Erfare hensikten på alle livsområder

Hensikten er bare mulig å erfare i de tre livsdimensjonene »arbeid/ ytelse«, »familie/kontakt« og »kropp/helse« og ikke frigitt fra de. Dette stemmer overens med våre erfaringer i hverdagen.

Løping

Løping

·        Når arbeidet vårt ikke er gøy mer, og vi føler oss uvell på arbeidsplassen vår, overbelastet eller vi kjeder oss, da dukker en eller annen gang spørsmålet etter hensikten med det hele opp.

·        Eller når vi føler oss ensomme og forlatte, også da dukker spørmålet om hensikten opp. 

·         Likeledes går det oss når vi er syke og lider av smerter.

Omvendt gjelder:

hensikten på alle områder

Når vi

·         finner mening med arbeidet vårt,

·         har intakte og sosiale relasjoner og

·         føler oss vell,

da dukker som regel ikke spørsmålet om hensikten opp.

I det minste havner vi ikke i en identitetskrise, som truer vår evne til å handle. Derfor er det hensiktsløst å søke hensikten uavhengig av de tre livsområdene »familie/kontakt«, »arbeid/prestasjon« og »kropp/helse«.


Bare idet vi innlater oss på den menneskelige tilstede-værelsen, vår eksistens på jorden og de krav som det stilles til oss, kan vi virkelig erfare hensikten. Life-leadership går ut ifra: Menneskelig liv er et liv i felleskap.

En jødisk fortelling viser treffende dette. »En gammel rabiner spurte en gang sine elever hvordan man bestemmer en time, der natten slutter og dagen begynner. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom en hund og en sau?‹, spurte en av elevene. ›Nei‹, sier rabbineren. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom et daddel- eller et fikentre?‹, spurte en annen. ›Nei‹, sa rabineren. ›Men hva er det da?‹, spurte elevene. ›Det er når du kan titte inn i ansiktet på et eller annet menneske og ser din søster eller din bror. Før det er natten hos oss.‹«(Nefiodow 2000, side 188)Alle forsøk på å finne hensikten, oppfyllelse og lykke ut ifra oss selv og av egen kraft er dømt til å mislykkes, hvis vi ikke  samtidig anerkjenner vår felles eksistens i det menneskelige fellesskap. Det er galt å tro, at man fullstendig »uavhengig« og »fritt« kan forfølge sine fastlagte mål for å realisere seg selv og føre et fullverdig liv.


Menneskelig liv er et liv i fellskap. Det må vi på nytt lære å akseptere.

bal150

 

 

 

 

 

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Burn-out og ønsket om å stige ut av karusellen

Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være overbelastet  (utelukkende) som et individuelt problem.

SOS

Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder dem med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.

Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?

tidsproblemet

Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er aleneforsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.

Og dog har de mye til felles: Alle har de tidsproblemer og kjemper med å klare kravene som blir stilt. Alle har de kommet til et punkt der de lett kan miste sin indre balanse. Alle befinner de seg i en situasjon som resulterer i stress, overbelastning og anspenthet og som,

·         minsker deres lyst på livet,

·         er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og

·         som forringer deres prestasjonsevne,

hvis det blir en vedvarende tilstand.

Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger:

·         Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.

·         Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.

·         Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.

Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:


Kravene som fører til burn-out, er slike som permanent ledsager livet vårt. Som konsekvens kan denne „utbrent-heten“ bare bli løst gjennom en endring i vår livssitua-sjon, henholdsvis gjennom, at vi møter kravene på en annen måte.

Et bevis på å være overbelastet er også det hyppige ønsket til en yrkesmessig sterkt engasjert person med 50 år å førtidspensjonere seg. Ikke helt tilfeldig boomer boktitler som lover sine lesere, at de med 50
år kan være finansiell uavhengig.

fanget

Men hvilke budskap ligger bak utsagnet: Jeg vil slutte å jobbe når jeg er 50 år? Det viser, at de ikke mer oppfatter sitt eget arbeid som en utfordring, men som en overbelastning. Arbeidet blir heller ikke oppfattet mer som meningsfylt. Derfor blir det til byrde og smerte. Det blir ikke sett på som en oppgave mer, der oppfyllelsen gir energi og tilfredshet.Også ønsket om å avslutte yrkeskarrieren sin med 50 år, er dermed et bevis på, at det mangler balanse i livet. Her ser vi:


Menn og kvinner blir på samme måte påvirket av burn-out- syndromet, som ønsket om å hoppe av karusellen. Her finnes det ikke noe kjønnsspesifik forskjell. Selv midtlivskrisen – tidligere et klassisk mannsfenomen – treffer nå også kvinner.

Nå når det eneste livsperspektivet for kvinner ikke mer er ekteskap og få barn, er livet deres blitt mer selvbestemt og enda mer komplekst. Dette gjelder spesielt for tiden mellom 30 til 40 år, der den yrkesmessige karrieren avgjøres. I denne livsfasen stiller kvinner skarpere enn menn spørsmålet om barn. Fremfor alt, fra og med 35 år da det biologiske uret i dem tikker, kommer mange kvinner inn i en interessekonflikt, da familie og yrke som oftest kan forenes, men vanskeligere familie og karriere.

Her treffer kvinnen, samme hvordan hun beslutter, ofte den »gale« beslutningen. Beslutter hun seg for å få barn, så består muligheten, at hun noen år senere blir angrepet av en identitetskrise på grunn av avkall på mulige karriereskritt. Beslutter hun seg for ikke å få barn, kommer mange likeledes med 40 år i midtlivskrisen, fordi denne beslutningen ikke kan reverseres. Et klassisk dilemma. Derfor bør kvinner mellom 30 og 40 år befatte seg intensivt med spørsmålet: Hva vil jeg? Hva er virkelig viktig for meg?

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vi trenger nye støttepillarer for vår identitet

Mange mennesker er redde for å spørre seg selv: Hva vil jeg virkelig? Da stiller de seg selv nemlig spørsmålet om hensikten »hvorfor det hele?«. Og de må målrettet treffe beslutninger.

Men hvis stadig flere støttepillarer av vår identitet og indre stabilitet blir morkne, blir vårt jeg til et vaklende byggverk.

Mange våger ikke å riste på dette »vaklende byggverket« av redsel, for at det kan bryte sammen. Kanskje vil det ved ristingen vise seg, at vi slett ikke lever autentisk, men at vår såkalte personlighet bare er sammensatt av tankemønstre og atferdssjablone som vi har lagt oss til på grunn av eksternt press.

Vi kan bare oppnå et sterk jeg, hvis vi er klar til å overta ansvaret for oss selv og livet vårt. Anvendelsen av ansvarsprinsippet er den viktigste grunnregelen for personlig suksess og tilfredshet. Fordi den som klarer å lete etter ansvaret for utilfredse arbeidssituasjoner, ulykkelige forhold og egen menneskelig svikt hos seg selv og ikke hos andre i bestemte livssituasjoner, vil få kontroll over livet sitt,  og dermed også finne de riktige veiene og strategiene til personlig suksess og tilfredshet.

Hva er virkelig viktig?

Hva er virkelig viktig?

Vi må lene oss tilbake og spørre oss selv, når vi ennå er stabile: Hva er virkelig viktig for meg? Da har vi ennå flere valg med hensyn til atferd. Da har vi dessuten kraft nok til å bestemme oss.

Men dette gjør vi ofte ikke, fordi vi ubevisst er klar over at:


Å bestemme seg vil si å gi avkall på andre beslutnings-muligheter. Til det å si ja, hører også det å si nei.

personlighet

personlighet

Hvis vi sier »ja« samtidig som vi sier »nei«, vinner vi indre klarhet. Da står også vår tids-og selvstyring på et solid fundament.


Tids-
Styring

Mål: Utnytte tiden effektivt

Selv-
styring

Mål:
Styre og lede oss selv   
 

Life-
leadership

Mål:
Utforme relasjonene mellom de fire   livs-områdene og omverdenen vår, slik at vi får et fullverdig liv istedenfor et fullt liv.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Til ettertanke om nedsettelse av tempoet

Oppdag tegn og symptomer på nedsettelse av tempoet:

 

<     En mistenkelig ferdighet til å nyte hvert øyeblikk, en tendens til å tenke og handle spontant, istedenfor å reagere på klokken

 <     En spesiell udugelighet til å bekymre seg

<     En økt toleransegrense

<     Uimotståelige følelser av å være forbundet med andre og naturen

<     En betydelig tendens til å la saker skje naturlig, istedenfor å fremtvinge dem

<     Ofte smil eller latter

<     Pleie av viktige relasjoner

<     Sindighet ovenfor kalendere og klokker – kanskje til og med gi avkall på et armbåndsur

<     Plutselig velbehag

<     Evnen til å kunne vente, uten for store anstrengelser

<     Mindre bekymring, mht. å beholde ”kontrollen”

Fra: Hunt, Diana/Halt, Pam: Das Tao der Zeit.
München: Econ, 1998

bum150 

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til Lykke» av Lothar Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Diktet ta deg tid

Ta deg tid, til å arbeide;
det er prisen for suksess.
Ta deg tid, til ettertanke;
det er kilden til kraft.
Ta deg tid, til å leke;
det er ungdommens hemmelighet.
Ta deg tid, til å lese;
det er grunnlaget for kunnskap.
Ta deg tid, til å være vennlig;
det er målet for å være lykkelig.
Ta deg tid, til å drømme;
det er veien til stjernene.
Ta deg tid. til å elske;
det er den sanne livsglede.
Ta deg tid, til å være glad;
det er sjelens musikk.
Ta deg tid, til å nyte,
det er belønningen for det du gjør.
Irsk dikt
 
 

Motorsykkel

 30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Ti typiske tidssynder

Et kritisk blikk på arbeidshverdagen vår,  viser at de fleste av oss føler oss overbelastet. Skjønt vi arbeider utallige overtidstimer, vet vi ofte ikke om kvelden, hva vi egentlig har gjort hele dagen.

Riktignok har vi arbeidet mye, men de virkelig viktige sakene har igjen blitt liggende. På en eller annen måte er alltid ett eller annet uventet kommet imellom, som ikke tolerer utsettelser.

tidstyver

Tidstyver

1. Du vil gjøre for mye på en gang.

2. Du gir avkall på klare prioriteter.

3. Du planlegger for liten tid til uforutsette saker.

4. Du planlegger ikke hvilepauser.

5. Du har kaos på skrivebordet.

6. Du reserverer for liten tid til telefoner, samtaler og korrespondanse.

7. Du forskyver ubehaglige oppgaver.

8. Du er uskikket til å si »nei!«

9. Du vil gjøre alt perfekt.

10. Du manglende konsekvens og selvdisiplin.

Er disse tidssyndene på en eller annen måte kjent? Det ligger hos deg selv, hvordan du omgås tiden din: Hvis du forsøker å gjøre alle til lags og danser på for mange ball, vil du aldri få grep om tiden din! Du vil miste deg selv i bagateller og aldri klare å konsentrere deg om det virkelig viktige.

Jo bedre du deler inn og planlegger dagen din, desto bedre kan du utnytte den for dine egne målforestillinger.

nar150

Fra boken «
Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

 SIMPLIFY

Copyright © 2009

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

På leting etter et fullverdig liv

 Hverdag i kjøpesenteret. Foran kassen er det kø. Fem, seks menn og kvinner venter på, at det er deres tur. En mann i grå dress ser raskt på klokken. Åpenbart har han det travelt. En mor drar i et barn som maser. Langsomt beveger køen seg fremover. Men så oppstår en kort kork. Papirrullen i kassa er oppbrukt. Straks lyder en høy stønning fra flere struper. Øynene ruller frem og tilbake som et utrykk for utilfredshet. Mange ser på armbåndsuret. Hver og en er åpenbart stresset av, at han eller hun må vente et til to minutter lenger enn forventet. Tilsvarende nervøs er stemingen.

 Hverdag på veien. Vi kjører på motorveien og kjører akkurat forbi en lastebil. Plutselig kommer en annen bil kjørende opp i bakparten på bilen vår. Lysene signaliserer oss: Ut av veien! Jeg vil forbi. Men vi kan ikke kjøre raskere. Foran oss befinner det seg en lastebil. Altså blinker kjøreren med lysene. Ut av veien! Vårt adrenalinnivå øker. Etter at vi har kjørt forbi lastebilen, veksler vi raskt igjen over til høyre spor, mens det koker inne i oss.

Hverdag på kontoret. Samlet går deltakerne igjennom dagsordenen på et møte. Et punkt etter det andre blir haket av. Så forkynner lederen, at arbeidet i fremtiden vil bli strukturert annerledes. En medarbeider har innvendinger. Etter hans mening er det nye forslaget ikke praktikabelt. Men nesten før medarbeideren har begynt å forklare sine argumenter, avbryter lederen ham. »Har du ikke hørt, at vi gjør det slikt og ikke på noen annen måte? Eller skal vi evig debattere om dette?« Dermed er temaet haket av.

Slike situasjoner kjenner du antagelig også. Stadig oftere gjør vi erfaringen:

 
Tid er for oss og våre medmennesker en kostbar eiendel. Og denne eiendelen blir stadig »knappere» og dermed mer verdifull.
 

 


Hvis jeg skal føre et liv i high-speed-tempo, fører jeg riktignok et liv som er fullt, men ikke et fullverdig liv. Mitt livsmål når jeg ikke slik.

Når vi om kvelden, i helgen eller i løpet av ferien endelig får tid til oss selv og kan tenke over vår hverdag og vårt liv, får du av og til den diffuse anelsen, om at et eller annet er galt. Tidligere var jeg slikt et kreativt menneske, men i dag fungerer jeg bare?  

Det synes nesten som om vi har mindre tid, jo mer maskiner vi omgir oss med i hjemmet og på arbeidsplassen, som egentlig skal lette arbeidet og hjelpe oss med å spare tid.

bal150
Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

7 ganger tid for kroppen!

Forutsetningen for et lengre liv er altså, at du lever etter ditt indre ur. Nå må du bare investere nok tid i kroppen din – så holder du deg ung lenge. Formelen heter: 7-ganger litt tid.

Øk med løping dine aktiva på
livstidskontoen: Bevegelse.

1. Bygg ned kalorier

Den sikreste veien til din maksimale livstid går igjennom bevegelse.

Forskere har fastslått: Den som trener vekk 2500 kalorier i uken, lever lengre. Inkluder inn i hverdagen din de fire bevegelsesreglene som forlenger livet ditt.

 Bevegelsesregler

► Løp, gå, sykl minst 30 minutter fire – til syv ganger i uken.

► Hvis du ikke gjør det alene, så bestiller du en fitness-trener, avtal med en venn eller en venninne eller start i en idrettsgruppe.

► Invester hver dag 10 minutter i dine muskler. Etter nyeste US- forskningsres-ultater rekker 10 minutter for maksimal gevinst. Kjøp en fleksistrikk og/eller manual fra en sportsbutikk med forklaring.

► Inkluder så mange små bevegelsespauser inn i hverdagen, som du kan. Benytt trapper, gå for å kopiere, strekk ut musklene dine, mens du telefonerer. Gå til fots for å handle. Still deg på tå når du pusser tennene og vipp aktivt opp og ned.

2. Spyl cellene hvert trettiende minutt

Å bli gammel er ikke noe annet enn en livslang dehydreringsprosess. Vi tørker langsomt ut – til vi blir til støv. Derfor holder ikke noe deg yngre enn å drikke.

Den som ikke allerede drikker 1,5 liter om morgenen, mister mental prestasjonsevne, gir bort tid. Studier viser, at vann hjelper konsentrasjonen målbart på vei. Vann gjennomspyler våre 70 milliarder kroppsceller. Tar vekk gift. Er ren livselixir. For å bevare kroppen fra en overforsuret tilstand, som blir gjort ansvarlig for mange kroniske sykdommer, og fører den over i den basiske sunne til-standen, anbefaler sunnhetseksperter vann uten kullsyre. Med tidsformelen:

► Hvert 30 minutt et glass. Minst tre liter om dagen.

3. Slapp av

► Og hvert år seks uker – på ferie. Men: Legg deg høyst tre til fem dager på stranden. Dette fordi den som later seg lengre, bygges mentalt ned. Hjernen trenger stadig impulser. Studier viser: Etter fem dager synker IQ og konsen-trasjonen betydelig. Innen fem dager med fem prosent, etter 20 dager med 20 prosent. Ferie er til for å oppfylle egne ønsker og ikke andres forestillinger. Man kan være egoistisk, og bør også være det. Så riktig sunn blir ferien,når du har utnytter den til dette: Slutte med å røke, gå ned i vekt, drive regelmessig sport, sove ut.

► Gi rolig en gang avkall på din aktivitetsferie, og legg inn en uke med avgiftning av kropp og sjel. Jeg drar for eksempel hver vår til min ayurveda uke.

► Lær deg gode avslappingsteknikker: Autogen trening, muskelavspenning, yoga, tai chi eller qi gong.

SLIK GJØR JEG DET

Vannbeholder

På kontoret mitt står en innleid vannbeholder. Per uke drikker jeg 1 gallon vann = 18,9 liter. Akkurat riktig mengde for kontoret. Tids-formel: Hver halve time et glass.  

En buffer for stress: Avslappingspauser
for kropp og sjel.

► Sov om natten de timene du trenger. Det kan være fem. Men også åtte timer.

► Legg inn en pause hvert 90 minutt.

► Og alltid når du blir stresset, puster du dypt inn i magen.

4. Invester tid i maten

Inntil 70 prosent ernærer industrien oss. Den betjener seg av ”short-of-timers”; slik kaller matgigantene det kollektive ønsket etter fem minutters terrenget, der det lar seg gjøre å tjene store penger. I New York blir allerede 40 prosent av leilighetene bygget uten kjøkken. En mikrobølgeovn erstatter kvadratmeterne med sunnhet og trivsel. En kultur går tapt. Ernst-Ulrich Schassberger, presidenten av Eurotoques, sammenslutningen for å opprettholde den europiske spise- og drikkekulturen kjemper mot dette: ”Spisekulturen skal ikke ofres på bekvemlighetens alter og for å spare tid.”

Mat for nerver og prestasjonsevne:
Alt friskt og høyverdig.

Også på norske arbeidsplasser hersker fast-food-kultur. Hvis overhodet noe blir spist, da foran PCen eller underveis til neste termin. Mer enn en tredjedel av norske ansatte skulker helt middagspausen. Dette har konsekvenser: Prestasjonsfall, fordøyelses-vanskeligheter, økt stressnivå. Den som vil forbli sunn og ha stor prestasjonsevne må investere tid i maten. Fast-food er riktignok raskt i munnen, men stjeler livstid fra deg. Ikke noe imot McDonald’s. Jeg elsker dem. Men jeg spiser helt enkelt en salat til grønnsak- eller fiskeburgeren. Men alt som har mange E-nummer på etikken bør du unngå, så godt det lar seg gjøre. Da dette kommer fra samlebåndet, innholder det ikke noe liv, ikke noen vitalitetsstoffer mer.

► Grip til naturens produkter. Velg god kvalitet, der du vet hvor de kommer fra, hvordan de ble tilbredt – det gjør godt for kroppen din. Også for dette finnes det hurtigresepter ( for eksempel i større kokebøker).

► Grip rolig til den tidssparende frysedisken. Her har allerede noen rengjort grønnsakene for deg og filtrert fisken. Men velg det som industrien ennå ikke har bearbeidet til det ugjenkjennelige. Du bestemmer hva som ligger i supermarkedet. Lederen av Unilever sa engang i et intervju: ”Hvis verdiforstillingene i vårt samfunn beveger seg i retning av at vi ønsker å ha mer opprinnelige basisprodukter hjemme, da er vi garantert de første som gjør det.”

Kostbare tidsinvesteringer

► Forbered daglig en fersk frukt- og grønnsakssaft: 5 minutter som lønner seg. Den forsørger deg med livsforlengende trolldomsstoffer fra plantene.

► Forbered på 10 minutter for kontoret grønnsaksstykker ugjenkjennelige med en joghurt– sitron-dip: Det sparer deg for bekymringer om vekten (fordi du ikke spiser kjeks eller sjokolade) og tid i venterommet til legen når mangel på vitalstoff har gjort deg kronisk syk.

► Det aller viktigste: Planlegg middagspausen, og nyt den! Unngå fet, tung kantinemat. Salat, grønnsaker, et stykke fjørkre, fisk uten kremfløte blir som oftest tilbydd.

5. Le

Ikke noe gir mer livstid enn botemiddelet å le. Å le masserer mellomgulvet, bygger ned stresshormonene, gir kraft til imunsystemet og omstiller hele mennesket til sunnhet. ”Hver gang, når mennesket ler, tilføyer det et par dager til livet sitt”, sier den italienske forfatteren Curzio Malaparte. Den som ler et minutt, føler seg så friskt og avstresset, som om han/hun hadde bak seg en 30 minutters avspenning – eller 10 minutters jogging. Da det å le er så sunt, og gjør at en raskere blir frisk, blir latterterapi anvendt på sykehus. Du leter etter en grunn til å le?

Her finner du den: www.humor911.no

6. Invester tiden din i sex

Sex er den beste ungdomsbrønnen, den lokker mange forever-young-hormoner. For eksempel DHEA: Den holder sjelen ung, kroppen slank og fit. Eller krafthormonet testosteron, som gjør deg dynamisk og agil.

Forskerne konstaterer, at den som har ett fullbyrdig seksualliv, ser ti til femten år yngre ut enn det som står i passet.

7. Gå til vital-sjekk

► Ta regelmessig, fra og med 35 år, en helsesjekk hos legen din. Helst en vital-sjekk (laktatmåling, spiroergometri, muskel -funksjonstest) og en rikelig blodundersøkelse. Og ta alle forundersøkelsestiltak mot kreft. Det sparer deg senere for mange timer på venteværelset og gir deg livstid.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

 … til ettertanke

en representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat:

►      29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

►      51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

►      26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.
►     57 prosent har allerede godt humør når de står opp. 

►     22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben.

►      9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske. 

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

 Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.

For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

 Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Jeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.
Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.

Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.

 

 

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Alt trenger sin tid

Hvis ikke nå,når da?

Etter ro følger akslerasjon► Mål pulsen din. Så tar du tjue kne-bøyninger og måler nok en gang puls-en din. Og du erkjenner naturens prinsipper: Etter ro følger akslera-sjon, så ro igjen … Naturlige rytmer. Hent disse tilbake i livet ditt: Bring arbeid og ro og god tid, prestasjon og hvile i balanse. 

”Vi verdsetter, at hver og en av våre 70 milliarder celler har sin egen rytme”, sier Dr. Jürgen Zulley, Regensburg. Og denne rytmen, kodert som gener, er kronos-biologene (kronos = gammelgresk for tid) over hele verden på sporet av. ”Hver ting har sin tid”, står det allerede i bibelen. Vitenskaplig har man først de siste 100 årene beskjeftiget seg med kroppens tidsplaner. Resultatene er løfterike: Den som lever i takt med sin indre rytme, høster velvære, livsglede og suksess.

Også disse rytmene finnes det

  • Circardian beskriver de mange forskjelige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer der medikamenter virker best.
  • Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.
  • Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet. At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).
  • Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.
  • Naturligvis er hele det menneskelige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder og alderdommen.

 

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

 

 Et liv imot det indre ur koster oss livstid

Den knøttlille nervebunten med navnet SCN blir i vårt non-stop-samfunn sperret.

Langt vekk fra galende haner, sol, regelmessighet. Vi lever og arbeider i betongsiloer, kunstig lys gjør natt til dag. Vekkerklokken ringer mot menneskenes natur. Helgen bringer vår tidsmessig stramt organiserte hverdag ut av takt. Mandag morgen presenterer kroppen vår regningen: Tretthet, dårlig konsentrasjon, null motivasjon.

Vi flyr igjennom tidssonene med stor hastighet. Jetlaget straffer oss for sprangene over kontinentene med kvalmhet, vondt i magen, søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser.

Kjenner du historien fra indianerhøvdingen fra ville vesten som reiste tvers over det amerikanske kontinentet til Washington med jernbanen, for å tale til parlamentet? Da han kom dit så han seg ikke i stand til å holde sin tale. Han sa, at riktignok var kroppen hans på plass, men sjelen hans var ennå ikke ankommet.

Når en venninne av meg flyr med et fly fra en tidssone til en annen, sier hun alltid de første to dagene: ”Min indianer er ennå ikke her.”

På tide med  tidsstyring av kroppen

Vi spurter gjennom dagen, uten å ta oss tid når den indre rytmen fordrer ro og god tid.

Det gjør en raskt gammel og syk: Depresjoner, angst, nerveforstyrrelser, hjertekarsykdommer og fordøyelsesbesvær. ja til og med kreft går på kontoen for gal tidsstyring av egen kropp.

Et klassisk eksperiment viser: Fluer hadde en lav livsforventning, når de stadig ble tvunget til å omstille sitt indre ur. Hamstere gikk det på samme måte, da man i et eksperiment hver uke forskjøv dags- og nattsyklusene. Eksperimenter med mennesker er naturligvis umoralsk. Men: mennesket deltar – mer eller mindre frivillig. Tjue prosent av befolkningen arbeider til fullstendig unaturlige tider. Og på grunn av økt globalisering av økonomien vil dette antagelig bare bli forsterket.

Sommertid – nei takk

Hvor sensibelt det indre uret reagerer på en times tidsforskyvelse, viser mandagen etter at klokkene har blitt omstilt til sommertid: Flere trafikkuhell enn alle andre mandager.

Et liv mot det indre uret betaler vi med livstid. Dyreeksperimenter dokumenterer, at biologiske rytmer som over lengre tid har blitt forstyrret fører til tidligere død.

I tillegg kommer: Undersøkelser vedrørende innføring av sommertid har vist, at sommertiden overhodet ikke bringer noe. Man sparer verken energi eller forbedrer livskvaliteten.

Dette bør man tenke over – og aksjonere: I de fleste europeiske land begynner skolen klokken ni, i overensstemmelse med den biologiske rytmen til barna. Men vi sender våre barn klokken åtte om morgenen eller til og med tidligere til skolen. Arbeidstiden til voksne begynner som oftest klokken ni. Også krisen i økonomien er en rytmekrise, sier den kjente amerikanske tidsforskeren Jeremy Rifkin. Og han gir følgende råd for å unngå det truende rytmeinnfarktet:

”Hvis vi ønsker å tilpasse vår konto i overensstemmelse med naturen, må vi sette ned tempoet i våre aktiviteter, slik at de passer sammen med naturens tidsplaner.”

Hjernen og opplevelsestid

Også vår subjektive tidsfornemmelse avviker ofte fra den regelmessige tikk-takk- lyden av det ytre uret. Allerede ved å se på uret synes de første sekundene å være lengre. Fenomenet har britiske forskere nylig oppklart:

  BUMERANG
TIPSET
Tid for rytmen med å føle seg vell► Mal hver dag en bumerang i tids-planleggeren din. Den skal et par minutter minne deg om din balanse i livet. En tidsøy, der ingen kan nå deg – og du ikke gjør noe. Slett ingen ting. Konsentrer deg bare om en eneste ting: Deg selv, din rytme, din kropp.   

Illusjonen oppstår fordi hjernen adderer tiden vi bruker på å kaste et blikk på klokka, helt enkelt til det første sekundet. Begrunnelsen: Denne illusjonen lar oss oppfatte verden stabil. Det vi ikke ser, hviler. Bare når vi flytter uret til et annet sted, regner ikke hjernen tiden, som blikket søker, som tillegg. Sekundet er ikke om et øyeblikk lengre. Hvor langt et minutt forekommer, er avhengig av hva som hender i denne tiden. Du kjenner sannsynligvis situasjonen: Et minutt varer forskjellig, avhengig av på hvilken side av toalettdøren du befinner deg.

Som tiden går …

Også erindringen er ansvarlig for hvordan du oppfatter tiden. Ventetid og kjedsomlighet synes lang for oss, fordi ikke noe skjer. Av samme grunn smelter erindringene sammen til et punkt. Omvendt flyr tiden raskt ved spennende opplevelser. Men i erindringen blir disse avvekslingsrike opplevelsene bevart og tar en mye større plass i hukommels-en enn den objektive lange ventetiden av opplevelsene.

En lignende mekanisme er i virksomhet når vi blir eldre. Barn synes et år er veldig lenge, fordi deres fortid og dermed erindring bare innholder få opplevelser. Nåtiden dominerer. For eldre folk flyr årene stadig raskere. Deres nåtid inntar til sammenligning med deres voksende erindring et relativ kortere tidsrom. Dette kan man bremse: gjennom mange erfaringer. Bli helt enkelt aktiv.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share