke for tidlig, ellers regnes du som underbeskjeftiget). Gjør det å sette prioriteringer til din øverste maksime. Bli en mester i å gjøre det viktige og en klønekopp når du gjør det  uviktige. Aldri omvendt hvis du vil unngå stress.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fraværende og samtidig til stede

Også kravene til vår kommunikasjonsatferd har forandret seg radikalt. Selv når vi ikke sitter foran skrivebordet vårt, kan vi stadig vanskeligere undra oss ekstern tilgang via e-mail, mobiltelefon og SMS.


Med mobiltelefon er vi gjennom hele døgnet overalt å nå. Derfor blir vi i økt grad – privat som yrkesmessig – konfrontert med kravet om overalt og alltid å være tilgjengelig.


Men kanskje imøtegår du nå dette: »Men jeg kan jo skru av mobiltelefonen.« Sikkert! Men i mange yrker er dette vanskelig. For eksempel hvis du arbeider ut i markedet. Er du ikke da stadig tilgjengelig eller lytter regelmessig til telefonsvareren, blir du raskt konfrontert med utsagn som: »Men jeg la jo igjen en melding for mer enn en time siden på telefonsvareren din?«

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet

Dette ville vært i orden, hvis forventningen med stadig å være tilgjengelig kun hadde vært begrenset til vår arbeidstid, men vi blir mer og mer også privat konfrontert med forventningen. Til slutt har vi mobiltelefonen i lomma. Og raskt dannes kravet om, at en »i det minste i nødstilfeller« skal være tilgjengelig.Dermed havner du i den påfølgende paradokse situasjon:


Fordi vi alltid skal være tilgjengelig, er vi ofte fraværende og til stede samtidig.

 
Uten tvil har mobiltelefonen mange fordeler – på yrkesmessig og privat område. Så betyr det å eie en mobiltelefon for mange unge par med barn et stykke frihet. De kan nå gå vekk om kvelden og dra fra kneipe til kneipe. Til syvende og sist kan barnevakten når som helst nå foreldrene, hvis barnet deres skriker. På samme måte er det hvis en eller annen i slekta er syk. Også da betyr mobiltelefonen et stykke sikkerhet og frihet, da vi hele tiden er til å å få tak i via mobiltelefonen.


Hvis vi ikke utvikler regler for omgang med nye kommunikasjonsmidler, kan vi ofte i stadig mindre grad gi en person, en situasjon eller en oppgave vår fulle oppmerksomhet.


Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen  sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne.
telefonpause

Telefonpause

Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted.

Er du infisert med tilgjenglighetssyndromet?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg føler meg uvel når jeg har glemt mobiltelefonen.

ž

ž

I pausene på et seminar eller et teaterbesøk, griper jeg etter mobiltelefonen min for å telefonere eller lytte til meldinger.

ž

ž

Jeg blir urolig, hvis jeg ikke hver time sjekker mailboksen min.

ž

ž

Hvis jeg ikke får e-mail en dag, spør jeg meg selv om ett eller annet ikke stemmer med e-mail programmet mitt.

ž

ž

Jeg har egentlig alltid mobiltelefonen min på, utenom ved meget viktige møter.

ž

ž

Også ved bilkjøring har jeg alltid på mobiltelefonen.

ž

ž

Når jeg er underveis, informerer jeg meg alltid vedrørende innkomne telefoner, faks eller e-mail.

ž

ž

Også i ferien er jeg alltid tilgjengelig for firmaet mitt.

ž

ž

Jeg gir enhver som ønsker det mine e-mail adresser og mitt mobiltelefonnummer.

ž

ž

På visittkortet mitt står også mine private telefonnumre og min private e-mail adresse.

ž

ž

Hjemme går jeg til telefonen hver gang det ringer.

ž

ž

Det koster meg overvinnelser og sette over telefonen til en kollega.

ž

ž

Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss      Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss      Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss      Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren. Derfor min tese:


I nærmeste tid vil udelt oppmerksomhet fra et menneske være det mest verdifulle. Tilsvarende gjelder privilegiet, med å få lov til å trekke oss tilbake og få lov til å slappe av.

Er du en „parallell-arbeider”?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg ser ofte fjernsyn, mens jeg spiser.

ž

ž

Jeg stresses ikke når jeg gjør flere ting samtidig.

ž

ž

Mens jeg kjører bil telefonerer jeg ofte.

ž

ž

Om morgenen barberer jeg meg eller sminker meg, mens jeg kjører bilen til kontoret.

ž

ž

Når jeg står med bilen i et lyskryss, leser jeg avisen eller brev.

ž

ž

Mens jeg telefonerer, gjør jeg oppgaver som å sjekke e-mail, sortere underlag eller kopiere.

ž

ž

Jeg forsøker å se to sendinger samtidig ved å trykke frem og tilbake på fjernkontrollen.

ž

ž

Mens jeg jogger, hører jeg musikk og lærer språk.

ž

ž

Mens jeg leker med barna, sjekker jeg aksjekursene på fjernsynet.

ž

ž

Når jeg underholder meg, signaliserer jeg oppmerksomhet, mens jeg reflekterer over noe annet.

ž

ž

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Få frem lykkehormonene i kroppen din

 Gjør noen fysiske øvelser

Sørg for at du hver dag får minst en halv time normal kroppsbevegelse, fortrinnsvis i frisk luft. Egnet er sykling, gåing, hagearbeid, jogging, eller andre typer sport som er moro, men også helt normal gåing.

Fysiske øvelser utløser beta-endorfiner i kroppen. Disse kroppslige ”topptidene” regulerer overføringen av informasjon mellom nerve- og hjernecellene, og har en virkning som en fjern slektning av opium. Depressiv stemning fordrives og din smertebevissthet synker.

Løping

Løping

Den idéelle aktivitet ville være dansing som forbinder den positive virkningen av musikk med sosial kontakt.

Uansett når du ser en rulletrapp eller en heis, automatisk si til deg selv “ikke meg”! Hold utkikk etter trappen. Å bruke trappen er den billigste og mest effektive helseøvelse som finnes. Når du når toppen (eller bunnen) føler du tydelig at hjertet ditt banker, men også at du har fått en fin liten lykkelig opplevelse.


Føl himmelen

Titt bevisst opp på himmelen minst en gang hver dag. Føl himmelens uendelighet og universet omkring deg. Pust bevisst dypt og fritt inn og ut på samme tid, og føl jordoverflaten under føttene dine. På denne måten befrir du deg bokstavlig talt fra byrdene og presset av plikter og oppgaver som ligger på deg. Forøvrig når du ser mot øst, står du vendt i reiseretningen jord. Det er måten jorden vender seg på, og du dreier deg med – og på våre breddegrader flytter vi på oss over 1000 km pr. time!

Nyt himmelen

Nyt himmelen

Lykkeeksperter anbefaler oss, minst en gang hver måned og stå opp tidlig, dra ut på landsbygda og opplev soloppgangen. Ytterligere endorfin produserende aktiviteter inkluderer å gå barbeint på vått gress, svømme i friluft (i en innsjø eller i et oppvarmet friluftsbad), eller nyte stillheten i naturen. Hvis du har en spesielt hard dag foran deg, stå opp tidligere enn vanlig og vandr i en halv time over frie enger.

Om du føler deg overbelastet av en vanskelig oppgave og motivasjonen din lider under dette, si da “stans”til deg selv! Forandre din nåværende kroppsholdning og kikk opp på himmelen. Dra ut i friluft eller i det minste til vinduet. Se opp, til synet ditt fokuser på det ”uendelige”.

Minn deg selv på: Når klarte jeg en lignende oppgave så vellykket? Hvem og hva hjalp meg den gangen? Vær klar over din egen andel av suksessen, og ikke tilskriv alt til hell og lykke. Selv den minste positive erindring av dine egne positive evner, kan tjene som en motor til å motivere deg og heve deg vekk fra en negativ prestasjonsmodus.

Smil deg sunn

Start hver dag med et smil foran speilet. Det lyder først litt dumt, men er godt utforsket, og er bevist i sin positive virkning. Et godt, ekte smil (hvor øyet og kinnmusklene blir spent i ca 30 sekunder) signaliserer til hjernen: Oppmerksomhet, det er grunn til godt humør!

Smil deg sund

Smil deg sund

Det grunnleggende prinsippet som ligger under denne ”facial feedback” som det betegnes som, er at simulering av en følelse, faktisk produserer følelsen.

Dette hjelper også for frustrasjoner eller begivenheter som ødelegger ditt gode humør. Folk som smiler, vinner. Det er det beste våpenet mot mobbing!

Det er også godt å smile når du sovner inn. Da er det mørkt, ingen ser det – men du føler det.

Sov deg lykkelig

Den som om natten sover godt og dypt øker sin evne til å være glad. Et par enkle regler hjelper: Ingen tung mat som kveldsmåltid, ingen spising etter klokken 8 om kvelden. Hvis nødvendig en kopp beroligende te eller et glass varm melk før du går til sengs, et fast innsovingsritual, godt utluftet rom, eventuell et teppe, ingen 230-volt elekroapparater ved sengen, (batteriur istedenfor radiovekker!). Simplify-tipset for enkelt og eff- ektivt å fylle opp energien: Gå minst en gang i uken til sengs før klokken 10.00 om kvelden.

Om du har problemer med å sovne inn, forsøk med en av de utprøvde avslappingsmeditasjonene. Vi har valgt ut to spesielt fine for deg:

Ørnemeditasjon

Foretill deg som en ørn

Foretill deg som en ørn

Forestill deg selv høyt opp på en klippe, der du kan se fjernt ut over kveldslandskapet. Foran deg ser du en ørn i redet sitt. Langsomt sprer den ut sine vinger og tar kraftfult av. Med rolige vingeslag seiler den imot kveldssola. Du følger hvert vingeslag, meget intensivt og nøyaktig, til den ikke er mer enn et knøttlite punkt på horisonten.

Rulletrappmeditasjon

Du står på en horisontal rulletrapp, den typen du ofte  finner på flyplasser. Men rulletrappen du står på har ikke noen slutt. Den fører deg rolig, i konstant tempo, ut av den travle flyplassen til du er ute i friluft. Du drar forbi vakre landskap, en elv, gjennom en skog, rulletrappen fører deg hele tiden videre, til du kommer til en bred strand ved sjøen. Parallelt med stranden blir du stadig båret videre, langs den uendelige, ensomme, vakre stranden, mens den flammende røde solen langsomt synker ned i havet.

Spis deg selv lykkelig

Tross alle advarsler, sannheten er at ingenting bidrar mer til vår trivsel enn maten, fra tidlig barndom av.

Men trivsel blir aldri frembrakt av mengden, men bare gjennom kvaliteten. Vær kresen med det du putter inn i kroppen din. Det er nå mange ganger vitenskapelig bevist: Mat gjør ikke bare kroppen mett, men ernærer også sinnet vårt. Vår simplify-liste forteller deg, hvilke næringsmidler som har hvilken positiv bivirkning.

Et godt måltid er viktig

Et godt måltid er viktig

Simplify-ernæringstips for kropp og sjel

Forbedrer konsentrasjonen: Avocado, aspargis, gulrøtter, grapefrukt

Styrker muskler og hjerne: Sild, rødfisk

Styrker errindringsevnen: Melk, nøtter, ris

Hever stemningen: Appelsinsaft, paprika, soyabønner, bananer

Reduserer stress: Ost, mandler, ølgjær

Virker fremmende på velværen: Bønner, erter, tofu

Hjelper på søvnen: Brød, pasta

Virker fremmende på sosialkompetansen: Kreps, hvetekli

Styrker immunsystemet: Hvitløk

Øker seksualdriften: Østers, moreller, skallfrukter

Beskytter mot hjerteinnfark, kreft og forbedrer humøret: Et glass med rødvin om kvelden.

Vinnyteren

Vinnyteren

 

 

 

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Diktaten av det som haster

Alle blir vi behersket av diktatene av det som haster. Aktiviteter som haster er som regel forbundet med prioriteter og terminer fra andre, som presser oss til å gjøre sakene så raskt som mulig. Bak pressende saker stikker det alltid et visst press utenifra.

Pizzabudet

Dette presset har som resultat, at våre prioriteter blir underordnet diktaten av det som haster: Vi styrter oss over oppgavene som haster – og ofte blir det helt enkelt ingen tid til de strategisk viktige, men ikke pressende B-oppgaver. Enhver vil ha alt straks, helst i går!

Naturligvis forholder også vi selv oss oftest slik. Hvem venter vel gjerne lenge? Når vi vil noe, da straks! Særdeles sterk er vi underkastet diktaten av det som haster i vår arbeidshverdag. Ingen har råd til å la sine ledere eller sine kunder vente lenge på noe:

·         Når noen vil avtale en termin med deg, ønsker han eller hun å treffe deg straks.

·         Når en kunde kommer med en forespørsel, ønsker han eller henne å få et svar straks.

·         Når din leder delegerer en oppgave til deg, så vil han/hun at denne gjøres straks.

·         På den annen side hvis du selv ønsker noe av andre, da vil du også dette straks.

Vi kan ikke alltid trekke oss vekk fra diktaten av det som haster. Men vi kan forsøke å skaffe oss alburom. Still opp personlige interne terminer imot eksterne terminer fra andre.

Reserver regelmessige tidsvinduer eller terminer for deg selv og benytt disse til å bruke tid på dine prioriteter og mål.

Det er nå engang slik, at vi ikke kan øke tiden vår. Men vi kan sette våre prioriteter slik, at vi vinner mest mulig tid for oss selv og for de sakene som virkelig er viktige for oss.

Proaktiv prioritets-matrise Mer tid for B, mindre tid for C

Prioritetsmatrisen

Prioritetsmatrisen

 Den største delen av tiden vår vier vi til de uviktige, men saker som haster fra kvadranten C. Vi tror, at vi ikke bare må gjøre disse sakene selv, men også så raskt som mulig. Bare hvis du reduserer radikalt her, slipper løs, delegerer eller lærer å si nei, har du en sjanse til å konsentrere deg om sakene fra kvadrant B, de viktige sakene i livet ditt.

Hemmeligheten til folk som lykkes, ligger i det faktum, at de konsentrerer seg ved mål- og tidsstyring på aktiviteter i kvadrant B, og invester så liten tid som mulig på pressende, men uviktige saker fra kvadrant C.

Men likegyldig hvor perfekt du planlegger. Du vil aldri klare det helt, og ikke ha noen oppgaver i kvadrant A. Det vil alltid finnes noe, som du egenhendig og straks må ta deg av. Som oftest haster først viktige begivenheter, når noe går galt.

Uforutsette ting hender alltid.  Men det er de helt normale uforutsette hendelser i hverdagen. Fritt etter mottoet»planlegging vil si å erstatte tilfeldigheter gjennom feilslutninger«. Men hvis det lykkes deg å ikke konsentrere deg mer om de uviktige oppgavene i kvadrant C, så vinner du tid som du trenger når viktige saker plutselig haster.

Ved hastesaker bør vi bare reagere, slik at vi ved viktige saker kan agere.

Konsentrasjon på det viktige og ikke på det som haster er altså av stor strategisk betydning for den personlige tids- og målstyringen.

nar150
 
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

På sporet av stresset

Stress er – hvis man omgår det riktig – ingen trussel, men en gevinstbringende mulighet til å mestre utfordringene. Hvor mye stress trenger du for å bringe størst mulig ytelse, og når virker stresset negativt på ditt velbefinnende?

 Gjør deg først bevisst på: Hva stresser meg? Stress er en ytterst diffus følelse. Man føler seg ekstremt spent og kan ikke nøyaktig si hvorfor. I tillegg er stress en høyst subjektiv sak – hver stress-situasjon oppstår individuelt: For den ene er det en utmerkelse, at nettopp han får lov til å holde talen til sjefens runde fødselsdag; for den andre er dette fullstendig horribelt. Gjør det derfor klart for deg selv, hvem eller hva som forårsaker stress hos deg: Køen i kassa på kjøpesenteret, besøk fra svigermor, den nysgjerrige naboen, den daglige bilkøen eller de kjære kollegaene? Skriv opp hva som belaster deg, og lag en detaljert stressliste med reelle stressfaktorer, men også angst og sorger. Skriv ned alt som har kostet spesiell kraft og energi de siste ukene. Først når du har funnet ut av dine helt spesielle stresskilder, kan du også målrettet bekjempe disse.

Praksis-tips: Ditt stresskart

Et godt overblikk over dine helt personlige stressfaktorer får du idet du lager et stresskart. Ta et så stort ark som mulig og skriv ordet »STRESS« med store bokstaver i midten.

Midten av arket symboliserer stress-sentrumet ditt, lenger ute avtar stresset mer og mer. Skriv ned på arket alt det som stresser deg – bruk stresslisten med stressfaktorene. De mest stressende ting kommer i midten, de mindre stressende ut mot kantene. Kjennetegn alt som daglig bereder deg stress. Fasthold også, om du har noen idé til å minimere stressfaktoren eller til og med om du kan fjerne den helt. Lag regelmessig stresskartet ditt på nytt og overprøv, hvor du har oppnådd fremskritt i kampen mot stress, og hvilke stressfaktorer som er spesielt vanskelige å få bukt med.

Kast av ballast

Når du har skaffet deg et overblikk over dine helt personlige stressfaktorer, tenker du nøyaktig over, om du kan redusere noen stressfaktorer eller bannlyse de helt fra livet ditt. Grunnforutsetningen for det er at du finner ut hva som virkelig er viktig for deg og hva du vil oppnå. Akkurat når man er stresset, mister man lett overblikket. Skaff deg i all ro klarhet vedrørende målene dine og innrett livet etter disse:

  • Hvilke mål forfølger jeg – yrkesmessig og privat?
  • Hva vil jeg oppnå?
  • Hvor vil jeg stå – om en måned, om et år, om fem år?
  • Hva er virkelig viktig for meg?
kast ting og tang

Kast ting og tang

Først, når du er klar over hva du virkelig vil, kan du målrettet sette inn kreftene dine. Og du er helt enkelt tvunget til å sette prioriteter og delegere oppgaver. Stryk konsekvent det overflødige og la deg ikke overlesse med unødvendige oppgaver og ansvar.

»Ikke noe krever mer karakter enn å si et klart og tydelig nei!« Gjør som Kurt Tucholsky anbefaler: Ha mot til å si »nei«. I tilfelle du av tungtveiende grunner tar på deg oppgaver i tillegg, så må du ubetinget ta hensyn til plus-minus-null-regelen: For hver ny oppgave gi fra deg en gammel. Tilføy aldri, uten å trekke fra et annet sted!

Godt mot stress

Naturligvis kan man ikke alltid unngå stress, men å ha stress er jo heller ikke det virkelige problemet. Problemet er, at vi akkurat i stress-situasjoner forsømmer å skaffe oss nok alburom for stressnedbygging og til stresskompensasjon. Samtidig finnes det mange raske og effektive strategier for å tøyle stresset:

Bevegelse mot stress

Den beste veien ut av stressfellen er som alltid bevegelse. Også når man føler seg trett og slapp. Bevegelse hjelper til med å bygge ned negativ energi – regelmessig, helst daglig. Spesielt egnet som stressnedbryter er utholdningssportsa-rter som jogging, svømming, sykling eller vandring. Meget viktig: La ikke sporten også bli til stress; sett deg ikke selv under tids- og prestasjonspress!

Benytt enhver liten anledning til bevegelse. Ta igjen trappen, ta en spasertur i løpet av middagspausen eller telefoner mens du står, det er godt for virvelsøylen din og får stemmen din til å klinge klar og kraftig.

Praksis-tips

Unn kroppen din regelmessig bevegelse. Begynn med en langsom utholdenhetssport som vandring eller sykling. Slik kan kroppen bedre bygge ned stresshormoner. Allerede etter få uker vil du oppleve, at

· din hjertefrekvens stabiliserer seg,

· blodtrykket ditt normaliseres,

· hodet ditt blir fritt,

· du kan sove bedre,

· du blir mer avslappet og humøret ditt bedrer seg,

· immun systemet ditt regeneres, og du utvikler helhetlig en bedre kroppsfølelse.

Og: Ta massasje. På denne måten løser du også spenninger i muskulaturen din.

 

Natur mot stress

Gå så ofte det er mulig ut i naturen. Frisk luft er et sant vidundermiddel mot stress. La bekymringene dine fly med vinden og ta imot solens energi. Ikke glem: Sørg for tilstrekkelig frisk luft i løpet av arbeidsdagen og åpn flere ganger daglig vinduet.

Prating mot stress

Prat bort stresset fra sjelen. Søk en tilhører som ikke irriterer deg med godt mente råd, men som er ubruklige. Naturligvis vil jeg ikke oppfordre deg til å bli en pratemaker, som stadig jamrer over noe til venner og bekjente.

En leder som er en venn av meg prater seg fri fra stress, fortrinnvis i bilen. Når han er spesielt stresset, kjører han inn på en parkeringsplass og skjeller og smeller med en imaginær forretningspartner. I mobilens tidsalder vekker han slett ikke oppmerksomhet. Etter en klargjørende samtale med seg selv, går han ut, lufter bilen og kjører vesentlig mer avslappet videre. Kanskje prøver du også dette en gang?

Latter mot stress

Latter er sundt og virker fremragende mot stress. Grunn: Ved latter blir ikke bare lykkehormoner satt fri, men latteren hemmer også produksjonen av stresshormonene adrenalin og kortisol. Samtidig sørger latter for en bedre surstoffstil-gang. Du puster automatisk dypere inn, og gassutvekslingen i lungene firedobles. Dessuten gjør latteren en lykkelig – et minutt latter hever påviselig stemningen. Altså: Keep smiling!

Latter mot stress

Kobl av fra stress

Unn deg ro. Ta deg små pauser, men tilbring ikke disse foran fjernsynet. Bli rolig i sjelen din. Overfôr ikke hjernen din stadig med nye bilder og informasjoner, men kobl bevisst av.

Innred et avslapningssted. Det må ikke alltid være et eget rom, en bekvem lenestol eller en hengkøye rekker fullt og helt. Meget viktig: Her arbeides det ikke – ingen dokumenter, ingen stress. Her er det rom for avslapping.

Pauser mot stress

Etter ca. to timers arbeid synker prestasjonskurven din steilt nedover. Ideelt bør man legge inn en 20 minutters pause, men hvem kan vel det? Men i det minste unn deg selv en kort pause med avslapning. Stå opp, gå et par skritt og løs opp skuldrene dine.

Men også de »store pausene« er viktige. Ta hvert år minst to til tre ukers ferie i ett, og unn deg av og til en langhelg eller en kort ferie.

Spis riktig mot stress

Stress fratar kroppen vitaminer og mineralstoffer. Ta derfor fremfor alt i stress-situasjoner frisk frukt, fullkornprodukter og grønnsaker.

Unn deg selv hver annen til tredje time et mellommåltid: En jogurt, fullkornkjeks eller en banan. Slik omgår du sulten rundt formiddagen, der du ønsker å bli fullstoppet med kalorier. Av og til er det ikke noe som taler imot en hamburger, hvis du har lyst på det. Men fast food bør ikke inntas daglig.

Isteden pass på en bevisst, avvekslingsrik og fremfor alt nytelsesrik ernæring. Ta deg tid til spisingen, da selv det sunneste måltidet bringer lite, når det bare blir slukt ned.

Vann mot stress

Alle drikker vi entydig for lite. Men vann er botemiddelet mot stress. Drikk minst to liter vann daglig, det skyller stresset bokstavlig talt ut av kroppen din.

Drikk litt vann

Drikk litt vann

Dessuten kan du overliste nervesystemet ditt med vann: Drikk et glass vann, men så raskt som bare mulig. Ved slurken blir parasympathicus, nerven som er ansvarlig for avspenningen din, stimulert, og spenningen reduseres merkbart.

Kanskje kan du få firmaet ditt til å installere en vannbeholder eller watercooler – på et sted som er godt besøkt. Når man går forbi tar man gjerne en slurk, og det summerer seg.

Ennå mer vann mot stress

Den ideale avslutningen på en stresset dag er et bad i badekaret. Forvandl baderommet ditt til en oase hvor du føler deg vell. Dempet belysning eller stearinlys sørger for en koselig stemning. Behaglig varme og duftende badesalt er balsam for sjelen. Ta med deg den boken du setter mest pris på og ha all tid i verden.

Pusting mot stress

Er man stresset, puster man hurtig og flatt, og kroppen får så avgjort for lite surstoff. Pust derfor i stress-situasjoner helt bevisst inn og ut: Det virker som en surstoffsdusj. Spesielt viktig er det å puste ut. Bevisst lang utpustning lar kalsiumnivået stige; Du blir roligere og mer avslappet. Pust dypt inn og langsomt ut – ca. 10 til 15 sekunder. Konsentrer deg helt bevisst om pusten din.

Likegyldig, hvor perfekt du inndeler tiden din, likegyldig hvor mange metoder du behersker for å bygge ned stress: Uten stress går det ikke. En hvis dose av stress vekker sjelen, aktiverer kroppen og gir oss den nødvendige kraften til å løse vanskelige oppgaver. Men stress må ikke bli en varig tilstand!

Håp ikke på, at stresset avtar av seg selv, og fortreng det ikke, men vær helt bevisst på stresset ditt. Bryt igjennom stress-spiralen: Tillat ikke, at du overhodet ikke kommer til ro mer, og stresset stadig utløser ny stress.

Nøkkelen

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert   

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Motivatører – dine knapper til flow

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share