Viktig eller pressende?

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

 Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

·         Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

·         Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta.  Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.


Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

 

 

 

 

 

 

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

 

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

 Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år:     Slutt på yrkesfasen
– ……    dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t)     = … 
t 

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

    ……x 660(220 arbeidsdager x 3t)  = .   

     + ……  x 1160 (145 frie dager x  8t)  = .                                                                                        

=…

t

t

t

 

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

                                                                    = . t

Þ       Hva betyr tid for deg?

Þ       Hvordan omgås du tiden din?

Þ       Hvor mye tid har du ennå?

Þ       Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

 

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.  

Þ     Arbeid og prestasjon,
Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalanse

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

 En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Tidsbalanse

 

Din nye tidsalder for planlegging

 Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje.  Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?


Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ     Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ     Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ     Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ     Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?
 
Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!
 

 

livsbalanse

  30min150

 

 

 

 

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fra tidsstyring til livsstyring

 »Man kan ikke gi livet flere dager, men dagene mer liv.«
Amerikansk ledervisdom

Tidsstyring er egentlig en selvmotsigelse i seg selv. Grunn: Vi kan ikke »styre tiden«, kun oss selv. Tidsstyring betyr altså selvstyring. Tiden renner kontinuerlig, ubønnhørlig, ikke til å influere på. Prøv og stopp opp for et par sekunder:

Hva hendte akkurat nå? Livsuret ditt løper igjen et stykke videre – uopprettelig! Forferdelig? Samme hva du tenker om dette, samme hva du føler: Du kan ikke dreie livsuret ditt tilbake. Men du kan pro-aktivt utforme omgangen med tiden etter dine forestillinger – eller i det minste forsøke!

you are here

Din personlige time-line

Mye viktigere for deg selv er avsnittet til høyre for tallet, der du akkurat er nå:

·         Hvor stor er avstanden til din statistiske »forfallsdag«?

·         Hvor mye tidskapital har du ennå til rådighet?

·         Hva kan og vil du oppnå i resten av livet ditt?

Du har det – i ordets rette forstand – selv i hånden!

Forestill deg en tommestokk, som ikke er som en vanlig to-meter, men som måler 100 centimeter. Eller bedre: Ta en ekstra tommestokk og kort den ned til 100 centimeter! Legg nå tommelen din på det tallet som tilsvarer den nåværende alderen din.

 

Betrakt tallene til venstre for tommelen din: Disse står for fortiden din, for tiden som du allerede har lagt bak deg – i glede- eller i lidelse, kanskje begge deler. Det spiller ingen rolle mer: Du kan ikke dreie tiden tilbake noe mer, langt mindre endre i ettertid! Se ikke tilbake med sinne.
Et gammelt kinesisk livsvisdomsord sier: Det er unødvendig å klage over spilt melk.

 

 

»Livet er altfor kort til å drikke dårlig vin«, lød et reklamebudskap til den tyske vinindustrien. Gjør det også bevisst for deg selv:

 I dag er den første dagen i resten av ditt liv som du kan begynne med en ny tidsbevissthet!

Letingen etter den personlige hensikten med livet blir stadig viktigere i livs- og dermed også i tidsstyringen for mange mennesker: I dag betyr tidsstyring mye mer enn å sortere posten etter prioriteter.

 Tidsstyring er selvstyring og aktiv livsutforming eller life-leadership®.

 Hvorvidt vi heller omgåes tiden selv – fremfor fremmedbestemt, er fremfor alt avhengig av oss selv. Sikkert er det, at vi ikke alltid kan influere på omverdenen slik vi gjerne ønsker, men sannsynligheten for å kunne gjøre det, utgjør alltid mer enn null prosent.

Tidssuverenitet betyr å utforme tiden din, og dermed livet ditt etter dine egne forestillinger og ønsker – naturligvis innen egne rammebetingelser. Og: Du kan forandre disse rammebetingelsene!

Tidsstyring i en hurtig verden betyr altså å leve i rytme, istedenfor med tempo og konsentrere seg om det virkelig viktige – både yrkesmessig som også privat: Balancing your professional and personal life.

Time management blir dermed mer til life-leadership, en utvikling som også Stephen Convey overbevisende har beskrevet i sine bøker.

Fra »time is money« til »time is life«  

 »Time is money«, til norsk: »Tid er penger« – denne vel mest kjente tesen om tid går tilbake til Benjamin Franklin. Franklins materialistiske, kvantitative innstilling til »tid« bør vi stille opp imot en annen, kvalitativ betraktningsmåte: »Time is life«, fordi tid er vesentlig mer verdifull enn penger, tid er uerstattelig: »Tid er liv!«

Penger, som du har mistet, kan du alltid vinne tilbake – tid derimot ikke. Hvis noen vil stjele 2000 NOK fra deg, vil du forsøke med alle midler å forhindre dette – hvis derimot noen stjeler to timer fra deg, lar de fleste det som oftest skje: Selv Napoleon visste allerede »De eneste tyvene, som ikke blir straffet i samfunnet vårt, er tidstyvene«,

Kjerneproblemet i tidstyringen ligger i det faktum, at vi underkaster oss det operative stresset i arbeidsdagen, og på den måten altfor lett mister livsvisjonen vår og prioritetene ut av syne. Alle vil straks alt av oss, helst i går. De virkelige viktige sakene må vi forskyve til senere. Dette vil vi sørge for å få gjort, når vi endelig »har tid«. Men denne personlige tiden har vi i grunnen aldri!
tid er penger

Operativ tidsstyring forsøker å kurere symptomene, men fjerner ikke de sanne årsakene til vårt tidsproblem! Terminkalendere, organisatorer, tidsplanbøker og multifunksjonelle office-programmer hjelper oss med å mestre vår hurtige arbeidsdag. Med intelligente formularer for dagsplaner, to-do-lister og prosjektoversikter får vi uten tvil arbeidstiden vår under bedre kontroll: Vi planlegger regelmessig og forutseende dagen vår, setter entydige prioriteter og går konsekvent om med forstyrrelser og tidstyver. En slik praktisk tidsstyring er egnet til en vedvarende forbedring av vår effisiens: Vi gjør det vi gjør riktig. Men hvis vi imidlertid konsentrerer oss om de gale aktivitetene, er vi som før under tidsstress – imidlertid vesentlig mer profesjonelt organisert! Eller sagt på en annen måte: »Still confused, but on a higher level.«

 Har du arbeidet mer enn 70 timer denne uken, tilbakelagt over 2 000 kilometer på veien og besøkt 37 kunder? Synes du det er en flott prestasjon?

Åpent blir det hva du virkelig har oppnådd på denne tiden – og det er ikke spørsmålet om effisiens, men effektivitet. Peter F. Drucker, faren til moderne ledelse i 60 årene og som var motstander av »let’s do a litle bit of everything«, krevde fortrinnsvis å konsentrere seg om de avgjørende prioritetene: »First things first« (The Effective Executive). Effektivitet

 betyr dermed ikke å underkaste seg blind aksjonisme, men å gjøre de riktige tingene.
Forestill deg, at en bunt med pengesedler faller ned på gulvet foran deg: En 1000 kroners seddel og mange 50 kroner sedler. Hvilke ville du raskest mulig gripe, hvis også andre straks ville kunne gripe de? – Naturligvis den store pengeseddelen!  Det er »effektivt«, og slik gjør andre også!

 

Men hva gjorde du sist uke på jobben? Konsentrerte du deg om de »store sakene«, »big points«, eller sløste du bort tiden med mange små bagateller?

Effisient vil si å gjøre tingene riktig – effektivitet vil si å gjøre de riktige tingene.

Den som selv tror at ved anskaffelsen av en tidsplanlegger eller et besøk i et tidsstyringsseminar vil en virkelig ha mer tid, den tar voldsomt feil. Sikkert vil det lykkes deg å arbeide, mer effisient, men ikke ubetinget mer effektivt. Avgjørende er det i hvilke oppgaver du investerer din livstidskapital: Bare, hvis du gir gjøremålene dine et høyere hensikt, blir tidsstyring til livsstyring.

Mellom det nederste planleggingstrinnet i en enkel terminkalender og det øverste trinnet i en helhetlig tids-, mål- og selvstyring, som er rettet mot yrkesmessige og personlige livsmål, kan man komme overens om forskjellige utviklingstrinn.

Livsmål

Trappen  viser fra trinn 0 til 3 statusen som de fleste befinner seg på: Terminer, ofte også to-dos blir kontinuerlig notert og mer eller mindre konsekvent gjennomarbeidet. Profesjonelle benytter til dette en tidsplanlegger (trinn 4). De færreste formulerer imidlertid skriftlige mål for året (trinn 5) eller kan beskrive sin livsvisjon (trinn 6). Og nesten ingen har tiden sin og dermed livet sitt under en slik kontroll, at deres kortsiktige dagsaktiviteter er i overensstemmelse med deres langsiktige livsmål (trinn 7).  

Utviklingstrinn fra terminkalenderen til helhetlig tids-, mål- og selvstyring  

Utviklingsmål

 

 

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Lykkenettverket i livet

Hvordan knytter man vennskapelige bånd? Gjennom å gi og slippe løs. Bumerangen står for frihet og slippe løs. Et arabisk visdomsord sier: ”Hvis du ønsker deg noe riktig mye, så slipp det løs – bare da vender det tilbake til deg og tilhører deg virkelig.”

Å le hjertelig med venner, Bli tatt i armene av faren. Snakke med mor om gud og verden. Bestemor tørker tårene. Ruge over oppgavene sammen med kollegaer. Ikke tilbringe lørdagskvelden alene, men i et selskap med gode venner. Gå å jogge med Hans på mandag morgen, gå i teater om kvelden med Inger. Diskutere livets hensikt med Frank over et glass vin. Det er lykke. Det er livet. Det er godt investert tid.

Hvis man i denne sammenheng overhodet vil benytte et ord fra økonomisjargongen, da muligens fordi denne ”investeringen” virkelig sørger for en pluss på livstidskontoen.

 Hvert vennskap forlenger livet

 Mennesker som føler seg lykkelig – for dette er verken rikdom eller prestisje utslagsgivende, men venner og en kjærlig partner –, er som oftest sunnere.

Enkemann/-kvinne dør tidligere, aleneboere blir oftere syke. Aldersforskeren Thomas Glass fra Harvard universitetet fant ut i en spørreundersøkelse av 2 700 mennesker over 65 år, at venner forlenget livet med en tredjedel. Det overrasket selv Glass: ”Vi visste allerede, at sosiale kontakter forlenger livet, men vi var ikke bevisst på at de var så innflytelsesrike.”

Å ha en ektefell er for øvrig ikke nok til å holde seg lengre ung og være sunn og mentalt oppegående i alderdommen. Vi trenger mangfoldige relasjoner til forskjellige mennesker.

Suksessresept: Sosialt nettverk

 Vennskap yter ennå noe mer: De er sikkerhetsnettet i livet vårt. Venner fanger oss opp, når vi er i dårlig humør. De gir oss følelsen av å være verdifull – en viktig forutsetning for vår personlige lykke. Akkurat i dag, hvor man knapt kan stole på en vedvarende kjærlighetsrelasjon. Mange har allerede gjort erfaringen: Kjærligheten kommer og går, men venner forblir. Den som overlater kontaktene sine til tilfeldighetene, den er snart forlatt. Metoden som forebygger isolasjon, kommer fra USA og kalles networking. Kommunikasjonseksperter anbefaler, å bygge opp et nettverk med venner, akkurat like systematisk som man bygger et hus eller en yrkesmessig karriere.

Slike kontakter forlanger imidlertid tid, emosjonelt engasjement og ytelser på forhånd. Har du først et åpent øre for andre, når du har et pressende behov for hjelp, vil du neppe støte på imøtekommende kjærlighet. Den andre føler seg utnyttet. Men består ditt bekjentskap en stund, når du kommer med en bønn om hjelp, ser saken annerledes ut. Plei derfor stadig ditt sosiale nettverk.

For øvrig drar du ikke bare fordeler ut av prestasjonen som en venn/venninne gjør for deg, men også han/hun selv. Han/hun erfarer at du setter pris på hans/hennes kompetanse. At du viser aktelse for personens hjelpsomhet. At han/hun erverver din takknemlighet og motytelser.

Veien oppover: Kvalifikasjon ”vitamin B”

 En av de mest hardnakkede mytene lyder: Den dyktige tilhører verdenen. Man må bare være flittig og strevsom, og så vil før eller senere også yrkesmessig suksess, sosial anerkjennelse og kjærlighet innstille seg. Hvem kjenner ikke sannheten på to ben: utslitte arbeidsnarkomaner, som tråkker på et sted, istedenfor å gjøre karriere.

Kontaktvennlige kollegaer, som presterer akkurat minimalt, men takket være omhyggelig relasjonspleie uten stopp er på vei oppover. Kontaktevne er for lengst blitt en nøkkelkvalifikasjon. Den som enkelt kan knytte et bånd av sympati med fremmede, har som selger, leder eller lege mer suksess – selv om han/hun mht. fagkunnskaper ligger bak sine heller innadvendte konkurrenter. Tro meg, ingen ting lønner seg mer på veien oppover, enn av og til å forlate sitt kontor og bruke en del av sin tid på systematisk kontaktsøk og – pleie.

Første skritt: Søke kontakt

Ca. hver annen nordmann vurderer seg selv som (delvis eller sterkt) sjenert. Han/hun er takknemlig, hvis en annen tar initiativ. Altså gjør du det fordi det slett er ikke er så vanskelig. Til syvende og sist mangler det ikke så mye på kontaktmuligheter. De er, grunnet det store antallet enslige, yrkesmessig mobilitet og nye tekniske muligheter som internett, steget i de siste årene. Men det mangler i mye større grad på evnen til å utnytte de tallrike sjansene i hverdagen. Du trenger kun å endre blikkretningen litt: Venn deg til i enhver situasjon der du befinner deg blant fremmede, å betrakt også disse under aspektet, at du også kan bli kjent med interessante mennesker.

► Vis kontaktglede: I fremtiden utveksl med de menneskene du treffer i hverdagen din, to, tre setninger. Utveksl et par bemerkninger om været med postmannen/-kvinnen. Spør i køen på supermarkedet kunden bak deg, hvordan vinen som han/hun har i vognen smaker. Grav ikke ensom i hyllene på biblioteket, men spør en ansatt, om hun/han kan anbefale en bok som hun/han har lest i det siste.

Gode samtaler, finne støtte,
føle samhørighet – tilbrakt tid med venner
er den beste investeringen

Erfaringen viser: Den som viser vanlig kontaktglede, blir husket av folk. Av og til bringer dette også en nyttig vedvarende kontakt, eller et vidunderlig vennskap starter. Mange har til og med på denne måten funnet sin store kjærlighet.

► Benytt kontaktbørs: Hvis du gjerne ønsker kontakt med en bestemt type mennesker: Gå der hvor disse menneskene holder til. Gå på messer eller fagseminarer hvis du vil bli kjent med en fra en spesiell bransje. Hvordan får du en innbydelse?

Ring organisatoren og si, at riktignok er du en fra utsiden, men du interesserer deg brennende for temaet eller firmaet. Du vil ikke være den eneste fremmede som straks får en innbydelse. Kjedelige pliktdeltakere har nemlig en organisator mer enn nok av på besøkslisten.

► Se tilbake: Ring gamle bekjente fra skoletiden eller studietiden. Undersøk hva de har gjort. Gi et selskap, og be inn alle. Arbeidet lønner seg. De fleste vil revansjere seg med en innbydelse til gjengjeld. Og der vil du treffe nettverket til dine bekjente igjen – sjansen din til mange nye kontakter.

Small talk kunsten

Har du en eller annen gang lyttet til en samtale på et party mellom folk, som akkurat har blitt kjent med hverandre? Den ene spør hvordan salaten smaker som den andre balanserer på tallerkenen. En annen forteller hvor ofte han/hun har kjørt galt, før han/hun fant huset til verten. Og to kvinner blar i en billedbok fra Paris og småprater om sin au-pair-tid for mer enn ti år siden. Den som for første gang møtes, kjenner verken karakteren eller forkjærligheten og motviljen til sin samtalepartner. Ut ifra disse grunnene velger han/hun et samtaletema som i det store og hele utelukker misforståelser, strid og andre ergrelser. Man tester hverandre forsiktig, idet man snakker om ufarlige temaer: Selskapet, været, den siste ferien, stedet der en bor, hobbyer. Det som fra utsiden virker overfladisk, er i virkeligheten en dyktig samtaleatferd for litt etter litt å bli kjent med hverandre.

Mennesker lykkes med å få kontakt når de i felleskap i small talk finner felles overbevisninger og interesser. Er derimot forskjellene i overvekt, kan man etter et par minutters uforbindlig småprat skille seg igjen, uten å ha forulempet hverandre eller å ha vært uhøflig. Den som derimot har funnet en felles plattform, vil veksle fra small talk til dyptgående samtaler. Ut ifra fremmede blir det bekjente. Og i løpet av tiden vokser kanskje vennskap.

SLIK GJØR JEG DET

 Smileys & co.

I følge den ledende amerikanske kommunikasjoneksperten Paul Watzla -wik finnes det ved siden av saksnivået i kommunikasjonen et følelsesnivå. Og det er som regel det viktigere. For å tydeliggjøre dette også internt eller i omgang med forretningspartnere, setter vi inn smilyes i vår korrespondanse, for å støtte en tanke positivt. Eller med små tegnete Dracula-ansikter: Smilemunn nedover pluss Dracula tenner, kort kalt ”Drakis”. De tydeliggjør ergrelser eller klager, en reklamasjon. Hvis vi – og det er også en del av livet – må ergre oss over forvaltningsbyråkratiet, kundefiendelige større firmaer, ufleksible seminarhoteller og lignende.  

Vennskapsbånd: Ring hver annen dag til to av dine beste venner.
Da har du hver tiende dag kontakt med hver av de …

Pleie kontakt

Hvem har ikke allerede klaget over, at jobb og husholdning ikke tillater nok tid til venner? Mange som er alene pleier sin vennekrets bevisst – den er deres forsikring mot ensomhet og sjelelige nedturer. Minst tid for venner har fjernpendlere med familie. Det viste en studie av vitenskapsfolk fra universitetene i Mainz og Bamberg. Den som daglig arbeider åtte timer, og om morgenen og om kvelden må tilbringe to timer på toget eller i bilen, finner knapt en mulighet til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Den som blar igjennom sin adressebok etter måneder, merker plutselig, at han/hun over lang tid ikke har hørt noe mer fra sine beste venner/venninner. Her hjelper kun en ting: bring inn litt systematikk i pleien av kontakter. Gode venner forsvinner ikke straks, hvis du ikke treffer de på noen måneder. Med litt tidsbruk holder du nettverket ditt sammen.

Pareto-prinsippet og relasjonene

Pareto prinsippet sier: Med tjue prosent innsats oppnår du åtti prosent av resultatet . Det kan du også overføre til dine relasjoner. Hvor mye tid tilbringer du med mennesker du virkelig liker?

Bare tjue prosent av relasjonene som du har, er virkelig viktige for deg og gir deg åtti prosent lykke. Akkurat disse menneskene gir du mye mindre enn åtti prosent av din oppmerksomhet, din tid.

Jeg vedder på, at …?

► Skriv opp navnet på 20 mennesker, som betyr spesielt mye for deg. De viktigste først. Nå fordeler du til sammen 100 poeng på disse relasjonene. Etter 80/20-prinsippet burde de første fire relasjonene (20 prosent) vise de fleste poengene (ca. 80 prosent).

Noter nå aktivt ved hvert navn andelen tid som du aktivt tilbringer med denne personen. Fordel denne gangen 100 tidspoeng på de 20 personene. Og nå ser du selv – er de riktig fordelt?

Og hvordan ser det ut i yrket?

Den samme øvelsen kan du gjennomføre med dine yrkessmessige relasjoner. For også her gjelder: Minst 80 prosent av nytten av yrkesmessige bånd er å føre tilbake til 20 prosent av disse allierte.

► Skriv altså opp dine viktigste 20 forretningsforbindelser, og sammenlign disse med totalen på aktive forretningskontakter, ut ifra erindring, din databank eller telefonregister.

Sannsynligvis går 80 prosent av nytten fra disse forretningskontaktene tilbake på 20 prosent av relasjonene.

► Sett nå opp en liste over mennesker som hittil har hjulpet deg mest i livet. Skriv navnene deres i rekkefølge etter viktighet, og fordel 100 poeng på de første ti. Generelt kan de folkene som har hjulpet deg mest, også gjøre dette i fremtiden.

 

BUMERANG
TIPSET

Vær aktiv!

Bumerangen kommer tilbake. Som tid, hjelp, vennskap og kjærlighet kommer tilbake, når man gir av disse. Denne kontaktpleien bør du investere i ditt nettverk:

► Del adressene dine i kartoteket ditt i to grupper: gode venner og fjerne be-kjente. Hvor mange gode venner har du? Ti? Ring hver annen dag til to av disse. På denne måten snakker du engang med hver enkelt av de hver tiende dag et kvarter til en halv time. Og hvor mange fjerne bekjente? Tretti? Bestem en dag i uka, der du ringer fem av disse i ett par minutter. En telefon-kontakt hver sjette uke er nok, for å bli husket som en fjern bekjent.

► Dine gode venner bør du personlig treffe i løpet av en til to måneder. Hvis du hver uke avtaler en kort time med de i en kafé, frisker det opp vennskapet. Dessuten treffer dere hverandre av og til en ettermiddag for en sykkeltur, i svømmebassenget, eller du hjelper til med renoveringen av boligen deres.
► Dine fjerne bekjente ber du en gang i året inn til et fødselsdagsselskap. Gjennom dette treffer du de to ganger i året: engang på din fødselsdag og en gang på deres fødselsdag når du tar i mot deres innbydelse. 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Syv spørsmål til din selvvurdering

 

lofoten

Lofoten

Først innbyr vi deg til en liten test til temaet livsplanlegging.
Du finner nedenfor noen utsagn.
Vær så
vennlig å kryss av om du anser disse utsagnene for riktige eller gale.

 

 

Test: Syv utsagn– hva stemmer?

 

1. »Liver kan ikke planlegges – alt skjer allikevel annerledes enn man tror.« 
¨ riktig ¨ galt
2. »Mine aktuelle prosjekter er for viktige, til at jeg kan beskjeftige meg med livsplanlegging.«
¨ riktig ¨ galt
3. »Jeg har en detaljert dagsplan, som hjelper meg til å strukturere livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt
4. » Regelmessig ferie er tilstrekkelig til å lade opp batteriene mine igjen og mestre livet.«
¨ riktig ¨ galt     
5. »En god utdannelse garanterer at jeg kommer meg fremover.«
¨ riktig ¨ galt
6. »Jeg vet mye om tids-og livsplanlegging og har grep om livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt
7. »Jeg behersker en mengde arbeidsteknikker. Slik får jeg organisert livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt 

 

Løsningen 

Hvor mange riktige har du? Kanskje er du overrasket: Ideelt sett ville det vært hvis du hadde svart »galt« på alle syv spørsmålene, fordi alle spørsmålene er slik stilt, at det korrekte svaret er »galt«.

Hvis du spør deg selv hvorfor, les følgende begrunnelse.

Feilslutning 1: »Livet kan ikke planlegges – alt skjer allikevel annerledes enn man tror.«
 
Planlegging er eksistensielt viktig. Bare slik merker du om du er kommet ut av kurs.
For litt tid siden hadde vi i bedriften vår en praktikant som midt i uken overrasket oss med utsagnet, at hun i dag måtte avslutte arbeidet sitt selv om hun først skulle dra på ferie i helgen. Det viste seg at mye måtte bli gjort av henne: Ferjeforbindelsen måtte klarlegges, et hull i luftmadrassen måtte tettes osv. Hun hadde en presis prosjektplan som tok hennes tid de neste to til tre dagene. 

På mitt spørsmål om hun planla sitt liv på en like god måte, høstet jeg bare et uforståelig blikk tilbake: »Livet kan man ikke planlegge!«
Dette er et populært utsagn, men det står i dyp kontrast til det gamle ordtaket: Bare en dåre planlegger ikke! Den som planlegger hevder jo ikke at alt helt nøyaktig inntreffer som forventet. I virkelighetene skjer mye annerledes enn man tror. Til tross for det har planlegging stor betydning.
er »styringen av avvik«. Du trenger en plan ellers kan du heller ikke diskutere avvikene. Et eksempel klargjør dette: En reisende står forgjeves på perrongen og venter på toget. Endelig vender han seg rasende mot en jernbaneansatt: »Hvorfor har vi overhodet en togtabell når dette toget har 20 minutter forsinkelse?« Den jernbaneansatte svarer rolig: »Hvis vi ikke hadde noen togtabell hvordan ville vi da vite at dette toget kommer for sent?«
 
En feilvurdering av planlegging er at det her alltid dreier seg om minuttmessig, langsiktig fastsatt skriftlighet om fremtiden. Men det stemmer bare i enkelttilfeller. Det finnes mange forskjellige former og trinn i planleggingen. En detaljert form er nødvendig når det går om å strukturere dagen, eller når det er din oppgave å utforme en protokoll for den planlagte marslandingen i år 2015.

Hva har du i syne? Hvor vil være om tre, fem, femten år eller på slutten av livet ditt? Forestill deg at du med 70 år ser tilbake på livet ditt. Hva skal ha preget livet ditt? Hva vil du ha oppnådd?

Jo mer langsiktige dine perspektiver er, desto grovere er naturligvis også planleggingen. Planen betyr fremfor alt i denne langsiktige konteksten »å gi livet retning«. Det er fascinerende å studere livet til berømte personer og personligheter med suksess. Nesten alle har et mål for øye som de vil oppnå: et yrke, en oppfinnelse, en oppgave, et byggverk …

Det dreier seg om en fornuftig og fremtidsorientert handling. Blir dette til en livsstil, sparer det deg for veldig mye sorg og smerte.
I vår konsulentvirksomhet har vi møtt hundrevis av mennesker, som hittil har vært leketøy for ønskene og forventningene til andre.Hvis hun ble like gammel som sin mor, hadde hun ennå 15 verdifulle år som hun endelig selv kunne utforme. Hvilken klok beslutning! Men hvorfor vente til du er 75 år?Gi livet ditt retning! Bli til hovedaksjonær i ditt eget liv!
 

Det må innrømmes, at det å gi eget liv retning ikke er lett. Men hvis du ikke gjør det selv, da overlater du denne oppgaven til svigermor, din leder, din partner, dine barn. Vil du det? Det er ditt liv. Vårt liv er noe kostbart som det ikke er mulig å forestille seg. Vi bør omgås det som om vi bare har et liv. 

En definisjon av planlegging

Føler du, hvilken stor innflytelse svaret på dette spørsmålet har på livet ditt? Det dreier her seg om kunsten å ha slutten i syne ifra begynnelsen. Denne kunsten er med på å avgjøre din livskvalitet.
En eller annen gang rekker det! F.eks. var det en kvinne på 75 år som i et seminar angret på at hun bare hadde gjort det som hennes mann og omgivelsene forventet av henne. Etter mannens død ville hun nå endelig oppdage livet sitt.
Skulle du for første gang stå foran denne utfordringen med å lage et utkast til en konkret plan for livet ditt, spør du helt sikkert deg selv: Hvordan angriper jeg noe slikt? På skolen og i familien blir man sjelden så konkret at man utformer et utkast for livet over lengre tid.  Det er mulig at tanken på å bryte ut av det vante for å gjøre noe nytt med livet ditt, til og med gjør deg engstelig. Men det er et lønnsomt mål! Seneca oppsummerer det i en setning: »Den som ikke vet i hvilken retning han vil, for den er ingen vind den riktige.« For oss betyr det: Hvis vi først vet hvor vi vil hen med livet vårt da kan alle krefter og ressurser bli styrt i denne retningen.
 
 
Feilslutning 2: »Mine aktuelle prosjekter er for viktige, til at jeg kan beskjeftige meg med livsplanlegging.«
 
 
 Ditt viktigste prosjekt er livet ditt. Det er det eneste prosjektet der resultatet til sist er avgjørende for deg.
Har du allerede vært i en filmby? Fantastiske kulisser passeres og man har virkelig på følelsen av å være i en flott by. Men pass på hvis du tar deg tid til å stoppe og gå igjennom en av de flotte utsmykkete dørene. Man blir nøktern. Et billig stillas av planker holder en illusjon oppe. Bak fasaden treffer man på realiteten. Er også ditt tilsynelatende liv som en som har lykkes, kun en fasade der baksiden viser seg å være uten plan og mål ?
Naturligvis går vi ut ifra at de fleste av våre aktiviteter er viktige. Men er man først kommet inn i hamsterhjulet, er det ofte vanskelig å se forskjellen: Er saken virkelig viktig eller bare tilsynelatende? Dreier hjulet seg for raskt blir det ikke tid mer til refleksjon.
Derfor reflekter over den betydningsfulle forskjellen mellom »viktig« og »haster«. Bringer dette meg nærmere målet mitt? Da er det viktig. Eller haster det bare? Da krever det min umiddelbare oppmerksomhet, uten å virkelig bringe meg videre. Det som vi betegner som viktig er som oftest kun pressende. Å gå en gang i året til tannlegen er viktig. Har du først tannpine, haster det. I løpet av mange tiår har vi gjort den som for mange er en forbausende iakttakelse: Sjelden er det viktige pressende, sjelden er det som haster viktig. I kapittelet »Være offensiv« går vi nærmere inn på dette.
For å kunne skjelne mellom virkelig og tilsynelatende livsviktige saker må vi regelmessig ta oss tid. Tid til å stoppe opp, stige av, se bak (våre egne) kulisser og vurdere: Hva er fundamentet å bygge et liv på – og hva er bare skinnet som bedrar?
 
 

kontoret

Å komme til besinnelse er et gammelt ord som er oppdaget på nytt til denne tiden med refleksjon. Reflektere, om meningen jeg tillegger denne saken er virkelighet eller kun »Fata Morgana«. Mange har sluttet å se sammenhengen mellom i dag og i morgen ved betraktningen av egen livsutforming. Hva bringer meg virkelig videre og hva er bare blind aksjon? For å kunne bedømme hva som bringer meg videre må jeg naturligvis vite: Hvor vil jeg i det hele tatt? Svaret på dette spørsmålet kan ha avgjørende betydning for din mentale helse. Denne iakttakelsen har i hvert fall den engelske dikteren William Blake gjort: »Den som har ønsker, men ikke handler, klekker ut pest.«

Egen travelhet og det å drive omkring er en av de største fiendene til en bevisst livsplanlegging og -utforming! Kanskje kjenner du scenen fra filmen Titanic der en mann på det synkende skipet irritert stopper opp i flukten for å stille klokken sin som går galt. Det var korrekt og pliktbevisst, men til ingen nytte. 

Feilslutning 3: »Jeg har en detaljert dagsplan, som hjelper meg til å strukturere livet mitt.«
 
Dagsplanen er blikket nedenifra, så og si muldvarp-perspektivet. Imidlertid det du trenger er ørnepers-pektivet, blikket for helheten.

En god dagsplan er et ufravikelig verktøy for å få bedre grep om egne dagsaktiviteter. Til dette er tidsplanleggere et etablert, i mellomtiden uerstattelig hjelpemiddel. Men planlegger du bare dag for dag løper du en fare i kun å reagere på ting som hender. Du mister lett oversikten som absolutt er nødvendig for å treffe fornuftige beslutninger.

En god dagsplan hjelper deg til å strukturere dagen din. En god livsplan hjelper til med å gi livet ditt den riktige retningen!

Helt sikkert har du allerede hatt anledningen til å nyte utsikten fra en fjelltopp. Du kunne følge veien som du kom fra. Og der borte ligger veien som du vil gå videre. I det fjerne ser du mål
et ditt: Den høyeste og flotteste fjelltoppen vidt og brett. Veien dit er delvis gjemt i daler, kløfter, bak fjelltopper og bak skyer. Dette bildet preger seg inn i ditt indre emosjonelle kart
og du vet: Retningen stemmer! Til tross for opp og ned er dette den hensiktmessige veien. Selv om den også ofte underveis blir gjemt – eksisterer målet, og du vil nå det hvis du går videre.

Hva er viktigere: Helt enkelt å gå fremover – eller regel-messig å ta seg tid til å orientere seg? Begge deler er nød-vendige for å nå målet. Ikke la deg lure mht. din livs-forventning
. Dødstavlen for livsforsikringer er her nådeløs: Som kvinne er gjennomsnittet i overkant av 80 år, som mann 74 år. Sammenlignet med tidligere generasjoner er det en fantastisk høy alder. På den andre siden er det ingen evighet. Og til tross for dette lever mange mennesker som om døden er et resultat som bare andre kan møte. Glem ikke: Dødelighets-raten til homo sapiens ligger som tidligere på eksakt 100 prosent. Den treffer alle selv om vi fortrenger dette. I så måte er det absolutt fornuftig å skaffe seg et overblikk over eget liv og innordne tiden i dag riktig.
 
 

helikopterperspektiv

Denne boken utfordrer deg, på samme tid til å stige opp i et helikopter og nok en gang betrakte livet ditt ut ifra ørneperspektivet. Der er arbeidet ditt, der bak er hjemmet ditt, ekteskapet ditt, barnas skole … Du ser områder som ser fantastiske ut, som får hjertet ditt til å slå raskere – landområder hvis eksistens du heller ville benekte. Du oppdager byggeplasser og områder som ikke har blitt vannet på lenge, men også blomstrende hager.

En eller annen gang må du lande igjen. Da vil det bli ryddet opp. Trær vil bli plantet, struktursvake områder vil bli hjulpet frem. Ørneperspektivet
har hjulpet deg til å se livet ditt annerledes og på nytt. Du har et nytt realistisk overblikk og kan samle, sortere og vurdere på nytt. Det forhindrer at du sløser bort livet på skueplasser som ligger i skyggen.

Flykt ikke inn i blind handling, uten først å ha skaffet deg et overblikk. Prisen som du må betale for dette er høyere enn du tror! Vi planlegger dagen, av og til også måneden, men sjelden et helt år. Lengre tidsrom som en periode (syv år) eller hele livet er holdt utenfor denne planleggingsprosessen. Den som imidlertid har et overblikk over hele livet løper seg ikke vill i dagens ugjennomtrengelige kratt.
 
ditt liv
 
Feilslutning 4: »Regelmessig ferie er tilstrekkelig  til å lade opp batteriene mine igjen og mestre livet.«
  
 
 Det er sant nok at vi trenger fysisk rekreasjon. Men ferie alene klarlegger ikke spørsmålet om hensikten. Bare den som har klarlagt hensikten med sine handlinger finner holdepunkt. Også et helt års ferie besvarer ikke spørs-målet om visjon, verdier og hensikten.
Mennesker blir depressive, uten tiltak og syke fordi de i livet sitt, i skjebnen sin ikke ser noen hensikt mer. I følge en undersøkelse fra forsikringsselskaper og interesseforeninger eksisterer stressbetingede sykdommer hyppigst der hvor mennesker føler arbeidet og livet sitt uten mening. Oppdager mennesker på nytt hensikten i sine gjøremål blir de friske. Mange lesere av denne boken har antageligvis gjort de samme erfaringene. Når du opplever en oppgave som meningsfull er den enkel å gjøre.Også spørsmålet om den personlige livslykken er spunnet tett sammen med spørsmålet om mening. Det har den renommerte amerikanske lykkeforskeren Mihaly Csikszent- mihalyi funnet ut. Først gjennom klarleggingen av spørsmålet om hensikten er det mulig »å forvandle hele livet i en enhetlig flow erfaring«, skriver han i sin bestseller Flow. Lykkens hemmelighet (S.281). Hensikten er altså en viktig motivasjonsfaktor. Derimot tapper meningsløsheten en for energi, søvn, den »gode samvittigheten« og prestasjoner.
 
Feilslutning 5: »En god utdannelse garanterer  at jeg kommer meg fremover.«
 
Riktignok er en god utdannelse basisen for enhver karriere, men det rekker slett ikke. I tillegg trengs det en presis skriftlig planlegging.

E

n langtidsundersøkelse fra det verdensberømte Harvard universitetet vedrørende den yrkesmessige karrieren for studenter som hadde avsluttet sine studier, viste at det ikke er noe tvil om betydningen av skriftlig planlegging:

·         83 % hadde ingen målsetting for sin karriere. De tjente i gjennomsnitt et bestemt dollarbeløp.

·         14 % hadde klare målsettinger for karrieren sin, men hadde ikke fastlagt disse skriftlig. De tjente i snitt det tredobbelte av dette beløpet.

·         3 % hadde klare målsettinger for karrieren sin og hadde fastlagt disse skriftlig. De tjente i gjennomsnitt det tidobbelte av dette beløpet.

Naturligvis er en god utdannelse gull verdt og tilbyr et godt fundament. Men hvordan bygger du videre på dette funda-mentet? Aldri i historien har den kunnskap som vi har til rådighet i verden vokst raskere enn i dag. Mellom 1800 og 1900 fordoblet mengden av tilgjengelig informasjon seg. En videre fordobling fant sted i 1950, 1970 og 1980. For tiden fordobler eksisterende kunnskap i verden seg hvert fjerde år. I bestemte bransjer som innen informasjonsteknologi er hastigheten betydelig høyere. Dette har enorme konsekvenser for livet vårt, vår yrkesmessige og private utvikling. Forandringene skjer vesentlig raskere! For å forbli aktuell må du videreutdanne deg. Enhver må selv fokusere på å holde seg oppdatert i informasjonsstrømmen.  Det dreier seg ikke om en bestemt utdanning, men om livslang læring.  Utdannelsesstigen er ikke en konferanse eller en læreplan – det er deg selv! Du bærer ansvaret. Derfor tilhører dette området til din (skriftlige) livsplan.

Forskere går ut ifra, at en som i dag er 30 år vil utøve fra fire til seks forskjellige yrker  i livet sitt.  Her gjelder det ikke forskjellige stillinger, men yrker! Tekniske og samfunnsmessige forandringer gjør gamle yrker overflødige og skaper nye. Innen et yrke forandrer til dels verktøyene som brukes radikalt: Tenk på typografene som kanskje fremdeles har lært å sette med bly, men i dag må være fagfolk ved en PC.

Ting forandrer seg. Hvem er ansvarlig for din personlige reaksjon på dette? Din leder, politikerne, samfunnet din mor …? Nei, du er ansvarlig. Enhver er utfordret til å være sin egen entreprenøri sitt eget liv.  Hvor ofte har du overlatt til andre å fortelle deg hvordan du skal reagere på situasjoner? Slutt med det! Bli skaperen i din egen biografi. Hvis du ikke vet hvordan, hent inn en rådgiver – det er i orden og ofte meget viktig. Men treff selv beslutningene. Til syvende og sist er det ditt liv.gått litt tapt. Tidligere styreformann Werner Then kommenterte krast den tyske situasjonen: »Eget ansvar er hos oss lovmessig forbudt. Vårt liv blir regulert gjennom 70 000 lover og forordninger. Fagforeninger og firmaer vil bestemme veien vår. Og så søker vi i tillegg også en ferie der alt allerede er regulert. Vi trenger igjen en kultur for eget ansvar.«, arbeid, friår, arbeid, deltid som alderspensjonist … Hvis du ikke selv tar hånd om livet ditt, kan du ikke gi skylden til andre enn deg selv. Omstillingen fra det gamle livskartet til det nye er ikke lett, men mulig. Jo raskere du begynner, desto lettere. Vi har sett mange eldre mennesker, som har klart denne ikke smertefrie omstillingen og vet å sette pris på det nye.  Er det nye først integrert, har det mange fordeler. For deg har »livets eventyr« på nytt begynt. Du er blitt regissøren i eventyrfilmen i ditt eget liv.Det som vekker oppmerksomhet i våre seminarer og rådgivningsarbeid er den uhyre dynamikken i en skriftlig plan. Du ser jo det av undersøkelsen ved Harvard universitetet som ble nevnt ovenfor. Skriftlighet fremmer en bevisst holdning. Vår anbefalning lyder dermed: Livsplanlegging må skje skriftlig og regelmessig bli omarbeidet. Det faller ikke lett for alle, men åpenbart er dette en vesentlig grunnstein for å »komme videre«. Prosessen som vi går sammen med deg i denne boken, er til dette formålet en hjelp som tusenvis av ganger har vist seg effektiv.
 
I vår kultur hersker prinsippet med eget ansvar.
Overta eget ansvaret for ditt liv og ditt yrke. Det opprinnelige livsmønsteret med å lære, å arbeide, evig ro med betalt pensjon fungerer ikke mer. Det er avløst av en fargerik miks av utdannelse, arbeid, omskolering, arbeid, ro og yrkesmessig nyorientering, arbeid, arbeidsløshet

Trening er arbeid – men det lønner seg! Bli til entreprenør i ditt eget liv. Det omfatter mer enn bare det yrkesmessige livet. Et viktig skritt er klart når du legger det vemodige tilbakeblikket bak deg.  Sørg ikke over tapte sjanser
. Glem plagsomme spørsmål som »hvor ville jeg vært, hvis jeg den gang …?« Alt dette bringer ikke noe. I går var i går, i morgen er i morgen og i dag er nå avgjørende. Og fremfor alt: Tenk aldri det er for sent for banebrytende nye endringer. Vi tenderer til å undervurdere mulighetene når vi blir eldre. Winston Churchill var 76 år gammel da britene valgte ham til premierminister. Konrad Adenauer sto til og med ved 85 år enda en gang til rådighet for stillingen som Bundeskansler. Forfatteren Ernst Jünger forfattet med 90 år sin første kriminalroman. Og den polske pianisten Mieczyslaw Horszowski lot seg ikke stoppe, men spilte som 98 åring inn ennå en plate med verker av Bach, Schumann og Chopin. Det er aldri for sent å starte med noe nytt.

Feilslutning 6: »Jeg vet mye om tids- og livsplanlegging og har grep om livet mitt.«

De fleste mennesker er riktignok kunnskapskjemper, men omsetnings-dverger.

 
Den lengste distansen som det gjelder å overvinne i denne verdenen, er veien fra hodet til hjertet og fra kunnskap til handling. Det stemmer nok at vi har lest mange bøker, hørt foredrag, sett talkshows, besøkt seminarer. Men dette alene gjør oss ikke til den som drar nytte av de positive konsekvensene ved å handle riktig.
En mann kom til oss i et seminar og sa at han var den beste ekteskapspartneren, en omsorgsfull far og den beste lederen som han kunne forestille seg. Det eneste problemet var, at ingen av de personene som var involvert ville bekrefte dette. I ytterligere samtaler var det etter en hvis tid mulig å hjelpe denne velmenende mannen til den oppdagelsen, at han teoretisk hadde forstått mye, imidlertid var forskjellen mellom teori og praksis meget stor. Ordet til den evangeliske sosial-reformatoren Gustav Werner: gjelder, »det som ikke blir gjort, har ingen verdi!«  

 

I en viss forstand må enhver kjempe med å omsette det kjente i praksis. Vi vet hva vi må gjøre, men vi gjør ikke hva vi vet. Derfor må et liv i balanse gå ut over den tradisjonelle tidsplanleggingen.

 

handle

Feilslutning 7: »Jeg behersker en mengde arbeidsteknikker. Slik får jeg organisert livet mitt.«

Det går ikke så mye om å gjøre tingene riktig (effisiens), men mye mer å gjøre de riktige tingene (effektivitet).


For de fleste mennesker er klokken det avgjørende hjelpemiddelet. Alt må stadig bli avviklet raskere og dessuten mer punktlig. Til syvende og sist er dette kravet etter effisiens, altså å gjøre tingene riktig. Mange av oss løper stadig i ring. Her kan verken arbeidsteknikker eller klokker hjelpe. Legg vekk klokken for et øyeblikk og betjen deg av et annet instrument: Ta et kompass. Det hjelper oss til å svare på de mange spennende spørsmålene, nemlig de etter den riktige retningen.

Gotthold Ephraim Lessing formulerer dette slik: »Den langsomste som ikke mister sitt mål ut av sikte, går alltid fremdeles raskere enn den som streifer omkring uten mål.« Vi trenger bærekraftige mål! Mål som lover mer enn et rask kick. Mål som det lønner seg å engasjere seg for, investere i og kjempe for. Hvor mange menn og kvinner er det ikke som ærgjerrig har klatrer karrierestigen oppover og en eller annen gang har konkludert, at denne stigen lente mot den gale veggen!

Ta deg altså regelmessig en fornuftig porsjon tid til å komme vekk fra hastighetsfella mht. dine mange viktige eller ikke så viktige prosjekter. Vi vil senere gå mer nøyaktig inn på denne lumske fella.

 

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch 

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share
 

Hva motiverer deg?

 

lofoten

Lofoten

 

Det finnes to hovedmotiver, som driver oss til å handle. På engelsk heter de »pain & pleasure«, altså smerte og fornøyelse. Det som driver oss sterkere enn alt annet, er anstrengelsene for å unngå smerte og oppleve fornøyelser.  

Begge disse motivene fungerer prinsipielt hos alle mennesker. Hvis vi betrakter mønsteret som reklamen benytter seg av, erkjenner vi nøyaktig denne lovnaden: Den som kjøper produkt xy opplever ikke mer smerter på et bestemt livsområde, men opplever tvert imot behaglige følelser. Tenk Marlboro-cowboyen som ikke informerer oss om kreftfaren med sigaretter, men løfterik gir oss følelsen av frihet og eventyr ved den inhalerte røyken.
 
 
  
En annen forretningsmann med suksess bygget opp flere profitable bedrifter, krysset Atlanterhavet i Concorden, var en lidenskaplig pilot, og gjorde mye godt med formuen sin. Han hadde bare to svakheter: Ernæring og bevegelse. Disse svakhetene kostet han med 53 år livet.
Mange av oss merker gjennom alarmsignaler av forskjellig art: »Slik kan det ikke gå videre!« Relasjonen til partneren er meget spent eller bare »et eller annet liv ved siden av«. Med barna er det så godt som ingen kontakt mer. Gjelden har vokst dramatisk. Man veier 10 kilo mer enn for to år siden. De fleste medarbeiderne forlater litt etter litt firmaet. Egentlig har vi ingen venner mer. Forretningsmessig reagerer vi bare og kjefter over mennesker som ikke er til å stole på og den slemme omverdenen. Naturligvis vet enhver: Det finnes ikke noe liv uten arbeid og smerte. Veldig mange er hjemmelaget, inneffektive, unødvendige og til å unngå, hvis vi tidsnok tar hensyn til alarmsignalene og reagerer på dem. 

Er vår smerte stor nok i en sak, er vi med en gang beredt til å påta oss saker som vi før syntes var »alt for anstrengende«. Eksempler på dette. Anders var en dynamisk leder i begynnelsen av førtiårene.  Han hadde publisert flere bøker, ledet en stor organisasjon, reiste mye for å holde foredrag og seminarer og gi råd til mennesker. Tilbakemeldingene på hans arbeid var overveldende. Mennesker berettet takknemlig om storartet positiv livshjelp som de fikk gjennom hans engasjement. Hjemme var han en god far for sin store familie, til han en dag til sin store overraskelse fikk et hjerteinfarkt som signaliserte at det var for mye. Etter en spennende rekreasjonspause lærte han å ikke akseptere enhver innbydelse. Han lærte å si nei, lytte til kroppen sin og integrere en sunn dose av bevegelse i hverdagen sin. Tidligere hadde han dessverre ofte ikke tid til det …

 

 

hva motiverer deg

hva motiverer deg?

 

 
Et av våre tidsstyringsseminarer fant sted på en fantastisk beliggende hjerteklinikk. Huset var på grunn av sine hyggelige seminarrom blitt anbefalt oss. Da vi diskuterte om de helsemessige konsekvensene av varig stress, kunne vi parallelt fra vinduene på terrassen iaktta menn i vår alder som tilsynelatende hadde mye tid. I pausen spurte noen av disse pasientene hva slags seminar vi gjennomførte. På svaret »tidsstyring for ledere« sa de at de også var »forretningsfolk«, »ansatt i bilbransjen« og lignende. Naturligvis hadde deres livsstil ført til at de var her. På spørsmål fra deltakerne hva pasientene i fremtiden ville gjøre annerledes, begynte denne gruppen å skryte av hvem av dem som hadde hatt de fleste operasjonene. En dyp erkjennelse og ettertenksomhet hadde tydeligvis ikke inntruffet hos dem. Seminardeltakerne som hadde iakttatt det hele ble helt rolige og ristet lett på hodet. Etter arrangementet takket en forretningsmann for seansen – det kunne ikke ha vært mer overbevisende.    

Selvsagt kan man vente til den egne smerten blir stor nok, slik at tilstrekkelig forandringsvillighet oppstår. Vi har i vår rådgivningsvirksomhet møtt mange mennesker som bare brakte med seg litt forandringsvillighet og håpet at rådgiveren hadde trolldomsdrikken i sin besittelse, som de uten anstrengelser kunne ”drikke” og forandre seg positivt med. Disse menneskene tar feil. Forandringer er kun mulig, hvis du vil endre deg selv. Noen vil det ut i fra fornuftsgrunner, andre ut ifra smertelige, lidelsesfulle erfaringer. Vi foreslår for å skåne nervene dine, å forandre deg ut ifra det første motivet et og ikke nå dit du egentlig vil. Du beslutter deg derfor for å øve inn en ny og bedre atferd. Og forandre gamle vaner er imidlertid meget hardt arbeid.

Hva betyr det å forandre seg? Du har gjort ting inntil i dag på en bestemt måte. Imidlertid har erfaringene vist deg: Slik som du gjør det i dag, er det ødeleggende. Livskvaliteten stjeles fra deg, tærer på firmaet ditt og dine relasjoner. Du lever permanent med følelsen av å leve forbi mål

Mennesker blir automatisk eldre, men ikke ubetinget mer modne. Moden vil si å lære ut ifra opplevd »unngåelig« smerte og tidsnok korrigere til en annen atferd.
 
Mange erfaringer kan man få betydelig gunstigere på »bruktmarkedet« Hovedmotivene »pain & pleasure« viser seg i drivkreftene gjennom forbilder. Forestill deg at en av dine kollegaer gjør noe fantastisk ved hjelp av en bestemt metode. Er du ikke også i slike tilfeller (i det minste i det skjulte) motivert til å prøve den på samme måte? Denne prosessen foregår som oftest ubevisst.  
Visdom betyr å stoppe opp, ikke bare reagere, men reflektere, veie for og imot og gjøre det som er bærekraftig. Det gleder meg når jeg ser at mine kollegaer har klart det. Men mine kollegaer er mine kollegaer og jeg er meg. Hva passer for meg? Hva er for meg det riktige? Jeg vil ikke kopiere andre, men vil finne ut hva som er så fasinerende i hans/hennes tankesett, tale og handling at jeg ivrer etter å etterligne det.

 

Gi150

F
ra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009
SIMPLIFY
 
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ingen angst for nye livsfaser!

   

Lofoten

Lofoten

Det menneskelige liv er genialt utformet: Vi mennesker er slikt skapt, at vi går igjennom forskjellige faser i livet. Hver fase har sin egen utviklingsoppgave. Uten at mennesket kan mestre disse, kan han/hun ikke modnes. Du kjenner de forskjellige livsfasene: Utvikling i morslegemet – barndom – ung voksen og så videre.  
Mellom de tidsrommene som er beskrevet ovenfor mangler noe avgjørende: overgangsfasen fra en fase til en annen. Mennesker som akkurat gjennomlever disse overgangene, opp-fatter som oftest disse som kriser. Tiden i morens legeme, varm, et liv som i badekaret, med dempet lys, en behagelig rytme av morens hjerteslag, stadig vekk kjente stemmer i familiekretsen – alt blir aldri avbrutt av ytre press. Babyen blir presset ut gjennom en trang åpning, Der er det kaldt, fryktelig lyst, støyende, man må til og med arbeide for å ta opp næring. Psykologene sier at fødselen er den største krisen i livet vårt.  Hjertelig til lykke: Alle dere som akkurat nå leser denne boken har mestret den vanskeligste krisen.

Barndommens fase er en sterkt pregende tid. Her lærer vi ikke bare å løpe, skrive og lese. Vi lærer hvordan man omgås andre mennesker. Vi lærer hvordan vi angriper oppgaver og hvordan vi avslutter dem. Vi lærer å lære. For hele vårt selvbilde, verdens- og menneskebildet blir grunnlaget dannet. Så kommer den berømte »krisen« (overgangsfasen) puberteten. Man er verken barn eller voksen, vil være begge samtidig og dog ikke. Ingen enkel tid for tenåringer og omverdenen. Du kjenner det sannsynligvis ikke bare fra fortellinger …

Endelig har en klart spranget til å være voksen. Storm og press er annonsert. Den nye friheten nytes i fulle drag. Jeg får komme hjem når jeg vil, har min egen bolig, min egen bil, kan treffe mine egne beslutninger.   
 
Plutselig står vi igjen ovenfor en overgang, Romano Guardini kaller den for den ideale-reelle-krisen. Vi ville jo bygge opp den største softwaresmien i verden, gjøre hele jorden til en atomfri sone, bereise fjerne land hele livet – men støter på realitetenes grenser. Ikke det at de enkelte ønskene ubetinget var gale, men vår idealisme blir i denne fasen brutalt konfrontert med virkeligheten.     
De gamle grekerne lot først de over 50 år få innpass i politikken for å sikre at personen positivt hadde taklet forutgående kriser. Dette er en fase der man på grunn av sin livserfaring kan arbeide riktig effektivt. Ved en prestasjonssammenligning mellom erfarende, normalt arbeidende »godt-voksene« (50+) og studenter som hadde gjennomført eksamen, og som hadde en 50 til 60 timers arbeidsuke, produserte de »godt-voksene« bedre bærekraftige resultater med betydelig mindre arbeidstid. Denne iakttakelsen står forøvrig i sterk kontrast til dagens økonomi som er preget av »ungdoms-vanviddet« – spesielt med henblikk på ansettelser. De unge arbeidstakerne er riktignok i gjennomsnitt sjeldnere syke. Men mer tilstedeværelse på arbeidsplassen kan imidlertid ikke konkurrere med årelang yrkeserfaring. 
 
Den neste livskrisen kommer med 65 år. Her lyder oppgaven slipp løs og overfør til andre ditt livsverk. Det handler om å oppdage det å bli eldre som en mulighet og ikke resignere på grunn av angst og bekvemlighet, eller krampaktig klamre seg til alt som er oppnådd. Mange steder kommer tidligere ledere sammen i denne alderen for å være mentorer for unge etablerere med råd og dåd. Dette er en stor sjanse, fri fra operativ forretningsdrift og også fra finansielt press, til å få til noe stort. Mange kjente personligheter har i denne fasen skaffet seg sitt tredje livsverk. Et eksempel er hollenderen Corrie Ten Boom som i en alder av 70 år, våget seg på et filmprosjekt om sitt liv under naziregimet.
 
Når en blir eldre står det helt nye tidsrom for relasjoner til rådighet. Mange ledere beskriver hvilken viktige personligheter besteforeldrene var for dem. Kanskje vil deres datterdatter bli preget, som første president, av deres tanker og deres verdier og beriket av deg! For øvrig: Selv om hun ikke blir president er hun verdt en investering! Alderen er en viktig fase for å være i virksomhet som rådgiver, medtenker og påvirker i samfunnet.
Livsfaser

Livsfaser

 
Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

  

Lær å leve meningsfullt

 Denne bloggen blir en av de viktigste bloggene i ditt liv. Selvfølgelig, hevder mange blogger dette. Imidlertid, etter mange diskusjoner, framstillinger, seminarer, og intensivkurs er vi overbevist om at denne bloggen vil influere på livet ditt på best mulig måte.

Denne bloggen handler om kunsten å mestre livet, forenkling , balanse, slå ned på tempoet: Evnen til lykkelig å utnytte hele ditt livs potensial. Det tradisjonelle ordet for dette er “mening”.

Mitt bjørnelivVi er overbevist: Hensikten med livet kan ikke noen utenifra gi deg, den ligger inne i deg selv. Som et frø bærer du den inne i deg selv. Å leve med hensikt vil si å optimalt utvikle dine egne muligheter og potensial på best mulig måte, å finne din plass i samfunnet hvor du oppnår størst mulig utvikling for deg selv og samfunnet – den ideelle balansen mellom å elske seg selv, og nestekjærlighet.

Om du følger simplify-veien vil du finne hensikten og målet med livet ditt.

 Du vil forandre deg både på det innvendige som ytre plan. Andre vil spørre deg hvorfor du ser så glad ut. Du vil finne nye områder inne i deg selv. Du vil utvikle styrker som du ikke en gang visste at du hadde. Du vil finne et nivå av fysisk tilfredsstillelse som du ikke visste om fra før. Din økonomiske posisjon vil forbedre seg. Å ha akkurat den mengden med penger som du trenger er et naturlig biprodukt av simplify-veien. Du vil bli respektert og elsket av andre mennesker og du vil ha en indre følelse av trivsel.

Temaet adressert i denne bloggen er stort, men det er akkurat derfor vi våger å love deg noe stort.

Simplify vil si å forenkle. Simplify-veien er ikke akkurat bare et uttrykk – veien er det også. Mange mennesker finner ikke hensikten med livet sitt, fordi de stiller for mange kompliserte spørsmål. De aner ikke hvor enkelt det faktisk er.

Simplify – veien: Hva forbinder du med simplify? 

 

 

 

Hva løper først gjennom hodet ditt når du hører ordet “simplify”? For mange mennesker er dette et naturlig positivt begrep. Når de hører ordet “simplify” nikker de med et smil og et forståelsesfullt uttrykk. Dette fordi de lider av livets kompleksitet, fra en avskrekkende tykk guide for mobiltelefonen, til uoversiktlige mekanismer i verdensøkonomien, som har fått dem til å tape penger på børsen (skjønt deres venner har fortalt dem, at det er meget lett å bli rik på aksjer). De lider på grunn av stilltiende krav om “mer, mer, mer” fra sine omgivelser. Den overdrevne mengden av tilbud i et kjøpesenter betyr ikke frigjøring for dem, men heller en byrde. De lider under stadig voksende krav i jobben, under den uttalte eller ikke uttalte trusselen: Ta del, ellers er du ute.

Når mennesker støter på begrepet ”simplify” spør de imidlertid også: “Hvorfor skal jeg forenkle livet mitt?” De føler forslaget om å leve ”enklere og lykkeligere” som ennå “noe ekstra.” Bak begrepet ”simplify” føler de et ekstra krav – “Nå må jeg også lære meg å leve enklere.”

Simplify er i sin kjerne ikke å gjøre for mye, selv om du finner en hel del med fem-punkters programmer og ”to do” lister i denne bloggen.

Simplify er det motsatte av et krav. Det er noe positivt, en evne du har hatt lenge. Mennesker er i grunn og bunn et enkelt simplify-vesen.

Neste gang du er i dyrehagen eller ute i naturen hos våre nære slektninger apene, og iakttar disse, vil du bruke timer på å oppdage deres fortreffelige evne til i timesvis å henge rundt, leke, og ikke gjøre noe.  

Simplify i sin grunnleggende form –  
kun å være til stede i øyeblikket
.

Dvs. dette ønsket om å henge omkring og ikke gjør noe. Alle ønsker å tjene litt mer penger, slik at han/hun kan skaffe seg et finansielt polstret sikkerhetsnett, som tillater dem å ha et behagelig liv med lek og avslapping i fremtiden. Folk bygger seg et flott hus med hage, slik at de etter byggeinnsatsen kan sette seg i sofaen eller ute i hagestolen og føle seg tilfreds og ikke gjøre noe. Den avanserte oppvaskmaskinen ble oppfunnet, for at vi skulle slippe den ubehaglige jobben med å vaske opp, og isteden gjøre noe mer behagelig, nemlig å slappe av. Opprettelsen av bygningsmyndighetene kom etter ønsket om på forhånd å klarlegge, eller helt å unngå krangel, slik at vi kunne tilbringe feider og debatter med naboene på en mer meningsfull og avslappet måte.

Pensjon, eiendomskjøp, husholdningsapparater, byråkrati, og mange andre ting i vår kompliserte verden ble skapt for at vi skulle ha et enklere og lykkeligere liv.

Imidlertid har vi i mange tilfeller mistet den gode hensikt av syne. Drømmen om en hyggelig finansiell hode-pute i alderdommen er blitt en ubehagelig fordelingskamp mellom generasjonene og inntektsgruppene. Å eie et egen hjem blir en heltidsjobb for innbyggerne. Og når det gjelder temaet offentlige myndigheter, som i mange tilfeller har utviklet seg til å bli en makt mot innbyggerne som de skal tjene, har vi sannsynlig alle våre egne erfaringer.

I et nøtteskall, vår streben etter enkelhet fører oss ofte inn i en prosess med voksende kompleksitet.

Simplify-veien forsøker å reversere denne fatale dynamikken, for å returnere til den virkelige hensikten med livet vårt. Denne hensikten er enkelheten, som reflekterer summen av et modent liv med mening.

Befinner du deg i øyeblikket i en forvirrende og komplisert fase i livet ditt, da kan dette målet virke paradoksalt på deg. Men det er når livet er vanskeligst, at lengselen etter enkelthet er størst.

Simplify-veien involverer og åpner opp en ny sti i hvert livsområde, og utløser en slags “aha-virkning”: Det går også ann å gjøre det enkelt! Å reversere dynamikken er i mellomtiden ikke veien tilbake, ingen nostalgi ”tilbake til gamle dager”, og ikke ”tilbake til naturen”, foreslått av Rousseau. Simplify-veien søker etter enkelheten som ligger foran deg og i deg selv. Denne enkelheten, som ikke er mulig å forestille seg uten tidligere kompleksitet. Simplify-veien bruker livserfaringen din og de feilene du har gjort. Simplify er ikke noe du kan kjøpe ferdig. Simplify er resultatet av en spennende vei, og en vei det ikke er mulig å ta feil av. Simplify er juvelen på slutten av en reise – skjønt dette betyr ikke, at reisen er slutt.

Reisen forløper dermed fra det ytre til det indre. Simlify-veien begynner på skrivebordet ditt, i huset ditt og i organiseringen av tiden din.

Det fortsetter med dine sosiale relasjoner, fra din livspartner til dine foreldre, dine egne barn, venner, og kollegaer. Veien fører til kroppen din, til din fysiske og mentale helse. Og den ender opp i dine tanker og følelser, i midten av livet ditt og i din personlighet.

Gled deg over en spennende reise og start simplify-veien din her.

simpl150

Fra boken: «Simplify Your Life»  av W.T. Küstenmacher og L.J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

Hva som venter deg som life-leader / Balance your life

Menneskene har lært å utnytte tiden sin optimalt. Imidlertid har de glemt noe – familie, venner, letingen etter hensikten og fremfor alt å holde livet sitt i likevekt. Den som retter livet sitt mot å klare mest mulig, på så kort tid som mulig, kommer raskt inn i burn-out-fella. Imidlertid kommer det i vår akselererende verden mye mer an på å holde en sunn balanse, for å ivareta alle viktige livsområder.

Du kjenner sikkert følgende situasjon: Du har ennå mye å gjøre. Til tross for dette er du sikker på, at du vil klare alt innen tidsfristen. Men så skjer det uventede. Lederen din står i døra og sier, at du må få gjort ferdig prosjekt xy til i morgen. Eller: Barnet ditt blir syk. Og så må du snu om på tidsplanen din. Men ikke bare det. I tillegg er du involvert i en indre konflikt. Hvordan reagerer min livsledsager, når jeg igjen ringer han eller henne og sier: »Jeg er lei for det, men det blir litt senere idag …«? Eller: Hvordan reagerer lederen min og mine kollegaer, når jeg igjen må bli hjemme pga. et sykt barn?

Du er bevisst: Selv hvis jeg utnytter tiden min effektivt og planlegger livet mitt intensivt, klarer jeg ikke å møte alle de kravene som blir stilt til meg.

Jeg fører ikke et full-verdig liv, men dagene mine er stadig mer fylt-opp.

Travelt

Travelt

Jeg stresser fra en termin til den andre, men til tross for dette kommer noe til kort. Hvis det ikke er arbeidet eller venner, da er det muligens behovet for regelmessig å drive sport, for å holde seg i form. Eller mitt behov for å lene meg tilbake og lese en god bok, for å tanke kraft og idéer.

Slik føler flere og flere mennesker det. Det er ingen tilfeldighet og heller ikke et uttrykk for individuell fiasko. Det er mer et fenomen i vår tid. Den er preget av stadige forandringer. Det som gjelder i dag, er foreldet i morgen. Vi blir konfrontert, både privat og yrkesmessig, med tilsvarende mange nye krav og utfordringer. Egentlig burde vi lene oss tilbake og spørre oss selv om:

·                Hva vil jeg?

·                Hva er virkelig viktig for meg?

·                Og hvordan kan jeg i fremtiden nå mine mål?

 

Fanget

Fanget

Men ofte mangler vi tiden og fred og ro til dette. I vårt non-stop-samfunn blir det stadig stilt krav til oss om alltid å være tilgjengelig. En bevisst tilbaketrekning blir stadig vanskeligere.

Og naturligvis skal vi være fleksible og mobile – spesielt når det gjelder jobben. Der skal vi ikke bare tilpasse arbeidstiden vår til firmaets behov, men dessuten i morgen arbeide i Bergen og over i morgen i Chicago. Denne graden av fleksibilitet og mobilitet blir ikke bare forventet av oss, men også av vår familie.

Hvem forundrer det, at flere og flere mennesker har problemer med å ivareta balansen mellom de fire livsområdene »arbeid/ prestasjon«, »kropp/helse«, »familie/kontakt« og »hensikt/ kultur«. Regelmessig tvinger omstendigheter i livet vårt, oss å rette fokuset vårt ensidig mot et av de fire livsområdene. Blir dette en varig tilstand, da er veien til en krise mht. hensikten med livet, til utbrenthet, til hjerteinfarkt eller til å hoppe av, ikke langt vekk.

Mange krav som blir stilt til oss, og ønsker og behov som vi har, lar seg i dag vanskelig eller overhodet ikke forenes. Så lar det seg f.eks. vanskelig realisere, at begge livsledsagere gjør en toppkarriere og samtidig på sikt fører et harmonisk forhold.

Krav

Krav

Også de krav som arbeidslivet og foreldrerollen stiller, er ytterst vanskelige å mestre. Her hjelper selv den beste tids- og selvstyring ikke noe videre i livets hverdag. Dette fordi den neglisjerer, at vi alltid må avstemme vår livsplanlegging med andre mennesker, som er viktige for oss og som vi er avhengige av, da disse på samme måte har sine egne interesser.

Det er et faktum, at vårt liv i fremtiden vil være kjennetegnet av broer – samme hva det dreier seg om, (Tvungen) yrkes-, steds- eller arbeidsgiverveksel eller atskillelse fra en livs-(ekteskaps-)partner. Desto viktigere er det, at vi har klare forestillinger, har utviklet en visjon hvordan vi kan utforme vårt liv aktivt, og utviklet strategier for å styre unna mulige kriser og å føre et fullverdig liv.

Dette kan life-leadership-konseptet hjelpe deg med. Konseptet vil hjelpe deg til å ivareta balansen i livet ditt i en verden preget av forandring. Idet du stoler på dine ferdigheter og evner til å utforme livet ditt aktivt og på eget ansvar. Konseptet hjelper deg til ikke å forveksle frihet med uavhengighet, og lærer deg å akseptere din (emosjonelle) avhengighet av mennesker som du elsker. Bare hvis vi målrettet pleier våre relasjoner, kan vi tilegne oss kraften som vi trenger for å mestre de utfordringer som vi blir stilt ovenfor.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Stå ikke i veien for din lykke

 

»Kunsten å være lykkelig, ligger i innskrenkningen.«

  Wilhelm Schmid

Hvorfor løper så mange mennesker etter lykken sin og har på følelsen
aldri å komme frem? Det er mulig, at deres krav til lykke helt enkelt er
for stort.

Vi tenderer til å strebe etter lykke som en vedvarende tilstand.
Vi ønsker ikke å rydde plass til smerte og tristhet i livet vårt.
Men den som stadig er på leting etter den ultimative lykke-
opplevelsen, blir aldri riktig lykkelig. Men lykke kunne være så
enkelt: Hvis vi lytter til vår indre stemme
, kunne vi erkjenne
hva vi virkelig trenger, og det er ofte mye mindre enn det vi er
i nærheten av å tro.

Tallrike studier bekrefter: For mye av alt gjør oss ulykkelige. To biler, tre fjernsyn, fem klokker, et overfylt skrivebord og en overfylt terminkalender – den som sleper for mye med seg, har ikke rom for lykken. For mange saker, for mange oppgaver, for mye ståhei, alt dette bringer ingen lykke, men skaper stress. Mindre er nettopp mer – mer lykke.

 Hvorfor lengter vi stadig mer etter de enkle tingene i livet? Det har mindre å gjøre med å avslå konsum, minimalisme eller være asket. I større grad er det ønsket etter en avslappet livsstil, etter et liv der verdiene igjen har fått plass. Stadig flere mennesker konstaterer, at deres store livsmål som suksess, anseelse og eiendeler ikke er synonyme med lykke. Imidlertid kommer ofte denne erkjennelsen først, når relasjonen går i stykker, når man i nødssituasjoner ikke finner en ekte venn, som kan snakke med oss, eller når kroppen gir fra seg massive helsemessige varselsignaler.

Test: Hva betyr lykke for deg?Den lille lykketesten kan hjelpe deg til å erkjenne om du er din egen »lykkesmed«. Gi hver enkelt poeng, avhengig av hvilke tre svar som først og fremst passer på deg:Prinsipielt ja         2 poengAv og til              1 poengNei                     0 poeng

1.    Streber du etter velstand? Tror du at mer penger gjør deg lykkeligere?

¨

2.    Unner du deg gjerne flotte ting? Tror du, at f.eks. et high-tech-fjernsyn på lengre sikt gir deg mer glede enn et teater- eller kinobesøk?

¨

3.    Sammenligner du dine mål og livsomstendigheter med andres?  Tror du at det hjelper deg å orientere deg mot materielt bedre stilte?

¨

4.    Ønsker du å lykkes enda mer i yrket ditt? Tror du, at et avansement vil gjøre deg lykkeligere?

¨

5.    Kalkulerer du hver risiko nøyaktig? Tror du, at man lever lykkeligere, hvis man ikke risikerer noe?

¨

6.    Besøker du mange fester og selskaplige events?  Tror du at en stor bekjentskapskrets bidrar til din lykke?

¨

Vær så vennlig og tell sammen poengene dine: ___. Har du oppnådd mindre enn seks poeng – Gratulere! Du er på god vei til lykke. Ved mer enn seks poeng bør du ubetinget lese videre, for å erkjenne hvordan du skal komme på sporet av lykken din.

Hindringer på vei mot lykken

Befri deg

Befri deg

Det er viktig, at du gjør noe for lykken, men like viktig er det å unngå saker, som står i veien for lykken din. Det kan være:

Ville alt. Lykke kan man ikke kjøpe. En bankkonto som er godt fylt opp og luksus er ingen garanti for et lykkelig liv. Selv det dyre sportsflyet vil før eller senere ikke være mer enn en bil. Sann lykke viser seg i gleden over de enkle ting, som man som oftest ikke kan kjøpe.

Misunnelse.  Alltid å være misunnelig på de som finansielt er bedre stillet, gjør deg under ingen omstendigheter lykkelig. Misunnelse er tvert imot en garanti for vedvarende å være ulykkelig. Rett oppmerksomheten på mennesker som har mindre enn deg selv, og vær takknemmelig, at det går deg bedre enn disse. Takknemlighet er nøkkelen til lykke.

Uoppnåelige mål. For høyt satte mål fører ikke til suksess, men direkte i ulykke. Sikt deg ikke inn på mål, som ikke tilsvarer dine evner eller dine tidsmessige og finansielle muligheter. Med enhver forventning der en blir skuffet synker motivasjonen, for å nå sine mål. Til slutt blir en frustrert istedenfor lykkelig.

Safety first. Den som sjelden våger noe, minimerer sikkert risikoen, men psykologer har funnet ut: Alltid å være på den sikre siden, fører ikke til noen fare, men lar heller ikke lykkefølelsen utfolde seg. Den som aldri mislykkes, den kan heller ikke utvikle seg, og han/hun kan heller ikke bli lykkelig, fordi han/hun mangler erfaringen av sine egne styrker, som gir mot og selvtillit. Altså risiker også du ett eller annet for din lykke.

Ta en risiko

Ta en risiko

Falske venner. Den som bare omgir seg med overfladiske vennskap, for den består akutt fare for lykken. Bare ekte vennskap formidler en følelse av trygghet og fører til lykke. Omgi deg med mennesker som inspirerer og motiverer deg, og unngå de evig kritiserende pessimistene.

Falske venner

Falske venner

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share