Slow down your life

 
 

 

Det generelle tempoet har steget. Stress, press og tidsnød hører hverdagen til for stadig flere mennes-ker. Fra leder, til sekretær og selger. Fra alenemødre til politiker og taxisjåfør. Stadig flere mennesker er meget raskt underveis. Og det har konsekvenser. Stress, indre uro og spenninger er blitt til massefenomen. Burnout eller tinitus midt i tredveårene er ikke noe enkelttilfelle mer. Enhver kjenner mennesker som har blitt kastet ut av kurven.

 
Vårt forhold til ”tid” er inne i en krise. Vi kjemper svært ofte mot fundamentale tidslover, istedenfor på naturlig vis å integrere dem i livet vårt.
Hvor ofte skjer det deg,
 

 

·         at du leter etter din lykke i en fjern fremtid, istedenfor å berøre gleden ved livet i øyeblikket?

·         at du har vanskeligheter helt enkelt med å sitte avslappet på en stol, uten å gjøre noe?

·         at du føler deg hvileløs og mister tålmodigheten med ”langsomme mennesker”?

 
 
Alt dette er symptomer på speed up, en akselerering, som skiller oss fra det dypere nivået av vår tilværelse. Hvor fører denne utviklingen oss? Er vi på rask vei til den store lykken?
Et høyt akselerert liv kan forfeile sin dypere hensikt. Indre tomhet og demotivering lurer ofte tett under overflaten av et liv i beskjeftigelse. Vi har ikke alltid selv bevisst valgt dette høye livstempoet. Ofte gir bransjetempoet, jobbkrav, konkurransepress eller karrierelogikk takten på forhånd. Men mye speed up er hjemmelaget. Vi benytter ikke bestående fri-hetsrom og planlegger vårt privatliv feil. Vår uro har sine årsaker fra dypere nivåer av vår eksistens. Men vi er sjelden oppmerksomme nok. Hvis vi ikke kan slappe dypt av, lider kroppen og sjelen vår under dette. Speed up er å finne på alle livsområder. Da hjelper selv tidsstyringsseminarer kun i begrenset grad.
 
 
 
Slow down your life tilbyr seg som en personlig ledsager og viser konkrete alternativer til den herskende speed-up-kulturen.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vi trenger nye støttepillarer for vår identitet

Mange mennesker er redde for å spørre seg selv: Hva vil jeg virkelig? Da stiller de seg selv nemlig spørsmålet om hensikten »hvorfor det hele?«. Og de må målrettet treffe beslutninger.

Men hvis stadig flere støttepillarer av vår identitet og indre stabilitet blir morkne, blir vårt jeg til et vaklende byggverk.

Mange våger ikke å riste på dette »vaklende byggverket« av redsel, for at det kan bryte sammen. Kanskje vil det ved ristingen vise seg, at vi slett ikke lever autentisk, men at vår såkalte personlighet bare er sammensatt av tankemønstre og atferdssjablone som vi har lagt oss til på grunn av eksternt press.

Vi kan bare oppnå et sterk jeg, hvis vi er klar til å overta ansvaret for oss selv og livet vårt. Anvendelsen av ansvarsprinsippet er den viktigste grunnregelen for personlig suksess og tilfredshet. Fordi den som klarer å lete etter ansvaret for utilfredse arbeidssituasjoner, ulykkelige forhold og egen menneskelig svikt hos seg selv og ikke hos andre i bestemte livssituasjoner, vil få kontroll over livet sitt,  og dermed også finne de riktige veiene og strategiene til personlig suksess og tilfredshet.

Hva er virkelig viktig?

Hva er virkelig viktig?

Vi må lene oss tilbake og spørre oss selv, når vi ennå er stabile: Hva er virkelig viktig for meg? Da har vi ennå flere valg med hensyn til atferd. Da har vi dessuten kraft nok til å bestemme oss.

Men dette gjør vi ofte ikke, fordi vi ubevisst er klar over at:


Å bestemme seg vil si å gi avkall på andre beslutnings-muligheter. Til det å si ja, hører også det å si nei.

personlighet

personlighet

Hvis vi sier »ja« samtidig som vi sier »nei«, vinner vi indre klarhet. Da står også vår tids-og selvstyring på et solid fundament.


Tids-
Styring

Mål: Utnytte tiden effektivt

Selv-
styring

Mål:
Styre og lede oss selv   
 

Life-
leadership

Mål:
Utforme relasjonene mellom de fire   livs-områdene og omverdenen vår, slik at vi får et fullverdig liv istedenfor et fullt liv.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Til ettertanke om nedsettelse av tempoet

Oppdag tegn og symptomer på nedsettelse av tempoet:

 

<     En mistenkelig ferdighet til å nyte hvert øyeblikk, en tendens til å tenke og handle spontant, istedenfor å reagere på klokken

 <     En spesiell udugelighet til å bekymre seg

<     En økt toleransegrense

<     Uimotståelige følelser av å være forbundet med andre og naturen

<     En betydelig tendens til å la saker skje naturlig, istedenfor å fremtvinge dem

<     Ofte smil eller latter

<     Pleie av viktige relasjoner

<     Sindighet ovenfor kalendere og klokker – kanskje til og med gi avkall på et armbåndsur

<     Plutselig velbehag

<     Evnen til å kunne vente, uten for store anstrengelser

<     Mindre bekymring, mht. å beholde ”kontrollen”

Fra: Hunt, Diana/Halt, Pam: Das Tao der Zeit.
München: Econ, 1998

bum150 

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til Lykke» av Lothar Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Diktet ta deg tid

Ta deg tid, til å arbeide;
det er prisen for suksess.
Ta deg tid, til ettertanke;
det er kilden til kraft.
Ta deg tid, til å leke;
det er ungdommens hemmelighet.
Ta deg tid, til å lese;
det er grunnlaget for kunnskap.
Ta deg tid, til å være vennlig;
det er målet for å være lykkelig.
Ta deg tid, til å drømme;
det er veien til stjernene.
Ta deg tid. til å elske;
det er den sanne livsglede.
Ta deg tid, til å være glad;
det er sjelens musikk.
Ta deg tid, til å nyte,
det er belønningen for det du gjør.
Irsk dikt
 
 

Motorsykkel

 30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen

 »Hvis du alltid gjør
det du alltid har gjort,
vil du alltid få
det som du alltid har fått!
«
Abraham Lincoln

  

»Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg i det neste liv våge å ta mer feil.
Jeg ville være mindre perfekt.
Jeg ville slappe av. Være mer smidig.
Jeg ville være litt mer gal enn jeg har vært.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ikke leve så sundt.
Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville reise mer
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville oppleve flere solnedganger, bestige flere istinder og
svømme over flere floder.
Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt.
Time etter time, dag etter dag.
Ja, jeg har hatt mine øyeblikk, og
hvis jeg skulle leve om igjen
ville jeg ha flere av dem.
Faktisk ville jeg prøve ikke å ha noe annet.
Bare øyeblikk.
Det ene etter det andre, istedenfor
å leve så mange år med tanke på morgendagen.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg begynne å gå
barfot tidligere om våren.
Og fortsette lenger utover høsten.
Jeg ville leke mer med barn, hvis jeg hadde livet foran meg
Men se, jeg er 85 år gammel og vet, at jeg snart dør
Jorge Luis Borges, Forfatter, 1899–1986

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

 … til ettertanke

en representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat:

►      29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

►      51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

►      26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.
►     57 prosent har allerede godt humør når de står opp. 

►     22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben.

►      9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske. 

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

 Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.

For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

 Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Jeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.
Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.

Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.

 

 

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Alt trenger sin tid

Hvis ikke nå,når da?

Etter ro følger akslerasjon► Mål pulsen din. Så tar du tjue kne-bøyninger og måler nok en gang puls-en din. Og du erkjenner naturens prinsipper: Etter ro følger akslera-sjon, så ro igjen … Naturlige rytmer. Hent disse tilbake i livet ditt: Bring arbeid og ro og god tid, prestasjon og hvile i balanse. 

”Vi verdsetter, at hver og en av våre 70 milliarder celler har sin egen rytme”, sier Dr. Jürgen Zulley, Regensburg. Og denne rytmen, kodert som gener, er kronos-biologene (kronos = gammelgresk for tid) over hele verden på sporet av. ”Hver ting har sin tid”, står det allerede i bibelen. Vitenskaplig har man først de siste 100 årene beskjeftiget seg med kroppens tidsplaner. Resultatene er løfterike: Den som lever i takt med sin indre rytme, høster velvære, livsglede og suksess.

Også disse rytmene finnes det

  • Circardian beskriver de mange forskjelige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer der medikamenter virker best.
  • Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.
  • Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet. At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).
  • Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.
  • Naturligvis er hele det menneskelige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder og alderdommen.

 

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

 

 Et liv imot det indre ur koster oss livstid

Den knøttlille nervebunten med navnet SCN blir i vårt non-stop-samfunn sperret.

Langt vekk fra galende haner, sol, regelmessighet. Vi lever og arbeider i betongsiloer, kunstig lys gjør natt til dag. Vekkerklokken ringer mot menneskenes natur. Helgen bringer vår tidsmessig stramt organiserte hverdag ut av takt. Mandag morgen presenterer kroppen vår regningen: Tretthet, dårlig konsentrasjon, null motivasjon.

Vi flyr igjennom tidssonene med stor hastighet. Jetlaget straffer oss for sprangene over kontinentene med kvalmhet, vondt i magen, søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser.

Kjenner du historien fra indianerhøvdingen fra ville vesten som reiste tvers over det amerikanske kontinentet til Washington med jernbanen, for å tale til parlamentet? Da han kom dit så han seg ikke i stand til å holde sin tale. Han sa, at riktignok var kroppen hans på plass, men sjelen hans var ennå ikke ankommet.

Når en venninne av meg flyr med et fly fra en tidssone til en annen, sier hun alltid de første to dagene: ”Min indianer er ennå ikke her.”

På tide med  tidsstyring av kroppen

Vi spurter gjennom dagen, uten å ta oss tid når den indre rytmen fordrer ro og god tid.

Det gjør en raskt gammel og syk: Depresjoner, angst, nerveforstyrrelser, hjertekarsykdommer og fordøyelsesbesvær. ja til og med kreft går på kontoen for gal tidsstyring av egen kropp.

Et klassisk eksperiment viser: Fluer hadde en lav livsforventning, når de stadig ble tvunget til å omstille sitt indre ur. Hamstere gikk det på samme måte, da man i et eksperiment hver uke forskjøv dags- og nattsyklusene. Eksperimenter med mennesker er naturligvis umoralsk. Men: mennesket deltar – mer eller mindre frivillig. Tjue prosent av befolkningen arbeider til fullstendig unaturlige tider. Og på grunn av økt globalisering av økonomien vil dette antagelig bare bli forsterket.

Sommertid – nei takk

Hvor sensibelt det indre uret reagerer på en times tidsforskyvelse, viser mandagen etter at klokkene har blitt omstilt til sommertid: Flere trafikkuhell enn alle andre mandager.

Et liv mot det indre uret betaler vi med livstid. Dyreeksperimenter dokumenterer, at biologiske rytmer som over lengre tid har blitt forstyrret fører til tidligere død.

I tillegg kommer: Undersøkelser vedrørende innføring av sommertid har vist, at sommertiden overhodet ikke bringer noe. Man sparer verken energi eller forbedrer livskvaliteten.

Dette bør man tenke over – og aksjonere: I de fleste europeiske land begynner skolen klokken ni, i overensstemmelse med den biologiske rytmen til barna. Men vi sender våre barn klokken åtte om morgenen eller til og med tidligere til skolen. Arbeidstiden til voksne begynner som oftest klokken ni. Også krisen i økonomien er en rytmekrise, sier den kjente amerikanske tidsforskeren Jeremy Rifkin. Og han gir følgende råd for å unngå det truende rytmeinnfarktet:

”Hvis vi ønsker å tilpasse vår konto i overensstemmelse med naturen, må vi sette ned tempoet i våre aktiviteter, slik at de passer sammen med naturens tidsplaner.”

Hjernen og opplevelsestid

Også vår subjektive tidsfornemmelse avviker ofte fra den regelmessige tikk-takk- lyden av det ytre uret. Allerede ved å se på uret synes de første sekundene å være lengre. Fenomenet har britiske forskere nylig oppklart:

  BUMERANG
TIPSET
Tid for rytmen med å føle seg vell► Mal hver dag en bumerang i tids-planleggeren din. Den skal et par minutter minne deg om din balanse i livet. En tidsøy, der ingen kan nå deg – og du ikke gjør noe. Slett ingen ting. Konsentrer deg bare om en eneste ting: Deg selv, din rytme, din kropp.   

Illusjonen oppstår fordi hjernen adderer tiden vi bruker på å kaste et blikk på klokka, helt enkelt til det første sekundet. Begrunnelsen: Denne illusjonen lar oss oppfatte verden stabil. Det vi ikke ser, hviler. Bare når vi flytter uret til et annet sted, regner ikke hjernen tiden, som blikket søker, som tillegg. Sekundet er ikke om et øyeblikk lengre. Hvor langt et minutt forekommer, er avhengig av hva som hender i denne tiden. Du kjenner sannsynligvis situasjonen: Et minutt varer forskjellig, avhengig av på hvilken side av toalettdøren du befinner deg.

Som tiden går …

Også erindringen er ansvarlig for hvordan du oppfatter tiden. Ventetid og kjedsomlighet synes lang for oss, fordi ikke noe skjer. Av samme grunn smelter erindringene sammen til et punkt. Omvendt flyr tiden raskt ved spennende opplevelser. Men i erindringen blir disse avvekslingsrike opplevelsene bevart og tar en mye større plass i hukommels-en enn den objektive lange ventetiden av opplevelsene.

En lignende mekanisme er i virksomhet når vi blir eldre. Barn synes et år er veldig lenge, fordi deres fortid og dermed erindring bare innholder få opplevelser. Nåtiden dominerer. For eldre folk flyr årene stadig raskere. Deres nåtid inntar til sammenligning med deres voksende erindring et relativ kortere tidsrom. Dette kan man bremse: gjennom mange erfaringer. Bli helt enkelt aktiv.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

Viktig eller pressende?

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

 Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

·         Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

·         Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta.  Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Utvikl nye perspektiver

Hvor ofte sitter vi ikke ved skrivebordet og jobber konsentrert. Men så blir vi revet ut av vår konsentrasjon fordi en kulepenn for eksempel faller ned på gulvet. Og plutselig ser vi at solen skinner.

Bestemte fornemmelser/tanker kommer kun når vi har god tid og fred og ro. Mange nye krav kan vi bare løse, når vi lener oss tilbake og bevarer en hvis distanse til hverdagens stress.

Slow Down

Slow down

Derfor trekker ledere seg tilbake til et ensomt hotell eller til og med et kloster for å utvikle nye strategier for bedriften sin. De vet: I hverdagens stress finner vi ingen løsning midt i mellom to terminer. Helt bevisst trapper de målrettet ned på arbeidsrytmen sin, for at nye tanker og ideer skal kunne oppstå. Men også for dine medarbeidere må det være muligheter for en slik bevisst nedtrapping. Også du selv kan ikke utvikle virkelige kreative løsninger på problemer, hvis du haster fra en (slutt-)termin til den neste.

Likeledes er det på vårt private område. Hvis vi stadig står under spenning, kan vi ikke utvikle kreative løsninger på nye krav.


Den som stadig agerer under press, kan alltid bare vise til samme atferdsmønster. Personen kan riktignok eventuell utføre sine oppgaver raskere, fordi personen har vunnet rutine med tiden, men personen oppnår ikke en ny kvalitet med dette.

Og dermed er vi ved et sentralt punkt, der tids- og selvstyring mislykkes for mange mennesker. Fordi vi i stadig kortere tidsrom blir konfrontert med stadig nye krav, må vi regelmessig eller i det minste av og til målbevisst trappe ned vår livs- og arbeidsrytme.

Vi må lene oss tilbake og spørre:

·         Hvilke nye krav blir stilt til meg?

·         Hvordan kan jeg hensiktmessig reagere på disse?

Hvorfor gjør vi ofte ikke dette? Fordi det i bunn og grunn faller vanskelig for oss å styre vår hverdag, og vi lider alltid av følelsen »jeg har ikke tid til å trappe ned«. Av dette følger, at vi heller ikke utvikler de nødvendige handlingsstrategier og dreier oss rundt i ring som en hamster i løpehjulet sitt.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Non-stop-samfunnet

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
 
 

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:


Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share