Ti typer av suksess

Det er meget individuelt hvordan vi selv definerer suksess. Våre ambisjoner er påvirket av vår oppvekst, vårt miljø, vårt selvbilde og de menneskene vi lever og arbeider sammen med. Suksess handler ikke bare om å ha penger, og det handler  heller ikke kun om at du føler deg lykkelig. Det går dypere enn som så.

 

Hva er suksess for deg og hva er fiasko for deg?
Her er 10 typer av suksess, noen er veldig forskjellige, men alle er viktige på sitt eget vis.

  1. materielle suksess – penger, biler, ferier, smykker
  2. emosjonelle suksess – relasjoner.selvaktelse, tilfredshet
  3. intellektuelle suksess – læring, forståelse, utfordrende
  4. sprituell suksess – følelse av mening, tilhørighet, hensikt
  5. fysisk suksess – helse, fitness, vitalitet, utseende
  6. kommersiell suksess – firmaets vekst, profitt, omdømme
  7. relgiøs suksess – påvirke andre, fremme dine idealer
  8. miljømessige suksess – hjem, hage, redde vår planet
  9. tids suksess-lang levetid, tidsstyring
  10. kollektiv suksess – produktet av effektivt teamarbeid

Fra boken The life Plan av Robert Ashton

I morgen tar vi for oss ti måter å definere hva suksess betyr for deg  personlig.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Enkle ideer for å leve lykkeligere

Det å leve et mer bevisst og oppmerksomt liv krever at du og jeg reflekterer over våre vaner og eventuelle endringer av disse. Ta deg tid til å reflektere over disse 10 ideene til å leve lykkligere og mer bevisst.

Ikke tell bare dagene….
Men la hver dag telle!

1. Smil. Når du føler deg glad smiler du. Prøv å smil til du føler deg glad.

2. Pust dypt inn og ut. En avslappet tilstand er mindre kompatibel med ulykkelige følelser.

3. Ta vare på kroppen din. En sunn kropp er grunnlaget for følelsesmessige velvære.

4. Ikke stress. Å leve for raskt kan føre til tapte muligheter for lykke.

5. Foluser på  glede. Visualiser glede … du vil bli overrasket over hvor fornøyd du føler deg.

6. Se etter positive ting. Se etter det positive, ellers vil du tiltrekkes av det negative.

7. Ta en pause før du reagerer. Å overreagere kan gjøre livet unødvendig komplisert.

8. Si nei til klagingen. Du kan ikke slette fortiden, men ikke la den dominere nåtiden.

9. Lev i nuet. Lykken er først og fremst å erfare her og nå.

10. Visualiser lykke. Fokuser på  selv å oppleve lykke.

For videre lesning se «Uncertain Clarity»  

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Med hvilken hjerne tenker du?

____

Hvis du gjerne vil vite hvilken hjernehalvdel som dominerer hos deg, svar på følgende spørsmål. Kommer en halvdel til kort, burde du i fremtiden trekke den sterkere inn og trene den. 

1. Hvilke av de følgende beskrivelser passer best på deg?

¨a Jeg står stadig under press; hos meg må tingene løpe smidig og bli utført riktig. Jeg blir raskere nervøs enn andre folk.

¨ b Jeg er avslappet og mange ganger heller likeglad. Man kan ikke bekjempe livet, derfor må man ta skjebnen slik den kommer.

2. Er du ofte deprimert?

¨a Ja.

¨b Nei.

3. Tenk på din yndlingsmusikk, hva spiller en stor rolle for deg?

¨a Takten?

¨b Melodien?

4.Du ønsker å tilegne deg nye kunnskaper; hvordan går du helst frem for å samle fakta?

¨a Lese bøker og samle underlag til dette temaet.

¨b ”Praktisk tilegnelse”, for eksempel med håndverksmessig arbeid, workshop, utprøving i et laboratorium, utdannelse etc.

5.Forestill deg at du nok engang sitter på skolepulten. Hvilket fag ville du heller belegge?

¨a Kunst.

¨b Matematikk.

6. Ved hvilken av disse spillene har du mest gøy?

¨a Ordspill.

¨b Mølle.

7. Hvilke av de følgende atferder passer best på deg?

¨a Jeg er en spontan kjøper; hvis jeg vil

noe, kjøper jeg det straks, selv om det mange ganger går ut over hva jeg kan unne meg finansielt.

¨b Jeg er en reflektert kjøper; jeg veier frem og tilbake, før jeg kjøper noe. Mange ganger venter jeg så lenge, at det jeg egentlig vil kjøpe er utsolgt. Ofte overtaler jeg meg selv til ikke å kjøpe ting som jeg først ville kjøpe.

8. Føler du deg i gramatikk ofte usikker?

¨a Ja.

¨b Nei.

9. Når du lærer noe nytt,hvordan går denne prosessen normalt for seg?

¨a Jeg roter meg igjennom alt mulig, til det plutselig går opp et lys for meg og jeg har løsningen. Plutselig forstår jeg alt, som om det går opp et lys eller en dør åpner seg.

¨b Jeg arbeider skritt for skritt og tar for meg kun et aspekt om gangen. En eller annen gang begynner jeg da å se sammen -hengene og kan gjøre ferdig bildet som et pusslespill.

10. Hvilke tankemessige oppgaver kan du løse raskere?

¨a En kryssordsoppgave.

¨b Et pusslespill.

11. Har du ofte en forutanelse?

¨a Ja.

¨b Nei.

12. Hvis du bare kan gjøre det ene eller det andre, ville du da heller …

¨a lese en bok?

¨b se på en film?

13.Har du ofte vanskeligheter med å sammenfatte dine følelser og meninger i ord, slik at man kan forstå deg?

¨a Ja.

¨b Nei.

14. Du må parkere en bil korrekt i en sving. Det lykkes du med …

¨a normalt ved første forsøk?

¨ b som oftest først etter andre eller tredje forsøk?

15. Du vil dra på en tur ut på landet, og en person beskriver for deg veien til målet ditt. Foretrekker du, at han/henne viser deg …

¨a retningen, veinummer, forgreninger og punkter å merke seg?

¨b veien på et kart?

16. Ved bruk av klær foretrekker du  …

¨a stoffer med mye vekt eller struktur – som lær, viltlær, ull, lin, silke, kord?

¨b relativt enkle og heller lette stoffer som bomull?

17. Husker du godt ansikter?

¨a Ja.

¨b Nei.

18. Husker du godt navn?

¨a Ja.

¨b Nei.

19. Hvilken av de følgende påstander er du mer enig i?

¨a Det finnes mange ting som vitenskapsfolk aldri vil kunne forklare.

¨b Bak alt finnes det en naturlov. Derfor vil vitenskapen en eller annen gang, også kunne oppklare ting, som i dag synes som et mysterium.

20. Er du over gjennomsnitt sportslig?

¨a Ja.

¨b Nei.

Testresultat

I testresultatet står V for den venstre hemisfæren og H for den høyre hjernehalvdelen. Kontroller svarene dine etter tabellen nedenfor. Tell sammen dine V- og H-svar, og skriv ned begge verdiene i V- og H-ruten nedenfor:
 
 
12

3

4

5

6

7

8

9

10

(a)V(a)H

(a)V

(a)V

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(a)H

(a)V

(b)H(b)V

(b)H

(b)H

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

(b)V

(b)H

1112

13

14

15

16

17

18

19

20

(a)H(a)V

(a)H

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(b)V(b)H

(b)V

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

Poengtallet   V¨    H ¨

Hvis testen din viser 13 eller mer V- eller H-svar, dominerer sannsynligvis den venstre eller høyre hjernehalvdelen. Les mer om ”venstre” eller ”høyre” hjernen, for å erfare mer om din personlighet.

Hvis du har mellom 8 og 12 svar i begge kategoriene, befinner du deg temmelig i likevekt. Les da om ”gjensidig”-hjerne.

Den ”venstre” hjernen

Ferdighetene til den venstre hjerne-halvdelen er de som blir favorisert i den vestlige sivilisasjonen: Den venstre hjernen er analytisk, rasjonell og praktisk. Et menneske som blir dominert av den venstre hjernehalvdelen, liker ikke mystiske sammenslutninger med kosmos, ingen romantiske drømmer – han/hun vil fakta.

Og de skriver han/hun også organisert ned i sin tidsplanlegger. Da den venstre hjernehalvdelen er ansvarlig for språket, kan venstrehjerneorienterte mennesker spesielt godt føre samtaler og også ofte skrive fremragende. De fleste teknokrater – vitenskapsfolk, matematikere, computer-spesialister er ”venstrehjerne-orientert”. Likeledes advokater. De benytter den logiske måten å tenke på, ved hjelp av byggestener av forskjellige informasjoner og sette dette sammen til en helhet. Fordi de er så gode til å kombinere logikk og språk, virker mennesker (ofte menn) av denne kategorien ofte brilliant og åndsrike. Imidlertid kan også de bli drevet til å løpe fanatisk etter en sak. Og være temmelig pedantiske. Dominerer denne hjernesiden deg, da stimuler i fremtiden litt mer din høyre hjerne. Veiledning til mer kreativitet finner du på side 182.

Den ”høyre” hjernen

IMG_0425

Ethvert barn er kreativ – til det kommer på skolen.

Mennesker som blir dominert av den høyre hjernehalvdelen, er snarere emosjonell og intuitiv. De inntar en helhetlig holdning til livet: De oppfatter tingene som sammen-hengende og liker ikke å fordybe seg i detaljer. De fornemmer saker som ”figurer”. Instinktet influerer på deres iaktagelser. Man gjenkjenner de på sporet av gule post-it-lapper, som strekker seg, over PC, skrive-bord, vesker, bøker, kjøkkenutstyr, gjennom livet deres. Tid og livet planlegger de sjeld-en med penn, som oftest gjennom følelse. Kreativitet og romforestillingsevne er hjem-me i den høyre hjernehalvdelen. Nesten alle kunstnere er ”høyreorienterte” mennesker.

Men også vitenskapen – på sitt høyeste kreativitetsnivå – er ofte et fenomen av den høyre hemisfæren. Folk, som hovedsakelig arbeider med den høyre hjernehalvdelen, råder som oftest over en god følelse for musikk.   ”Høyrehjerne-orienterte” personer lar seg lettere hypnotisere. De er atletiske ”venstre-hjerneorienterte” medmennesker overlegne. De husker lett ansikter, men knapt navn. Navn blir lagret i den venstre hemisfæren, i språksentrummet.

Mennesker i denne kategorien er som gode ”sydlendinger”: De tenderer til å lene seg tilbake og hengi seg til munterhet.

Imidlertid kan passivitet også slå om i isolasjon og depresjon. Dominerer din høyre hjerne, da hjelper regler deg med å få orden i kaoset ditt, og de finner du i dette kapitelet – og i resten av boken.

Bumerang-typen eller  den ”tosidige” hjernen

IMG_0442

Orden og lekelidenskap og intuisjon – venstre og høyre hjernehalvdel er som jord og vann:
kreativ, når de virker sammen.

Mennesker som arbeider samtidig med begge hjernehalvdelene, har egentlig trukket det store loddet. Det er som oftest folk som man gjerne har rundt seg, fordi de verken er ”venstrehjerneorienterte” eller har den overfladiske munterheten til mange ”høyrehjerneorienterte”. De tosidige er den fødte bumerang-typen. De vet, hvordan de forener emosjoner med intellekt, logikk, med følelse, de lagrer ansikter med navn, og de vet hvordan man vender kaos til orden. Ut av dette kommer kreativitet. I politikk, ledelse, kunst og vitenskap. Einstein for eksempel, gjorde et høyrehjerneorientert utsagn, da han forklarte, at de fleste av hans viktigste 

oppdagelser dukket opp for ham i form av bilder. Først etter denne inspirasjonen koblet han inn sin venstre hjernehalvdel og beskrev sin idé språklig og matematisk.

Selv om du foreløpig ikke er noen tosidig hjernetype, kan du trene og øke ferdighetene og kompetansen til dine hjernehalvdeler.

Hvis du vil vite det mer nøyaktig …

En utførlig bestemmelse av hjerne-dominansen tilbyr ”Herrmann Brain Dominance Instruments (HBDI)” fra USA. Den består av en spørreundersøkelse med 120 spørsmål, der testresultatet viser, i hvilken målestokk en person foretrekker, benytter eller unngår bestemte tenkemåter. Det vil si den fremstiller en analyse av tenkemåten.

bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Er du i balanse?

 

TEST

Er du i balanse?
eller truer utbrentheten?

Hvis du vil vite, hvor utsatt du er, svarer du på følgende spørsmål.

 

Beslutt, hvilken av de tre svarmulig-hetene som først og fremst stemmer for deg. Skriv din vurdering inn i boksen:

<      ”prinsipielt ja”<      ”av og til”<      ”nei” 2 poeng1 poeng0 poeng

Summer så alle poengene dine og les testresultatet.

Blir du lett oppskaket?  ¨  
Er du misunnelig?  ¨  
Er du sjalu?  ¨  
Føler du deg usikker i lederens nærvær?  ¨  
Føler du deg uunnværlig på arbeidsplassen din?  ¨  
Ergrer du deg lett? ¨ Tar du arbeidet ditt med hjem? ¨  
Er du mistroisk mot dine omgivelser? ¨ Må du ofte arbeide under tidspress? ¨  
Er du i alt du gjør meget nøyaktig? ¨ Lider du av mindreverdighetskomplekser? ¨  
Er du ærgjerrig? ¨ Er du oversensibel? ¨  
Er du lett engstelig? ¨ Kan du ikke glede deg over småting mer? ¨  
Er du utilfreds med din situasjon? ¨ Faller det deg vanskelig å slappe av og glemme sorgene dine? ¨  
Blir du lett utålmodig? ¨ Drikker du mer enn et glass vin eller øl for å slappe av? ¨  
Kan du vanskelig bestemme deg for noe? ¨  

 

Røker du mer enn 20 sigaretter eller ofte pipe eller sigarer? ¨ TestresultatO–6 POENG: Du er en bumerang-type. Ditt liv er i balanse. Du føler deg vell. Er som regel stabil og belastbar.
7–13 POENG: Av og til er det litt for mye. Men det klarer du. Til tross for det: Ut ifra de første tegnene bør mottiltak settes inn. Sett ned tempoet. Skaff deg en personlig tidsøy.
14–2O POENG: Forsiktig, grense. Belast-ningen kan lett føre til overbelastning. Trekk i bremsen. Lær også å si nei.
21–3O POENG: Du er entydig ute av balanse. Føler deg ikke vell mer. Og skrider med energiske skritt mot burn-out. Snakk derfor med legen din, skildr symptomene dine, og la kroppen din bli grundig sjekket. Du må dessuten ubetinget gjøre noe for de andre livsområdene. Arbeid er ikke alt. Denne boken er det første skrittet til et avbalansert liv.
MER ENN 31 POENG: Du er i stor fare. Du bør raskest mulig gå til lege, snakke med ham/henne, å la deg bli grundig gjennomsjekket. Omstill livet ditt på mange områder. En veiledning til dette finner du på sidene som følger. © Gabler-Verlag, Wiesbaden. Trykt i overensstemmelse. Kilde: Datené, Udo und Gerd: Burnout som sjanse. Wiesbaden: Gabler, 1994  
Tar du deg mindre tid til dine venner enn tidligere? ¨
Sover du dårlig? ¨
Føler du deg mørbanket om morgenen? ¨
Er du væravhengig? ¨
Er hvilepulsen din over 80 per minutt? ¨
Veier du for mye? ¨
Beveger du deg for lite? ¨
Har du ofte vondt i hjertet? ¨
Har du mørke ringer rundt øynene? ¨
Er du sensibel ovenfor larm? ¨
Får du lett vondt i hodet eller ofte vondt i magen? ¨
Svetter du lett i håndflatene når du er nervøs? ¨
Spiser du ofte dyrisk fett (pølse, egg, fløtesaus, fett kjøtt)? ¨
Spiser du ofte søtsaker? ¨
Kjører du med bilen til arbeidet? ¨
Sum ¨

bum150

Fra boken «BUMERANG PRINSIPPET – MER TID TIL LYKKE» av Lothar J. Seiwert 

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Din personlige lykkedagbok

Slik lager du deg din egen personlige lykkedagbok.  

Din lykkedagbok skal hjelpe deg med å skape mer glede i livet ditt.

Hver kveld før du går til sengs tar du deg et par minutter tid til  å reflektere over dagen som gikk. Reflekter over med hvem, hvor og når det gikk deg spesielt bra?blomster
Når du kort, presist og regelmessig  skriver ned de viktigste erkjennelsene og konklusjonene over lengre tid, vil dette gjøre deg godt. Du blir bevisst på saker, mennesker og aktiviteter. Og også over det som holder deg vekk fra lykken. Du vil stadig vekk begynne å gjøre flere saker der du føler deg vell.
 Klinger dette lett? Der er det også! Og slik går det: Lag i dagboken følgende spalter :

Lykke-mennesker

Skriv her ned navnene på de menneskene som på denne dagen virkelig har bidratt til at du er lykkelig. Kanskje også hvorfor. På slutten av dagboken kan du la to eller tre sider  være frie der du på slutten av året kan skrive ned navnene på alle de menneskene som i løpet av året har bidratt tilå gjøre deg lykkelig.  

Lykke-aktiviteter

Skriv ned – på samme måte som ved lykke-mennesker – aktiviteter som i løpet av dagen har gitt deg mye glede: Lese, sykle, lage mat, utflukter med partneren eller barna, spaserturer. Likeledes på jobben: utarbeide presentasjoner, moderere grupper, lede et team – aktiviteter der du følte deg spesielt vell.    

 

Lykke-steder  

Steder som gjør deg lykkelig kan være en spesiell leseplass, en plass ved sjøen, et interessant museum. Skriv ned steder der du føler deg vell og skaff deg rom for å øke lykken.   

Lykke-ressurser 

En ressurs er et middel til å aktivisere en bestemt handling. Til våre ressurser tilhører også menneskene, sakene og stedene som vi lenger oppe har samlet hver for seg. Her ønsker vi mer å samle evnene våre som hjelper oss i bestemte situasjoner til å føre et godt liv: Humor, autogen trening og yoga for raskt å slappe av og som virker balanserende, være hjelpsom, og kunne lytte godt.   

Lykke-tider 

Det finnes tider der vi føler oss mer vell enn ellers: Lørdagsettermiddag, etter at alle helgeinnkjøp er unnagjort, tirsdagskvelden i klubben, hverdager etter klokken 6 om kvelden ved skrivebordet, når det litt etter litt blir roligere. Saml også disse lykke-tidene for oftere bevisst å kunne nyte de.

 

Jotunheimen

 

 

 

 

  

+

 Under pluss skriv her ned saker og opplevelser som du ønsker å oppleve oftere og mer intensivt: En prat med en venn/venninde over en kopp med kaffe, spille piano, løpe to ganger i uken. Saml alle + saker på slutten av din lykkedagbok og bruk mer tid på disse. Unngå aktiviteter som gjør deg mindre lykkelig eller ikke i det hele tatt lykkelig.   

      

Under minus samler du saker som ikke gjør deg godt og som du i fremtiden ønsker å oppleve mindre av. Skap alternativer til disse som tilhører + kategorien: Gå på kino, spille spill istedenfor å titte på TV, besøke et kurs i matlagning …
 

Katten

 Tips til utformingen av lykkedagboken din  

·         Ha en side for hver dag. Med dato. Skriv ned et visdomsord eller en spesiell lykke-vei som skal ledsage deg gjennom dagen. 

·         Du kan også på hver side rydde rom på venstre kant til de tre opplevelsene eller øyeblikkene som du spesielt i dag syntes var spesielt gode. 

·         Til høyre kan du ha en kolonne ledig for hver dag: Lykke-mennesker, lykke-aktiviteter, lykke-steder, lykke-ressurser, lykke-tider.  

  

Andre tips til lykkedagboken din

·         Som lykkedagbok kan du helt enkelt bruke en tom notisbok eller en mappe. Også en årskalender egner seg, der allerede de enkelte dagene og ukene er skrevet inn. 

·         Reserver for hver dag en side. 

·         På slutten av boken bør du ha noen sider frie der du kan skrive ned viktige saker som du stadig vekk ønsker å lese raskt igjennom. Her kan du f.eks  overføre navnene på dine lykke-mennesker som spesielt ofte dukker opp i dagboken din. Også dine + saker kan du sammenfatte på de siste frie sidene i lykkedagboken din.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Lider du under stress-sykdom?

 

TEST

Lider du under stress-sykdom?

 

Er livet ditt i balanse, er du i ro med deg selv – eller er det  på tide  å tråkke på bremsene, og sette tempoet ned?

 

Ta testen

Hvilke av de følgende utsagn stemmer for deg? Kryss av disse.

¨      Jeg kjører raskere enn det er tillatt.

¨     Jeg avbryter andre når de snakker, eller avslutter setningene deres.

¨      På møter eller i private samtaler blir jeg raskt utålmodig når noen svever vekk fra temaet.

¨     På en forsinkelse på fem minutter reagerer jeg med utålmodighet.

¨    Når jeg må vente lengre enn tre minutter på kelneren klager jeg.

¨     En selger som fører en samtale med en kunde ergrer meg.

¨     Når jeg står i en kø, blir jeg ergerlig. Jeg veksler da ofte til en annen kasse i håp om at det der går raskere.

¨      Mennesker som snakker, handler og beslutter langsomt, anser jeg som mindre kompetente. 

¨      Å slenge omkring er å kaste bort tiden.

¨      Jeg presser min partner, mine barn og venner ofte til å raske på.

Hvor mange kryss har du satt? Skriv inn summen her.

SUM: ¨

 

Testresultat

O–3 POENG:
Du lar deg ikke stresse. Ikke noe bringer deg i ubalanse. Du er roligheten selv, fører det avbalanserte livet til en bumerang-type. Hjertelige gratu-lasjoner!

4–6 POENG:
Du tenderer mer til et sresset menneske. Stress-sykdommen har allerede satt inn. Du burde anstrenge deg for mer balanse. I denne boken finner du mange praktiske råd.

7–1O POENG:
Stress-sykdommen har grep om deg. På tide og sette ned tempoet i livet ditt.

bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Sjøstjerner

 


… til ettertanke
 
Det var en gang en gammel mann, som hver morgen tok en spasertur langs stranden. En dag så han en gutt, som forsiktig løftet opp noe og kastet i havet. Han ropte: ”God morgen, hva gjør du der?” Gutten rettet seg opp og svarte: ”Jeg kaster sjøstjernen tilbake i havet. Det er lavvann, og solen skinner. Hvis jeg ikke gjør det, dør de.” Men, unge mann. Er du egentlig klar over, at det er kilometer med kilometer med strand her. Og overalt ligger det sjøstjerner. Du kan jo ikke redde alle disse, det har jo ingen hensikt.” Gutten lytter høflig, bøyer seg, tar opp en ny sjøstjerne og kaster den på sjøen, og smiler: ”Men for denne har det en hensikt.
 Etter: ”The Star Thrower” av Loren Eisley
 
 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ha kontrollen over eget liv

12apostler7

Det er viktig å være klar over at stress dreier seg om hvordan vi betrakter verden. Stress sier ikke noe om hvordan verden virkelig er. Denne forskjellen er grunnleggende hvis vi vil beherske stressprosessen. Å forandre måten vi betrakter verden på kan ha enorm betydning for hvordan vi behersker press. Hvis vi sitter fast i en bilkø, kan vi ikke gjøre noe for å få trafikken til å gå fortere. Derfor har det ingen hensikt å bli irritert eller bekymret for forsinkelsen. Ved å bestemme oss for at vi ikke vil irritere oss over traflkkorken eller la den stresse oss, har vi bestemt oss for å ta kontrollen. Enten har vi kontrollen over vårt eget liv, eller så har vi det ikke. Vi må lære å skille mellom ting vi kan gjøre noe med og ting som ligger utenfor vår kontroll. Og slutte å bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. I stedet kan vi konsentrere oss om å gjøre noe med de tingene vi faktisk kan påvirke. Jo mer du er i stand til å påvirke begivenhetene rundt deg, desto mer kompetent og innflytelsesrik føler du deg. Dette er lettere i visse jobber enn i andre. Men ingen har en jobb som er så strengt kontrollert at man ikke kan øke sin egen innflytelse – selv om det bare er marginalt.  

 

Vi kan ikke unngå  forandring; den er en uunngåelig del av livet. Forandring kan være en trussel eller en mulighet. Det kommer an på øynene som ser. Å frykte forandring er å være redd for det ukjente, å gå inn i situasjoner uten å være forberedt på hva man kan vente seg. Mange mennesker i organisasjoner som er i sterk forandring, vet at forandringen kommer. De innser at livet vil bli påvirket av det, men vet ikke hvordan. Derfor vil noen tvile på sin egen evne til å overleve i den nye verdenen. På mange måter er trusselen om forandring verre enn selve forandringen. 

Hvis vi tar forandringer som en utfordring, forandrer vår opplevelse seg, og vi ser det nye som en mulighet, og ikke som en trussel. For å beherske forandring må vi forandre måten å tenke på. Vi må innse at det er forandring som er det normale. 

Mennesker som tror at forandring er tingenes naturlige tilstand, trenger ikke sikkerheten som ligger i å opprettholde status quo. De kan se frem til at neste dag vil være forskjellig fra dagen i dag. 

Vi trenger balanse i livet. Balanse mellom tingene vi har lyst til å gjøre og tingene vi er nødt til å gjøre for å få dem. Vi trenger balanse mellom jobb og familie, mellom arbeid og fritid. Et balansert liv er et bytteforhold mellom å gjøre det vi vil og å gjøre det vi må slik at vi kan gjøre det vi vil. Det er en svært personlig sak å finne den rette balansen mellom det du vil oppnå og den prisen du er villig til å betale. 

De fleste får problemer med tidsbruken fordi de bruker for mye tid på ting som haster, men som ikke er viktige. Lær deg å skille mellom det som haster og det som er viktig. 

Fra boken Press uten stressav Stephen Williams

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Slow down your life – En øvelsesbok

  IMG_5433

Jeg vil på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapittel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapittel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler

·    Oppmerksomhet

·    Forandring

·    Ingen begynnelse/slutt

·    Utvikling

·   Rytme

Vår kropp

·          Vår pust

·          Våre skritt

·          Våre hender

·          Vår ernæring

·          Vår søvn

Vår sjel

·          Vår tenkning

·          Våre følelser

·          Vår kunnskap

·          Våre verdier

·          Vår mentale næring

 

Våre aktiviteter

·          Vår motivasjon

·          Vårt tempo

·         Vår aktivitetskvalitet 

·          Våre vaneenergier

·          Vår ro og god tid

 

Vår omverden

·          Vårt arbeid

·          Vårt privatliv

·          Våre røtter

·          Våre relasjoner

·          Våre gaver

Områder og ankerpunkter for slowing down

På slutten av hvert avsnitt finner du såkalte stoppesteder. Disse er kjennetegnet av en liten pekefinger. Stoppestedene tjener til i dypere forankring av slowing down i hverdagen.

 

  

 

 

 

 

Et eksempel fra avsnittet ”Våre hender”

 

Stopp … før du overrekker en gave.

 

 
Dette skal minne deg på å iaktta hendene før du overrekker en gave. Å reflektere og stoppe opp er essensielt, for å erkjenne vaner som driver deg og forandre dem. Vær så vennlig og velg de stoppe-stedene som passer for deg og finn opp andre.

 

 

 

 

Slowing down lever av din personlige erfaring. Å lese er bra – men øvelse er bedre. Intellektuell innsikt uten tilsvarende handling kan lamme oss. Derfor finner du på slutten av hvert kapitel flere øvelsesoppgaver, som du intuitivt kan velge fra.

 

 

 

 Vær så vennlig å les denne boken i små porsjoner og i en avslappet atmosfære. Hvis det lykkes deg i leseprosessen å kultivere slowing down, har allerede forandringsprosessen begynt. Iaktta indre impulser mens du leser. Er det noe som driver deg? Er du fullt og helt involvert i det du leser? Forsøker du å lese diagonalt, bla om hurtig og unngå distrahering. Slow down your life kan bli til ditt personlige ”stoppesignal”. Jeg ønsker, at du stadig vekk husker på å stoppe opp og finne glede i øvelsen.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

 

 

Slowing-down-filosofien

IMG_5433

Slowing down. Det vil si nedbremsning, komme til ro og slappe av. Slowing down er kunsten med å stoppe opp. Istedenfor umiddelbart å følge indre og ytre drivkrefter, legger vi inn et bevisst stopp og kan således friere treffe beslutninger. Slowing down berører og forandrer vår innstilling til tid og hastighet på et dypere nivå. Hvis vi trener iherdig, forvandler livet vårt seg på naturlig vis mot mer sindighet, fred og stille glede.
I Plumvillage lød øvingsmottoet i løpet av hele dagen: ”You have arrived, you are home – Du er ankommet, du er hjemme.” Slowing down er nøkkelen, for å trå inn i dette hjemmet, dette indre stedet med fred og selvsagt alltid oppholde seg der.  
 
 

 

Slowing down influerer på arbeidet vårt på mange måter:
Gjennom slowing down havner de små tingene og resultatene igjen på vår radar. Antydningen av et smil, et blad som langsomt faller ned på bakken eller skyenes formasjoner på himmelen. Våre sensorer forbedrer seg. Vi åpner oss på nytt. Dette viser seg umiddelbart i vår hverdag, i opplevelser på nytt og mange små gleder.
 
  
 
Hvis vi slutter å rase av gårde, begynner et nytt liv. Et liv, som vi under hastighetens diktat ikke kunne se. Et liv, som berører vår dybde og vokser ut av stillheten. Denne boken er en innbydelse til deg, å smake på slowing down og gjennom mangeartede øvelser å dyrke livet ditt. Jeg ønsker deg mye glede og et våkent oppdagelsessinn på denne reisen.
 

 

Slowing down er en vei for å gå våken gjennom livet med avslappet handlingskraft, mer livsglede og konsentrert fatteevne. Vår bevissthet utvider seg. Fikse idéer og fordommer løser seg langsomt opp, vi ser klarere. Med slowing down kultiverer vi skrittvis verdier som tålmodighet, oppmerksomhet, ro og fred i livet vårt. Vi styrker våre røtter og blir mer stabile.

Slowing down hjelper oss, til å bestemme det passende tempoet i en situasjon. Vi blir mer uavhengig av omverdenen vår, våre vaner og dominerende tidskultur. Det hjelper å finne sin egen rytme og leve i harmoni med omverdenen vår.

 

  • Vi er mer konsentrerte og gjør mindre feil.
  • Vi ser klarere og unngår kun handlinger.
  • Vi forstår omverdenen vår bedre og knytter dypere relasjoner.
  • Vi omgås kroppen vår oppmerksomt og sparer energi.
  • Vi bruker mindre ressurser.
  • Vi klebes ikke til våre idéer og beslutninger og blir på den måten mer fleksibele.
  • Vi skjerper blikket vårt for det vesentlige i en situasjon.

 

 

Slowing down virker. Jeg har opplevd hundrevis av mennesker, som gjennom å praktisere slowing down har funnet ny sindighet og som har forbundet seg dypere med livet sitt.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share