En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

IMG_1906

Vi setter oss foran fjernsynet når vi ikke har noe energi igjen til noe annet. Således forfører fjernsynet  som et middel til å slappe av til å se mer fjernsyn enn vi egentlig vil.

Det dumme med dette er fremfor alt, at fjernsynet ikke lader opp våre energireserver  som andre fritidsaktiviteter. Og derfor kan vi sitte i timesvis foran fjernsynet, og er fremdeles på samme måte som før utslitt.

Det du trenger er alternative aktiviteter for å slappe av og lade opp batteriene dine. Hva kan det være? Her er noen muligheter:

Ta en kort lur

I stedet for å slappe av foran fjernsynet,  kan du f.eks. ta en kort lur eller døse litt av. Eksperimenter litt med lengden på søvnen din. For de fleste mennesker er 30 minutter mer avslappende enn en time. Still f.eks. en vekkerklokk, hvis du har for vane å sovne inn for dypt, og dermed for lenge. Hvis du ikke får sove om dagen, så bare døs litt av og til. Ved smålurer lader du opp batteriene på en sunn måte.

Lær en avslapningsmetode

Kanskje kan det være fornuftig at du lærer en avslapningsmetode (f.eks autogen trening). Med den metoden kan du systematisk slappe av, og også gi slipp på  problemene dine. Avslappingsmetoder er en fornuftig og sunn måte å slappe av på og å lade opp sine egne batterier.

Beveg deg helt enkelt

Når vi har behovet for å slappe av er ikke bare tankevirksomheten vår stressende, men også kroppen vår. I dette tilfellet bør du også få kroppen din til å slappe av. Her vil lett gymnastikk, lett aerobic og stretching hjelpe deg, men uten å presse deg selv. 20 minutter langsomme og rolige bevegelser kombinert med dyp inn- og utpusting vil gi deg kraften tilbake. Hvis du foretrekker det kan du også lære en av de asiatiske bevegelsesmeditasjonene, f.eks. Tai Chi og Qi Gong. Også en spasertur er et hyggelig alternativ til fjernsynstittingen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

IMG_2047

Hvorfor ser du så mye og så gjerne på TV? Fra moro skyld? Fordi det gjør deg lykkelig? Informasjonsbehov? Ikke noe bedre å gjøre?

Den egentlige hovedeffekten av å titte på fjernsyn er for mange følgende: Vi kan slappe av, slutte å tenke, blir distrahert, og det hjelper oss til å glemme våre bekymringer, frykt og uønskede følelser. Dermed oppfyller fjernsynet en funksjon som ligner på f.eks. narkotika, alkohol eller beroligende medikamenter. På samme måte kan også fjernsynet gjøre deg avhengig.

Hvordan er det nå så med deg?

  • Når ser du på TV?
  • Hva slags programmer ser du?
  • Hva er hensikten med fjernsynstittingen for deg? (Reflekter om de grunnene du nevner som høres ”fornuftige ut” som f.eks. ”informsjonsbehov”,  faktisk er hovedgrunnen til ditt fjernsynskonsum.  Hvis du f.eks. fem dager i uken ser nyheter, vil du sjelden få vite noe nytt …)
  • Og det viktigste spørsmålet: Hvordan kan du  på en annen og kanskje sunnere og bedre måte få det du personlig får fra TV-tittingen?

Tenk igjennom disse spørsmålene i all ro. Spesielt i svaret på det siste spørsmålet ligger veien til mindre og mer bevisst fjernsynstitting.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

Avhengig av hvilke undersøkelse du støtter deg på så sitter en normal voksen person i Vest Europa  3 til 4 timer foran fjernsynet. Hvis vi antar at 3 timer er det normale, så blir det 21 timer i uken, i måneden 84 timer og 1092 timer i løpet av et år. Hvis vi går ut ifra at vi er ca. 16 timer våken i døgnet, så tilbringer en voksen person i løpet av et år ca. 68 dager med kun å se på fjernsyn.

I løpet av en gjennomsnittlig levealder på 80 år vil en 20 åring ha sittet ca. 11 år foran fjernsynet i løpet av  perioden på 60 år. For øvrig ser allerede mange barn heller ikke et mindre antall timer på fjernsyn enn de voksne, i mange tilfeller mer.

Hvor mye tid bruker du å se på TV?

La oss være ærlige: Hvor mange timer per uke ser du i gjennomsnitt på TV? Hvis du er litt usikker, kan du jo de neste dagene notere ned ditt fjernsynskonsum.

Ta en titt på følgende tabell for å se hvor mange dager ditt konsum er pr. uke, pr. måned og pr. år, og hvor mange prosent dette opptar av tiden du er våken.

Timer foran  fjernsynet Dager pr. uke Dager pr. måned Dager pr. år I % av
livet
1 0,40 1,60 20,80 6%
2 0,90 3,60 46,80 13%
3 1,30 5,20 67,60 19%
4 1,80 7,20 93,60 26%
5 2,19 8,75 113,75 31%

 Hvor mange dager i året tilbringer du foran fjernsynet?

Gjør TV  oss lykkelige?

Hvis fjernsynet gjør oss lykkelige, da ville det jo ikke være noe å innvende mot mye fjernsynstitting. Men vær nå ærlig. Føler du deg fornøyd, tilfreds og fornøyd etter å ha tittet på fjernsyn? Står du opp og har på følelsen, at det virkelig har vært godt for deg personlig, mentalt, åndelig og oppbyggende for din videreutvikling?

For de fleste mennesker er det dessverre ikke slik, isteden har de fleste en bismak i munnen, til og med litt dårlig samvittighet fordi de vet at de kunne ha brukt tiden sin til noe bedre.

Hvis du har på følelsen av at du bruker for mye tid til å se på TV, så tenk deg om en gang til hvordan det ville være, hvis du regelmessig kunne brukt denne tiden annerledes, f.eks.:

  • for å realisere drømmene dine,
  • med tilfredsstillende aktiviteter og som gir livet mening,
  • for å lære og å videreutvikle seg eller
  • med mennesker som betyr noe for deg.

Hva ville du ha endret i livet ditt? Sannsynligvis svært mye.

Du trenger ikke å stoppe opp fullstendig fra en dag til en annen med å se på fjernsyn. Det vil trolig være et altfor drastiske tiltakl, som heller ikke er nødvendig. Men kanskje er det fornuftig hvis du bare bruker litt mindre tid på tv-tittingen, og heller gjør ting som på lengre sikt bidrar til mer personlig tilfredsstillelse?

Men hva kan jeg gjøre?

Men hvordan handler du konkret for å begrense TV-tittingen? I de neste dagene får du noen tips for å hjelpe deg.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

  

Del på bloggen

Bookmark and Share

Multitasking er å kaste bort tiden

Gjør alt, og det samtidig! Multitasking er fortsatt ansett som universalmiddel i kampen mot tidspress og overfylt timeplan. Men de siste vitenskapelige studier viser endydig: Våre hjerner er ikke i posisjon til å svare på flere ting samtidig. Resultatet: De som gjør flere ting samtidig, gjør flere feil, kaster bort mer tid – og føler seg stadig overveldet og stresset. 

Jotunheimen26

Konsentrasjon istedenfor multitasking  
Multitasking er ikke noe mer enn en rask veksling frem og tilbake mellom forskjellige oppgaver. Men det å være beskjeftiget betyr ikke at man virkelig er produktiv. Tips: Gjør heller en ting raskt og grundig  istedenfor og gjøre tre ting kun halveis og overfladisk. Den som  gjør alt på en gang mister orienteringen. Derfor konsentrere deg fullt og helt på det du gjør akkurat nå.

ABC istedenfor multitasking

Sett klare prioriteringer med ABC-metoden. Del oppgavene inn i tre kategorier: A-prioriteringer har absolutt prioritet. Fordi: Dette er dine viktigste og på samme tid de oppgavene som haster mest. B- prioriteringer er viktige, men ikke påtrengende. C-prioriteter er mindre viktig, og ikke så påtrengende. Forøvrig: Mye av det som ved første øyekast ser ut til å haste og være viktig løser seg senere av seg selv.

Kvalitet istedenfor kvantitet

Også i fritidengjelder: Velg bevisst imot multitasking. Riktignok er dette i utgangspunktet ikke så enkelt. Men: I det lange løp hjelper det deg å ta tid til det som er veldig viktig. For deg personlig. Unn deg den fantastiske følelsen når den første uroen erstattes med indre ro. Råd: Begynn med enkle dagligdagse ting. Bestemm deg bevisst for et TV-program og legg vekk fjernkontrollen. Unngå en ukers tid å lese avisen ved frokostbordet. Nyt den duftende koppen med kaffe og de ferske rundstykkene – helt uten nyheter om kriser.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tidsguiden – Din timeplan til lykke

  
”I dag begynner den første dagen i resten av livet mitt!”
 
Fra nå av bringer du dine fire livsområder i den riktige balansen. Hvis ikke nå når da?
  
Du finner ut hva som er viktigst for deg: Din livsvisjon, rollene som du aktivt vil spille, dine nøkkeloppgaver.   
 
 

balanse i livet

 

Og du strever ikke mer etter å ordne dine terminer etter prioritet, men setter terminer for dine prioriteter. Du har rett, da det lønner seg. Du kan vinne en mengde livstid og livskvalitet, hvis du bringer en sunn og saliggjørende balanse inn i hverdagen din. Men: Hvor skal du starte?

Tidsguiden innholder litt veiledning og noen sjekklister for deg. Skriv helt enkelt inn det ene etter det andre – og finn direkte ut bgynnelsen på ditt nye liv. Ta deg tid til dette, det er godt investert tid. 
 
bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Misjon, visjoner og mål

Alle ting blir skapt to ganger: Først som idé, deretter som realitet. Dette var de gamle grekere også overbevisst om. Kanskje synes du dette er en banal erkjennelse, men i virkeligheten bruker de færreste mennesker denne erkjennelsen på sitt eget liv. Et suksessrikt, rikt, lykkelig liv er ikke summen av tilfeldige utviklinger, men speilet på den indre verden til et menneske som forbereder seg på suksess, oppfyllelse og lykke, og omsetter idéene bevist eller ubevisst til realitet. Naturligvis vet vi: Det finnes ting som vi ikke kan influere på, skjebnens slag, skumle sykdommer, uflaks, globale utviklinger som vi ikke kan styre. Men det indre kan vi alltid influere på.

gi

Det er en kjensgjerning at firmaer og organisasjoner  har sine misjon, visjoner og mål skrevet ned.

Har du stilt deg spørsmålet, hvorfor det er så få som privat har skrevet ned sin misjon, visjoner og mål og visualisert disse?

Dansken Jeppe Damm har laget en verdifull målsettingsguidepå 42 sider der du selv kan finne din misjon, visjoner og mål i livet. Dette er et meget nyttig verktøy. Ikke bare se på den, men skriv ned dine egne tanker og planer.

Test: Er du i balanse?

 

TEST

Er du i balanse?
eller truer utbrentheten?

Hvis du vil vite, hvor utsatt du er, svarer du på følgende spørsmål.

 

Beslutt, hvilken av de tre svarmulig-hetene som først og fremst stemmer for deg. Skriv din vurdering inn i boksen:

<      ”prinsipielt ja”<      ”av og til”<      ”nei” 2 poeng1 poeng0 poeng

Summer så alle poengene dine og les testresultatet.

Blir du lett oppskaket?  ¨  
Er du misunnelig?  ¨  
Er du sjalu?  ¨  
Føler du deg usikker i lederens nærvær?  ¨  
Føler du deg uunnværlig på arbeidsplassen din?  ¨  
Ergrer du deg lett? ¨ Tar du arbeidet ditt med hjem? ¨  
Er du mistroisk mot dine omgivelser? ¨ Må du ofte arbeide under tidspress? ¨  
Er du i alt du gjør meget nøyaktig? ¨ Lider du av mindreverdighetskomplekser? ¨  
Er du ærgjerrig? ¨ Er du oversensibel? ¨  
Er du lett engstelig? ¨ Kan du ikke glede deg over småting mer? ¨  
Er du utilfreds med din situasjon? ¨ Faller det deg vanskelig å slappe av og glemme sorgene dine? ¨  
Blir du lett utålmodig? ¨ Drikker du mer enn et glass vin eller øl for å slappe av? ¨  
Kan du vanskelig bestemme deg for noe? ¨  

 

Røker du mer enn 20 sigaretter eller ofte pipe eller sigarer? ¨ TestresultatO–6 POENG: Du er en bumerang-type. Ditt liv er i balanse. Du føler deg vell. Er som regel stabil og belastbar.
7–13 POENG: Av og til er det litt for mye. Men det klarer du. Til tross for det: Ut ifra de første tegnene bør mottiltak settes inn. Sett ned tempoet. Skaff deg en personlig tidsøy.
14–2O POENG: Forsiktig, grense. Belast-ningen kan lett føre til overbelastning. Trekk i bremsen. Lær også å si nei.
21–3O POENG: Du er entydig ute av balanse. Føler deg ikke vell mer. Og skrider med energiske skritt mot burn-out. Snakk derfor med legen din, skildr symptomene dine, og la kroppen din bli grundig sjekket. Du må dessuten ubetinget gjøre noe for de andre livsområdene. Arbeid er ikke alt. Denne boken er det første skrittet til et avbalansert liv.
MER ENN 31 POENG: Du er i stor fare. Du bør raskest mulig gå til lege, snakke med ham/henne, å la deg bli grundig gjennomsjekket. Omstill livet ditt på mange områder. En veiledning til dette finner du på sidene som følger. © Gabler-Verlag, Wiesbaden. Trykt i overensstemmelse. Kilde: Datené, Udo und Gerd: Burnout som sjanse. Wiesbaden: Gabler, 1994  
Tar du deg mindre tid til dine venner enn tidligere? ¨
Sover du dårlig? ¨
Føler du deg mørbanket om morgenen? ¨
Er du væravhengig? ¨
Er hvilepulsen din over 80 per minutt? ¨
Veier du for mye? ¨
Beveger du deg for lite? ¨
Har du ofte vondt i hjertet? ¨
Har du mørke ringer rundt øynene? ¨
Er du sensibel ovenfor larm? ¨
Får du lett vondt i hodet eller ofte vondt i magen? ¨
Svetter du lett i håndflatene når du er nervøs? ¨
Spiser du ofte dyrisk fett (pølse, egg, fløtesaus, fett kjøtt)? ¨
Spiser du ofte søtsaker? ¨
Kjører du med bilen til arbeidet? ¨
Sum ¨

bum150

Fra boken «BUMERANG PRINSIPPET – MER TID TIL LYKKE» av Lothar J. Seiwert 

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ha kontrollen over eget liv

12apostler7

Det er viktig å være klar over at stress dreier seg om hvordan vi betrakter verden. Stress sier ikke noe om hvordan verden virkelig er. Denne forskjellen er grunnleggende hvis vi vil beherske stressprosessen. Å forandre måten vi betrakter verden på kan ha enorm betydning for hvordan vi behersker press. Hvis vi sitter fast i en bilkø, kan vi ikke gjøre noe for å få trafikken til å gå fortere. Derfor har det ingen hensikt å bli irritert eller bekymret for forsinkelsen. Ved å bestemme oss for at vi ikke vil irritere oss over traflkkorken eller la den stresse oss, har vi bestemt oss for å ta kontrollen. Enten har vi kontrollen over vårt eget liv, eller så har vi det ikke. Vi må lære å skille mellom ting vi kan gjøre noe med og ting som ligger utenfor vår kontroll. Og slutte å bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. I stedet kan vi konsentrere oss om å gjøre noe med de tingene vi faktisk kan påvirke. Jo mer du er i stand til å påvirke begivenhetene rundt deg, desto mer kompetent og innflytelsesrik føler du deg. Dette er lettere i visse jobber enn i andre. Men ingen har en jobb som er så strengt kontrollert at man ikke kan øke sin egen innflytelse – selv om det bare er marginalt.  

 

Vi kan ikke unngå  forandring; den er en uunngåelig del av livet. Forandring kan være en trussel eller en mulighet. Det kommer an på øynene som ser. Å frykte forandring er å være redd for det ukjente, å gå inn i situasjoner uten å være forberedt på hva man kan vente seg. Mange mennesker i organisasjoner som er i sterk forandring, vet at forandringen kommer. De innser at livet vil bli påvirket av det, men vet ikke hvordan. Derfor vil noen tvile på sin egen evne til å overleve i den nye verdenen. På mange måter er trusselen om forandring verre enn selve forandringen. 

Hvis vi tar forandringer som en utfordring, forandrer vår opplevelse seg, og vi ser det nye som en mulighet, og ikke som en trussel. For å beherske forandring må vi forandre måten å tenke på. Vi må innse at det er forandring som er det normale. 

Mennesker som tror at forandring er tingenes naturlige tilstand, trenger ikke sikkerheten som ligger i å opprettholde status quo. De kan se frem til at neste dag vil være forskjellig fra dagen i dag. 

Vi trenger balanse i livet. Balanse mellom tingene vi har lyst til å gjøre og tingene vi er nødt til å gjøre for å få dem. Vi trenger balanse mellom jobb og familie, mellom arbeid og fritid. Et balansert liv er et bytteforhold mellom å gjøre det vi vil og å gjøre det vi må slik at vi kan gjøre det vi vil. Det er en svært personlig sak å finne den rette balansen mellom det du vil oppnå og den prisen du er villig til å betale. 

De fleste får problemer med tidsbruken fordi de bruker for mye tid på ting som haster, men som ikke er viktige. Lær deg å skille mellom det som haster og det som er viktig. 

Fra boken ”Press uten stress” av Stephen Williams

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Slowing-down-filosofien

IMG_5433

Slowing down. Det vil si nedbremsning, komme til ro og slappe av. Slowing down er kunsten med å stoppe opp. Istedenfor umiddelbart å følge indre og ytre drivkrefter, legger vi inn et bevisst stopp og kan således friere treffe beslutninger. Slowing down berører og forandrer vår innstilling til tid og hastighet på et dypere nivå. Hvis vi trener iherdig, forvandler livet vårt seg på naturlig vis mot mer sindighet, fred og stille glede.
I Plumvillage lød øvingsmottoet i løpet av hele dagen: ”You have arrived, you are home – Du er ankommet, du er hjemme.” Slowing down er nøkkelen, for å trå inn i dette hjemmet, dette indre stedet med fred og selvsagt alltid oppholde seg der.  
 
 

 

Slowing down influerer på arbeidet vårt på mange måter:
Gjennom slowing down havner de små tingene og resultatene igjen på vår radar. Antydningen av et smil, et blad som langsomt faller ned på bakken eller skyenes formasjoner på himmelen. Våre sensorer forbedrer seg. Vi åpner oss på nytt. Dette viser seg umiddelbart i vår hverdag, i opplevelser på nytt og mange små gleder.
 
  
 
Hvis vi slutter å rase av gårde, begynner et nytt liv. Et liv, som vi under hastighetens diktat ikke kunne se. Et liv, som berører vår dybde og vokser ut av stillheten. Denne boken er en innbydelse til deg, å smake på slowing down og gjennom mangeartede øvelser å dyrke livet ditt. Jeg ønsker deg mye glede og et våkent oppdagelsessinn på denne reisen.
 

 

Slowing down er en vei for å gå våken gjennom livet med avslappet handlingskraft, mer livsglede og konsentrert fatteevne. Vår bevissthet utvider seg. Fikse idéer og fordommer løser seg langsomt opp, vi ser klarere. Med slowing down kultiverer vi skrittvis verdier som tålmodighet, oppmerksomhet, ro og fred i livet vårt. Vi styrker våre røtter og blir mer stabile.

Slowing down hjelper oss, til å bestemme det passende tempoet i en situasjon. Vi blir mer uavhengig av omverdenen vår, våre vaner og dominerende tidskultur. Det hjelper å finne sin egen rytme og leve i harmoni med omverdenen vår.

 

  • Vi er mer konsentrerte og gjør mindre feil.
  • Vi ser klarere og unngår kun handlinger.
  • Vi forstår omverdenen vår bedre og knytter dypere relasjoner.
  • Vi omgås kroppen vår oppmerksomt og sparer energi.
  • Vi bruker mindre ressurser.
  • Vi klebes ikke til våre idéer og beslutninger og blir på den måten mer fleksibele.
  • Vi skjerper blikket vårt for det vesentlige i en situasjon.

 

 

Slowing down virker. Jeg har opplevd hundrevis av mennesker, som gjennom å praktisere slowing down har funnet ny sindighet og som har forbundet seg dypere med livet sitt.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livsbalansemodellen

 Vårt liv er inndelt i fire grunnleggende områder, som alle stiller sine krav til oss.

Þ      Arbeid og prestasjon,
Þ      Familie og kontakt,
Þ      Kropp og helse,
Þ     
Hensikt og verdier.
Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalansemodellen

Livsbalansemodellen

Føler du deg mange ganger som en hamster som løper rundt i et hjul? Stadig vekk en oppgave til, en nytt verv, en ny forpliktelse? Tror du, at du selv får grep om livet ditt, hvis du koordinerer alle disse sakene bedre. Vi gir deg et annet svar. Du blir kjent med tids- og livsbalanse-modellen. Den viser deg veien, istedenfor stadig mer, endelig å gjøre de sakene, som virkelig bringer deg videre – starten på et balansert og tilfreds liv.

I dag kan det ikke være målet stadig å klare mer og mer på kortere tid. I denne akselererende tiden søker vi etter en sunn balanse for å imøtekomme alle viktige livsområder og føre et liv der vi har lykkes og er tilfreds.
 
Nøkkelkompetansen i det 21. århundre er derfor å balansere livet eller kunsten å lede seg selv. Livsbalanse-modellen er den essensielle nøkkelen til  hvordan du bevist skal ta grep om livet ditt, for ikke å havne i burnout fella. Livsbalanse-modellen hjelper deg til å finne ut, hva som virkelig er viktig for deg og hvordan du konsekvent realiserer dine prioriteter. Det å forandre seg vil si å overta ansvaret for sitt eget liv på alle områder – still deg denne utfordringen!
 
bal150 30min150
bum150
nar150 
 Copyright © 2009 SIMPLIFY
 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share