Livsbalanse | Velkommen til "Slow down your life"

Få frem lykkehormonene i kroppen din

Posted on 28.06.09 by janvig

Gjør noen fysiske øvelser

Sørg for at du hver dag får minst en halv time normal kroppsbevegelse, fortrinnsvis i frisk luft. Egnet er sykling, gåing, hagearbeid, jogging, eller andre typer sport som er moro, men også helt normal gåing.

Fysiske øvelser utløser beta-endorfiner i kroppen. Disse kroppslige ”topptidene” regulerer overføringen av informasjon mellom nerve- og hjernecellene, og har en virkning som en fjern slektning av opium. Depressiv stemning fordrives og din smertebevissthet synker.

Løping

Den idéelle aktivitet ville være dansing som forbinder den positive virkningen av musikk med sosial kontakt.

Uansett når du ser en rulletrapp eller en heis, automatisk si til deg selv “ikke meg”! Hold utkikk etter trappen. Å bruke trappen er den billigste og mest effektive helseøvelse som finnes. Når du når toppen (eller bunnen) føler du tydelig at hjertet ditt banker, men også at du har fått en fin liten lykkelig opplevelse.

Føl himmelen

Titt bevisst opp på himmelen minst en gang hver dag. Føl himmelens uendelighet og universet omkring deg. Pust bevisst dypt og fritt inn og ut på samme tid, og føl jordoverflaten under føttene dine. På denne måten befrir du deg bokstavlig talt fra byrdene og presset av plikter og oppgaver som ligger på deg. Forøvrig når du ser mot øst, står du vendt i reiseretningen jord. Det er måten jorden vender seg på, og du dreier deg med – og på våre breddegrader flytter vi på oss over 1000 km pr. time!

Nyt himmelen

Lykkeeksperter anbefaler oss, minst en gang hver måned og stå opp tidlig, dra ut på landsbygda og opplev soloppgangen. Ytterligere endorfin produserende aktiviteter inkluderer å gå barbeint på vått gress, svømme i friluft (i en innsjø eller i et oppvarmet friluftsbad), eller nyte stillheten i naturen. Hvis du har en spesielt hard dag foran deg, stå opp tidligere enn vanlig og vandr i en halv time over frie enger.

Om du føler deg overbelastet av en vanskelig oppgave og motivasjonen din lider under dette, si da “stans”til deg selv! Forandre din nåværende kroppsholdning og kikk opp på himmelen. Dra ut i friluft eller i det minste til vinduet. Se opp, til synet ditt fokuser på det ”uendelige”.

Minn deg selv på: Når klarte jeg en lignende oppgave så vellykket? Hvem og hva hjalp meg den gangen? Vær klar over din egen andel av suksessen, og ikke tilskriv alt til hell og lykke. Selv den minste positive erindring av dine egne positive evner, kan tjene som en motor til å motivere deg og heve deg vekk fra en negativ prestasjonsmodus.

Smil deg sunn

Start hver dag med et smil foran speilet. Det lyder først litt dumt, men er godt utforsket, og er bevist i sin positive virkning. Et godt, ekte smil (hvor øyet og kinnmusklene blir spent i ca 30 sekunder) signaliserer til hjernen: Oppmerksomhet, det er grunn til godt humør!

Smil deg sund

Det grunnleggende prinsippet som ligger under denne ”facial feedback” som det betegnes som, er at simulering av en følelse, faktisk produserer følelsen.

Dette hjelper også for frustrasjoner eller begivenheter som ødelegger ditt gode humør. Folk som smiler, vinner. Det er det beste våpenet mot mobbing!

Det er også godt å smile når du sovner inn. Da er det mørkt, ingen ser det – men du føler det.

Sov deg lykkelig

Den som om natten sover godt og dypt øker sin evne til å være glad. Et par enkle regler hjelper: Ingen tung mat som kveldsmåltid, ingen spising etter klokken 8 om kvelden. Hvis nødvendig en kopp beroligende te eller et glass varm melk før du går til sengs, et fast innsovingsritual, godt utluftet rom, eventuell et teppe, ingen 230-volt elekroapparater ved sengen, (batteriur istedenfor radiovekker!). Simplify-tipset for enkelt og eff- ektivt å fylle opp energien: Gå minst en gang i uken til sengs før klokken 10.00 om kvelden.

Om du har problemer med å sovne inn, forsøk med en av de utprøvde avslappingsmeditasjonene. Vi har valgt ut to spesielt fine for deg:

Ørnemeditasjon

Foretill deg som en ørn

Forestill deg selv høyt opp på en klippe, der du kan se fjernt ut over kveldslandskapet. Foran deg ser du en ørn i redet sitt. Langsomt sprer den ut sine vinger og tar kraftfult av. Med rolige vingeslag seiler den imot kveldssola. Du følger hvert vingeslag, meget intensivt og nøyaktig, til den ikke er mer enn et knøttlite punkt på horisonten.

Rulletrappmeditasjon

Du står på en horisontal rulletrapp, den typen du ofte finner på flyplasser. Men rulletrappen du står på har ikke noen slutt. Den fører deg rolig, i konstant tempo, ut av den travle flyplassen til du er ute i friluft. Du drar forbi vakre landskap, en elv, gjennom en skog, rulletrappen fører deg hele tiden videre, til du kommer til en bred strand ved sjøen. Parallelt med stranden blir du stadig båret videre, langs den uendelige, ensomme, vakre stranden, mens den flammende røde solen langsomt synker ned i havet.

Spis deg selv lykkelig

Tross alle advarsler, sannheten er at ingenting bidrar mer til vår trivsel enn maten, fra tidlig barndom av.

Men trivsel blir aldri frembrakt av mengden, men bare gjennom kvaliteten. Vær kresen med det du putter inn i kroppen din. Det er nå mange ganger vitenskapelig bevist: Mat gjør ikke bare kroppen mett, men ernærer også sinnet vårt. Vår simplify-liste forteller deg, hvilke næringsmidler som har hvilken positiv bivirkning.

Et godt måltid er viktig

Simplify-ernæringstips for kropp og sjel

Forbedrer konsentrasjonen: Avocado, aspargis, gulrøtter, grapefrukt

Styrker muskler og hjerne: Sild, rødfisk

Styrker errindringsevnen: Melk, nøtter, ris

Hever stemningen: Appelsinsaft, paprika, soyabønner, bananer

Reduserer stress: Ost, mandler, ølgjær

Virker fremmende på velværen: Bønner, erter, tofu

Hjelper på søvnen: Brød, pasta

Virker fremmende på sosialkompetansen: Kreps, hvetekli

Styrker immunsystemet: Hvitløk

Øker seksualdriften: Østers, moreller, skallfrukter

Beskytter mot hjerteinnfark, kreft og forbedrer humøret: Et glass med rødvin om kvelden.

Vinnyteren

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Del på bloggen

Filed under: Forenkling, Forenkling av din helse, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Suksess | Tagged: dag, følelse, friluft, gåing, himmelen, hjerne, humor, jogging, klokken, kropp, kvelden, lykke, lykkefølelse, mat, moro, oppgave, teppe, time, virkning | Leave a comment »

Blikk for det vesentlige

Posted on 27.06.09 by janvig

Å utvikle visjon, velge roller, definere nøkkeloppgaver, formulere årsmål – drukner ikke disse i hverdagen, blir blekere og valset over? ”Jeg har en drøm” – og en rekke terminer og fullt av folk, som straks vil ha noe av meg.

Helt riktig: Pressende saker har alltid med prioriteter og terminer med andre å gjøre – leder, medarbeider, kollegaer, kunder, barn, likningskontoret … Hvor blir da det som er viktig for deg? Du finner det i …

Ukentlig planlegging

Fra pressende til det viktige

Den amerikanske general og president Eisenhower – også han hadde kun 24 timer til rådighet – var en meget praktisk mann. Da han kontinuerlig måtte treffe beslutninger som hadde betydelige konsekvenser, lærte han seg til å skille mellom hvor viktige de var og hvor pressende.

Stoppeurets rike:

Handlet det om en kritisk situasjon som straks forlangte handling, for å forhindre det verste eller for å begrense tap? Da er problemet viktig og pressende samtidig og må som oftest tas hånd om av deg selv og bli løst.

Virvarets rike:

Handler det om pressende aktiviteter, som ikke ubetinget er viktige? Som oftest går det om rutineoppgaver til en bestemt termin og forvaltningsdokumenter, om telefoner og konferanser som ikke er så viktige, som man kan redusere og delegere.

Priritetsmatrisen

Prioritets-matrisen skjerper blikket
for det vesentlige og hjelper til med å spare
kostbar tid, benytte den fornuftig.

Banalalitetenes rike:

Mange beskjeftigelser er ved nøye betraktning, verken viktige eller pressende. De kan man med god samvittighet eliminere – det vil si: Ned i søppelets rike.

Kompassets rike:

Sette mål, planlegge fremtiden, definere verdier, bearbeide prosjekter, forebygge problemer, utvikle seg selv og sine medarbeidere, forbedre relasjonene til mennesker, virkelig komme til hektene: Her befinner du deg i området for det viktige. Denne sonen er stadig i fare, fordi slike aktiviteter stadig vekk blir fortrengt av noe pressende – til de selv plutselig blir problematiske, og bare kan bli gjennomført langt under våre muligheter.

Lede med kompasset i hånden

Det ligger i dagen, at vi yter vårt beste bidrag i kompassets kongerike. På pressende ting reagerer vi, på viktige ting agerer vi, med kompasset i hånden styrer vi. Altså må virkelig viktige ting ha absolutt prioritet for oss. Bieffekt: Flow og ro …

Men hvordan beskytter vi oss mot strømmen av pressende aktiviteter? Det finnes et middel:

Terminer med seg selv

► Rydd regelmessige tidsvinduer til det viktige, som du forsvarer egoistisk mot ytre påvirkning.

Hvor finner du tiden til disse ”terminene med deg selv”? Se på området ”pressende & uviktig”, da vil du garantert finne de! Du vil konstatere: Jo mer konsekvent du som kompassarbeider styrer, desto mer unødvendig blir akutt krisehåndtering.

● Den som tidsnok i yrket treffer kloke beslutninger, vil bidra til bedriftens suksess – også med å finne sjanser når avdelingen blir lagt ned.

● Den som anstrenger seg for kjærlige relasjoner i partnerskapet og familien, vil neppe bli rystet av en skilsmisse og at barna flipper ut.

● Den som regelmessig gjør noe for helsen sin, og ernærer seg sundt, blir mindre mottakelig for hjerteinfarkt.

● Den som stadig vekk stiller seg selv spørsmålet om hensikten og finner delsvar, han/hun lagrer kraft for vanskelige faser i livet.

Om terminer og prioriteter

De fleste av oss ser om morgenen, hva dagen bringer, ordner terminene og gjøremålene etter prioriteter – og ser det som tidsstyring. Haken med dette:

Du retter deg etter de aktivitetene som haster. Hvis vi skulle følge vår lederstjerne, går vi omvendt frem. Vi beslutter hva som er viktig for oss, hva vi vil gjøre for det, og rydder plass til nødvendige terminer.

For dette rekker ikke dagens tidshorisont. Ukeplanen er brobyggeren mellom den langsiktige visjon (viktig) og dagens aktiviteter (pressende).

► Ta deg bare en halv times tid i helgen:

● Se på planen din med nøkkeloppgaver og målene for året for dine forskjellige roller – så tar du på praktisk vis kontakt med ditt ideal.

● Reflekter, hvilke skritt som du vil gjøre i uken som kommer i den aktuelle rollen. Og for hvert trinn skriver du ned en termin i kalenderen din. Slik har du en garanti for at du i denne uken rydder nok plass til alt det som er viktig for deg. Resten av uken fylles helt av seg selv med de vanlige gjøremål.

● Gjør likedan med de fire livsområdene som du vil holde i balanse: kroppslig velvære, yrkesmessig å komme seg videre, kontakt med familie og venner, mental og spirituell vekst.

● Avtal terminer med deg selv, som du skriver inn i din terminplan og holder som forretningsterminer – likegyldig om det er for å spille tennis, sjakk med sønnen eller et prosjekt som får hjertet ditt til å banke.

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Forenkling, Forenkling av din tid, Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Suksess, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: aktiviteter, barn, familie, hjertet, kompasset, kunder, mål, mennesker, området, prioritet, problemer, prosjekt, relasjoner, termin, Tid til å leve, uken | Leave a comment »

Veien til konkrete mål er «SMART»

Posted on 26.06.09 by janvig

Den som ikke sløser bort tiden, men setter klare definerte mål og retter seg fullt og helt
etter disse, går veien til suksess – fordi den fører over målet.

Så presist som du kaster en bumerang, slik at den kommer tilbake, så presist formulerer du dine mål – og så er du på vei.

Gode hensikter har vi mer enn nok av. Men som oftest blir det bare med de gode hensiktene.Jeg vil mer penger! Veien til lederen er full av hindringer: ”Jeg tør ikke”, ”jeg spør heller i morgen”, ”jeg er kanskje ikke noe verdt”. Jeg vil gjøre noe for helsa! Men det indre dovendyret gjesper!: ”Se heller på sportsendingen.” Jeg må på ferie igjen med partneren min: ”Vi får jo ikke fri samtidig!” plaprer inneimellom den dårlige arbeids-samvittigheten. Hvis du fra og med nyttårsaften bestemmer deg for å drive med mer sport, kan du like så godt med dette løftet (som med din ”siste sigarett”) blåse i det – du vil aldri følge det.

Med SMART ser det slik ut:S Jeg vil fire dager i uken M drive 30 minutter trening, A forbruke 350 kalorier,
R holde vekten min under 75 kg. T overskrider jeg denne grensen, legge jeg straks inn en dag bare med frukt.

Med denne formelen kan du for hver livsrolle og hvert livsområde formulere dine mål. Vær nå ærlig: Har du noen gang visst klart hvordan du navigerer neste år, og kunne oppnå alle målene?

Du trenger ikke bare et lokomotiv,, … men også en kjøreplan.

Du disponerer et lokomotiv, full av ytelse – din motivasjon. Men hvor skal du kjøre? Til hvilken jernbanestasjon, hvilken strekning? Når skal du ta av, hvor skal du legge inn mellomstopper, når vil du ankomme? Uten klare svar på disse spørsmålene lander du et eller annet sted i ingenmannsland. Gode inten-sjoner ligner på kjøreplaner, der det ikke står noe annet enn ”kjør og det så langt som mulig”.

Ta intensjonen ”mindre jobbing, mer fritid”. Hva skal det bety: Mindre? Ikke noe arbeid mer med hjem? Eller slutte en halv time tidligere på fredag? Eller tre dagers uke? Mellom vage ønsker og presise mål ligger verdener. De skiller de evige drømmerne fra de tilfredse som setter sin plan ut i livet. Også din underbevissthet venter bare på, at du skal levere den et bilde som den kan styre mot. Fyll opp harddisken din med data – og ditt program vil bære deg uvegerlig over mållinja.

Orienter deg med SMART- formelen. Hver bokstav står for en viktig egenskap ved mål:

►S = spesifikk

Ingen vage ønsker, men så konkret og presist som mulig. Istedenfor ”mindre søtsaker”: ”I løpet av dagen ikke noe sjokolade mer, bare om kvelden legger jeg fire biter sjokolade ut, og pakker resten av sjokoladeplaten vekk.” Istedenfor ”om senest fem år vil jeg være avdelingsleder”, formuler nøyaktig hvilke prosjekter og videreutdannelser du vil gripe fatt i. Dette fokuserer ikke bare dine anstrengelser på det som er mulig, men tvinger deg også til å skaffe deg de relevante informasjonene, som du trenger for et slikt karrieresprang.

< M = målbart

Tilordn for hver plan en nøyaktig målestokk. Det gjelder ikke bare antallet (som i forrige eksempel), men også hvor mange minutter du må planlegge. Istedenfor ”å lese mer”: Lese tidsskrifter i ti minutter, 1 side i en god bok. Istedenfor: ”røke mindre”: En sigarett til frokost, en om formiddagen, en etter middagsmåltidet, to om ettermiddagen, to om kvelden. Istedenfor ”jogge regelmessig”: En halv time onsdag kveld, lørdag og søndag tre kvarter før frokost.

►A = aksjonsorientert og affirmativt

Affirmativt vil si, du velger positive, bejaende formuleringer. Aksjonsorientert vil si, du beslutter deg til handling, ikke kun ønsker. ”Arbeid mindre” er en typisk negativ formulering. Din underbevissthet kan ikke starte noe med negative setninger. Den hører bare ”arbeide”. Sier du heller, hva du istedenfor vil gjøre: ”Jeg skriver hver dag inn i min terminkalender en time for meg selv.” Når du i fremtiden ønsker å unngå å bli overøst med ubehagelige rutineoppgaver, bestemmer du deg ikke bare for, men sier med fast stemme ”nei”.Du vet: Hvis lederen din ber deg pent, sier du jo ja igjen. Bestem deg heller for å komme ham/henne i forkjøpet, og for eksempel foreslå, å overta organiseringen av det neste prosjektet. Da må han finne noen andre til å ta på seg de kjedelige rutineoppgavene.

►R = realistisk

Fra suksesstreneren stammer setningen: ”De fleste overvurderer hva de kan klare i løpet av et år, og undervurderer hva man kan oppnå på ti år.” – ”Jeg blir rik” er ingen realistisk mål for et år. Men i løpet av syv år å oppnå 5 millioner – det kan man klare, hvis man leser riktig fagliteratur, ikke er altfor risikovillig på børsen, og er villig til å spare. Planlegg nok tid og innsats for ærgjerrige mål.

►T = terminbestemt

Bestem tidspunktet, der du bestemmer mellomtrinnene, og til slutt når du ønsker å nå det endelige målet. Bare slik kan du måle om du virkelig gjør fremskritt og ligger i henhold til plan. Dermed blir målene dine mulige å beregne. Ingen ting fremskyndes så mye som suksesser som kan bevises. Den første kiloen mindre, de første sidene av en bok …. Bestemm, når du starter – og avslutter. ”Om åtte uker vil jeg ha redusert vekten min med seks kilo”, lover suksess. ”Jeg burde igjen tråkke på spisebremsen”, bringer ikke noe.

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Forenkling av din tid, Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Suksess, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: anstrengelser, avdelingsleder, år, dag, fremtiden, jo, mål, minutter, presist, prosjektet, Suksess, Tid til å leve, time, vei, videreutdannelser | Leave a comment »

Syv grunnregler for dagsplanlegging

Posted on 25.06.09 by janvig

______

1. Planlegg skriftlig. Skriv straks ned alle aktiviteter, oppgaver og terminer i tidsplanleggeren din – det gjelder også for rutineoppgaver og småting. Bare slik kan du beholde overblikket, og kan konsentrere deg om det vesentlige.

2. Planlegg din nye arbeidsdag kvelden før. Slik kan du så og si la underbevisstheten jobbe for deg, mens du sover, og utnytte dens skapende kraft om natten. Dessuten sparer du deg for urolige tanker før du sovner inn, om alt det du neste dag selv står ovenfor.

3. Vurder tidsbehovet ditt og sett deg tidsfrister. Du omgås sikkert pengene dine med omhu og kalkulerer planlagte utgifter på forhånd. Hvorfor gjør du ikke dette også med tiden din? Glem ikke at tid er mer verdifullt enn penger! De fleste oppgaver kan man forskyve i det uendelige, derfor bør du sette en tidsfrist for enhver aktivitet. Du vil se: En tidsfrist som også ligger deg på hjertet, kan sette fri utrolige reserver.

4. Planlegg ikke hele dagen. En realistisk dagsplan skal bare innholde det du vil få gjort i løpet av denne dagen – og også kan. Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov! Ikke planlegg mer enn 60 prosent av dagen din. Hold deg til tommelfingerregelen 60–20–20: Reserver 60 prosent av tiden din for planlagte aktiviteter, 20 prosent for uforutsette oppgaver og de berømte – beryktede tidstyvene og 20 prosent for sosiale kontakter. Erfaringen vil vise deg hva som er mulig å planlegge i din arbeidshverdag – og hva som ikke er det.

5. Sammenfatt sammenlignbare oppgaver til arbeids- og tidsblokker. Arbeids- og tidsblokker gir dagen din den første grovstrukturen. Men hold deg ikke slavisk til blokkene. Pass ubetinget på å forbli fleksibel!

6. Sett dine prioriteter i fokus. Begynn alltid med de viktigste, ikke med de aktivitetene som haster! Still deg stadig spørsmålet: Hva er virkelig viktig? Hva bringer meg nærmere målene mine? Og: Hva ville hende, hvis jeg ikke gjorde noe bestemt? Lær å si nei, fritt etter mottoet: »Hvis mulig si nei, si ja hvis nødvendig.«

7. Konsentrer deg om de positive tingene. Mist ikke gleden ved dagen din! Gjør hver dag noe som gleder deg: Møt venner, gå på kino, til frisør eller unn deg et godt måltid mat. Kun den som skaper en kompensasjon til det daglige arbeidet, kan på sikt lykkes.

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: 20 prosent, aktivitet, dag, gjelder, godt måltid mat, oppgaver, penger, planlagte aktiviteter, prosent, Reserver 60 prosent, småting, sosiale kontakter, terminer, Tid til å leve, uforutsette oppgaver, venner | Leave a comment »

Diktaten av det som haster

Posted on 24.06.09 by janvig

Alle blir vi behersket av diktatene av det som haster. Aktiviteter som haster er som regel forbundet med prioriteter og terminer fra andre, som presser oss til å gjøre sakene så raskt som mulig. Bak pressende saker stikker det alltid et visst press utenifra.

Pizzabudet

Dette presset har som resultat, at våre prioriteter blir underordnet diktaten av det som haster: Vi styrter oss over oppgavene som haster – og ofte blir det helt enkelt ingen tid til de strategisk viktige, men ikke pressende B-oppgaver. Enhver vil ha alt straks, helst i går!

Naturligvis forholder også vi selv oss oftest slik. Hvem venter vel gjerne lenge? Når vi vil noe, da straks! Særdeles sterk er vi underkastet diktaten av det som haster i vår arbeidshverdag. Ingen har råd til å la sine ledere eller sine kunder vente lenge på noe:

· Når noen vil avtale en termin med deg, ønsker han eller hun å treffe deg straks.

· Når en kunde kommer med en forespørsel, ønsker han eller henne å få et svar straks.

· Når din leder delegerer en oppgave til deg, så vil han/hun at denne gjøres straks.

· På den annen side hvis du selv ønsker noe av andre, da vil du også dette straks.

Vi kan ikke alltid trekke oss vekk fra diktaten av det som haster. Men vi kan forsøke å skaffe oss alburom. Still opp personlige interne terminer imot eksterne terminer fra andre.

Reserver regelmessige tidsvinduer eller terminer for deg selv og benytt disse til å bruke tid på dine prioriteter og mål.

Det er nå engang slik, at vi ikke kan øke tiden vår. Men vi kan sette våre prioriteter slik, at vi vinner mest mulig tid for oss selv og for de sakene som virkelig er viktige for oss.

Proaktiv prioritets-matrise Mer tid for B, mindre tid for C

Prioritetsmatrisen

Den største delen av tiden vår vier vi til de uviktige, men saker som haster fra kvadranten C. Vi tror, at vi ikke bare må gjøre disse sakene selv, men også så raskt som mulig. Bare hvis du reduserer radikalt her, slipper løs, delegerer eller lærer å si nei, har du en sjanse til å konsentrere deg om sakene fra kvadrant B, de viktige sakene i livet ditt.

Hemmeligheten til folk som lykkes, ligger i det faktum, at de konsentrerer seg ved mål- og tidsstyring på aktiviteter i kvadrant B, og invester så liten tid som mulig på pressende, men uviktige saker fra kvadrant C.

Men likegyldig hvor perfekt du planlegger. Du vil aldri klare det helt, og ikke ha noen oppgaver i kvadrant A. Det vil alltid finnes noe, som du egenhendig og straks må ta deg av. Som oftest haster først viktige begivenheter, når noe går galt.

Uforutsette ting hender alltid. Men det er de helt normale uforutsette hendelser i hverdagen. Fritt etter mottoet»planlegging vil si å erstatte tilfeldigheter gjennom feilslutninger«. Men hvis det lykkes deg å ikke konsentrere deg mer om de uviktige oppgavene i kvadrant C, så vinner du tid som du trenger når viktige saker plutselig haster.

Ved hastesaker bør vi bare reagere, slik at vi ved viktige saker kan agere.

Konsentrasjon på det viktige og ikke på det som haster er altså av stor strategisk betydning for den personlige tids- og målstyringen.

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Stress, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: aktiviteter, diktaten, faktum, folk, haster, livet, mål, oppgave, press, prioriteter, resultat, saker, sjanse, termin, Tid til å leve, tidsstyring, viktige sakene, vinner | Leave a comment »

Viktig eller pressende?

Posted on 22.06.09 by janvig

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

· Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

· Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta. Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Slow down your life, Stress, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: aktiviteter, dag, fast termin, haster, kriser, Kvadrant, mål, mennesker, prioriteter, problemer, resultater, rykker, saker, spørsmålet, Suksess, ting, viktige sakene, visjoner | Leave a comment »

Hastighet alene fører oss ikke til målet

Posted on 21.06.09 by janvig

At vi så sjeldent lener oss tilbake og spør: »Hva er virkelig viktig (for meg)?« og »hvilken atferd bringer meg i fremtiden videre?«, har også en annen grunn:

Hurtighet er blitt til en moderne myte.
Yrkesmessig og privat.

Slik som mange bedrifter tror, at det er nok å styrte løs på kundene for å vinne de, tror mange av oss: Jeg må bare gi mer gass, så kommer jeg nok i mål.

»Den som kjører raskt, kjører en eller annen gang ut av veien. Også den som plutselig bremser. Den som kjører for langsomt, blir offer for en påkjørsel. Det går om riktig tempo, ikke om å avskaffe enhver dynamikk.«

Hva som er riktig tempo, er avhengig av oppgaven og situasjonen til enhver tid. To eksempler.

Eksempel 1: Forestill deg: Du blir kjent med en mann eller kvinne på en fest, som du med en gang liker. Du flørter heftig med vedkommende og føler, at du støter på resonans. Som et resultat utveksler dere telefonnummer på festen eller tilbringer til og med natten sammen. Flott! Men hvordan ville vedkommende utkårne reagere, hvis du neste morgen lovet han/henne »evig kjærlighet« og sa til han/henne, »vi må flytte sammen«, »vi må få felles barn«? Sannsynligvis vil reaksjonen være: »Nå ta det litt langsomt, vi har jo først blitt kjent med hverandre i går.« Altså vil det si »fot fra gassen«. Omvendt gjelder: Hvis du først melder deg hos han/henne etter fem, seks uker etter at dere traff hverandre, vil du sannsynligvis få følgende reaksjon: »Ja, jeg husker den hyggelige samtalen med deg. Det var virkelig en hyggelig aften. Men desverre er jeg for tiden beskjeftiget med helt andre saker …«

Eksempel 2: Over flere år har det blitt forkynt på ledelseskonferanser: »De sterke spiser ikke de svake, men de raskte kjører forbi de langsomme.« Og fordi dette ordtaket allerede har blitt forkynt så ofte, tror de fleste bedriftsledere på det. Dermed erklærer de hurtighet og fleksibilitet til den øverste bedriftsmaksimen.

Tilsvarende ofte blir bedriftene omstrukturert, tiilsvarende ofte endrer strategiene deres seg, mens til slutt ingen medarbeider (og ofte kunden) ikke vet hva som egentlig gjelder mer.

Vi er i mål

Konsekvensen er, at de det gjelder tenderer til holdningen: » Alt blir ikke spist så varmt, som det blir kokt.« Det vil si, de hører på de nye parolene, men i sitt indre tenker de: Jeg gjør som før. Om et par måneder gjelder allikevel alt ikke mer. Deres ledere forkynner på sin side: Våre medarbeidere er ikke åpne for forandringer; de vegrer seg for enhver forandring. Men lederne overser derved, at de selv er ansvarlige forå produsere denne holdningen hos sine medarbeidere, fordi de ikke erkjenner at enhver forandring trenger sin tid. At hurtighet alene ikke kan være vår øverste maksime, viser også følgende eksempel: »Ville den vanvittige kjøringen alene bevare oss for å bli måltidet til den neste som er dyktig, da ville ørkenmusene regjere planetene. Å være den første som sprinter ut av startblokken, er ikke tilstrekkelig. Man må også vite, hvor man løper.«

Det nytter ikke å løpe vannvittig fort.
Man må også vite, hvor man løper.

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Stress, Suksess, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: forandring, gass, hastighet, holdningen, hurtighet, konferanser, kunden, mål, måltidet, medarbeider, ordtaket, reaksjon, tempo, Tid til å leve | Leave a comment »

Utvikl nye perspektiver

Posted on 20.06.09 by janvig

Hvor ofte sitter vi ikke ved skrivebordet og jobber konsentrert. Men så blir vi revet ut av vår konsentrasjon fordi en kulepenn for eksempel faller ned på gulvet. Og plutselig ser vi at solen skinner.

Bestemte fornemmelser/tanker kommer kun når vi har god tid og fred og ro. Mange nye krav kan vi bare løse, når vi lener oss tilbake og bevarer en hvis distanse til hverdagens stress.

Slow down

Derfor trekker ledere seg tilbake til et ensomt hotell eller til og med et kloster for å utvikle nye strategier for bedriften sin. De vet: I hverdagens stress finner vi ingen løsning midt i mellom to terminer. Helt bevisst trapper de målrettet ned på arbeidsrytmen sin, for at nye tanker og ideer skal kunne oppstå. Men også for dine medarbeidere må det være muligheter for en slik bevisst nedtrapping. Også du selv kan ikke utvikle virkelige kreative løsninger på problemer, hvis du haster fra en (slutt-)termin til den neste.

Likeledes er det på vårt private område. Hvis vi stadig står under spenning, kan vi ikke utvikle kreative løsninger på nye krav.

Den som stadig agerer under press, kan alltid bare vise til samme atferdsmønster. Personen kan riktignok eventuell utføre sine oppgaver raskere, fordi personen har vunnet rutine med tiden, men personen oppnår ikke en ny kvalitet med dette.

Og dermed er vi ved et sentralt punkt, der tids- og selvstyring mislykkes for mange mennesker. Fordi vi i stadig kortere tidsrom blir konfrontert med stadig nye krav, må vi regelmessig eller i det minste av og til målbevisst trappe ned vår livs- og arbeidsrytme.

Vi må lene oss tilbake og spørre:

· Hvilke nye krav blir stilt til meg?

· Hvordan kan jeg hensiktmessig reagere på disse?

Hvorfor gjør vi ofte ikke dette? Fordi det i bunn og grunn faller vanskelig for oss å styre vår hverdag, og vi lider alltid av følelsen »jeg har ikke tid til å trappe ned«. Av dette følger, at vi heller ikke utvikler de nødvendige handlingsstrategier og dreier oss rundt i ring som en hamster i løpehjulet sitt.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Slow down your life, Stress, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: arbeidsrytme, bedriften, følelsen, hamster, hverdag, kloster, krav, kreative løsninger, løsning, ny kvalitet, nye krav, oppgaver, personen, rutine, Tid til å leve | Leave a comment »

Utviklingstrender i samfunnet

Posted on 19.06.09 by janvig

Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering – kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

Desentralisering – bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.

Akselerering – nonstop blir til ideal

ring

Tanken »forært tid er forærte penger« preger arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i USA hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:

Vi beveger oss mot et »nonstop samfunn«, der nonstop er det idealet vi streber etter.

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.

Akselerering er den viktigste grunntendensen på veien til det digitale samfunn. Den forandrer vårt (relasjons-)liv umiddelbart.

Symptomer på non-stop-samfunnet

Tidligere…	Idag…
… kunne vi kun kjøpe varer til klokken 18.00.	… kan vi få varer via internett eller på bensinstasjonen hele døgnet.
… begynte fjernsynsprogrammet på ettermiddagen og sluttet ved midnatt.	… kan vi se se på TV hele døgnet.
… kunne vi bare se filmer på bestemte tider.	… kan vi se filmer på video/DVD når vi ønsker.
… var virksomheter som yrke og sport begrenset til en bestemt livsalder.	… finnes det takket være moderne medisin knapt noen begrensninger for noen aktiviteter når en blir eldre.
… rettet ernæringen seg etter årstider og regionalt tilbud.	… kan vi nesten til enhver årstid få nesten etthvert nærings-middel i verden.
… rettet feriene seg først og fremst etter årstidene.	… kan vi om vinteren ta sommerferie og om sommeren vinterferie.
… var arbeidsdagen vår slutt, da vi gikk ut av fabrikkdøra.	… er vi, når det “brenner”, hele døgnet tilgjengelig via mobiltelefon eller e-mail.
… var det nok å besøke et seminar etter utdannelsen for yrkesmessig å være fit.	… blir det forlangt av oss, at vi hele livet skal videreutdanne oss i fritiden.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Tenke, lære og kreativitet, Tid til å leve, Utviklingstrender, Yrke og karriere | Tagged: aktiviteter, bedrift, begrensninger, dag, kunnskap, medarbeider, mulighetene, nettet, nettverk, planene, solen | Leave a comment »

Non-stop-samfunnet

Posted on 18.06.09 by janvig

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:

Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Personlighetsutvikling, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: dag, forandringer, fremskrittene, informasjonsteknologien, naboen, omgivelsene, resultat, soldater, tapet, uegnet, utfordringer, viktige forandringer | Leave a comment »

« Forrige side — Neste side »

Velkommen til "Slow down your life"

Kategorier

Arkiv

Topp innlegg

Få frem lykkehormonene i kroppen din

Del på bloggen

Blikk for det vesentlige

Ukentlig planlegging

Fra pressende til det viktige

Lede med kompasset i hånden

Terminer med seg selv

Om terminer og prioriteter

Del på bloggen

Veien til konkrete mål er «SMART»

Du trenger ikke bare et lokomotiv,, … men også en kjøreplan.

Del på bloggen

Syv grunnregler for dagsplanlegging

Del på bloggen

Diktaten av det som haster

Del på bloggen

Viktig eller pressende?

Del på bloggen

Hastighet alene fører oss ikke til målet

Del på bloggen

Utvikl nye perspektiver

Del på bloggen

Utviklingstrender i samfunnet

Dematerialisering – kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

Desentralisering – bindingen til et sted løser seg

Akselerering – nonstop blir til ideal

Del på bloggen

Non-stop-samfunnet

Del på bloggen

Abonner via RSS

Nylige innlegg

Kalender

Del på bloggen