Regler for dialog

Psykoanalytikeren Michael L. Moeller bruker begrepet ”pardøden” om den nåværende statusen på ekteskap og partnerskap. Folk er uforberedte og naive når de går inn i et forhold, den største risikoen i livet deres. De tar seg for liten tid til hverandre, skylder gjensidig på hverandre, blir slukt opp av de ytre pliktene i livet, mister en eller annen gang den erotiske lysten, og står en eller annen dag forundret og fortvilet fremfor et formodelig ureparerbart parforhold.

Grunnene varierer, men ikke så individuelt som det forekommer for den det gjelder. De sosiale rollene til menn og kvinner gjennomgår en historisk forandring. Kvinner nyter nå en yrkesmessig og økonomisk frihet som de ikke har hatt tidligere, men der de samtidig står overfor en dimensjon av vanskeligheter som aldri  før.

Samtalen

Samtalen

Forventningene som kvinner har til menn har eksplodert, uten at de andre kravene gjennom yrke og andre sosiale forhold har minket. Selv forventningene som menn og kvinner har til seg selv har økt dramatisk: Suksess i yrkeslivet, samtidig mye fritid, finansiell uavhengighet, et vellykket kjønnsliv, og forhåpentligvis livslang forelskelse, hertil muligens vidunderlige barn. Aldri har parforhold vært utsatt for så stort press som i dag. Det som ”storfamilien” klarte med nød og neppe, skal den lille familien nå gjøre mer perfekt enn tidligere.

Det første trinnet til å løse dilemmaet: Snakk “vesentlig” med hverandre. Ikke om arbeidet eller barna eller om mat, men om dere selv. Hvert par gjør dette i begynnelsen av et forhold. Folk er nysgjerrige på hverandre, og vil vite alt om den andre. Ut ifra den voksende fortroligheten vokser den seksuelle tiltrekningen. Men så tenker hver person, at de ikke kan lære noe nytt fra den andre, fordi de har fortalt hverandre så mye, og at de vet alt om hverandre. De  fleste problemer i parforhold stammer fra denne feilen.

Regler for dialog

Som motgift utviklet Moeller ”toersamtalen” for sine pasienter, som har vist seg å være vellykket i over to tiår. Den består av en underholdning, etter enkle, men faste regler. Begge partnerne forplikter seg til å overholde disse reglene.

Fast tid. Bli enig om en tid hver uke, og et alternativ (i tilfelle noe kommer i veien), der dere uforstyrret kan snakke ”alene med hverandre” i 90 minutter.

Fast prosedyre. Sitt rett overfor hverandre, da det vesentligste som blir formidlet gjøres visuellt, ikke ved tale. Ekskludér forstyrrelser (telefon, computer, bakgrunnsmusikk, fjernsyn). Ikke forkort eller forleng samtalen.

Fast skifte. Du trenger et ur for dialoger. En person snakker 15 minutter og så den andre 15 minutter. Den personen som lytter, stiller ikke spørsmål, ikke engang forståelsesspørsmål.

Fast tema. Hver person forteller, om de tingene som for øyeblikket beskjeftiger han/hun mest. Moeller kaller dette ”å male et selvportrett”. Hver person holder seg til seg selv som tema. Når personen snakker om den andre (noe som det naturligvis er lov til), da ikke vurderende, men personen skildrer sine egne følelser med henblikk på partneren.

Maling

Det er forskjellen på en krangel, der hver person prøver å overbevise den andre hvordan han/hun virkelig er.

Hvorfor dialog gjør så godt

Moeller sier at hvert par lever i en dobbelt virkelighet – i sin egen og den til partneren. Hvis hver person lærer å kjenne den andre personens realitet, blir partnerskapet beriket. Imidlertid, hvis hver person vil overbevise den andre personen, at deres egen realitet er bedre, går forholdet innvendig mot en slutt. Det er derfor den viktigste forutsetningen for dialog er likestilling av begge realitetene. I dialog, lærer begge partnerne fem store sannheter:

1. “Jeg er ikke deg”

Du lærer at dere begge vet meget mindre om hverandre enn dere trodde. Velg en indre overskrift for dialogen: ”Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg.” La deg overraske av den andre, da kan ”gamle stridigheter” løses opp. I et forhold som har vart over tid hevder stadig en av partnerne noe om den andre. Moeller kaller dette ”å erobre den andre” eller ”par-rasisme”: Hver person er hellig overbevist at de på en eller annen måte er den beste av de to. En ærlig dialog bringer en slutt på dette.

2. “Vi er to ansikter i et forhold”

Samtidig lærer dere å ikke oppfatte dere selv som to uavhengige individer, men som et par som for lengst er vokst sammen i underbevisstheten. Det er kjærlighetens natur, at det involverer sjelen. Selv din partners verste egenskaper tilhører dere begge. For eksempel, hvis din partner har en hemmelighet, fordi han er skamfull for noe, da er ikke det “hans/hennes skyld” alene, fordi han/hun muligens ikke ville følt seg skamfull ovenfor en annen.

bevisst og ubevisst

Når du har absorbert denne grunnleggende simplify-visdommen i parforholdet, kan du ikke skyve over mer på den andre alene. Denne innsikten revolusjonerer parforholdet i hverdagen.

3. “Å snakke med hverandre, gjør oss til ”mennesker”

Du lærer, at du i beste fall kan forandrer deg selv, men ikke den andre, selv om du forsøker kontinuerlig. Du lærer, at når dere snakker med hverandre, fører det også inn til deg selv. Den største mangelen i de fleste forhold er ikke “fattigdommen i parforholdet”, men “fattigdommen i deg selv”. En partner forventer ting fra den andre personen som han egentlig kun kan gi seg selv: Selvfølelse, tilfredsstillelse, tillit til fremtiden og livsglede.

4. “Vi forteller hverandre historier i bilder”

I steden for vage følelser, lærer du å huske konkrete scener. I stedet for “jeg synes du er flott”sier du:

“Denne morgen så jeg deg da du kom rundt hjørnet på sykkelen din med jakken din flagrende i vinden og sola i håret ditt. Da synes jeg du var helt vidunderlig.”

syklende i vinden

Selv ditt indre liv blir da billedlig rikere. Dere begynner da å forstå drømmene deres som en felles opplevelse, der begge får tilgang til deres felles underbevissthet.

5. “Jeg er ansvarlig for mine egne følelser”

Du lærer å forstå følelsene dine, som din underbevissthets handlinger – og ikke tro at følelser kommer skjebnebestemt eller bestemt utenifra. Du lærer å uttrykke følelsene dine klarere og omgås de mer suverent, idet du ikke lar deg influere av hver følelsesimpuls.

Når en dialog går galt

Ikke gi opp om dialoger ikke fungerer i begynnelsen. Uansett hva som skjer, bli enig om å ha minst ti samtaler. Dette er den hyppigste feilen i partnerkommunikasjonen: Folk gir opp for raskt. Sammenlign for eksempel med hvordan du i yrkeslivet må klamre deg til et mål. Eller hvor ofte du må gjenta deg selv ovenfor barn, før det endelig klaffer.

Låst konflikt

Låst konflikt

Vis også denne tålmodigheten ovenfor det viktigste mennesket du har. Stol på det: Dialog optimerer seg selv. I tilfelle en dialog en eller annen gang har endt opp som en katastrofe, blir den neste automatisk bedre. Dialog virker hinsides seg selv, også andre diskusjoner blir vesentligere og åpnere.

Hva dialog bevirker

Psykosomatisk forskning har vist, at det menneskelige immun- systemet berøres betydelig av kvaliteten av parforholdet. Blodbildet øker målbart etter en dialog.

En persons subjektive følelse av lykke er likeledes vesentlig avhengig av parforholdet.

Et godt partnerskap har også en stor innflytelse på parets barn. Ethvert barn etteraper ubevisst kvaliteten på parforholdet til sine foreldre.

Etter en stund berikes den forbedrete kommunikasjonen gjennom dialog – med en rimelig forsinkelse – også parets kjønnsliv. Det er feil å tro den gode sex bare er mulig gjennom sidesprang (et populær argument for å rettferdiggjøre utroskap). Gjensidig forståelse og intim fortrolighet er de beste ingrediensene for oppfylt erotikk.

To minutter pr. dag er for lite

 

god dialog

God dialog

Et studie utført i år 2000 og som involverte 76.000 mennesker viste: Tyske par brukte i gjennomsnitt to minutter pr. dag til å snakke om seg selv. Resultatene av denne studien ble ofte galt sitert i pressen (som om et par bare brukt to minutter til overhodet å snakke med hverandre). Selvfølgelig stemmer ikke det: Vi snakker her om ”vesentlig” kommunikasjon, der hver enkelt og dialogen i forholdet blir gjort til tema. Sørg for, at dette tallet stiger drastisk hos deg.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

7 ganger tid for kroppen!

Forutsetningen for et lengre liv er altså, at du lever etter ditt indre ur. Nå må du bare investere nok tid i kroppen din – så holder du deg ung lenge. Formelen heter: 7-ganger litt tid.

Øk med løping dine aktiva på
livstidskontoen: Bevegelse.

1. Bygg ned kalorier

Den sikreste veien til din maksimale livstid går igjennom bevegelse.

Forskere har fastslått: Den som trener vekk 2500 kalorier i uken, lever lengre. Inkluder inn i hverdagen din de fire bevegelsesreglene som forlenger livet ditt.

 Bevegelsesregler

► Løp, gå, sykl minst 30 minutter fire – til syv ganger i uken.

► Hvis du ikke gjør det alene, så bestiller du en fitness-trener, avtal med en venn eller en venninne eller start i en idrettsgruppe.

► Invester hver dag 10 minutter i dine muskler. Etter nyeste US- forskningsres-ultater rekker 10 minutter for maksimal gevinst. Kjøp en fleksistrikk og/eller manual fra en sportsbutikk med forklaring.

► Inkluder så mange små bevegelsespauser inn i hverdagen, som du kan. Benytt trapper, gå for å kopiere, strekk ut musklene dine, mens du telefonerer. Gå til fots for å handle. Still deg på tå når du pusser tennene og vipp aktivt opp og ned.

2. Spyl cellene hvert trettiende minutt

Å bli gammel er ikke noe annet enn en livslang dehydreringsprosess. Vi tørker langsomt ut – til vi blir til støv. Derfor holder ikke noe deg yngre enn å drikke.

Den som ikke allerede drikker 1,5 liter om morgenen, mister mental prestasjonsevne, gir bort tid. Studier viser, at vann hjelper konsentrasjonen målbart på vei. Vann gjennomspyler våre 70 milliarder kroppsceller. Tar vekk gift. Er ren livselixir. For å bevare kroppen fra en overforsuret tilstand, som blir gjort ansvarlig for mange kroniske sykdommer, og fører den over i den basiske sunne til-standen, anbefaler sunnhetseksperter vann uten kullsyre. Med tidsformelen:

► Hvert 30 minutt et glass. Minst tre liter om dagen.

3. Slapp av

► Og hvert år seks uker – på ferie. Men: Legg deg høyst tre til fem dager på stranden. Dette fordi den som later seg lengre, bygges mentalt ned. Hjernen trenger stadig impulser. Studier viser: Etter fem dager synker IQ og konsen-trasjonen betydelig. Innen fem dager med fem prosent, etter 20 dager med 20 prosent. Ferie er til for å oppfylle egne ønsker og ikke andres forestillinger. Man kan være egoistisk, og bør også være det. Så riktig sunn blir ferien,når du har utnytter den til dette: Slutte med å røke, gå ned i vekt, drive regelmessig sport, sove ut.

► Gi rolig en gang avkall på din aktivitetsferie, og legg inn en uke med avgiftning av kropp og sjel. Jeg drar for eksempel hver vår til min ayurveda uke.

► Lær deg gode avslappingsteknikker: Autogen trening, muskelavspenning, yoga, tai chi eller qi gong.

SLIK GJØR JEG DET

Vannbeholder

På kontoret mitt står en innleid vannbeholder. Per uke drikker jeg 1 gallon vann = 18,9 liter. Akkurat riktig mengde for kontoret. Tids-formel: Hver halve time et glass.  

En buffer for stress: Avslappingspauser
for kropp og sjel.

► Sov om natten de timene du trenger. Det kan være fem. Men også åtte timer.

► Legg inn en pause hvert 90 minutt.

► Og alltid når du blir stresset, puster du dypt inn i magen.

4. Invester tid i maten

Inntil 70 prosent ernærer industrien oss. Den betjener seg av ”short-of-timers”; slik kaller matgigantene det kollektive ønsket etter fem minutters terrenget, der det lar seg gjøre å tjene store penger. I New York blir allerede 40 prosent av leilighetene bygget uten kjøkken. En mikrobølgeovn erstatter kvadratmeterne med sunnhet og trivsel. En kultur går tapt. Ernst-Ulrich Schassberger, presidenten av Eurotoques, sammenslutningen for å opprettholde den europiske spise- og drikkekulturen kjemper mot dette: ”Spisekulturen skal ikke ofres på bekvemlighetens alter og for å spare tid.”

Mat for nerver og prestasjonsevne:
Alt friskt og høyverdig.

Også på norske arbeidsplasser hersker fast-food-kultur. Hvis overhodet noe blir spist, da foran PCen eller underveis til neste termin. Mer enn en tredjedel av norske ansatte skulker helt middagspausen. Dette har konsekvenser: Prestasjonsfall, fordøyelses-vanskeligheter, økt stressnivå. Den som vil forbli sunn og ha stor prestasjonsevne må investere tid i maten. Fast-food er riktignok raskt i munnen, men stjeler livstid fra deg. Ikke noe imot McDonald’s. Jeg elsker dem. Men jeg spiser helt enkelt en salat til grønnsak- eller fiskeburgeren. Men alt som har mange E-nummer på etikken bør du unngå, så godt det lar seg gjøre. Da dette kommer fra samlebåndet, innholder det ikke noe liv, ikke noen vitalitetsstoffer mer.

► Grip til naturens produkter. Velg god kvalitet, der du vet hvor de kommer fra, hvordan de ble tilbredt – det gjør godt for kroppen din. Også for dette finnes det hurtigresepter ( for eksempel i større kokebøker).

► Grip rolig til den tidssparende frysedisken. Her har allerede noen rengjort grønnsakene for deg og filtrert fisken. Men velg det som industrien ennå ikke har bearbeidet til det ugjenkjennelige. Du bestemmer hva som ligger i supermarkedet. Lederen av Unilever sa engang i et intervju: ”Hvis verdiforstillingene i vårt samfunn beveger seg i retning av at vi ønsker å ha mer opprinnelige basisprodukter hjemme, da er vi garantert de første som gjør det.”

Kostbare tidsinvesteringer

► Forbered daglig en fersk frukt- og grønnsakssaft: 5 minutter som lønner seg. Den forsørger deg med livsforlengende trolldomsstoffer fra plantene.

► Forbered på 10 minutter for kontoret grønnsaksstykker ugjenkjennelige med en joghurt– sitron-dip: Det sparer deg for bekymringer om vekten (fordi du ikke spiser kjeks eller sjokolade) og tid i venterommet til legen når mangel på vitalstoff har gjort deg kronisk syk.

► Det aller viktigste: Planlegg middagspausen, og nyt den! Unngå fet, tung kantinemat. Salat, grønnsaker, et stykke fjørkre, fisk uten kremfløte blir som oftest tilbydd.

5. Le

Ikke noe gir mer livstid enn botemiddelet å le. Å le masserer mellomgulvet, bygger ned stresshormonene, gir kraft til imunsystemet og omstiller hele mennesket til sunnhet. ”Hver gang, når mennesket ler, tilføyer det et par dager til livet sitt”, sier den italienske forfatteren Curzio Malaparte. Den som ler et minutt, føler seg så friskt og avstresset, som om han/hun hadde bak seg en 30 minutters avspenning – eller 10 minutters jogging. Da det å le er så sunt, og gjør at en raskere blir frisk, blir latterterapi anvendt på sykehus. Du leter etter en grunn til å le?

Her finner du den: www.humor911.no

6. Invester tiden din i sex

Sex er den beste ungdomsbrønnen, den lokker mange forever-young-hormoner. For eksempel DHEA: Den holder sjelen ung, kroppen slank og fit. Eller krafthormonet testosteron, som gjør deg dynamisk og agil.

Forskerne konstaterer, at den som har ett fullbyrdig seksualliv, ser ti til femten år yngre ut enn det som står i passet.

7. Gå til vital-sjekk

► Ta regelmessig, fra og med 35 år, en helsesjekk hos legen din. Helst en vital-sjekk (laktatmåling, spiroergometri, muskel -funksjonstest) og en rikelig blodundersøkelse. Og ta alle forundersøkelsestiltak mot kreft. Det sparer deg senere for mange timer på venteværelset og gir deg livstid.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Alt trenger sin tid

Hvis ikke nå,når da?

Etter ro følger akslerasjon► Mål pulsen din. Så tar du tjue kne-bøyninger og måler nok en gang puls-en din. Og du erkjenner naturens prinsipper: Etter ro følger akslera-sjon, så ro igjen … Naturlige rytmer. Hent disse tilbake i livet ditt: Bring arbeid og ro og god tid, prestasjon og hvile i balanse. 

”Vi verdsetter, at hver og en av våre 70 milliarder celler har sin egen rytme”, sier Dr. Jürgen Zulley, Regensburg. Og denne rytmen, kodert som gener, er kronos-biologene (kronos = gammelgresk for tid) over hele verden på sporet av. ”Hver ting har sin tid”, står det allerede i bibelen. Vitenskaplig har man først de siste 100 årene beskjeftiget seg med kroppens tidsplaner. Resultatene er løfterike: Den som lever i takt med sin indre rytme, høster velvære, livsglede og suksess.

Også disse rytmene finnes det

  • Circardian beskriver de mange forskjelige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer der medikamenter virker best.
  • Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.
  • Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet. At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).
  • Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.
  • Naturligvis er hele det menneskelige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder og alderdommen.

 

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

 

 Et liv imot det indre ur koster oss livstid

Den knøttlille nervebunten med navnet SCN blir i vårt non-stop-samfunn sperret.

Langt vekk fra galende haner, sol, regelmessighet. Vi lever og arbeider i betongsiloer, kunstig lys gjør natt til dag. Vekkerklokken ringer mot menneskenes natur. Helgen bringer vår tidsmessig stramt organiserte hverdag ut av takt. Mandag morgen presenterer kroppen vår regningen: Tretthet, dårlig konsentrasjon, null motivasjon.

Vi flyr igjennom tidssonene med stor hastighet. Jetlaget straffer oss for sprangene over kontinentene med kvalmhet, vondt i magen, søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser.

Kjenner du historien fra indianerhøvdingen fra ville vesten som reiste tvers over det amerikanske kontinentet til Washington med jernbanen, for å tale til parlamentet? Da han kom dit så han seg ikke i stand til å holde sin tale. Han sa, at riktignok var kroppen hans på plass, men sjelen hans var ennå ikke ankommet.

Når en venninne av meg flyr med et fly fra en tidssone til en annen, sier hun alltid de første to dagene: ”Min indianer er ennå ikke her.”

På tide med  tidsstyring av kroppen

Vi spurter gjennom dagen, uten å ta oss tid når den indre rytmen fordrer ro og god tid.

Det gjør en raskt gammel og syk: Depresjoner, angst, nerveforstyrrelser, hjertekarsykdommer og fordøyelsesbesvær. ja til og med kreft går på kontoen for gal tidsstyring av egen kropp.

Et klassisk eksperiment viser: Fluer hadde en lav livsforventning, når de stadig ble tvunget til å omstille sitt indre ur. Hamstere gikk det på samme måte, da man i et eksperiment hver uke forskjøv dags- og nattsyklusene. Eksperimenter med mennesker er naturligvis umoralsk. Men: mennesket deltar – mer eller mindre frivillig. Tjue prosent av befolkningen arbeider til fullstendig unaturlige tider. Og på grunn av økt globalisering av økonomien vil dette antagelig bare bli forsterket.

Sommertid – nei takk

Hvor sensibelt det indre uret reagerer på en times tidsforskyvelse, viser mandagen etter at klokkene har blitt omstilt til sommertid: Flere trafikkuhell enn alle andre mandager.

Et liv mot det indre uret betaler vi med livstid. Dyreeksperimenter dokumenterer, at biologiske rytmer som over lengre tid har blitt forstyrret fører til tidligere død.

I tillegg kommer: Undersøkelser vedrørende innføring av sommertid har vist, at sommertiden overhodet ikke bringer noe. Man sparer verken energi eller forbedrer livskvaliteten.

Dette bør man tenke over – og aksjonere: I de fleste europeiske land begynner skolen klokken ni, i overensstemmelse med den biologiske rytmen til barna. Men vi sender våre barn klokken åtte om morgenen eller til og med tidligere til skolen. Arbeidstiden til voksne begynner som oftest klokken ni. Også krisen i økonomien er en rytmekrise, sier den kjente amerikanske tidsforskeren Jeremy Rifkin. Og han gir følgende råd for å unngå det truende rytmeinnfarktet:

”Hvis vi ønsker å tilpasse vår konto i overensstemmelse med naturen, må vi sette ned tempoet i våre aktiviteter, slik at de passer sammen med naturens tidsplaner.”

Hjernen og opplevelsestid

Også vår subjektive tidsfornemmelse avviker ofte fra den regelmessige tikk-takk- lyden av det ytre uret. Allerede ved å se på uret synes de første sekundene å være lengre. Fenomenet har britiske forskere nylig oppklart:

  BUMERANG
TIPSET
Tid for rytmen med å føle seg vell► Mal hver dag en bumerang i tids-planleggeren din. Den skal et par minutter minne deg om din balanse i livet. En tidsøy, der ingen kan nå deg – og du ikke gjør noe. Slett ingen ting. Konsentrer deg bare om en eneste ting: Deg selv, din rytme, din kropp.   

Illusjonen oppstår fordi hjernen adderer tiden vi bruker på å kaste et blikk på klokka, helt enkelt til det første sekundet. Begrunnelsen: Denne illusjonen lar oss oppfatte verden stabil. Det vi ikke ser, hviler. Bare når vi flytter uret til et annet sted, regner ikke hjernen tiden, som blikket søker, som tillegg. Sekundet er ikke om et øyeblikk lengre. Hvor langt et minutt forekommer, er avhengig av hva som hender i denne tiden. Du kjenner sannsynligvis situasjonen: Et minutt varer forskjellig, avhengig av på hvilken side av toalettdøren du befinner deg.

Som tiden går …

Også erindringen er ansvarlig for hvordan du oppfatter tiden. Ventetid og kjedsomlighet synes lang for oss, fordi ikke noe skjer. Av samme grunn smelter erindringene sammen til et punkt. Omvendt flyr tiden raskt ved spennende opplevelser. Men i erindringen blir disse avvekslingsrike opplevelsene bevart og tar en mye større plass i hukommels-en enn den objektive lange ventetiden av opplevelsene.

En lignende mekanisme er i virksomhet når vi blir eldre. Barn synes et år er veldig lenge, fordi deres fortid og dermed erindring bare innholder få opplevelser. Nåtiden dominerer. For eldre folk flyr årene stadig raskere. Deres nåtid inntar til sammenligning med deres voksende erindring et relativ kortere tidsrom. Dette kan man bremse: gjennom mange erfaringer. Bli helt enkelt aktiv.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.


Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

 

 

 

 

 

 

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

 

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

 Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år:     Slutt på yrkesfasen
– ……    dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t)     = … 
t 

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

    ……x 660(220 arbeidsdager x 3t)  = .   

     + ……  x 1160 (145 frie dager x  8t)  = .                                                                                        

=…

t

t

t

 

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

                                                                    = . t

Þ       Hva betyr tid for deg?

Þ       Hvordan omgås du tiden din?

Þ       Hvor mye tid har du ennå?

Þ       Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

 

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.  

Þ     Arbeid og prestasjon,
Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalanse

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

 En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Tidsbalanse

 

Din nye tidsalder for planlegging

 Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje.  Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?


Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ     Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ     Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ     Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ     Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?
 
Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!
 

 

livsbalanse

  30min150

 

 

 

 

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Motivatører – dine knapper til flow

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig liv?

»Den som lar tiden gli ut av hånden,
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«
Alan Lakein

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig privatliv?

– Flott ville det være! Dette ønsket ender for mange av oss senest, når et eller annet ikke løper som planlagt: Et viktig prosjekt trues med å mislykkes og kan bare reddes ved overtid, arbeid i helgene og ved å gi avkall på den planlagte korttidsferien.
Stadig i stress, nesten ikke tid til å snappe luft: Mange haster slik gjennom livet – bare for en eller annen gang (i verste fall på sykehuset på intensivstasjonen) å konstatere, at han/hun aldri hadde tid til å ta vare på sin familie.
 
Forlengst griper Hurry Sickness, den fryktede stress-sykdommen om seg, – vi tror at vi stadig må vær raskere og mer perfekt. Et blikk på klokken eller i vår overfylte terminkalender er nok til å få panikk. Stress-sykdommer som hjerteinfark, magesår og nervøse spenninger er konsekvensene av denne villfarelsen. Særlig tragisk er det, at vi til og med lar oss stresse i fritiden vår –ikke engang på fritiden eller i helgen blir det tilstrekkelig tid til avspenning, ha det gøy og livskvalitet.
 
I begynnelsen av 80 årene var seminardeltakernes forventninger til kursinnholdet innen tidsstyring: »Mestring av flest mulige oppgaver på så kort tid som mulig!« Imidlertid har dette endret seg grunnleggende.
Svaret på tempotrenden i vår tid er en harmonisk tids-balanse mellom speed og downsizing, yrkesmessige krav og private ønsker. Tidsstyringen i fremtiden betyr Life-Leadership®: Selvstyring og aktiv utforming av livet. Her er det imidlertid ikke nok med enten kjøp av en tidsplanlegger eller en elektronisk organisator(PD A) eller den ærlige hensikt å ta seg mer tid til familie og fritid. Det går mye mer om å finne sin egen rytme, sitt eget tempo. Lær bevisst å oppleve og nyt tiden. Senk farten i hverdagen din. Den som minsker tempoet, blir ikke langsommere, men arbeider mer effektivt (å gjøre de rette tingene)og effisient (gjøre tingene riktig)og lever bedre og mer tilfreds. Gjør ting som ligger hjertet ditt nærmest. Ta deg tid til deg selv, til de menneskene som betyr noe for deg, dine ønsker og lengsler.

bal150

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Fra tidsstyring til livsstyring

 »Man kan ikke gi livet flere dager, men dagene mer liv.«
Amerikansk ledervisdom

Tidsstyring er egentlig en selvmotsigelse i seg selv. Grunn: Vi kan ikke »styre tiden«, kun oss selv. Tidsstyring betyr altså selvstyring. Tiden renner kontinuerlig, ubønnhørlig, ikke til å influere på. Prøv og stopp opp for et par sekunder:

Hva hendte akkurat nå? Livsuret ditt løper igjen et stykke videre – uopprettelig! Forferdelig? Samme hva du tenker om dette, samme hva du føler: Du kan ikke dreie livsuret ditt tilbake. Men du kan pro-aktivt utforme omgangen med tiden etter dine forestillinger – eller i det minste forsøke!

you are here

Din personlige time-line

Mye viktigere for deg selv er avsnittet til høyre for tallet, der du akkurat er nå:

·         Hvor stor er avstanden til din statistiske »forfallsdag«?

·         Hvor mye tidskapital har du ennå til rådighet?

·         Hva kan og vil du oppnå i resten av livet ditt?

Du har det – i ordets rette forstand – selv i hånden!

Forestill deg en tommestokk, som ikke er som en vanlig to-meter, men som måler 100 centimeter. Eller bedre: Ta en ekstra tommestokk og kort den ned til 100 centimeter! Legg nå tommelen din på det tallet som tilsvarer den nåværende alderen din.

 

Betrakt tallene til venstre for tommelen din: Disse står for fortiden din, for tiden som du allerede har lagt bak deg – i glede- eller i lidelse, kanskje begge deler. Det spiller ingen rolle mer: Du kan ikke dreie tiden tilbake noe mer, langt mindre endre i ettertid! Se ikke tilbake med sinne.
Et gammelt kinesisk livsvisdomsord sier: Det er unødvendig å klage over spilt melk.

 

 

»Livet er altfor kort til å drikke dårlig vin«, lød et reklamebudskap til den tyske vinindustrien. Gjør det også bevisst for deg selv:

 I dag er den første dagen i resten av ditt liv som du kan begynne med en ny tidsbevissthet!

Letingen etter den personlige hensikten med livet blir stadig viktigere i livs- og dermed også i tidsstyringen for mange mennesker: I dag betyr tidsstyring mye mer enn å sortere posten etter prioriteter.

 Tidsstyring er selvstyring og aktiv livsutforming eller life-leadership®.

 Hvorvidt vi heller omgåes tiden selv – fremfor fremmedbestemt, er fremfor alt avhengig av oss selv. Sikkert er det, at vi ikke alltid kan influere på omverdenen slik vi gjerne ønsker, men sannsynligheten for å kunne gjøre det, utgjør alltid mer enn null prosent.

Tidssuverenitet betyr å utforme tiden din, og dermed livet ditt etter dine egne forestillinger og ønsker – naturligvis innen egne rammebetingelser. Og: Du kan forandre disse rammebetingelsene!

Tidsstyring i en hurtig verden betyr altså å leve i rytme, istedenfor med tempo og konsentrere seg om det virkelig viktige – både yrkesmessig som også privat: Balancing your professional and personal life.

Time management blir dermed mer til life-leadership, en utvikling som også Stephen Convey overbevisende har beskrevet i sine bøker.

Fra »time is money« til »time is life«  

 »Time is money«, til norsk: »Tid er penger« – denne vel mest kjente tesen om tid går tilbake til Benjamin Franklin. Franklins materialistiske, kvantitative innstilling til »tid« bør vi stille opp imot en annen, kvalitativ betraktningsmåte: »Time is life«, fordi tid er vesentlig mer verdifull enn penger, tid er uerstattelig: »Tid er liv!«

Penger, som du har mistet, kan du alltid vinne tilbake – tid derimot ikke. Hvis noen vil stjele 2000 NOK fra deg, vil du forsøke med alle midler å forhindre dette – hvis derimot noen stjeler to timer fra deg, lar de fleste det som oftest skje: Selv Napoleon visste allerede »De eneste tyvene, som ikke blir straffet i samfunnet vårt, er tidstyvene«,

Kjerneproblemet i tidstyringen ligger i det faktum, at vi underkaster oss det operative stresset i arbeidsdagen, og på den måten altfor lett mister livsvisjonen vår og prioritetene ut av syne. Alle vil straks alt av oss, helst i går. De virkelige viktige sakene må vi forskyve til senere. Dette vil vi sørge for å få gjort, når vi endelig »har tid«. Men denne personlige tiden har vi i grunnen aldri!
tid er penger

Operativ tidsstyring forsøker å kurere symptomene, men fjerner ikke de sanne årsakene til vårt tidsproblem! Terminkalendere, organisatorer, tidsplanbøker og multifunksjonelle office-programmer hjelper oss med å mestre vår hurtige arbeidsdag. Med intelligente formularer for dagsplaner, to-do-lister og prosjektoversikter får vi uten tvil arbeidstiden vår under bedre kontroll: Vi planlegger regelmessig og forutseende dagen vår, setter entydige prioriteter og går konsekvent om med forstyrrelser og tidstyver. En slik praktisk tidsstyring er egnet til en vedvarende forbedring av vår effisiens: Vi gjør det vi gjør riktig. Men hvis vi imidlertid konsentrerer oss om de gale aktivitetene, er vi som før under tidsstress – imidlertid vesentlig mer profesjonelt organisert! Eller sagt på en annen måte: »Still confused, but on a higher level.«

 Har du arbeidet mer enn 70 timer denne uken, tilbakelagt over 2 000 kilometer på veien og besøkt 37 kunder? Synes du det er en flott prestasjon?

Åpent blir det hva du virkelig har oppnådd på denne tiden – og det er ikke spørsmålet om effisiens, men effektivitet. Peter F. Drucker, faren til moderne ledelse i 60 årene og som var motstander av »let’s do a litle bit of everything«, krevde fortrinnsvis å konsentrere seg om de avgjørende prioritetene: »First things first« (The Effective Executive). Effektivitet

 betyr dermed ikke å underkaste seg blind aksjonisme, men å gjøre de riktige tingene.
Forestill deg, at en bunt med pengesedler faller ned på gulvet foran deg: En 1000 kroners seddel og mange 50 kroner sedler. Hvilke ville du raskest mulig gripe, hvis også andre straks ville kunne gripe de? – Naturligvis den store pengeseddelen!  Det er »effektivt«, og slik gjør andre også!

 

Men hva gjorde du sist uke på jobben? Konsentrerte du deg om de »store sakene«, »big points«, eller sløste du bort tiden med mange små bagateller?

Effisient vil si å gjøre tingene riktig – effektivitet vil si å gjøre de riktige tingene.

Den som selv tror at ved anskaffelsen av en tidsplanlegger eller et besøk i et tidsstyringsseminar vil en virkelig ha mer tid, den tar voldsomt feil. Sikkert vil det lykkes deg å arbeide, mer effisient, men ikke ubetinget mer effektivt. Avgjørende er det i hvilke oppgaver du investerer din livstidskapital: Bare, hvis du gir gjøremålene dine et høyere hensikt, blir tidsstyring til livsstyring.

Mellom det nederste planleggingstrinnet i en enkel terminkalender og det øverste trinnet i en helhetlig tids-, mål- og selvstyring, som er rettet mot yrkesmessige og personlige livsmål, kan man komme overens om forskjellige utviklingstrinn.

Livsmål

Trappen  viser fra trinn 0 til 3 statusen som de fleste befinner seg på: Terminer, ofte også to-dos blir kontinuerlig notert og mer eller mindre konsekvent gjennomarbeidet. Profesjonelle benytter til dette en tidsplanlegger (trinn 4). De færreste formulerer imidlertid skriftlige mål for året (trinn 5) eller kan beskrive sin livsvisjon (trinn 6). Og nesten ingen har tiden sin og dermed livet sitt under en slik kontroll, at deres kortsiktige dagsaktiviteter er i overensstemmelse med deres langsiktige livsmål (trinn 7).  

Utviklingstrinn fra terminkalenderen til helhetlig tids-, mål- og selvstyring  

Utviklingsmål

 

 

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livet i hamsterhjulet

  

Lofoten

Lofoten

 

Du kan verken forlenge livet
eller utvide det, bare fordype det.

Gorch Fock

gi livet retning

Egentlig var den som ringte i en misunnelseverdig situasjon: 

Han hadde arbeidet seg oppover, hadde en fantastisk inntekt, kunne i sannhet ikke beklage seg over sin yrkesmessige og finansielle situasjon. Hvorfor han ønsket en konsultasjon hos oss, sammenfattet han i en eneste, nedslående setning: »Nå besitter jeg en million – men jeg har ennå ikke levd.«
 

Bare en minoritet av leserne av denne boken tilhører befolkningsgruppen av millionærer. Men nesten alle har det samme problemet. De strekker seg etter mer penger, mer karriere, mer innflytelse for en dag å fastslå: »Jeg har ennå ikke levd.«

Vi lever i en tid, der optimismen synes å ha forsvunnet. Mange føler seg som i en knipetang. Engstelser for den fremtidige karrieren, truende arbeidsløshet, stigende konkurranse- og terminpress presser på. Tidene der man utviklet store visjoner er det mange steder slutt på. I noen bransjer handler det ikke mer om visjoner, men kun om å overleve. Tilsvarende ser arbeidsuken til ledere og mange medarbeidere ut. Det gamle spørsmålet for menneskeheten, om det finnes et liv etter døden, finner i denne situasjonen en overraskende variant: Finnes det et liv før døden? 
Dette livet handler det om i denne boken. Vårt liv ligner en seilskute på havet, som i mellomtiden er kommet opp i røff sjø. Den har vanskeligheter med å holde rett kurs i uværet. Forbigående mister man orienteringen, fordi kysten med det reddende fyrtårn et er kommet ut av syne, eller at moderne navigasjonssystemer svikter. Da er man bare i bølgenes makt. Klarer vi å bestemme utgangspunktet vårt på nytt, dreie vårt skipskompass igjen mot nord, utnytte gunstig vind, kort og godt: gi livet vårt retning?
Denne boken gir deg de nødvendige verktøyene i hånden. Forfatterne har ledsaget uttalige mennesker »i høy sjø«. For øvrig ikke bare kvinner og menn i orkan, men også de i rolig farvann som ønsket å gripe en sjanse til å få mer fart, og styre mer presist mot sitt livsmål. Følelsen av å komme ut av kurs, innhenter ethvert menneske i forskjellige livsfaser. Med den tredelte prosessen som vi ønsker å invitere deg med på i denne boken, lykkes du meget raskt å få et klart bilde av ditt eget fyrtårn, av det riktige målet og utvikle den beste veien dit hen. Den lar seg sammenfatte under begrepet PRO-formel: Å oppdage potensialetÅ oppdage potensialet.

  å oppdage potensialet

  
I det første skrittet vurderer du dine kvaliteter. Hva preger deg? Hvem er du? Du gjør deg bevisst på hvilken overflod av talenter, kvalifikasjoner du er utstyrt med for livsreisen og hva hjertet ditt brenner for.
 
 

 Å gi retningen.

I det neste skrittet hjelper vi deg til å gi livet ditt retning. Vi mennesker besitter spesifikke egenskaper til å tenke kreativt for fremtiden og utforme fremtiden bevisst. Med erfaringene fra første skritt utarbeider du de målene som det lønner seg å leve for, og sombevarer deg for å komme ut av kurs.
å være offensiv
Hvordan kan du nå oppnå størst mulig gevinst ut ifra denne boken? Fremfor alt gjennom at du ikke bare konsentrert leser de enkelte kapitlene, men også gjennomarbeider de innebygde work­shopene. Dermed trenger du inn i det som virkelig utgjør livet ditt. Du oppdager skjulte aspekter som du på grunn av ytre tvang alltid har neglisjert. Noen av workshopene er tester der du krysses av, andre må fylles ut. Hvis du ikke har nok med plassen som boken tilbyr deg, vær ikke redd for å ta flere notater.  Kanskje etablerer du en notatblokk med påskriften »hvordan jeg gir livet mitt retning«? 
Det lønner seg på sikt å ta vare på notatene dine fordi du med workshopene utvikler en plan tilpasset deg selv, bryter ut av hamsterhjulets stress og retter livet ditt mot fyrtårnet ditt. Vi ønsker deg lykke til med dette.
 

Å være offensiv. Men reiseplanen, veien til fyrtårnet ditt må ikke bare være inne i hodet ditt eller være et utkast på papiret. Den må bli levd. Til dette får du de nødvendige hjelpemidlene som bringer skipet ditt på riktig kurs.  Verden er full av utdannede tapere, av kjemper med mye kunnskap og dverger med liten gjennom-slagskraft. Gjør her erfaringen hvordan du skal gå fra å være et menneske med kunnskap til en som handler.  Bare den som virkelig sår kan en eller annen gang høste.

 Det begeistrer oss at du vil gi livet ditt en ny retning. Metodene i denne boken er utprøvd – av seminardeltakere, men også av forfatterne selv. Mange eksempler fra kapitlene tar hensyn til disse erfaringene. Eksemplene og opplevelsene – som er vanlig i slike tilfeller – er til dels blitt forenklet eller anonymisert.  For ikke å gjøre skildringene unødvendig kompliserte, har vi gitt avkall på i enkelttilfeller å si fra hvilken forfatter hvilke eksempler stammer fra. Dette fordi hver av oss står inne for de utsagn som er truffet.

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch
Copyright © 2009
SIMPLIFY
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Syv spørsmål til din selvvurdering

 

lofoten

Lofoten

Først innbyr vi deg til en liten test til temaet livsplanlegging.
Du finner nedenfor noen utsagn.
Vær så
vennlig å kryss av om du anser disse utsagnene for riktige eller gale.

 

 

Test: Syv utsagn– hva stemmer?

 

1. »Liver kan ikke planlegges – alt skjer allikevel annerledes enn man tror.« 
¨ riktig ¨ galt
2. »Mine aktuelle prosjekter er for viktige, til at jeg kan beskjeftige meg med livsplanlegging.«
¨ riktig ¨ galt
3. »Jeg har en detaljert dagsplan, som hjelper meg til å strukturere livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt
4. » Regelmessig ferie er tilstrekkelig til å lade opp batteriene mine igjen og mestre livet.«
¨ riktig ¨ galt     
5. »En god utdannelse garanterer at jeg kommer meg fremover.«
¨ riktig ¨ galt
6. »Jeg vet mye om tids-og livsplanlegging og har grep om livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt
7. »Jeg behersker en mengde arbeidsteknikker. Slik får jeg organisert livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt 

 

Løsningen 

Hvor mange riktige har du? Kanskje er du overrasket: Ideelt sett ville det vært hvis du hadde svart »galt« på alle syv spørsmålene, fordi alle spørsmålene er slik stilt, at det korrekte svaret er »galt«.

Hvis du spør deg selv hvorfor, les følgende begrunnelse.

Feilslutning 1: »Livet kan ikke planlegges – alt skjer allikevel annerledes enn man tror.«
 
Planlegging er eksistensielt viktig. Bare slik merker du om du er kommet ut av kurs.
For litt tid siden hadde vi i bedriften vår en praktikant som midt i uken overrasket oss med utsagnet, at hun i dag måtte avslutte arbeidet sitt selv om hun først skulle dra på ferie i helgen. Det viste seg at mye måtte bli gjort av henne: Ferjeforbindelsen måtte klarlegges, et hull i luftmadrassen måtte tettes osv. Hun hadde en presis prosjektplan som tok hennes tid de neste to til tre dagene. 

På mitt spørsmål om hun planla sitt liv på en like god måte, høstet jeg bare et uforståelig blikk tilbake: »Livet kan man ikke planlegge!«
Dette er et populært utsagn, men det står i dyp kontrast til det gamle ordtaket: Bare en dåre planlegger ikke! Den som planlegger hevder jo ikke at alt helt nøyaktig inntreffer som forventet. I virkelighetene skjer mye annerledes enn man tror. Til tross for det har planlegging stor betydning.
er »styringen av avvik«. Du trenger en plan ellers kan du heller ikke diskutere avvikene. Et eksempel klargjør dette: En reisende står forgjeves på perrongen og venter på toget. Endelig vender han seg rasende mot en jernbaneansatt: »Hvorfor har vi overhodet en togtabell når dette toget har 20 minutter forsinkelse?« Den jernbaneansatte svarer rolig: »Hvis vi ikke hadde noen togtabell hvordan ville vi da vite at dette toget kommer for sent?«
 
En feilvurdering av planlegging er at det her alltid dreier seg om minuttmessig, langsiktig fastsatt skriftlighet om fremtiden. Men det stemmer bare i enkelttilfeller. Det finnes mange forskjellige former og trinn i planleggingen. En detaljert form er nødvendig når det går om å strukturere dagen, eller når det er din oppgave å utforme en protokoll for den planlagte marslandingen i år 2015.

Hva har du i syne? Hvor vil være om tre, fem, femten år eller på slutten av livet ditt? Forestill deg at du med 70 år ser tilbake på livet ditt. Hva skal ha preget livet ditt? Hva vil du ha oppnådd?

Jo mer langsiktige dine perspektiver er, desto grovere er naturligvis også planleggingen. Planen betyr fremfor alt i denne langsiktige konteksten »å gi livet retning«. Det er fascinerende å studere livet til berømte personer og personligheter med suksess. Nesten alle har et mål for øye som de vil oppnå: et yrke, en oppfinnelse, en oppgave, et byggverk …

Det dreier seg om en fornuftig og fremtidsorientert handling. Blir dette til en livsstil, sparer det deg for veldig mye sorg og smerte.
I vår konsulentvirksomhet har vi møtt hundrevis av mennesker, som hittil har vært leketøy for ønskene og forventningene til andre.Hvis hun ble like gammel som sin mor, hadde hun ennå 15 verdifulle år som hun endelig selv kunne utforme. Hvilken klok beslutning! Men hvorfor vente til du er 75 år?Gi livet ditt retning! Bli til hovedaksjonær i ditt eget liv!
 

Det må innrømmes, at det å gi eget liv retning ikke er lett. Men hvis du ikke gjør det selv, da overlater du denne oppgaven til svigermor, din leder, din partner, dine barn. Vil du det? Det er ditt liv. Vårt liv er noe kostbart som det ikke er mulig å forestille seg. Vi bør omgås det som om vi bare har et liv. 

En definisjon av planlegging

Føler du, hvilken stor innflytelse svaret på dette spørsmålet har på livet ditt? Det dreier her seg om kunsten å ha slutten i syne ifra begynnelsen. Denne kunsten er med på å avgjøre din livskvalitet.
En eller annen gang rekker det! F.eks. var det en kvinne på 75 år som i et seminar angret på at hun bare hadde gjort det som hennes mann og omgivelsene forventet av henne. Etter mannens død ville hun nå endelig oppdage livet sitt.
Skulle du for første gang stå foran denne utfordringen med å lage et utkast til en konkret plan for livet ditt, spør du helt sikkert deg selv: Hvordan angriper jeg noe slikt? På skolen og i familien blir man sjelden så konkret at man utformer et utkast for livet over lengre tid.  Det er mulig at tanken på å bryte ut av det vante for å gjøre noe nytt med livet ditt, til og med gjør deg engstelig. Men det er et lønnsomt mål! Seneca oppsummerer det i en setning: »Den som ikke vet i hvilken retning han vil, for den er ingen vind den riktige.« For oss betyr det: Hvis vi først vet hvor vi vil hen med livet vårt da kan alle krefter og ressurser bli styrt i denne retningen.
 
 
Feilslutning 2: »Mine aktuelle prosjekter er for viktige, til at jeg kan beskjeftige meg med livsplanlegging.«
 
 
 Ditt viktigste prosjekt er livet ditt. Det er det eneste prosjektet der resultatet til sist er avgjørende for deg.
Har du allerede vært i en filmby? Fantastiske kulisser passeres og man har virkelig på følelsen av å være i en flott by. Men pass på hvis du tar deg tid til å stoppe og gå igjennom en av de flotte utsmykkete dørene. Man blir nøktern. Et billig stillas av planker holder en illusjon oppe. Bak fasaden treffer man på realiteten. Er også ditt tilsynelatende liv som en som har lykkes, kun en fasade der baksiden viser seg å være uten plan og mål ?
Naturligvis går vi ut ifra at de fleste av våre aktiviteter er viktige. Men er man først kommet inn i hamsterhjulet, er det ofte vanskelig å se forskjellen: Er saken virkelig viktig eller bare tilsynelatende? Dreier hjulet seg for raskt blir det ikke tid mer til refleksjon.
Derfor reflekter over den betydningsfulle forskjellen mellom »viktig« og »haster«. Bringer dette meg nærmere målet mitt? Da er det viktig. Eller haster det bare? Da krever det min umiddelbare oppmerksomhet, uten å virkelig bringe meg videre. Det som vi betegner som viktig er som oftest kun pressende. Å gå en gang i året til tannlegen er viktig. Har du først tannpine, haster det. I løpet av mange tiår har vi gjort den som for mange er en forbausende iakttakelse: Sjelden er det viktige pressende, sjelden er det som haster viktig. I kapittelet »Være offensiv« går vi nærmere inn på dette.
For å kunne skjelne mellom virkelig og tilsynelatende livsviktige saker må vi regelmessig ta oss tid. Tid til å stoppe opp, stige av, se bak (våre egne) kulisser og vurdere: Hva er fundamentet å bygge et liv på – og hva er bare skinnet som bedrar?
 
 

kontoret

Å komme til besinnelse er et gammelt ord som er oppdaget på nytt til denne tiden med refleksjon. Reflektere, om meningen jeg tillegger denne saken er virkelighet eller kun »Fata Morgana«. Mange har sluttet å se sammenhengen mellom i dag og i morgen ved betraktningen av egen livsutforming. Hva bringer meg virkelig videre og hva er bare blind aksjon? For å kunne bedømme hva som bringer meg videre må jeg naturligvis vite: Hvor vil jeg i det hele tatt? Svaret på dette spørsmålet kan ha avgjørende betydning for din mentale helse. Denne iakttakelsen har i hvert fall den engelske dikteren William Blake gjort: »Den som har ønsker, men ikke handler, klekker ut pest.«

Egen travelhet og det å drive omkring er en av de største fiendene til en bevisst livsplanlegging og -utforming! Kanskje kjenner du scenen fra filmen Titanic der en mann på det synkende skipet irritert stopper opp i flukten for å stille klokken sin som går galt. Det var korrekt og pliktbevisst, men til ingen nytte. 

Feilslutning 3: »Jeg har en detaljert dagsplan, som hjelper meg til å strukturere livet mitt.«
 
Dagsplanen er blikket nedenifra, så og si muldvarp-perspektivet. Imidlertid det du trenger er ørnepers-pektivet, blikket for helheten.

En god dagsplan er et ufravikelig verktøy for å få bedre grep om egne dagsaktiviteter. Til dette er tidsplanleggere et etablert, i mellomtiden uerstattelig hjelpemiddel. Men planlegger du bare dag for dag løper du en fare i kun å reagere på ting som hender. Du mister lett oversikten som absolutt er nødvendig for å treffe fornuftige beslutninger.

En god dagsplan hjelper deg til å strukturere dagen din. En god livsplan hjelper til med å gi livet ditt den riktige retningen!

Helt sikkert har du allerede hatt anledningen til å nyte utsikten fra en fjelltopp. Du kunne følge veien som du kom fra. Og der borte ligger veien som du vil gå videre. I det fjerne ser du mål
et ditt: Den høyeste og flotteste fjelltoppen vidt og brett. Veien dit er delvis gjemt i daler, kløfter, bak fjelltopper og bak skyer. Dette bildet preger seg inn i ditt indre emosjonelle kart
og du vet: Retningen stemmer! Til tross for opp og ned er dette den hensiktmessige veien. Selv om den også ofte underveis blir gjemt – eksisterer målet, og du vil nå det hvis du går videre.

Hva er viktigere: Helt enkelt å gå fremover – eller regel-messig å ta seg tid til å orientere seg? Begge deler er nød-vendige for å nå målet. Ikke la deg lure mht. din livs-forventning
. Dødstavlen for livsforsikringer er her nådeløs: Som kvinne er gjennomsnittet i overkant av 80 år, som mann 74 år. Sammenlignet med tidligere generasjoner er det en fantastisk høy alder. På den andre siden er det ingen evighet. Og til tross for dette lever mange mennesker som om døden er et resultat som bare andre kan møte. Glem ikke: Dødelighets-raten til homo sapiens ligger som tidligere på eksakt 100 prosent. Den treffer alle selv om vi fortrenger dette. I så måte er det absolutt fornuftig å skaffe seg et overblikk over eget liv og innordne tiden i dag riktig.
 
 

helikopterperspektiv

Denne boken utfordrer deg, på samme tid til å stige opp i et helikopter og nok en gang betrakte livet ditt ut ifra ørneperspektivet. Der er arbeidet ditt, der bak er hjemmet ditt, ekteskapet ditt, barnas skole … Du ser områder som ser fantastiske ut, som får hjertet ditt til å slå raskere – landområder hvis eksistens du heller ville benekte. Du oppdager byggeplasser og områder som ikke har blitt vannet på lenge, men også blomstrende hager.

En eller annen gang må du lande igjen. Da vil det bli ryddet opp. Trær vil bli plantet, struktursvake områder vil bli hjulpet frem. Ørneperspektivet
har hjulpet deg til å se livet ditt annerledes og på nytt. Du har et nytt realistisk overblikk og kan samle, sortere og vurdere på nytt. Det forhindrer at du sløser bort livet på skueplasser som ligger i skyggen.

Flykt ikke inn i blind handling, uten først å ha skaffet deg et overblikk. Prisen som du må betale for dette er høyere enn du tror! Vi planlegger dagen, av og til også måneden, men sjelden et helt år. Lengre tidsrom som en periode (syv år) eller hele livet er holdt utenfor denne planleggingsprosessen. Den som imidlertid har et overblikk over hele livet løper seg ikke vill i dagens ugjennomtrengelige kratt.
 
ditt liv
 
Feilslutning 4: »Regelmessig ferie er tilstrekkelig  til å lade opp batteriene mine igjen og mestre livet.«
  
 
 Det er sant nok at vi trenger fysisk rekreasjon. Men ferie alene klarlegger ikke spørsmålet om hensikten. Bare den som har klarlagt hensikten med sine handlinger finner holdepunkt. Også et helt års ferie besvarer ikke spørs-målet om visjon, verdier og hensikten.
Mennesker blir depressive, uten tiltak og syke fordi de i livet sitt, i skjebnen sin ikke ser noen hensikt mer. I følge en undersøkelse fra forsikringsselskaper og interesseforeninger eksisterer stressbetingede sykdommer hyppigst der hvor mennesker føler arbeidet og livet sitt uten mening. Oppdager mennesker på nytt hensikten i sine gjøremål blir de friske. Mange lesere av denne boken har antageligvis gjort de samme erfaringene. Når du opplever en oppgave som meningsfull er den enkel å gjøre.Også spørsmålet om den personlige livslykken er spunnet tett sammen med spørsmålet om mening. Det har den renommerte amerikanske lykkeforskeren Mihaly Csikszent- mihalyi funnet ut. Først gjennom klarleggingen av spørsmålet om hensikten er det mulig »å forvandle hele livet i en enhetlig flow erfaring«, skriver han i sin bestseller Flow. Lykkens hemmelighet (S.281). Hensikten er altså en viktig motivasjonsfaktor. Derimot tapper meningsløsheten en for energi, søvn, den »gode samvittigheten« og prestasjoner.
 
Feilslutning 5: »En god utdannelse garanterer  at jeg kommer meg fremover.«
 
Riktignok er en god utdannelse basisen for enhver karriere, men det rekker slett ikke. I tillegg trengs det en presis skriftlig planlegging.

E

n langtidsundersøkelse fra det verdensberømte Harvard universitetet vedrørende den yrkesmessige karrieren for studenter som hadde avsluttet sine studier, viste at det ikke er noe tvil om betydningen av skriftlig planlegging:

·         83 % hadde ingen målsetting for sin karriere. De tjente i gjennomsnitt et bestemt dollarbeløp.

·         14 % hadde klare målsettinger for karrieren sin, men hadde ikke fastlagt disse skriftlig. De tjente i snitt det tredobbelte av dette beløpet.

·         3 % hadde klare målsettinger for karrieren sin og hadde fastlagt disse skriftlig. De tjente i gjennomsnitt det tidobbelte av dette beløpet.

Naturligvis er en god utdannelse gull verdt og tilbyr et godt fundament. Men hvordan bygger du videre på dette funda-mentet? Aldri i historien har den kunnskap som vi har til rådighet i verden vokst raskere enn i dag. Mellom 1800 og 1900 fordoblet mengden av tilgjengelig informasjon seg. En videre fordobling fant sted i 1950, 1970 og 1980. For tiden fordobler eksisterende kunnskap i verden seg hvert fjerde år. I bestemte bransjer som innen informasjonsteknologi er hastigheten betydelig høyere. Dette har enorme konsekvenser for livet vårt, vår yrkesmessige og private utvikling. Forandringene skjer vesentlig raskere! For å forbli aktuell må du videreutdanne deg. Enhver må selv fokusere på å holde seg oppdatert i informasjonsstrømmen.  Det dreier seg ikke om en bestemt utdanning, men om livslang læring.  Utdannelsesstigen er ikke en konferanse eller en læreplan – det er deg selv! Du bærer ansvaret. Derfor tilhører dette området til din (skriftlige) livsplan.

Forskere går ut ifra, at en som i dag er 30 år vil utøve fra fire til seks forskjellige yrker  i livet sitt.  Her gjelder det ikke forskjellige stillinger, men yrker! Tekniske og samfunnsmessige forandringer gjør gamle yrker overflødige og skaper nye. Innen et yrke forandrer til dels verktøyene som brukes radikalt: Tenk på typografene som kanskje fremdeles har lært å sette med bly, men i dag må være fagfolk ved en PC.

Ting forandrer seg. Hvem er ansvarlig for din personlige reaksjon på dette? Din leder, politikerne, samfunnet din mor …? Nei, du er ansvarlig. Enhver er utfordret til å være sin egen entreprenøri sitt eget liv.  Hvor ofte har du overlatt til andre å fortelle deg hvordan du skal reagere på situasjoner? Slutt med det! Bli skaperen i din egen biografi. Hvis du ikke vet hvordan, hent inn en rådgiver – det er i orden og ofte meget viktig. Men treff selv beslutningene. Til syvende og sist er det ditt liv.gått litt tapt. Tidligere styreformann Werner Then kommenterte krast den tyske situasjonen: »Eget ansvar er hos oss lovmessig forbudt. Vårt liv blir regulert gjennom 70 000 lover og forordninger. Fagforeninger og firmaer vil bestemme veien vår. Og så søker vi i tillegg også en ferie der alt allerede er regulert. Vi trenger igjen en kultur for eget ansvar.«, arbeid, friår, arbeid, deltid som alderspensjonist … Hvis du ikke selv tar hånd om livet ditt, kan du ikke gi skylden til andre enn deg selv. Omstillingen fra det gamle livskartet til det nye er ikke lett, men mulig. Jo raskere du begynner, desto lettere. Vi har sett mange eldre mennesker, som har klart denne ikke smertefrie omstillingen og vet å sette pris på det nye.  Er det nye først integrert, har det mange fordeler. For deg har »livets eventyr« på nytt begynt. Du er blitt regissøren i eventyrfilmen i ditt eget liv.Det som vekker oppmerksomhet i våre seminarer og rådgivningsarbeid er den uhyre dynamikken i en skriftlig plan. Du ser jo det av undersøkelsen ved Harvard universitetet som ble nevnt ovenfor. Skriftlighet fremmer en bevisst holdning. Vår anbefalning lyder dermed: Livsplanlegging må skje skriftlig og regelmessig bli omarbeidet. Det faller ikke lett for alle, men åpenbart er dette en vesentlig grunnstein for å »komme videre«. Prosessen som vi går sammen med deg i denne boken, er til dette formålet en hjelp som tusenvis av ganger har vist seg effektiv.
 
I vår kultur hersker prinsippet med eget ansvar.
Overta eget ansvaret for ditt liv og ditt yrke. Det opprinnelige livsmønsteret med å lære, å arbeide, evig ro med betalt pensjon fungerer ikke mer. Det er avløst av en fargerik miks av utdannelse, arbeid, omskolering, arbeid, ro og yrkesmessig nyorientering, arbeid, arbeidsløshet

Trening er arbeid – men det lønner seg! Bli til entreprenør i ditt eget liv. Det omfatter mer enn bare det yrkesmessige livet. Et viktig skritt er klart når du legger det vemodige tilbakeblikket bak deg.  Sørg ikke over tapte sjanser
. Glem plagsomme spørsmål som »hvor ville jeg vært, hvis jeg den gang …?« Alt dette bringer ikke noe. I går var i går, i morgen er i morgen og i dag er nå avgjørende. Og fremfor alt: Tenk aldri det er for sent for banebrytende nye endringer. Vi tenderer til å undervurdere mulighetene når vi blir eldre. Winston Churchill var 76 år gammel da britene valgte ham til premierminister. Konrad Adenauer sto til og med ved 85 år enda en gang til rådighet for stillingen som Bundeskansler. Forfatteren Ernst Jünger forfattet med 90 år sin første kriminalroman. Og den polske pianisten Mieczyslaw Horszowski lot seg ikke stoppe, men spilte som 98 åring inn ennå en plate med verker av Bach, Schumann og Chopin. Det er aldri for sent å starte med noe nytt.

Feilslutning 6: »Jeg vet mye om tids- og livsplanlegging og har grep om livet mitt.«

De fleste mennesker er riktignok kunnskapskjemper, men omsetnings-dverger.

 
Den lengste distansen som det gjelder å overvinne i denne verdenen, er veien fra hodet til hjertet og fra kunnskap til handling. Det stemmer nok at vi har lest mange bøker, hørt foredrag, sett talkshows, besøkt seminarer. Men dette alene gjør oss ikke til den som drar nytte av de positive konsekvensene ved å handle riktig.
En mann kom til oss i et seminar og sa at han var den beste ekteskapspartneren, en omsorgsfull far og den beste lederen som han kunne forestille seg. Det eneste problemet var, at ingen av de personene som var involvert ville bekrefte dette. I ytterligere samtaler var det etter en hvis tid mulig å hjelpe denne velmenende mannen til den oppdagelsen, at han teoretisk hadde forstått mye, imidlertid var forskjellen mellom teori og praksis meget stor. Ordet til den evangeliske sosial-reformatoren Gustav Werner: gjelder, »det som ikke blir gjort, har ingen verdi!«  

 

I en viss forstand må enhver kjempe med å omsette det kjente i praksis. Vi vet hva vi må gjøre, men vi gjør ikke hva vi vet. Derfor må et liv i balanse gå ut over den tradisjonelle tidsplanleggingen.

 

handle

Feilslutning 7: »Jeg behersker en mengde arbeidsteknikker. Slik får jeg organisert livet mitt.«

Det går ikke så mye om å gjøre tingene riktig (effisiens), men mye mer å gjøre de riktige tingene (effektivitet).


For de fleste mennesker er klokken det avgjørende hjelpemiddelet. Alt må stadig bli avviklet raskere og dessuten mer punktlig. Til syvende og sist er dette kravet etter effisiens, altså å gjøre tingene riktig. Mange av oss løper stadig i ring. Her kan verken arbeidsteknikker eller klokker hjelpe. Legg vekk klokken for et øyeblikk og betjen deg av et annet instrument: Ta et kompass. Det hjelper oss til å svare på de mange spennende spørsmålene, nemlig de etter den riktige retningen.

Gotthold Ephraim Lessing formulerer dette slik: »Den langsomste som ikke mister sitt mål ut av sikte, går alltid fremdeles raskere enn den som streifer omkring uten mål.« Vi trenger bærekraftige mål! Mål som lover mer enn et rask kick. Mål som det lønner seg å engasjere seg for, investere i og kjempe for. Hvor mange menn og kvinner er det ikke som ærgjerrig har klatrer karrierestigen oppover og en eller annen gang har konkludert, at denne stigen lente mot den gale veggen!

Ta deg altså regelmessig en fornuftig porsjon tid til å komme vekk fra hastighetsfella mht. dine mange viktige eller ikke så viktige prosjekter. Vi vil senere gå mer nøyaktig inn på denne lumske fella.

 

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch 

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share
 

Anstrengelser uten fremskritt:Hamsterhjulet

 

lofoten

Lofoten


Du kommer trøtt hjem, øyelokkene er tunge. Du sverger på at i dag skal du endelig gå tidlig til sengs for å sove. Men som et aktivt menneske stresser du raskt til kjøpesenteret, tar et par telefoner, gjør et par ting i husholdningen og forbereder deg deretter også på den viktige forretningsterminen til i morgen.  Du setter deg ned, arbeider ennå en til to timer og setter deg »raskt« ned foran fjernsynet for å slappe litt av. Litt rekreasjon må du også ha! Og så går du alt for sent til sengs i forhold til det planlagte.

Hamsterhjulet - forover

  

Neste morgen klinger vekkerklokken klokken 6.18 som er gjennomsnittet. Og opp til neste runde: vaske seg, en rask frokost, veien til arbeidet, avtaler …

Har du allerede iakttatt en liten hyggelig gnager i sitt hamsterhjul? Hvis ikke, ta deg tid. Det er fasinerende å se hvor mye energi man kan bruke uten å bevege seg fra stedet. Hamsterhjulet er blitt til et symbol for vår tid. Og vi har investert mye, for stadig å forbedre denne innretningen.  Vi har smurt lagret slik at hjulet løper lettere; vi har tilpasset størrelsen på hjulet og avstanden til pedalene, slik at vi kan løpe hurtigere. Det som vi har mistet av syne er at alt dette fremdeles ikke betyr noe fremskritt. Fordi vi ikke kommer av flekken i et hamsterhjul!

Kanskje kjenner du denne følelsen: Du løper og løper hele tiden. Hva har du overhodet fått gjort i dag? Ti ting hadde du planlagt, to ting har du klart. Stadig vekk telefoner, uuanmeldte besøkende, fakser med stempelet »haster«, møter som varer altfor lenge … Mølla klaprer, men resultatet er svært begrenset.

Anne, en »typisk« mor og husmor, kan synge en lignende sang: »Jeg har ikke tid. Om morgenen: stå opp, vekke barna, lage frokost, se til at alle forlater huset ordentlig og i tide. Deretter har jeg akkurat tre timer for i all ro å ordne huset. På formiddagen kommer barna. Fra halv ett til halv tre er restauranten Mamma åpen. Deretter husoppgaver; hver ettermiddag må en eller annen av barna bringes til sport eller musikkundervisningen. Min svigermor har fødselsdag, da må jeg forberede alt til lørdag og så hagen – aha hagen … Klokken ti om kvelden faller jeg utslitt i seng. Det blir nesten ikke tid til meg selv.En god rytme er den sunne formen, den rastløse frem og tilbake er den usunne som gjør deg syk. Normalt er stress bare en kortsiktig tilstand og skader derfor ikke. Farlig blir det hvis en kortsiktig stressfølelse blir til en vedvarende tilstand. Minst 15 prosent av de tyske lederne lider i følge en undersøkelse i Tyskland, av en tung helsemessig skadelig form av vedvarende stress og det å bli drevet. Hva er konsekvensene?

Tidsskriftet »Psykologi i dag« siterer i en artikkel vitenskaplige undersøkelser som bekrefter: Sterkt og kronisk stress svekker immunsystemet direkte. Dette fører umiddelbart til helsemessige forstyrrelser og influerer negativt på forløpet av aktuelle sykdommer. Psykoneuroimmunolog Ronald Glaser tar her hensyn til resultatet av over 85 undersøkelser. Den gode nyheten: Atferdsterapeutiske metoder fører til en tydelig forbedring til og med av immunitetsverdiene – ennå en god grunn til å lese igjennom denne boken.  

 
 prestasjon og belastning

Et liv i hamsterhjulet har ikke bare innvirkning på kroppen vår. Også kreativiteten lider enormt under usunt vedvarende stress. Har du i faser med permanent stress fått gode nye ideer? Mye kreativitet går tapt når vi bare gipser etter luft i hamsterhjulet og det eneste målet vårt er å få dagen i dag overstått.


Lever du eller blir du levd? Tilrettelegger du livet ditt eller blir du tilrettelagt? Er det overhodet mulig å leve i en sunn balanse av harmoni og spenning? Livet er jo hardt arbeid. Er sinnsro og pratet om en selvbestemt fremtid ikke bare en drøm, en populistisk lovnad fra selvutvalgte motivasjonspaver? Hva er prinsippene som gjelder for ethvert menneske? Her en advarsel: Vær forsiktig med modeller som kanskje fungerer hos Arnt Andersen eller Hanne Hansen, men ikke for deg. Ikke alt er helt enkelt overførbart. Spørsmålet dukker opp: Hvordan bygger jeg et sunt liv med mening, som passer til meg? Hvordan oppnår jeg å bestemme fremtiden min selv? Det er spørsmålene som du ikke kan besvare etter skjema F, men kun i pakt med din egen individuelle personlighet.    

 
 utilfredshet

Vår tidsinndeling er bare den toppen som er synlig av vår indre bortgjemte verden 

 
 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share