Blikk for det vesentlige

Å utvikle visjon, velge roller, definere nøkkeloppgaver, formulere årsmål – drukner ikke disse i hverdagen, blir blekere og valset over? ”Jeg har en drøm” – og en rekke terminer og fullt av folk, som straks vil ha noe av meg.

Helt riktig: Pressende saker har alltid med prioriteter og terminer med andre å gjøre – leder, medarbeider, kollegaer, kunder, barn, likningskontoret … Hvor blir da det som er viktig for deg? Du finner det i …

Ukentlig planlegging

Fra pressende til det viktige

Den amerikanske general og president Eisenhower – også han hadde kun 24 timer til rådighet – var en meget praktisk mann. Da han kontinuerlig måtte treffe beslutninger som hadde betydelige konsekvenser, lærte han seg til å skille mellom hvor viktige de var og hvor pressende.

Stoppeurets rike:

Handlet det om en kritisk situasjon som straks forlangte handling, for å forhindre det verste eller for å begrense tap? Da er problemet viktig og pressende samtidig og må som oftest tas hånd om av deg selv og bli løst.

Virvarets rike:

Handler det om pressende aktiviteter, som ikke ubetinget er viktige? Som oftest går det om rutineoppgaver til en bestemt termin og forvaltningsdokumenter, om telefoner og konferanser som ikke er så viktige, som man kan redusere og delegere.

Priritetsmatrisen

Prioritets-matrisen skjerper blikket
for det vesentlige og hjelper til med å spare
kostbar tid, benytte den fornuftig.

Banalalitetenes rike:

Mange beskjeftigelser er ved nøye betraktning, verken viktige eller pressende. De kan man med god samvittighet eliminere – det vil si: Ned i søppelets rike.

Kompassets rike:

Sette mål, planlegge fremtiden, definere verdier, bearbeide prosjekter, forebygge problemer, utvikle seg selv og sine medarbeidere, forbedre relasjonene til mennesker, virkelig komme til hektene: Her befinner du deg i området for det viktige. Denne sonen er stadig i fare, fordi slike aktiviteter stadig vekk blir fortrengt av noe pressende – til de selv plutselig blir problematiske, og bare kan bli gjennomført langt under våre muligheter.

Lede med kompasset i hånden

Det ligger i dagen, at vi yter vårt beste bidrag i kompassets kongerike. På pressende ting reagerer vi, på viktige ting agerer vi, med kompasset i hånden styrer vi. Altså må virkelig viktige ting ha absolutt prioritet for oss. Bieffekt: Flow og ro …

Men hvordan beskytter vi oss mot strømmen av pressende aktiviteter? Det finnes et middel:

Terminer med seg selv

► Rydd regelmessige tidsvinduer til det viktige, som du forsvarer egoistisk mot ytre påvirkning.

Hvor finner du tiden til disse ”terminene med deg selv”? Se på området ”pressende & uviktig”, da vil du garantert finne de! Du vil konstatere: Jo mer konsekvent du som kompassarbeider styrer, desto mer unødvendig blir akutt krisehåndtering.

● Den som tidsnok i yrket treffer kloke beslutninger, vil bidra til bedriftens suksess – også med å finne sjanser når avdelingen blir lagt ned.

● Den som anstrenger seg for kjærlige relasjoner i partnerskapet og familien, vil neppe bli rystet av en skilsmisse og at barna flipper ut.

● Den som regelmessig gjør noe for helsen sin, og ernærer seg sundt, blir mindre mottakelig for hjerteinfarkt.

● Den som stadig vekk stiller seg selv spørsmålet om hensikten og finner delsvar, han/hun lagrer kraft for vanskelige faser i livet.

Om terminer og prioriteter

De fleste av oss ser om morgenen, hva dagen bringer, ordner terminene og gjøremålene etter prioriteter – og ser det som tidsstyring. Haken med dette:

Du retter deg etter de aktivitetene som haster. Hvis vi skulle følge vår lederstjerne, går vi omvendt frem. Vi beslutter hva som er viktig for oss, hva vi vil gjøre for det, og rydder plass til nødvendige terminer.

For dette rekker ikke dagens tidshorisont. Ukeplanen er brobyggeren mellom den langsiktige visjon (viktig) og dagens aktiviteter (pressende).

► Ta deg bare en halv times tid i helgen:

● Se på planen din med nøkkeloppgaver og målene for året for dine forskjellige roller – så tar du på praktisk vis kontakt med ditt ideal.

● Reflekter, hvilke skritt som du vil gjøre i uken som kommer i den aktuelle rollen. Og for hvert trinn skriver du ned en termin i kalenderen din. Slik har du en garanti for at du i denne uken rydder nok plass til alt det som er viktig for deg. Resten av uken fylles helt av seg selv med de vanlige gjøremål.

● Gjør likedan med de fire livsområdene som du vil holde i balanse: kroppslig velvære, yrkesmessig å komme seg videre, kontakt med familie og venner, mental og spirituell vekst.

● Avtal terminer med deg selv, som du skriver inn i din terminplan og holder som forretningsterminer – likegyldig om det er for å spille tennis, sjakk med sønnen eller et prosjekt som får hjertet ditt til å banke.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Veien til konkrete mål er «SMART»

Den som ikke sløser bort tiden, men setter klare definerte mål og retter seg fullt og helt
etter disse, går veien til suksess – fordi den fører over målet.

Så presist som du kaster en bumerang, slik at den kommer tilbake, så presist formulerer du dine mål – og så er du på vei. 

Gode hensikter har vi mer enn nok av. Men som oftest blir det bare med de gode hensiktene.Jeg vil mer penger! Veien til lederen er full av hindringer: ”Jeg tør ikke”, ”jeg spør heller i morgen”, ”jeg er kanskje ikke noe verdt”. Jeg vil gjøre noe for helsa! Men det indre dovendyret gjesper!: ”Se heller på sportsendingen.” Jeg må på ferie igjen med partneren min: ”Vi får jo ikke fri samtidig!” plaprer inneimellom den dårlige arbeids-samvittigheten. Hvis du fra og med nyttårsaften bestemmer deg for å drive med mer sport, kan du like så godt med dette løftet (som med din ”siste sigarett”) blåse i det – du vil aldri følge det.  

Med SMART ser det slik ut:S  Jeg vil fire dager i uken M  drive 30 minutter trening, A  forbruke 350 kalorier,
R  holde vekten min under 75 kg. T  overskrider jeg denne grensen, legge jeg straks inn en dag bare med frukt.

Med denne formelen kan du for hver livsrolle og hvert livsområde formulere dine mål. Vær nå ærlig: Har du noen gang visst klart hvordan du navigerer neste år, og kunne oppnå alle målene? 

Du trenger ikke bare et lokomotiv,, … men også en kjøreplan.

Du disponerer et lokomotiv, full av ytelse – din motivasjon. Men hvor skal du kjøre? Til hvilken jernbanestasjon, hvilken strekning? Når skal du ta av, hvor skal du legge inn mellomstopper, når vil du ankomme? Uten klare svar på disse spørsmålene lander du et eller annet sted i ingenmannsland. Gode inten-sjoner ligner på kjøreplaner, der det ikke står noe annet enn ”kjør og det så langt som mulig”.

Ta intensjonen ”mindre jobbing, mer fritid”. Hva skal det bety: Mindre? Ikke noe arbeid mer med hjem? Eller slutte en halv time tidligere på fredag? Eller tre dagers uke? Mellom vage ønsker og presise mål ligger verdener. De skiller de evige drømmerne fra de tilfredse som setter sin plan ut i livet. Også din underbevissthet venter bare på, at du skal levere den et bilde som den kan styre mot. Fyll opp harddisken din med data – og ditt program vil bære deg uvegerlig over mållinja.

Orienter deg med SMART- formelen. Hver bokstav står for en viktig egenskap ved mål:

►S = spesifikk

Ingen vage ønsker, men så konkret og presist som mulig. Istedenfor ”mindre søtsaker”: ”I løpet av dagen ikke noe sjokolade mer, bare om kvelden legger jeg fire biter sjokolade ut, og pakker resten av sjokoladeplaten vekk.” Istedenfor ”om senest fem år vil jeg være avdelingsleder”, formuler nøyaktig hvilke prosjekter og videreutdannelser du vil gripe fatt i. Dette fokuserer ikke bare dine anstrengelser på det som er mulig, men tvinger deg også til å skaffe deg de relevante informasjonene, som du trenger for et slikt karrieresprang.  

<      M = målbart

Tilordn for hver plan en nøyaktig målestokk. Det gjelder ikke bare antallet (som i forrige eksempel), men også hvor mange minutter du må planlegge. Istedenfor ”å lese mer”: Lese tidsskrifter i ti minutter, 1 side i en god bok. Istedenfor: ”røke mindre”: En sigarett til frokost, en om formiddagen, en etter middagsmåltidet, to om ettermiddagen, to om kvelden. Istedenfor ”jogge regelmessig”: En halv time onsdag kveld, lørdag og søndag tre kvarter før frokost. 

 ►A = aksjonsorientert og affirmativt

Affirmativt vil si, du velger positive, bejaende formuleringer. Aksjonsorientert vil si, du beslutter deg til handling, ikke kun ønsker. ”Arbeid mindre” er en typisk negativ formulering. Din underbevissthet kan ikke starte noe med negative setninger. Den hører bare ”arbeide”. Sier du heller, hva du istedenfor vil gjøre: ”Jeg skriver hver dag inn i min terminkalender en time  for meg selv.” Når du i fremtiden ønsker å unngå å bli overøst med ubehagelige rutineoppgaver, bestemmer du deg ikke bare for, men sier med fast stemme ”nei”.Du vet: Hvis lederen din ber deg pent, sier du jo ja igjen. Bestem deg heller for å komme ham/henne i forkjøpet, og for eksempel foreslå, å overta organiseringen av det neste prosjektet. Da må han finne noen andre til å ta på seg de kjedelige rutineoppgavene. 

►R = realistisk

Fra suksesstreneren stammer setningen: ”De fleste overvurderer hva de kan klare i løpet av et år, og undervurderer hva man kan oppnå på ti år.” – ”Jeg blir rik” er ingen realistisk mål for et år. Men i løpet av syv år å oppnå 5 millioner – det kan man klare, hvis man leser riktig fagliteratur, ikke er altfor risikovillig på børsen, og er villig til å spare. Planlegg nok tid og innsats for ærgjerrige mål. 

►T = terminbestemt

Bestem tidspunktet, der du bestemmer mellomtrinnene, og til slutt når du ønsker å nå det endelige målet. Bare slik kan du måle om du virkelig gjør fremskritt og ligger i henhold til plan. Dermed blir målene dine mulige å beregne. Ingen ting fremskyndes så mye som suksesser som kan bevises. Den første kiloen mindre, de første sidene av en bok …. Bestemm, når du starter – og avslutter. ”Om åtte uker vil jeg ha redusert vekten min med seks kilo”, lover suksess. ”Jeg burde igjen tråkke på spisebremsen”, bringer ikke noe.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Syv grunnregler for dagsplanlegging

______

1. Planlegg skriftlig. Skriv straks ned alle aktiviteter, oppgaver og terminer i tidsplanleggeren din – det gjelder også for rutineoppgaver og småting. Bare slik kan du beholde overblikket, og kan konsentrere deg om det vesentlige.

2. Planlegg din nye arbeidsdag kvelden før. Slik kan du så og si la underbevisstheten jobbe for deg,  mens du sover, og utnytte dens skapende kraft om natten. Dessuten sparer du deg for urolige tanker før du sovner inn, om alt det du neste dag selv står ovenfor.

3. Vurder tidsbehovet ditt og sett deg tidsfrister. Du omgås sikkert pengene dine med omhu og kalkulerer planlagte utgifter på forhånd. Hvorfor gjør du ikke dette også med tiden din? Glem ikke at tid er mer verdifullt enn penger! De fleste oppgaver kan man forskyve i det uendelige, derfor bør du sette en tidsfrist for enhver aktivitet. Du vil se: En tidsfrist som også ligger deg på hjertet, kan sette fri utrolige reserver.

4. Planlegg ikke hele dagen. En realistisk dagsplan skal bare innholde det du vil få gjort i løpet av denne dagen – og også kan. Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov! Ikke planlegg mer enn 60 prosent av dagen din. Hold deg til tommelfingerregelen 60–20–20: Reserver 60 prosent av tiden din for planlagte aktiviteter, 20 prosent for uforutsette oppgaver og de berømte – beryktede tidstyvene og 20 prosent for sosiale kontakter. Erfaringen vil vise deg hva som er mulig å planlegge i din arbeidshverdag – og hva som ikke er det.

5. Sammenfatt sammenlignbare oppgaver til arbeids- og tidsblokker. Arbeids- og tidsblokker gir dagen din den første grovstrukturen. Men hold deg ikke slavisk til blokkene. Pass ubetinget på å forbli fleksibel!

6. Sett dine prioriteter i fokus. Begynn alltid med de viktigste, ikke med de aktivitetene som haster! Still deg stadig spørsmålet: Hva er virkelig viktig? Hva bringer meg nærmere målene mine? Og: Hva ville hende, hvis jeg ikke gjorde noe bestemt? Lær å si nei, fritt etter mottoet: »Hvis mulig si nei, si ja hvis nødvendig.«

7. Konsentrer deg om de positive tingene. Mist ikke gleden ved dagen din! Gjør hver dag noe som gleder deg: Møt venner, gå på kino, til frisør eller unn deg et godt måltid mat. Kun den som skaper en kompensasjon til det daglige arbeidet, kan på sikt lykkes.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Viktig eller pressende?

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

 Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

·         Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

·         Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta.  Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Hastighet alene fører oss ikke til målet

At vi så sjeldent lener oss tilbake og spør: »Hva er virkelig viktig (for meg)?« og »hvilken atferd bringer meg i fremtiden videre?«, har også en annen grunn:


Hurtighet er blitt til en moderne myte.
Yrkesmessig og privat.

Slik som mange bedrifter tror, at det er nok å styrte løs på kundene for å vinne de, tror mange av oss: Jeg må bare gi mer gass, så kommer jeg nok i mål.


»Den som kjører raskt, kjører en eller annen gang ut av veien. Også den som plutselig bremser. Den som kjører for langsomt, blir offer for en påkjørsel. Det går om riktig tempo, ikke om å avskaffe enhver dynamikk.«

Hva som er riktig tempo, er avhengig av oppgaven og situasjonen til enhver tid. To eksempler.

Eksempel 1: Forestill deg: Du blir kjent med en mann eller kvinne på en fest, som du med en gang liker. Du flørter heftig med vedkommende og føler, at du støter på resonans. Som et resultat utveksler dere telefonnummer på festen eller tilbringer til og med natten sammen. Flott! Men hvordan ville vedkommende utkårne reagere, hvis du neste morgen lovet han/henne »evig kjærlighet« og sa til han/henne, »vi må flytte sammen«, »vi må få felles barn«? Sannsynligvis vil reaksjonen være: »Nå ta det litt langsomt, vi har jo først blitt kjent med hverandre i går.« Altså vil det si »fot fra gassen«. Omvendt gjelder: Hvis du først melder deg hos han/henne etter fem, seks uker etter at dere traff hverandre, vil du sannsynligvis få følgende reaksjon: »Ja, jeg husker den hyggelige samtalen med deg. Det var virkelig en hyggelig aften. Men desverre er jeg for tiden beskjeftiget med helt andre saker …«

Eksempel 2: Over flere år har det blitt forkynt på ledelseskonferanser: »De sterke spiser ikke de svake, men de raskte kjører forbi de langsomme.« Og fordi dette ordtaket allerede har blitt forkynt så ofte, tror de fleste bedriftsledere på det. Dermed erklærer de hurtighet og fleksibilitet til den øverste bedriftsmaksimen.

Tilsvarende ofte blir bedriftene omstrukturert, tiilsvarende ofte endrer strategiene deres seg, mens til slutt ingen medarbeider (og ofte kunden) ikke vet hva som egentlig gjelder mer.

Vi er i mål

Konsekvensen er, at de  det gjelder tenderer til holdningen: » Alt blir ikke spist så varmt, som det blir kokt.« Det vil si, de hører på de nye parolene, men i sitt indre tenker de: Jeg gjør som før. Om et par måneder gjelder allikevel alt ikke mer. Deres ledere forkynner på sin side: Våre medarbeidere er ikke åpne for forandringer; de vegrer seg for enhver forandring. Men lederne overser derved, at de selv er ansvarlige forå produsere denne holdningen hos sine medarbeidere, fordi de ikke erkjenner at enhver forandring trenger sin tid. At hurtighet alene ikke kan være vår øverste maksime, viser også følgende eksempel: »Ville den vanvittige kjøringen alene bevare oss for å bli måltidet til den neste som er dyktig, da ville ørkenmusene regjere planetene. Å være den første som sprinter ut av startblokken, er ikke tilstrekkelig. Man må også vite, hvor man løper.«


Det nytter ikke å løpe vannvittig fort.
Man må også vite, hvor man løper.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Veier til visjon, ideal og livsmål

 Visjonen

»Hvis du vil bygge et skip, da kall ikke
sammen mennesker for å legge planer, fordele
arbeid, hente verktøy eller hugge trær, men lær dem
savnet etter det vide, endeløse havet. Da
bygger de skipet selv.«
Antoine de Saint-Exupéry 

Hver gang mennesker kom sammen, for å oppnå noe uten om det vanlige, ble det formulert en visjon eller et ideal. Dette var det første skrittet på en lang vei. Å ha en visjon betyr ikke noe annet enn å ha et indre bilde fremfor seg: Det som vi billedlig kan forestille oss, det kan vi også oppnå.

Når en arkitekt vil bygge et hus, har han en nøyaktig forestilling om hvordan det senere skal se ut. En billedhugger ser statuen allerede i en steinblokk som det ikke er hugget i og omsetter sine forstillinger i praksis, idet han/hun fjerner de forstyrrende elementene fra statuen – slik blir kunstverket fullbrakt. 

Forestillingstrang

Forestillingstrang

 Et ideal eller et livsmål bør ha en visjonær eller til og med en misjonær karakter. Amerikanerne snakker derfor om mission statement. Hvem husker ikke Martin Luther Kings tale med tesen »I Have a Dream …«?

»Å arbeide på idealet (mission statement) er det viktigste , da denne beslutningen angår alle andre beslutninger.«    Stephen R. Covey, forfatter av Seven habits of highly effective people

Det mest kjente mission statement overhodet stammer fra Gene Roddenberry, den mentale far til romskipet Enterprise, og som i mellomtiden har får kultstatus:

 »Verdensrommet, uendelige avstander … Dette er eventyret til romskipet Enterprise, som er mange lysår fjernt fra jorden for å oppdage fremmede verdener, ukjente livsformer og nye sivilisasjoner. Enterprise trenger dermed inn i galakser, som intet menneske har sett før.«

 Ideal, visjon, misjon eller livsmotto er vanskelig å skille fra hverandre og er i grunn og bunn bare forskjellige begreper for samme sak.

Når du vil utvikle ditt personlige ideal, bør du tenke over følgende spørsmål:

  • Hva vil jeg oppnå i livet mitt?
  • Hva er viktig for meg, hvilke personlige verdier setter jeg pris på?
  • Hvor ligger mine styrker og talenter?
  • Hva ønsker jeg, på slutten av mitt liv å se tilbake på?

 Alt som et menneske har skapt eller gjort var tankemessig tidligere tilgjengelig – om bevisst eller ubevisst, som det første, spontane innfall eller som modent konsept. Bare det som allerede eksisterer i hodene til menneskene kan realiseres gjennom konkrete tiltak: Vår handling er det umiddelbare resultat av vår tenkning. Et skriftlig formulert ideal er altså den tankemessige basisen i ditt fremtidige liv – det du gjerne er, gjør og ønsker å oppnå. Og: Mennesker med suksess har en klar forestilling om sin fremtid.

 Alt hva du reelt ønsker å oppnå, er først en eller annen gang oppstått mentalt. 

Mange saker kan vi bare betinget influere på. Men hvis vi først tankemessig planlegger vår fremtid, og så først deretter angriper den reelt, har vi gode sjanser til å virkeliggjøre våre livsmål.

Begynnelse: Idealet betraktet i ettertid 

Mange mennesker synes det er vanskelig å sette seg ned å skrive sitt personlige ideal. En radikal, men effektiv øvelse består i å forfatte sin egen begravelsestale.

Din egen personlige begravelsestale

Forestill deg, at du er i din egen (!) begravelse, og du skal ta et tilbakeblikk på ditt yrkesmessige og private liv fremfor de sørgende gjestene som er forsamlet. Du kan riktignok ikke dreie hjulet tilbake, men er likevel forfatteren av din egen begravelsestale:   

  • Hvordan skal manuskriptet se ut?
  • Hva bør fremheves av positive ting?
  • Hvilke av dine fortjenester, suksesser og livsstasjoner skal verdsettes?
  • Hva bør helst forbigås i taushet? Hva bør ikke ses tilbake på?·        
  • Og hva burde ellers bli sagt?  

Skriv ned den nøyaktige ordlyden og tenk også over, hvem du ønsker deg som taler. 

Har eller hadde du vanskeligheter med denne øvelsen? Det er helt normalt. Hvem beskjeftiger seg gjerne med sin egen begravelse? Til tross for dette, forsøk det – det lønner seg!  Spørsmålene, oppgavene og øvelsene som følger skal hjelpe deg til å lage et første skriftlig utkast til ditt personlige ideal, av din livsvisjon.  Samme hvordan du går frem: Først når du skriftlig har ditt ideal, kan du målrettet angripe det å sette din visjon ut i livet. Og du vil se: En skriftlig visjon motiverer utrolig til også å sette denne om i praksis.  Vær så vennlig ikke og glem: Det går ikke om raske resultater, men om begynnelsen på en dyp, indre vekstprosess, der det gjelder: »Veien er målet«.  

 

 Byggeklosser for et personlig ideal

 

Personlig ideal
 

nar150
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt« av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share