Press avler motpress

_______

Sterkt press på mennesker forårsaker alltid stress.

Du presser tilbake, slik at du ikke faller om. Du forsvarer standpunkter, som ikke er så viktige for deg.

Press forbruker din energi og frembringer en motenergi.

Hvis du er sterkere, har du i beste fall vunnet en centimeter. Det er uøkonomisk.

Humor er mer effisient og frembringer en vennlig delaktighet.
Og ditt serotonin-nivå, stiger som det til din samtalepartner.

__________

Se forøvrig artikklelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Sushi-ekpress-effekten

Når du bestiller sushi på telefon, spør man deg: ”Når vil du ha den?” Du svarer: ”Straks.” Og tenker: ”Ikke først om 45 minutter.”

Jeg kaller forventningen av stadig vekk å ville ha alt straks, for sushi-ekspress-effekten.

Mange mennesker lar seg beherske av dette generelle ønsket etter ”straks”, og tenker slett ikke mer over forskjellen mellom det som haster og viktigheten.

De er ikke lengre herre over tiden sin.

Men tiden behersker dem.

Vær klar over: Akkurat slik som du straks vil ha alt gjort, slik setter man deg gjerne under press. Start selv. Begynn alt mer avslappet, og dermed mer realistisk. Overprøv ethvert ”straks” vedrørende hvor pressende det virkelig er.

Si: ”Jeg gleder meg, hvis du kan bringe meg sushien om 45 minutter.” Og slik omgås du i fremtiden alle dine med-mennesker:

Sett tempoet ned i omgangen med dine omgivelser.

Med realistiske tidsønsker. Uten unødvendig press.

__________

Se forøvrig artikklelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva presser deg?

 

____________

Hent en penn og et stykke papir, og ta deg 30 minutter tid, til å reflekter over følgende spørsmål:

● Til hva ønsker jeg virkelig mer frihet?

● Ved hvilke aktiviteter tar andre vekk friheten min?

● Hvilke handlinger forårsaker press hos meg?

● Hvorfor tillater jeg, at det oppstår stress?

● Hvordan opplever jeg stress?

__________

Se forøvrig artikklelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

IMG_1906

Vi setter oss foran fjernsynet når vi ikke har noe energi igjen til noe annet. Således forfører fjernsynet  som et middel til å slappe av til å se mer fjernsyn enn vi egentlig vil.

Det dumme med dette er fremfor alt, at fjernsynet ikke lader opp våre energireserver  som andre fritidsaktiviteter. Og derfor kan vi sitte i timesvis foran fjernsynet, og er fremdeles på samme måte som før utslitt.

Det du trenger er alternative aktiviteter for å slappe av og lade opp batteriene dine. Hva kan det være? Her er noen muligheter:

Ta en kort lur

I stedet for å slappe av foran fjernsynet,  kan du f.eks. ta en kort lur eller døse litt av. Eksperimenter litt med lengden på søvnen din. For de fleste mennesker er 30 minutter mer avslappende enn en time. Still f.eks. en vekkerklokk, hvis du har for vane å sovne inn for dypt, og dermed for lenge. Hvis du ikke får sove om dagen, så bare døs litt av og til. Ved smålurer lader du opp batteriene på en sunn måte.

Lær en avslapningsmetode

Kanskje kan det være fornuftig at du lærer en avslapningsmetode (f.eks autogen trening). Med den metoden kan du systematisk slappe av, og også gi slipp på  problemene dine. Avslappingsmetoder er en fornuftig og sunn måte å slappe av på og å lade opp sine egne batterier.

Beveg deg helt enkelt

Når vi har behovet for å slappe av er ikke bare tankevirksomheten vår stressende, men også kroppen vår. I dette tilfellet bør du også få kroppen din til å slappe av. Her vil lett gymnastikk, lett aerobic og stretching hjelpe deg, men uten å presse deg selv. 20 minutter langsomme og rolige bevegelser kombinert med dyp inn- og utpusting vil gi deg kraften tilbake. Hvis du foretrekker det kan du også lære en av de asiatiske bevegelsesmeditasjonene, f.eks. Tai Chi og Qi Gong. Også en spasertur er et hyggelig alternativ til fjernsynstittingen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ha kontrollen over eget liv

12apostler7

Det er viktig å være klar over at stress dreier seg om hvordan vi betrakter verden. Stress sier ikke noe om hvordan verden virkelig er. Denne forskjellen er grunnleggende hvis vi vil beherske stressprosessen. Å forandre måten vi betrakter verden på kan ha enorm betydning for hvordan vi behersker press. Hvis vi sitter fast i en bilkø, kan vi ikke gjøre noe for å få trafikken til å gå fortere. Derfor har det ingen hensikt å bli irritert eller bekymret for forsinkelsen. Ved å bestemme oss for at vi ikke vil irritere oss over traflkkorken eller la den stresse oss, har vi bestemt oss for å ta kontrollen. Enten har vi kontrollen over vårt eget liv, eller så har vi det ikke. Vi må lære å skille mellom ting vi kan gjøre noe med og ting som ligger utenfor vår kontroll. Og slutte å bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. I stedet kan vi konsentrere oss om å gjøre noe med de tingene vi faktisk kan påvirke. Jo mer du er i stand til å påvirke begivenhetene rundt deg, desto mer kompetent og innflytelsesrik føler du deg. Dette er lettere i visse jobber enn i andre. Men ingen har en jobb som er så strengt kontrollert at man ikke kan øke sin egen innflytelse – selv om det bare er marginalt.  

 

Vi kan ikke unngå  forandring; den er en uunngåelig del av livet. Forandring kan være en trussel eller en mulighet. Det kommer an på øynene som ser. Å frykte forandring er å være redd for det ukjente, å gå inn i situasjoner uten å være forberedt på hva man kan vente seg. Mange mennesker i organisasjoner som er i sterk forandring, vet at forandringen kommer. De innser at livet vil bli påvirket av det, men vet ikke hvordan. Derfor vil noen tvile på sin egen evne til å overleve i den nye verdenen. På mange måter er trusselen om forandring verre enn selve forandringen. 

Hvis vi tar forandringer som en utfordring, forandrer vår opplevelse seg, og vi ser det nye som en mulighet, og ikke som en trussel. For å beherske forandring må vi forandre måten å tenke på. Vi må innse at det er forandring som er det normale. 

Mennesker som tror at forandring er tingenes naturlige tilstand, trenger ikke sikkerheten som ligger i å opprettholde status quo. De kan se frem til at neste dag vil være forskjellig fra dagen i dag. 

Vi trenger balanse i livet. Balanse mellom tingene vi har lyst til å gjøre og tingene vi er nødt til å gjøre for å få dem. Vi trenger balanse mellom jobb og familie, mellom arbeid og fritid. Et balansert liv er et bytteforhold mellom å gjøre det vi vil og å gjøre det vi må slik at vi kan gjøre det vi vil. Det er en svært personlig sak å finne den rette balansen mellom det du vil oppnå og den prisen du er villig til å betale. 

De fleste får problemer med tidsbruken fordi de bruker for mye tid på ting som haster, men som ikke er viktige. Lær deg å skille mellom det som haster og det som er viktig. 

Fra boken Press uten stressav Stephen Williams

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Diktaten av det som haster

Alle blir vi behersket av diktatene av det som haster. Aktiviteter som haster er som regel forbundet med prioriteter og terminer fra andre, som presser oss til å gjøre sakene så raskt som mulig. Bak pressende saker stikker det alltid et visst press utenifra.

Pizzabudet

Dette presset har som resultat, at våre prioriteter blir underordnet diktaten av det som haster: Vi styrter oss over oppgavene som haster – og ofte blir det helt enkelt ingen tid til de strategisk viktige, men ikke pressende B-oppgaver. Enhver vil ha alt straks, helst i går!

Naturligvis forholder også vi selv oss oftest slik. Hvem venter vel gjerne lenge? Når vi vil noe, da straks! Særdeles sterk er vi underkastet diktaten av det som haster i vår arbeidshverdag. Ingen har råd til å la sine ledere eller sine kunder vente lenge på noe:

·         Når noen vil avtale en termin med deg, ønsker han eller hun å treffe deg straks.

·         Når en kunde kommer med en forespørsel, ønsker han eller henne å få et svar straks.

·         Når din leder delegerer en oppgave til deg, så vil han/hun at denne gjøres straks.

·         På den annen side hvis du selv ønsker noe av andre, da vil du også dette straks.

Vi kan ikke alltid trekke oss vekk fra diktaten av det som haster. Men vi kan forsøke å skaffe oss alburom. Still opp personlige interne terminer imot eksterne terminer fra andre.

Reserver regelmessige tidsvinduer eller terminer for deg selv og benytt disse til å bruke tid på dine prioriteter og mål.

Det er nå engang slik, at vi ikke kan øke tiden vår. Men vi kan sette våre prioriteter slik, at vi vinner mest mulig tid for oss selv og for de sakene som virkelig er viktige for oss.

Proaktiv prioritets-matrise Mer tid for B, mindre tid for C

Prioritetsmatrisen

Prioritetsmatrisen

 Den største delen av tiden vår vier vi til de uviktige, men saker som haster fra kvadranten C. Vi tror, at vi ikke bare må gjøre disse sakene selv, men også så raskt som mulig. Bare hvis du reduserer radikalt her, slipper løs, delegerer eller lærer å si nei, har du en sjanse til å konsentrere deg om sakene fra kvadrant B, de viktige sakene i livet ditt.

Hemmeligheten til folk som lykkes, ligger i det faktum, at de konsentrerer seg ved mål- og tidsstyring på aktiviteter i kvadrant B, og invester så liten tid som mulig på pressende, men uviktige saker fra kvadrant C.

Men likegyldig hvor perfekt du planlegger. Du vil aldri klare det helt, og ikke ha noen oppgaver i kvadrant A. Det vil alltid finnes noe, som du egenhendig og straks må ta deg av. Som oftest haster først viktige begivenheter, når noe går galt.

Uforutsette ting hender alltid.  Men det er de helt normale uforutsette hendelser i hverdagen. Fritt etter mottoet»planlegging vil si å erstatte tilfeldigheter gjennom feilslutninger«. Men hvis det lykkes deg å ikke konsentrere deg mer om de uviktige oppgavene i kvadrant C, så vinner du tid som du trenger når viktige saker plutselig haster.

Ved hastesaker bør vi bare reagere, slik at vi ved viktige saker kan agere.

Konsentrasjon på det viktige og ikke på det som haster er altså av stor strategisk betydning for den personlige tids- og målstyringen.

nar150
 
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Motivatører – dine knapper til flow

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ingen angst for nye livsfaser!

   

Lofoten

Lofoten

Det menneskelige liv er genialt utformet: Vi mennesker er slikt skapt, at vi går igjennom forskjellige faser i livet. Hver fase har sin egen utviklingsoppgave. Uten at mennesket kan mestre disse, kan han/hun ikke modnes. Du kjenner de forskjellige livsfasene: Utvikling i morslegemet – barndom – ung voksen og så videre.  
Mellom de tidsrommene som er beskrevet ovenfor mangler noe avgjørende: overgangsfasen fra en fase til en annen. Mennesker som akkurat gjennomlever disse overgangene, opp-fatter som oftest disse som kriser. Tiden i morens legeme, varm, et liv som i badekaret, med dempet lys, en behagelig rytme av morens hjerteslag, stadig vekk kjente stemmer i familiekretsen – alt blir aldri avbrutt av ytre press. Babyen blir presset ut gjennom en trang åpning, Der er det kaldt, fryktelig lyst, støyende, man må til og med arbeide for å ta opp næring. Psykologene sier at fødselen er den største krisen i livet vårt.  Hjertelig til lykke: Alle dere som akkurat nå leser denne boken har mestret den vanskeligste krisen.

Barndommens fase er en sterkt pregende tid. Her lærer vi ikke bare å løpe, skrive og lese. Vi lærer hvordan man omgås andre mennesker. Vi lærer hvordan vi angriper oppgaver og hvordan vi avslutter dem. Vi lærer å lære. For hele vårt selvbilde, verdens- og menneskebildet blir grunnlaget dannet. Så kommer den berømte »krisen« (overgangsfasen) puberteten. Man er verken barn eller voksen, vil være begge samtidig og dog ikke. Ingen enkel tid for tenåringer og omverdenen. Du kjenner det sannsynligvis ikke bare fra fortellinger …

Endelig har en klart spranget til å være voksen. Storm og press er annonsert. Den nye friheten nytes i fulle drag. Jeg får komme hjem når jeg vil, har min egen bolig, min egen bil, kan treffe mine egne beslutninger.   
 
Plutselig står vi igjen ovenfor en overgang, Romano Guardini kaller den for den ideale-reelle-krisen. Vi ville jo bygge opp den største softwaresmien i verden, gjøre hele jorden til en atomfri sone, bereise fjerne land hele livet – men støter på realitetenes grenser. Ikke det at de enkelte ønskene ubetinget var gale, men vår idealisme blir i denne fasen brutalt konfrontert med virkeligheten.     
De gamle grekerne lot først de over 50 år få innpass i politikken for å sikre at personen positivt hadde taklet forutgående kriser. Dette er en fase der man på grunn av sin livserfaring kan arbeide riktig effektivt. Ved en prestasjonssammenligning mellom erfarende, normalt arbeidende »godt-voksene« (50+) og studenter som hadde gjennomført eksamen, og som hadde en 50 til 60 timers arbeidsuke, produserte de »godt-voksene« bedre bærekraftige resultater med betydelig mindre arbeidstid. Denne iakttakelsen står forøvrig i sterk kontrast til dagens økonomi som er preget av »ungdoms-vanviddet« – spesielt med henblikk på ansettelser. De unge arbeidstakerne er riktignok i gjennomsnitt sjeldnere syke. Men mer tilstedeværelse på arbeidsplassen kan imidlertid ikke konkurrere med årelang yrkeserfaring. 
 
Den neste livskrisen kommer med 65 år. Her lyder oppgaven slipp løs og overfør til andre ditt livsverk. Det handler om å oppdage det å bli eldre som en mulighet og ikke resignere på grunn av angst og bekvemlighet, eller krampaktig klamre seg til alt som er oppnådd. Mange steder kommer tidligere ledere sammen i denne alderen for å være mentorer for unge etablerere med råd og dåd. Dette er en stor sjanse, fri fra operativ forretningsdrift og også fra finansielt press, til å få til noe stort. Mange kjente personligheter har i denne fasen skaffet seg sitt tredje livsverk. Et eksempel er hollenderen Corrie Ten Boom som i en alder av 70 år, våget seg på et filmprosjekt om sitt liv under naziregimet.
 
Når en blir eldre står det helt nye tidsrom for relasjoner til rådighet. Mange ledere beskriver hvilken viktige personligheter besteforeldrene var for dem. Kanskje vil deres datterdatter bli preget, som første president, av deres tanker og deres verdier og beriket av deg! For øvrig: Selv om hun ikke blir president er hun verdt en investering! Alderen er en viktig fase for å være i virksomhet som rådgiver, medtenker og påvirker i samfunnet.
Livsfaser

Livsfaser

 
Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

  

25 spilleregler mot stress

Bumerangen står for balanse i livet:
Er man for ensidig fiksert, kipper alt i en retning, og man styrter ned. La deg fra og med i  dag ikke stresse så mye.
 

1. Kjenn igjen fienden.Hva forårsaker intensivt, vedvarende negative følelser som sinne, ergrelse, irritasjon, tristhet, dårlig følelse av egenverdi? Og hvilke aktiviteter fører til så negative tanker, at en begynner å gruble? Iaktta en uke, og skriv ned fiendene. Dine tanker.  

2. Snakk om det. Den beste måte å bearbeide stress på er gjennom samtalen (til og med den med deg selv). Snakk stresset vekk fra sjelen.   

3. Pust dypt ut og inn. Når du har funnet stressfaktorene, da bekjemp dem ikke, men ta deg tid. Pust godt inn og ut. Og reflekter.   

4. Magiske bilder. Hent inn gjennom ditt mentale bilde en lignende situasjon fra fortiden din i en stress-situasjon, der du lykkes eller var spesielt lykkelig.

5. Ta straks en beslutning.  Utsatte beslutninger lammer og setter deg under stress. Enhver beslutning som treffes setter fri energi og skaper tilfredshet. Og beslutte direkte vil si: direkte handling eller direkte delege-ring eller arkivering eller direkte fjerning.

6. Planlegge dagen på forhånd. Lag på forhånd for neste dag en to-do-liste. Fastsett prioriteter og gjør disse når prestasjonen er på topp om formiddagen eller ettermiddagen.  

7. Plus-minus-null-regel.  Når du tar på deg en ekstra oppgave – likegyldig om det er yrkesmessig eller privat –, avgir du konsekvent en gammel en. Du bør aldri summerere, uten at du et annet sted trekker i fra. Dessverre må stadig færre mennesker arbeide mer i vårt samfunn. La deg ikke innvolvere. Bli til en slobbie(slower but better working people).Det beste argumentet: Kvantitet minsker kvalitet.

8. Belastning forlanger belastning. Den beste veien ut av stressfella er stadig vekk bevegelse, Regelmessig, helst daglig 30 minutter. Avslappet, uten tidspress. Ikke løp rett etter en middagspause. I det fri: Frisk luft, lys fordobler effekten.

9. Lær å si nei.  Ikke helt enkelt et dumt ”nei!”, men et som begrunner og beskriver ditt ja til en prioritet som du setter. Det forstår også kollegaene, også lederen.

10. Det klarer jeg.Føler du at stresset øker hos deg, så setter du din anti-setning imot: Jeg har tiden som jeg trenger. Jeg kan rolig også gjøre feil. Jeg må ikke være perfekt

11. Lytt til kroppen din. Den viser deg, når det er for mye: Du puster flatere. Da puster du regelmessig dypt inn og ut – og unn deg en liten pause. Den burde du likevel ta hvert 90 minutt. 

12. Deleger. Du må ikke gjøre alt selv. Det finnes andre som også kan gjøre det. Ikke bare på jobben, men også i familien.  

13. Slipp løs. Jo mer du tar på deg – likegyldig om det er arbeid, materielle ting eller forpliktelser –, desto sterkere setter du deg selv under press. Prøv ved hver beslutning må-jeg-ha, må-jeg-gjøre, om mindre ikke er mer.

14. Tråkk ikke å fella mht. hastesaker.  Vurder om det arbeidet som foreligger, virkelig er viktig akkurat nå.     

15. Skriv problemene mindre. Emosjoner lar seg best bearbeide, når de skrives ned. Sett deg behaglig ned om kvelden, og skriv et brev til deg selv.    

16. Søk solen. En ti minutters spasertur i sollyset kan fylle opp tomme batterier. Allerede få UV-stråler kan berolige belastningspulsen. Lys utløser dannelsen av serotonin – det kjemiske lykkesstoffet som får problemene til å skrumpe.  

17. Meld deg på et avspenningskurs allerede i dag.  Eller skriv det i hvert fall på to-do-listen din. Og gjør det innen de neste 72 timene.

18. Overhold pauser.  Ta hvert år minst tre ukers ferie i ett – den kan også være på balkongen din. Unn deg regelmessig en langhelg til pause. Forskere har fastslått, at korttidsferien lader en effektivt opp med energi.

19. Drikk daglig et glass tomatsaft – den ideelle antistressoppkvikker. Det hjelper til med å senke det stressbetingede økte blodtrykket. Den som tåler det: Litt tabasco pepret med den skarpe legeurten chili.  

20. Spis sundt, lett og ikke for mye. Minst fem ganger om dagen frukt og grønnsaker. Unngå dyrefett, sukker og ferdigprodukter med en lang rekke med E-nummer. Det stresser kroppen din. 

21. Fyll opp din tomme tank med antioksidanter (vitamin C og E, beta-carotin, selen). Ideelle leverandører: sitrusfrukter, olivenolje, røde grønnsaker, nøtter. Den som er i stress, bør også få dekket behovet hos apoteket. Slik ruster du dine kroppsceller mot konsekvensene av stress.

22. Drikk daglig tre liter vann. Fordi vann er elixier som spyler konsekvensene av stress(avleiring, avfalls-produkter) ut av kroppen – gjør deg motstandsdyktig mot stress gjennom å ta bort syren. 

23. Tidsøy etter arbeidet. I partnerskapet krangler en som regel oftest direkte etter arbeidet. Først vær alene og slapp av litt, for å trappe ned fra jobben. Ofte hjelper det også å skifte klærne. Så tar du partneren i armene – og gir et kompliment. 

24. Plei relasjoner. Det beste polstret mot stress: Venner. Og samtalen med dem. Du bør derfor reservere tid med dine venner i din tidsplanlegger.

25. Godt er bedre enn perfekt. Den sterkeste flow-dreperen er perfeksjon. 

 
Du synes muligens, at dette er for mange spilleregler for ditt nye liv? La deg ikke stresse av det. Tenk på bumerangprinsippet: Også bumerangen skrur seg dreining for dreining videre og befinner seg ethvert sekund på et annet sted.
 

Søk helt enkelt ut de spillereglene som virker spesielt nyttige, for å bringe mer ro og god tid inn i livet ditt, hver dag, hver time. 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share