Gi og motta i julen

For å få en lykkelig julefest  må du ikke bare gi fra hjertet, men også ta imot gaver fra andre med kjærlighet.

I julen dreier  tankene våre seg om ønsker og gaver. Butikker og nettsider blir gjennomsøkt etter den perfekte gaven, ønskelister blir skrevet og handlelister blir laget. Men julen handler ikke bare om å gi, men også om det å bevisst og takknemlig  ta i mot. Dvs.  å sette pris på en gave og intensjonene bak den.Ta deg tid til å motta gavene fra dine kjære med oppmerksomhet og aktsomhet, og takk hver enkelt personlig og hjertelig.   Dette fordi gleden din er det flotteste som du kan gi tilbake til andre mennesker.

Å gi eller motta gaver handler dessuten ikke først og fremst om materielle ting, men mer om oppmerksomhet, omtanke og refleksjoner ovenfor dine nærmeste – familen og venner. Dette er noe de færreste glemmer i all «ståket» og manipuleringen av oss som forbrukere. Derfor sett deg ned å reflekter hva  du kan gi og ønsker å motta – noe som betyr mer – enn «dyre ting». Å glede andre er så mangt 🙂

Rikdommen ligger i deg selv og ikke utenfor deg selv.

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tips for å konsentrere seg(A)

I dagens samfunn hvor det er mye snakk om multitasking vil vi anbefalle å konsentrere seg om en og en ting. Se i denne sammenhengen også artikkelen «Multitasking er å kaste bort tiden».

Ofte ønsker vi å konsentrere oss bedre, men på grunn av alle inntrykkene vi er eksponert for, har konsentrasjonsvanskeligheter nesten blitt til en folkesykdom.

Her er noen praktiske råd for å forbli konsentrert «om en sak» av gangen.

  • Begynn med å iakta deg selv. Hvordan reagerer du i forskjellige situasjoner?

 

  • Konsentrer deg kun om en sak av gangen. Alt for mange praktiserer «multitasking» – de gjør flere forskjellige ting til samme tid.

 

  • Følg din biorytme. Når er du mest opplagt i løpet av dagen? Gjennomfør på disse tidspunktene de vanskligste oppgavene. Når er du mest trett?

 

  • Skap deg en «glassklokke». Larm og uro i dine nære omgivelser er dødsstøtet mht. din oppmerksomhet. Å jobbe «under en glassklokke» betyr: Ikke å slippe inn noe som kan forstyrre konsentrasjonen din.

 

  • Fokuser tankene dine. Før du begnner med en oppgave, bør du lene deg avslappet tilbake og finne indre ro. Slipp tankene på andre oppgaver og fokuser på den oppgaven du skal løse.

 

  • Lag en plan. Konsentrasjon betyr kun å fokusere på en oppgave og konsekvent gjøre den ferdig. Her hjelper det med en skriftlig plan, der du prioriterer mengden oppgaver etter A, B, C prinsippet. Du bruker både en dagsplan, ukeplan, månedsplan og årsplan.
    Hva ønsker jeg å gjøre når og i hvilken rekkefølge?

 

  • Skjerp sansene dine. Vær fem sanser bearbeiderkontinuerlig våre inntrykk, selv om vi ikke alltid er bevisst dette. Det vil si hvis du f.eks. ønsker å lytte oppmerksomt, må øret være ditt sentrale sanseorgan. Hvis du leser en vanskelig tekst må dt være øynene. Du må målrettet trene sanseorganene.

 

  •  Tren hukommelsen din. Jo bedre lagringssystemet i hjernen din er organisert, desto bedre fungerer informasjonsforvaltningen, desto lettere og raskere arbeider du konsentrert.

 

  • Skap motivasjonsintensiver. Hvis du interesserer deg for en oppgave, har du som oftest ikke vanskeligheter med nødvendig konsentrasjon. Skap større motivasjon for å handle ved å fokusere på nytten og gevinsten ved å realisere en oppgave.

 

  • Gi deg selv et spark bak. Appetitten kommer når du spiser. Også din interesse for en oppgave utvikler seg først når du føler deg trygg på en oppgave og dukker dypere ned i den.

Fra boken «einfach besser konzentrieren» av Eberhard Heuel

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Mindfulness – oppmerksomt nærvær (A)

Hva er egentlig Mindfulness (oppmerksomhet)?

Temaet «Mindfulness»(oppmerksomhet)er regelrett blitt en mote, og er også i Norge i ferd med å finne et stort marked. Og da er det veldig praktisk, at det fortsatt ikke eksisterer noen universelt akseptert definisjon av ”Mindfullness”. Dermed kan alle som snakker om Mindfulness forstå det som passer godt inn med det en selv mener. Etter mottoet: «Hvis noen forholder seg slik jeg tror er riktig, så er det «Mindfulness»(oppmerksomhet).

Selvfølgelig blir med et slikt motto «oppmerksomheten» fratatt enhver substans.

 

Hva forbinder du med oppmerksomhet?

Selvfølgelig har alle en følelse av dette ordet, en anelse om hva det må bety. Noe slikt som «å være oppmerksom på noe» eller noe sånt som å være «forsiktig».

Uvilkårlig, vises for eksempel bildet av en munk i errindringen din, barbert, skallet, som elegant, langsomt og uten å foretrekke en mine, skjenker opp tee i en porselen kopp… Det er vel ”mindfulness”, er det ikke?!

Eller man har ideen om at ”mindfulness” betegner  en esoterisk tilstand av dyp meditasjon, selvfølgelig, med mystiske opplevelser, mystisk lys, og obskur kunnskap…

 

Et viktig skille

 
Først må vi skille mellom

  • mindfulness (oppmerksomhet)
  • og effektene, virkningene av ”mindfulness”.

Akkurat som vi f.eks. også kan skille mellom å spille et musikkinstrument og virkningene av (å drive aktivt) med musikk: Musikken er for det første en aktivitet.  Den kan påvirke direkte og langsiktig. Så føler man seg  etterpå både avslappet, fokusert og vel når man spiller musikk. Langsiktig betraktet utvikler det seg (forhåpentlig) et godt øre og en følelse for rytme og melodi. Vi ser altså, at når vi snakker om musikk, må vi praktisk skille mellom den aktive handlingen å spille musikk og (de kort-eller langsiktige) effektene av å lage musikk.

Slik er det også med oppmerksomhet. Oppmerksomhet er ikke effekten av regelmessig trening i Mindfulness, men handlingen i oppmerksomhet.

Ved oppmerksomhet kan kontemplasjon, avslapping og ro oppnås, hvis det er investert nok trening. Men: akkurat som med det å spille musikk må man skille mellom mellom handlingen (å spille musikk eller være oppmerksom) og virkningene av handlingen (godt øre eller avslappethet, meditasjon, etc.).

Hvorfor er det viktig å skille? Så vi kan klargjøre begrepet Mindfulness, ellers vil begrepet Mindfulness bety alt og ingenting. Mindfulness er derfor ikke avslapning, meditasjon, etc. – disse er konsekvensene når man øver i mindfulness.
 

Mindfulness i seg selv er handlingen med å være oppmerksom.

Derfor, vet vi nå litt mer, hva oppmerksomhet ikke er, men hva er nå oppmerksomhet?

Hva er Mindfulness

Oppmerksomhet vil si,

  • å være klar over hva som skjer både inne i deg selv og i omverdenen
  • og ellers betrakte dette avslappet og uten å bli følelsesmessig opprørt.

Ellers gjør du ingenting. Du blir ikke involvert, og du trenger ikke å oppnå noe.

Er det alt vil du muligens nå si. «Jeg hadde forventet meg enda mer! Det er jo ikke noe spesielt!»

Alle kan være oppmerksomme

I virkeligheten er mindfulness ikke noe der man trenger å trekke seg tilbake i en årrrekke i luftige omgivelser i Himalaya. Mindfulness er en grunnleggende funksjon i den menneskelige psyken. Alle kan gjøre det, og nesten når som helst, med mindre man ikke er helt klar ved bevissthet –  etter tre øl, for eksempel.

«Et øyeblikk” vil skeptiske sjeler innvende, «men hva om jeg allerede er i følelsesmessig opprør?» Det kan jeg ikke uten videre stenge av! Betyr det, at i jeg i det tilfelle helt enkelt ikke kan være oppmerksom?

Hvis du er i følelsesmessig opprør, for eksempel sint, ergerlig, trist, deprimert, engstelig, så kan du betrakte denne tilstanden så objektivt som mulig, «Jada jeg er rasende, sint, trist, deprimert eller er engstelig.»

Prøv å betrakt dette opprøret så rolig som mulig. Uten å gripe inn. Se kun nøye hin, meget nøye. Det er det hele.

 

Relatert lesning:

Holmer,Titti, Lycka nu – En praktisk guide i mindfulness
Kabat-Zinn, Jon. Vart du ängår du där
Nhat Hahn, Thich, Das Glück einen Baum zu umarmen
Nhat Hahn, Thich, The Mirackle of Mindfulness
Nilsonne, Åsa, Mindfulness i hjärnan
Palmkron, Ragnar, Börja öva mindfulness
Romhardt, Kai, Slow Down Your Life
Schenström, Ola , Mindfulness i vardagen
Tolle, Echart, Lev her og nå
Tolle, Echart,Det er nå du lever
Wilson, Paul, The Quiet
Wilson, Paul,Instant Calm
Wilson, Paul,, Calm at Work
Wilson, Paul, Calm for Life
Wilson, Paul,, Balance Work Life
Wilson, Paul,  The Calm Technique

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Slow down your life – En øvelsesbok

  IMG_5433

Jeg vil på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapittel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapittel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler

·    Oppmerksomhet

·    Forandring

·    Ingen begynnelse/slutt

·    Utvikling

·   Rytme

Vår kropp

·          Vår pust

·          Våre skritt

·          Våre hender

·          Vår ernæring

·          Vår søvn

Vår sjel

·          Vår tenkning

·          Våre følelser

·          Vår kunnskap

·          Våre verdier

·          Vår mentale næring

 

Våre aktiviteter

·          Vår motivasjon

·          Vårt tempo

·         Vår aktivitetskvalitet 

·          Våre vaneenergier

·          Vår ro og god tid

 

Vår omverden

·          Vårt arbeid

·          Vårt privatliv

·          Våre røtter

·          Våre relasjoner

·          Våre gaver

Områder og ankerpunkter for slowing down

På slutten av hvert avsnitt finner du såkalte stoppesteder. Disse er kjennetegnet av en liten pekefinger. Stoppestedene tjener til i dypere forankring av slowing down i hverdagen.

 

  

 

 

 

 

Et eksempel fra avsnittet ”Våre hender”

 

Stopp … før du overrekker en gave.

 

 
Dette skal minne deg på å iaktta hendene før du overrekker en gave. Å reflektere og stoppe opp er essensielt, for å erkjenne vaner som driver deg og forandre dem. Vær så vennlig og velg de stoppe-stedene som passer for deg og finn opp andre.

 

 

 

 

Slowing down lever av din personlige erfaring. Å lese er bra – men øvelse er bedre. Intellektuell innsikt uten tilsvarende handling kan lamme oss. Derfor finner du på slutten av hvert kapitel flere øvelsesoppgaver, som du intuitivt kan velge fra.

 

 

 

 Vær så vennlig å les denne boken i små porsjoner og i en avslappet atmosfære. Hvis det lykkes deg i leseprosessen å kultivere slowing down, har allerede forandringsprosessen begynt. Iaktta indre impulser mens du leser. Er det noe som driver deg? Er du fullt og helt involvert i det du leser? Forsøker du å lese diagonalt, bla om hurtig og unngå distrahering. Slow down your life kan bli til ditt personlige ”stoppesignal”. Jeg ønsker, at du stadig vekk husker på å stoppe opp og finne glede i øvelsen.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

 

 

Slowing-down-filosofien

IMG_5433

Slowing down. Det vil si nedbremsning, komme til ro og slappe av. Slowing down er kunsten med å stoppe opp. Istedenfor umiddelbart å følge indre og ytre drivkrefter, legger vi inn et bevisst stopp og kan således friere treffe beslutninger. Slowing down berører og forandrer vår innstilling til tid og hastighet på et dypere nivå. Hvis vi trener iherdig, forvandler livet vårt seg på naturlig vis mot mer sindighet, fred og stille glede.
I Plumvillage lød øvingsmottoet i løpet av hele dagen: ”You have arrived, you are home – Du er ankommet, du er hjemme.” Slowing down er nøkkelen, for å trå inn i dette hjemmet, dette indre stedet med fred og selvsagt alltid oppholde seg der.  
 
 

 

Slowing down influerer på arbeidet vårt på mange måter:
Gjennom slowing down havner de små tingene og resultatene igjen på vår radar. Antydningen av et smil, et blad som langsomt faller ned på bakken eller skyenes formasjoner på himmelen. Våre sensorer forbedrer seg. Vi åpner oss på nytt. Dette viser seg umiddelbart i vår hverdag, i opplevelser på nytt og mange små gleder.
 
  
 
Hvis vi slutter å rase av gårde, begynner et nytt liv. Et liv, som vi under hastighetens diktat ikke kunne se. Et liv, som berører vår dybde og vokser ut av stillheten. Denne boken er en innbydelse til deg, å smake på slowing down og gjennom mangeartede øvelser å dyrke livet ditt. Jeg ønsker deg mye glede og et våkent oppdagelsessinn på denne reisen.
 

 

Slowing down er en vei for å gå våken gjennom livet med avslappet handlingskraft, mer livsglede og konsentrert fatteevne. Vår bevissthet utvider seg. Fikse idéer og fordommer løser seg langsomt opp, vi ser klarere. Med slowing down kultiverer vi skrittvis verdier som tålmodighet, oppmerksomhet, ro og fred i livet vårt. Vi styrker våre røtter og blir mer stabile.

Slowing down hjelper oss, til å bestemme det passende tempoet i en situasjon. Vi blir mer uavhengig av omverdenen vår, våre vaner og dominerende tidskultur. Det hjelper å finne sin egen rytme og leve i harmoni med omverdenen vår.

 

  • Vi er mer konsentrerte og gjør mindre feil.
  • Vi ser klarere og unngår kun handlinger.
  • Vi forstår omverdenen vår bedre og knytter dypere relasjoner.
  • Vi omgås kroppen vår oppmerksomt og sparer energi.
  • Vi bruker mindre ressurser.
  • Vi klebes ikke til våre idéer og beslutninger og blir på den måten mer fleksibele.
  • Vi skjerper blikket vårt for det vesentlige i en situasjon.

 

 

Slowing down virker. Jeg har opplevd hundrevis av mennesker, som gjennom å praktisere slowing down har funnet ny sindighet og som har forbundet seg dypere med livet sitt.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livsbalansemodellen

 Vårt liv er inndelt i fire grunnleggende områder, som alle stiller sine krav til oss.

Þ      Arbeid og prestasjon,
Þ      Familie og kontakt,
Þ      Kropp og helse,
Þ     
Hensikt og verdier.
Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalansemodellen

Livsbalansemodellen

Føler du deg mange ganger som en hamster som løper rundt i et hjul? Stadig vekk en oppgave til, en nytt verv, en ny forpliktelse? Tror du, at du selv får grep om livet ditt, hvis du koordinerer alle disse sakene bedre. Vi gir deg et annet svar. Du blir kjent med tids- og livsbalanse-modellen. Den viser deg veien, istedenfor stadig mer, endelig å gjøre de sakene, som virkelig bringer deg videre – starten på et balansert og tilfreds liv.

I dag kan det ikke være målet stadig å klare mer og mer på kortere tid. I denne akselererende tiden søker vi etter en sunn balanse for å imøtekomme alle viktige livsområder og føre et liv der vi har lykkes og er tilfreds.
 
Nøkkelkompetansen i det 21. århundre er derfor å balansere livet eller kunsten å lede seg selv. Livsbalanse-modellen er den essensielle nøkkelen til  hvordan du bevist skal ta grep om livet ditt, for ikke å havne i burnout fella. Livsbalanse-modellen hjelper deg til å finne ut, hva som virkelig er viktig for deg og hvordan du konsekvent realiserer dine prioriteter. Det å forandre seg vil si å overta ansvaret for sitt eget liv på alle områder – still deg denne utfordringen!
 
bal150 30min150
bum150
nar150 
 Copyright © 2009 SIMPLIFY
 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fraværende og samtidig til stede

Også kravene til vår kommunikasjonsatferd har forandret seg radikalt. Selv når vi ikke sitter foran skrivebordet vårt, kan vi stadig vanskeligere undra oss ekstern tilgang via e-mail, mobiltelefon og SMS.


Med mobiltelefon er vi gjennom hele døgnet overalt å nå. Derfor blir vi i økt grad – privat som yrkesmessig – konfrontert med kravet om overalt og alltid å være tilgjengelig.


Men kanskje imøtegår du nå dette: »Men jeg kan jo skru av mobiltelefonen.« Sikkert! Men i mange yrker er dette vanskelig. For eksempel hvis du arbeider ut i markedet. Er du ikke da stadig tilgjengelig eller lytter regelmessig til telefonsvareren, blir du raskt konfrontert med utsagn som: »Men jeg la jo igjen en melding for mer enn en time siden på telefonsvareren din?«

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet

Dette ville vært i orden, hvis forventningen med stadig å være tilgjengelig kun hadde vært begrenset til vår arbeidstid, men vi blir mer og mer også privat konfrontert med forventningen. Til slutt har vi mobiltelefonen i lomma. Og raskt dannes kravet om, at en »i det minste i nødstilfeller« skal være tilgjengelig.Dermed havner du i den påfølgende paradokse situasjon:


Fordi vi alltid skal være tilgjengelig, er vi ofte fraværende og til stede samtidig.

 
Uten tvil har mobiltelefonen mange fordeler – på yrkesmessig og privat område. Så betyr det å eie en mobiltelefon for mange unge par med barn et stykke frihet. De kan nå gå vekk om kvelden og dra fra kneipe til kneipe. Til syvende og sist kan barnevakten når som helst nå foreldrene, hvis barnet deres skriker. På samme måte er det hvis en eller annen i slekta er syk. Også da betyr mobiltelefonen et stykke sikkerhet og frihet, da vi hele tiden er til å å få tak i via mobiltelefonen.


Hvis vi ikke utvikler regler for omgang med nye kommunikasjonsmidler, kan vi ofte i stadig mindre grad gi en person, en situasjon eller en oppgave vår fulle oppmerksomhet.


Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen  sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne.
telefonpause

Telefonpause

Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted.

Er du infisert med tilgjenglighetssyndromet?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg føler meg uvel når jeg har glemt mobiltelefonen.

ž

ž

I pausene på et seminar eller et teaterbesøk, griper jeg etter mobiltelefonen min for å telefonere eller lytte til meldinger.

ž

ž

Jeg blir urolig, hvis jeg ikke hver time sjekker mailboksen min.

ž

ž

Hvis jeg ikke får e-mail en dag, spør jeg meg selv om ett eller annet ikke stemmer med e-mail programmet mitt.

ž

ž

Jeg har egentlig alltid mobiltelefonen min på, utenom ved meget viktige møter.

ž

ž

Også ved bilkjøring har jeg alltid på mobiltelefonen.

ž

ž

Når jeg er underveis, informerer jeg meg alltid vedrørende innkomne telefoner, faks eller e-mail.

ž

ž

Også i ferien er jeg alltid tilgjengelig for firmaet mitt.

ž

ž

Jeg gir enhver som ønsker det mine e-mail adresser og mitt mobiltelefonnummer.

ž

ž

På visittkortet mitt står også mine private telefonnumre og min private e-mail adresse.

ž

ž

Hjemme går jeg til telefonen hver gang det ringer.

ž

ž

Det koster meg overvinnelser og sette over telefonen til en kollega.

ž

ž

Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss      Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss      Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss      Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren. Derfor min tese:


I nærmeste tid vil udelt oppmerksomhet fra et menneske være det mest verdifulle. Tilsvarende gjelder privilegiet, med å få lov til å trekke oss tilbake og få lov til å slappe av.

Er du en „parallell-arbeider”?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg ser ofte fjernsyn, mens jeg spiser.

ž

ž

Jeg stresses ikke når jeg gjør flere ting samtidig.

ž

ž

Mens jeg kjører bil telefonerer jeg ofte.

ž

ž

Om morgenen barberer jeg meg eller sminker meg, mens jeg kjører bilen til kontoret.

ž

ž

Når jeg står med bilen i et lyskryss, leser jeg avisen eller brev.

ž

ž

Mens jeg telefonerer, gjør jeg oppgaver som å sjekke e-mail, sortere underlag eller kopiere.

ž

ž

Jeg forsøker å se to sendinger samtidig ved å trykke frem og tilbake på fjernkontrollen.

ž

ž

Mens jeg jogger, hører jeg musikk og lærer språk.

ž

ž

Mens jeg leker med barna, sjekker jeg aksjekursene på fjernsynet.

ž

ž

Når jeg underholder meg, signaliserer jeg oppmerksomhet, mens jeg reflekterer over noe annet.

ž

ž

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share