Til ettertanke om nedsettelse av tempoet

Oppdag tegn og symptomer på nedsettelse av tempoet:

 

<     En mistenkelig ferdighet til å nyte hvert øyeblikk, en tendens til å tenke og handle spontant, istedenfor å reagere på klokken

 <     En spesiell udugelighet til å bekymre seg

<     En økt toleransegrense

<     Uimotståelige følelser av å være forbundet med andre og naturen

<     En betydelig tendens til å la saker skje naturlig, istedenfor å fremtvinge dem

<     Ofte smil eller latter

<     Pleie av viktige relasjoner

<     Sindighet ovenfor kalendere og klokker – kanskje til og med gi avkall på et armbåndsur

<     Plutselig velbehag

<     Evnen til å kunne vente, uten for store anstrengelser

<     Mindre bekymring, mht. å beholde ”kontrollen”

Fra: Hunt, Diana/Halt, Pam: Das Tao der Zeit.
München: Econ, 1998

bum150 

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til Lykke» av Lothar Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Diktet ta deg tid

Ta deg tid, til å arbeide;
det er prisen for suksess.
Ta deg tid, til ettertanke;
det er kilden til kraft.
Ta deg tid, til å leke;
det er ungdommens hemmelighet.
Ta deg tid, til å lese;
det er grunnlaget for kunnskap.
Ta deg tid, til å være vennlig;
det er målet for å være lykkelig.
Ta deg tid, til å drømme;
det er veien til stjernene.
Ta deg tid. til å elske;
det er den sanne livsglede.
Ta deg tid, til å være glad;
det er sjelens musikk.
Ta deg tid, til å nyte,
det er belønningen for det du gjør.
Irsk dikt
 
 

Motorsykkel

 30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen

 »Hvis du alltid gjør
det du alltid har gjort,
vil du alltid få
det som du alltid har fått!
«
Abraham Lincoln

  

»Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg i det neste liv våge å ta mer feil.
Jeg ville være mindre perfekt.
Jeg ville slappe av. Være mer smidig.
Jeg ville være litt mer gal enn jeg har vært.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ikke leve så sundt.
Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville reise mer
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville oppleve flere solnedganger, bestige flere istinder og
svømme over flere floder.
Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt.
Time etter time, dag etter dag.
Ja, jeg har hatt mine øyeblikk, og
hvis jeg skulle leve om igjen
ville jeg ha flere av dem.
Faktisk ville jeg prøve ikke å ha noe annet.
Bare øyeblikk.
Det ene etter det andre, istedenfor
å leve så mange år med tanke på morgendagen.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg begynne å gå
barfot tidligere om våren.
Og fortsette lenger utover høsten.
Jeg ville leke mer med barn, hvis jeg hadde livet foran meg
Men se, jeg er 85 år gammel og vet, at jeg snart dør
Jorge Luis Borges, Forfatter, 1899–1986

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Skritt for skritt til mer kreativitet

————–

Bumerangen står for kreativitet. Dens vinger samarbeider  slik som våre hjernehalvdeler bør gjøre det. I ethvert menneske  ligger en funke kreativitet. Få den helt enkelt til å brenne. 

  1. Sysselsett dine hender.
Når du reflekterer, føl bumerangen i hendene. La den vandre fra venstre til høyre. Begge hender bør dreie den, bevege den … Slik arbeider begge hjernehalvdelene samtidig. Så enkelt er det.

►2. Gjør noe tull.
Du husker: Det mest tullete som finnes, er å kaste vekk noe, slik at det bare kommer tilbake. Kast bumerangen – nå straks. Øv med en stor bumerang på engen. Vekk barnet i deg. Barn er kreative.

  3. Skriv opp.
Ethvert kreativt menneske har sin personlige måte å notere ideer på. I ord, i skisser, i hjernen. Hvis du ikke har noen øvelse: Bær alltid med deg et tynt hefte og en penn. Skriv ned,
og skriv også ned tullete ting. Tjue prosent av det er alltid bra.

►4. Vær nysgjerrig.
Ukjent område er alltid hjemstedet til kreativiteten. Ta en dag for deg et tema, likegyldig hvilket. Saml informasjon og tenk på alt (når du jogger, i bilen, i pauser, etter arbeidet)du kan finne ut om temaet. Hva samler du sammen? Hva finner du i hjernen din? Har du det gøy?
 

 ►5. Tenk nytt.
Nytenker er etterspurt – det leser man ofte. Bare: Hvordan tenker man nytt? Idet du tenker i motsatt retning av andre. Øvelser når du venter: Les ord baklengs. Liv og tåke? Hva sier det meg? Hotell og letto (italiensk: seng) … Likegyldig, om det er dumt eller filosofisk.
 

 

►6. Lek steinaldertid. T
Ledere betaler store summer for overlevelsesseminarer. Billigere: Ta en varm dyne eller sovepose og legg deg en natt alene i hagen, parken, skogen. Uten lys, uten mat (og uten sigaretter). Hva hører du? Hva tenker du? Hva er du redd for?
 

►7. Se på diashow.
Sett deg ned foran et ark. Lukk øynene! Forestill deg en situasjon. Eksempel: Du sitter i en låve. Hva ser du? Ta deg tid, fokuser bildene skarpe. Hva hører du? Lukter? Føler? Hva slags vær er det ute? Skriv opp! Ved behov: Lukk øynene igjen,”se etter”.  

►8. Slipp løs.
Denne øvelsen vil gjøre vondt. Ta aquarellpapir, modeleringsmasse, stift og papir – den kreativitetsformen som du foretrekker. Mal, lag keramikk, komponer, skriv dikt: Resultatet kaster du vekk. Og nok engang. Kast vekk. Og nok en gang. Ser du? Du er uutømmelig.  

►9. Dyrk forbilder
De største geniene apte etter forbilder. Regisøren Billy Wilder spurte seg selv: How would Lubitsch do it? Ta for deg et problem, reflekter: Hvordan ville X ha gjort dette? Du kan være sikker på: Ideene som dukker opp er dine!

►10. Skisser tankebaner.
Å skrive ned innholdsfortegnelse – misliker du også det? Mye bedre: Mind-mapping. Skriv ned et begrep på et stykke papir. Rundt dette, det som faller deg inn. Så går du videre: Skriv ned stikkord, som du kommer på, tilordn de du allerede har. Et kart av dine tanker.    

 11. Sammenfatt.
Du vil komme med et forslag på jobben, skissere et problem, fremstille et saksforhold? Skriv det ned som vanlig – og forkort det ned til en side. Går noe viktig tapt? Formuler det ennå knappere. En side. Utvilsomt er det vanskelig …   

►12. Gjøre feil.
Skriv 20 minutter lang ned alle muligheter til å gjøre feil i prosjektet ditt. Dum øvelse? For det første: Du vil være uhyre kreativ. For det andre: Bedre, enn virkelig å gjøre feilene. Skjønt: Ekte feil er uhyre lærerike. Ingen vits: Vær stolt av feilene dine.  

►13. Bevegelse.
I følge fitness guruen dr. Ulrich Strunz Hvis du løper langsomt, avslappet, smilende, da løper du ikke etter problemløsningene. De kommer av seg selv. Fordi kreativitets-hormonet ACTH flyter rundt i kroppen din.   

 ►14. Vær lat.
Hvis du legger deg i hengekøya og åpner døren til dagdrømmeriet, aktiviserer du automatisk din høyre hjernehalvdel. Ved anledning går du i zoologisk hage, og iakttar et dovendyr. Av forbilder kan man lære …

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Med mind-mapping(tankekart) til kreativitet

I mange år har jeg vært en begeistret bruker av mind-mapping-teknikken til engelskmannen Tony Buzan. Han har funnet en vei til å overføre sine erkjennelser fra hjerneforskningen inn i hverdagen. Og som teknologi freak er jeg naturligvis begeistret over overføring av mind-mapping på PC. Mind-mapping metoden er et genialt instrument som frigjør din tid til det vesentlige – gir kreativitet, er gøy og tilbyr fremfor alt den nødvendige enkeltheten, som vi bør tilnærme oss tingene i livet vårt på. Hvorfor bruker vi mind-maps i dag?

Albert Einstein sa: ”Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er begrenset.” Trendforskere snakker i dag om, at vi befinner oss i overgangen mellom den linjære til den multidimensjonale verden. Var i industrialderen, maskiner, de bestemmende produksjonsinstrumenter, må i dagens informasjonstidsalder mennesket med sin intellektuelle ytelse klare å beherske den stadig mer komplekse verden.

 Mind-Mapping: Veien til multidimensjonal tenkning

Var det nok i industritidsalderen å gjøre en ting etter den andre, så blir vi i dag oppfordret, til å gjøre flere ting samtidig. Og da må vår hjerne være medspiller. Mind- mapping er en metode, som klarer optimalt å nyttiggjøre seg vår hjerne . Fordi mind-mapping i sin struktur oppfyller den komplekse, nettverklignende oppbyggingen av hjernen vår. De enkelte områder er riktignok planlagt for forskjellige oppgaver, men utfyller og understøtter hverandre gjensidig.

Mind-mapping er i dag mer aktuell enn noensinne. Fordi instrumentet gjenspeiler vår komplekse realitet.

Nedenfor erfarer du, hvordan det gjøres.

 

SLIK GJØR JEG DET

 Mind-mapping på PC.

Med softwaren ”MindManager” integrerer jeg mind-maps aktiv inn i min hverdag. Programvaren muliggjør ved siden av individuell jobbing også felles mind-mapping over intra- eller internett samtidig på en eller flere map(s). Hver deltaker beholder et fullstendig overblikk. Deretter står alle resultatene til rådighet og kan bli benyttet eller videreutviklet. Per museklikk blir til og med en map et profesjonelt nettsted. Slik kan jeg stadig vekk modifisere maps, og sammenfatte felles aspekter eller integrere andre anvendelser inn i mind-mapen. Mind-maps kan også brukes som Power-Point-presentasjoner eller som Word innholdsfortegnelse. Mind-mapping-software og andre visuelle tanke-verktøy finner du under: www.mindjet.com 

Slik lager du en mind-map


Den beste følelsen for effektiviteten av mind-map-teknikken får du naturlig-vis, når du helt enkelt prøver den ut. Her er grunnlaget, da kan vi gå i gang.  
  
En mind-map er instrumentet til å nyttiggjøre seg vårt hjernepotensial. Gjennom denne effektive grafiske teknikk-en kan du forbedre læringen, nyttiggjøre deg din kreativitet og høyne prestasjonen din. Mind-maps har fire egenskaper: 


     Hovedinformasjon utkrystaliserer seg i et sentralt tema.
  

Og slik går det

► Start alltid med temaet i midten av arket.
► Tegn for hver av hovedtankene dine en grein ut ifra dette punktet, i en retning.
  
 
     De viktigste temaene til disse informa-sjonene stråler ut ifra sentraltemaet som greiner.
     Greinene får nøkkelbilder og nøkkelord, som blir skrevet på en linje forbundet med sentralinformasjonen. Temaer av  underordnet betydning går som kvister ut ifra disse hovedgreinene.
     Alle greinene til sammen, danner et nettverk av knutepunkter som er forbun-et med hverandre.  Resultatet av en mind-map er et målorientert tankenettverk, som optimalt utfordrer hjernen og dermed produserer førsteklasses resultater.
 
► Skriv ned alle tankene, og tegn en forbindelseslinje (grein) til den tilsvarende hovedgreinen, som du har assosiert ideen med.De påfølgende tanker blir i overens-stemmelse hengt på greinen din til en ny tankegrein. På denne måten får du en trelignende struktur.


► Lengden på den aktuelle linjen bør være akkurat like lang som det aktuelle ord. Hvert ord og hvert bilde må stå på en egen linje.
 

 

► Bruk korte, treffende nøkkelord, som bringer dine tanker ”to the point”, som du kan assosiere undertemaet med.

 

► Skriv opp alle tankene dine.

 

► Utform mind-mapen så anskuelig som mulig: Bruk hvis mulig forskjellige farger. Arbeid med bilder og symboler.

 

► Bruk bare forkortelser hvis de er entydige.
► La tankestrømmen din strømme på. Brainstorm dine ideer uten mye refleksjoner om den definitive formen på kartet eller dens brukbarhet. Mind-mapping er først og fremst en brainstorming uten vurdering og begrensning.  

 

 
 

 

 

Eksempel: Selvanalyse

► Tegn i midten av arket en ring: Der skriver du aktuell dato, ditt navn og tegner et lite portrett av deg selv. Fra denne tegner du tykke grener til temaeområdene kropp, følelser, styrker, svakheter, relasjoner, prestasjoner, hensikt. Til disse tilordner du likeledes et symbol, for eksempel et hjerte for relasjoner, en mann for kroppen …   

 Og nå svinger kvister igjen ut ifra greinen som beskriver tingene. Hva gjør du i dag for kroppen din? Tell opp disse: Nok søvn, ingen sport, mye fast food … Og så svinger de neste kvistene ut fra de, hva du vil endre: daglig 30 minutter bevegelse, lege-sjekk, vitaminpiller … Slik gjør du med alle begrepene og har på det viset samtidig målene foran deg: Hva du i fremtiden vil arbeide med, hva du vil endre.

 

mind map (tankekart)

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

De 10 kjennetegnene til kaoter

IMG_0423

1.     Arbeider samtidig på flere prosjekter

2.     Tenderer til å forskyve

3.     Elsker lappesystemet

4.     Setter helst ikke opp mål

5.     Betrakter planlegging som tvangsjakke

6.     Lar seg gjerne distrahere

7.     Anser mye for likeverdig

8.     Arbeider ofte under tidspress

9.     Er samlere og oppbevarere

10.   Har vanskelig for å si nei

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tips for intuisjon og kreativitet

 

 

BUMERANG
TIPSET

Magen har som regel rett. Lær å lytt til den. Enkle øvelser trener magefølelsen din, din syvende sans, og bringer kreativiteten i gang.

1. Når telefonen ringer eller noen ringer på døra: stopp kort opp, konsentrer deg og forsøk og forestill deg hvem det kan være.

2. Forsøk å lese tankene til dine medmennesker – du kan tyde mye gjennom mimikk.

3 Sett deg inn i situasjonen til en forfatter av en bok, fantaser slutten selv.

4. Skru av lyden til en fjernsynskrimi, tyd gester og mimikk til skuespillerne. Gjettet du historien?

5.På neste tur til byen, drar du uten kart over byen. Gå etter instinktet, og test slik ditt indre radarsystem.

6.Kok et bløtkokt egg, uten å se på klokken. Stol på din tidsfølelse. Med litt øvelse blir det et perfekt fem og et halvt minutt egg. 

7. Gjør som Leonardo da Vinci. Det  italienske geniet var en mester til å sjonglere. Sjonglering koordinerer kropp og forstand. Det skolerer konsentrasjonsevnen og holder den høyre og venstre hjernehalvdelen i gang. Etter fem minutters sjonglering vil de kreative ideene bare sprudle.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Venstre og høyre hjernedominans

I de siste 30 årene har forskere vunnet fasinerende informasjoner om hvordan hjernen utvikler seg, og hvordan vi kan bli mer produktiv og kreativ. Deres oppmerksomhet har rettet seg mot storehjernen vår, som – i likhet med det indre i en valnøtt – er delt i to halvdeler. Begge storehjernehalvdelene, også kalt hemisfæren, er forbundet med en tykk nervetråd, corpus callosum. Da begge halvdelene i det ytre ligner på hverandre, trodde man lenge, at den høyre hemisfæren helt enkelt var et slags reservedelslager for den venstre hjernehalvdelen.

 Hjerneundersøkelse

Men i mellomtiden vet man, at begge hemisfærene mestrer de oppgavene som de stilles ovenfor på helt forskjellig vis.

Den venstre hjernehalvdelen er sentrum for vårt språksentrum. Den elsker å gå systematisk løs på oppgaver og analysere disse i minste detalj. Den er spesialisert på rasjonell tenkning og logikk. Den venstre hjernehalvdelen er simpelthen bestemt til å løse kompliserte matematiske ligninger eller også å spille sjakk.

Helt annerledes er derimot den høyre hemisfæren: Den tenker først og fremst i bilder, farger og former. Oppgaver blir løst spontan og intuitiv, der detaljene ikke er så viktige. Den høyre hemisfæren arbeider ikke lineært, men helhetlig.

I de første seks årene i vårt liv blir vi hovedsaklig styrt av vår høyre hemisfære. Vi lar vår leketrang og fri fantasi få fritt utløp, er i høy grad nysgjerrig og konsentrerer oss en gang på det, en annen gang på noe annet.

Når vi begynner på skolen må vi av tvang gripe tilbake til den venstre hemisfæren av hjernen vår.

Begge hemisfærene i hjernen
 
 
logisk,

matematisk,linear,detaljert

språk, verbal,

kontrollert.

sekvensielt,

aktiv,

verdensvandt,

dominerende,

intellektuell,

analytisk,

orden, lese,

skrive,

benevne,

husker navn
 
 nøkkelen

figurativ,


symbolsk,
intuitiv, 
 
 
 kreativ,

musikalsk,

emosjonell,

springende,

oppbyggende,

drømmende,

samtidig,

divergerende,

husker
ansikter
 

 

Egenskaper som disiplin, logikk og konsentrert arbeid rykker i sentrum, og vi blir hovedsaklig belønnet for egenskaper som er sentrert i den venstre hemisfæren.

I voksen alder foretrekker ca. halvparten av befolkningen den venstre hemisfæren, mens den andre halvdelen foretrekker den høyre hemisfæren mht. tanke og atferdsstil – akkurat som det finnes venstre og høyrehente. Venstre- og høyrehjernen utfyller gjensidig hverandre og fører som regel også begge til et godt resultat, men bare med andre midler.

Forskerne er imidlertid fremdeles av forskjellig mening om hemisfæredominans er betinget av omverdenen eller anlegg. Det synes imidlertid som om de fleste mennesker har utviklet sin foretrukne hjerne-dominans allerede som tenåring.

Det interessant er, at mennesker som i alminnelighet blir sett på som et geni og en spesialist på mange områder, i høy grad skiller seg fra resten av befolkningen, idet de arbeider med hele hjernen: De er i stand til, ikke bare å bruke en, men begge hjernehalvdelene samtidig.

Høyre eller venstre?

Høyre eller venstre?


Dessverre er vi ikke alle genier.  De fleste av oss bruker som oftest bare en side av hjernen, og jo hyppigere vi gjør dette, desto mer dominant blir den hemisfæren vi foretrekker. Vi utelukker i vårt indre mer og mer et bytte til den andre mindre prefererte hemisfæren. Til slutt blir vi til et eller halvhjerne individ.

 

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt« av  Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Er du en divergent eller konvergent type?

Høyrehjernedominerte mennesker angriper først og fremst ting divergent: Energien sin skaffer de seg ved å tenke i alle retninger og arbeide samtidig på forskjellige prosjekter. De produserer og samler en mengde materiell og utvikler mange nye ideer.

Venstrehjernedominerte mennesker angriper saker konvergent: Sin energi vinner de igjennom å begrense seg til de viktigste sakene, og være konsentrert og fullføre alt. De arbeider helst i ryddige omgivelser, gjennomfører alt i minste detalj, gir avkall på overflødige saker og holder seg til sine dagsplaner.

Det er viktig å vite hva som motiverer en divergent person eller som frustrerer og kjeder en konvergent person – og omvendt. Begge mangler det som den andre kan best. Derfor bør vi ikke konsentrerer oss bare om våre styrker og dominans, men også forsøke å lære å profitere fra de som tenker og arbeider annerledes.

Sammenligning av konvergente og divergente typer

Den konvergente typen

Den divergente typen

·         gjør en av mye

·        gjør mye av en
·         begrenser seg ·        søker mangfoldet
·         konsentrerer seg om detaljene ·        ser helheten
·         arbeider skrittvis ·        arbeider parallell
·         planlegger før han/hun begynner med noe ·        begynner straks
·         er logisk ·        er intuitiv

·         trenger sikkerhet ·        trenger alburom
·         søker den optimale løs-ningen     ·        setter pris på mange løsningsmuligheter

·         ses på som egensindig og sta

·         gjelder som kaotisk og ikke til å stole på


A
nn McGee-Cooper: »Jeg er som divergent menneske meget kreativ. Det er moro for meg å søke nye muligheter for hvordan saker kan bli gjort.  Jeg står med beina fast på jorden, elsker utfordringen av det umulige. Når jeg fritt bruker mine sterke sider, er jeg så beskjeftiget med å sette i gang nye prosjekter, at jeg ikke tar hensyn til detaljene mer, mister overblikket, for så å snuble. 
Men jeg har lært av mine feil og forsøker nå bevisst å tilegne meg noen konvergente ferdigheter, for ikke å drukne i kaoset av mine uttalige divergente ideer.«

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Monokronisk eller polykronisk – Hvilken type er du?

Individuell tidsstyring manifesterer seg fremfor alt i hvordan vi omgås tiden vår:

·         Hvis du lever eksakt iht. klokken, planlegger på forhånd og holder deg til disse planene, da er du en monokronisk tidsstyrer. Det er typisk for venstrehjerne orienterte mennesker. Klokken er din eneste målestokk, og en god tidsstyrer gjør alt raskt og til rett tid.

·         Høyrehjerne orienterte mennesker er snarere en polykronik tidsstyrer. Deres hverdag blir vesentlig bestemt av faktorer som intuisjon og emosjoner som ikke er mulig å planlegge.

Monokroniske mennesker Polykroniske mennesker
·         befatter seg bare med en sak, ·         gjør mange saker samtidig,
·         konsentrerer seg om sitt
arbeid,
·         blir raskt distrahert og lar seg lett avbryte,
·         tar tidsfrister alvorlig (datoer, terminer), ·         betrakter tidsfrister som mål som en tilstreber og – hvis mulig oppfyller,
·         er lite kontekst-orientert og trenger informasjoner, ·         er sterkt kontekst-orientert og har allerede informasjoner,
·         engasjerer seg i første linje for arbeidet sitt, ·         engasjerer seg for mennesker og mellom-menneskelige relasjoner,
·         holder seg samvittig- hetsfullt til planer, ·         endrer ofte og uten problemer planer,
·         ønsker ikke å forstyrre andre; respekter privatlivet og tar hensyn, ·         mennesker som de har en nær relasjon til, er viktig-ere enn eget privatliv,
·         har stor respekt for privat eiendom, låner sjeldent bort noe, ·         låner og låner ofte og gjerne bort,
·         er vant til kortsiktige relasjoner. ·         tenderer til å bygge opp livslange relasjoner.

Eksempler på polykroniske ansvarligheter

Husmoren med sine lister

Husmoren med sine lister


En engasjert mor tar samtidig vare på husholdning, mann og barn. Husoppgaver må kontrolleres, barn må bringes til ballett eller til tennis og hentet igjen. I mellomtiden må ærender gjøres i byen, og kveldsmaten må selvsagt stå punktlig på bordet.

Selv en leder som forsøker å løse en konflikt med en medarbeider må gå frem polykronisk: Han kan ikke nøyaktig forutsi, hvor lenge det vil ta å løse konflikten, slik at begge parter føler at de har blitt forstått og støtter en felles løsning.

Hvis du er en polykronisk tidsstyrer, blir du ofte gjort ansvarlig for forsinkelser, som ikke alene kan løses med klokken, og som også hadde brakt en monokronisk tidsstyrer ut av tidslikevekten.

Det er altså enormt viktig for din personlige tidsstyring, at du gjør det klart for deg selv, om du tenderer til monkronisk eller polykronisk art. Dessuten er det hjelpsomt hvis du tilordner oppgavene dine og ansvaret til begge disse kategoriene. Problematisk blir det, når polykroniske og monokroniske karakterer treffer på hverandre:

En typisk situasjon: Et besøk hos besteforeldrene er planlagt. Mannen vil starte tidlig, altså før den stressende rushtrafikken. Det forstår han under »punktlig«.

Kvinnens punktlighet

Kvinnens punktlighet

Hans kone tenker etter hva hun skal ta på
seg, vanner samtidig blomster, pakker inn vindler, flasker og klær for babyen – og er helt enkelt ikke i god tid, men »tidsnok« startklar, noe som er helt i orden for henne.

Dette paret har to muligheter: Krangle eller å forene seg. Hvis hver utnytter styrkene til den andre, kan det utvikle seg til en ekte synergi. Da vil de ikke bare være punktlig på vei til besteforeldrene, men også ha gjort alt det viktige uten store anstrengelser.

Praksis-tips


Søk en annen med en fullstendig motsatt tidsforståelse
. Utveksl erfaring, hvordan hver av dere oppfatter tid og omgås sin tid. Bedøm ikke den andre – vær helt enkelt nysgjerrig på forskjellene! Søk etter veier og samarbeid som team og profiter på hverandre.Og: Forsøk å utøve din tidstyring med begge hjernehalvdelene, selv om det først faller vanskelig.

 

Aktiva og passiva for monokronisk og polykronisk tidsinnsats
 

Monokronisk

·         effisient og målorientert
·         setter prioriteter
·         beregnelig og til å stole på

·         holder terminer og avtaler

·         spesielt egnet for oppgaver med strenge tidsfrister

 aktiva 
·         gjelder som god tidsstyrer
 

 

 

 

Monokronisk passiva 

·        

 

·         har lite til offers for saker og situasjoner som ikke er kon-kret målbart som motivasjon eller mellommenneskelige relasjoner

blir dirigert av klokken sin og konsentrerer seg så mye på tiden, at han/hun for-sømmer andre saker

 


Polykronisk aktiva 

·         menneskeorientert og hjelpsom

·         gjelder som sensibel og intuitiv

·         god i teamoppbygging

·         en innlevelsesdyktig leder

·         spesielt egnet for oppgaver på kreative områder

 


Polykronisk passiva

 ·         kan ikke realistisk vurdere tiden  
·         har problemer med å holde terminer og avtaler
·         fremtrer lite effisient og målorientert
 

 

 

 
Ann McGee-Cooper: »Da jeg intensiverte arbeidet mitt med en venstrehjerne- orientert forretningspartner, oppdaget jeg noe forunderlig: Saker som jeg på typisk vis ›aldri hadde tid til (arkivering, papirkram og grundig etterarbeidelse), skaffet ikke min forretningspartner noen vanskeligheter. Han derimot kjempet for å finne tid til å svare på telefoner, utvikle nye produkter eller seminarideer og knytte nye forretningsforbindelser. 

Raskt ble vi klar over at vi forsømte saker som ikke passet til vår rådende tanke- og arbeidsstil. Siden passer vi bevisst på å fylle en viss tid med aktiviteter som egentlig ikke passer oss. Dermed har vi mer enn fordoblet vår produktivitet og arbeidsglede.«


Tips for polykroniske tidsstyrere

·         Selv om det er vanskelig for deg, forsøk å hold orden. Du har sikkert kaoset ditt i orden. Men har du en eller annen gang tenkt over hvor mye tid og stress et liv i kaos bringer med seg?

·         Tving deg selv til realistisk å vurdere hvor lenge noe varer. Skriv de neste fire ukene ned hvor lenge du trenger for visse rutineoppgaver. Bruk de noterte tidene som målestokk for din fremtidige terminplanlegging.

·         Betrakt terminene ikke som mål som det kun gjelder å tilstrebe omtrent å nå. Forkast ikke stadig terminplan-leggingen din. Lag en liste med terminer, som du ikke under noen omstendigheter må forsømme de neste 14 dagene. Sørg for at du alltid har denne listen tilgjengelig og gjør det til en fast vane å kaste et blikk på den hver kveld og eventuelt tilføy noe til listen.

·         Forsøk ikke å gjøre for mange saker på en gang. Sett deg som mål, aldri å gjøre mer enn tre saker på en gang.

 

Tips for monokroniske tidsstyrere

·         Planlegg ikke bare livet ditt etter klokken. Planlegg ikke hele dagen din, reserver også terminer for spontanitet og livsglede. Gjør som jeg: Skriv ned i din offisielle termin-kalender avtaler med fiktive personer for dermed å skaffe deg det nødvendige frie spillerommet.

·         Ikke noe er viktigere for deg enn å holde terminer. Men mange ganger trenger man helt enkelt mer tid. Ta deg denne tiden, stokk kortene på nytt. Beslutt hvilke oppgaver du vil kunne avgi, utsette eller stryke. Tenk alltid på: Godt er bedre enn perfekt!

·        

Pass på at du ikke er så fiksert på tid, at du virker uhøflig på andre. Trekker et møte ut, så titt ikke stadig på klokken. Avbryt vennlig, men bestemt. Si, at du må ivareta en annen termin og, at du gjerne fortsetter samtalen på et senere tidspunkt.
·         Tenk ikke bare i tidsplaner og prosjekter, men ta hensyn til menneskene som står bak disse sakene. Reserver også tid for mellommenneskelige relasjoner.
 

 

 

nar150 

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share