På leting etter ditt sanne jeg

Kjenner du barberapparatets runddans? Sosialøkonomen Nicholas Georgescu-Roegen beskriver den: »Jeg barberer meg raskere, fordi jeg da får mer tid til å finne opp en maskin, som jeg kan barbere meg raskere med …«  I denne runddansen sitter mange bedrifter fast.  Stadig forsøker de og deres medarbeidere å nå fastlagte mål. Men knapt nærmer de seg målet, før en eller annen skriker, som i fabelen med haren og pinnsvinet: Jeg er allerede der. Som et resultat anstrenger de seg enda mer. Men forgjeves. De har knapt rukket å
Klokkennærme seg sitt neste mål, før det skrikes på nytt: Jeg er allerede der.
Det kan være fordi en konkurrent har brakt produktet raskere på markedet eller en omstruktureringsprosess har blitt raskere avsluttet. Eller, fordi finansmarkedet har lagt målsnøret høyere. Istedenfor 20 må den nå oppnåes en omsetningsvekst på 30 prosent per år. Istedenfor en avkastning på 15 prosent må den nå oppnåes 18 prosent, som er en grunn til at bedriften aldri når sine mål.

Det er det samme på vårt private område. Også her samler vi i økt grad erfaringen: Jeg kommer aldri i mål. Hvis jeg bruker energien min til å imøtekomme de yrkesmessige kravene, får jeg automatisk problemer i privatlivet. Hvis jeg derimot forsøker å imøtekomme kravene fra min familie, mine bekjente eller slektninger, når jeg ikke mine yrkesmessige mål.

Mange krav som blir stilt til oss, er ikke forenlige med hverandre ! 

Mange av oss forsøker i stress-situasjoner å løse våre konflikter gjennom rigid tidsstyring. Istedenfor å planlegge en halv time for møtet, planlegger en 20 minutter. Istedenfor å begynne arbeidet klokken 8 begynner en klokken 7. Det ukentlige besøket i svømmehallen droppes helt ,og hjemme finnes det bare suppeposer istedenfor fersk grønnsaks-suppe. Som oftest lykkes man kun for kort tid med denne »krise-styringen«. Ikke bare fordi vi i den tiden som står oss til rådighet bare begrenset kan oppfylle en rekke av oppgaver, men også ut ifra en annen grunn:

 I vår verden som er kjennetegnet av fleksibilitet lar mange krav seg ikke forene.

Her noen eksempler:

  • En mor, som regelmessig punktlig klokken 16 må hente sine barn i barnehagen, vil alltid ha problemer på arbeidsplassen, der hun ikke kan forlate kontoret sitt på slaget 15.30, fordi hun ofte må gjøre noe uforutsett.
  • En ung kvinne eller en ung mann, som akkurat vil bevise sin bedrift, at hun/han egner seg til å overta en kvalifisert ledelssesposisjon, vil alltid ha problemer med å bygge et hus, parallelt til dette.
  • En salgsmedarbeider som ofte må besøke kunder i byer som er mer enn hundre kilometer vekk eller som til og med må besøke de i utlandet, vil alltid ha vanskeligheter med regelmessig å ta videreutdannelse, der han/hun må være tilstede på en bestemt kveld og bestemt klokkeslett.
  • En person som akkurat har våget skrittet ut i selvstendighet, vil spesielt i startfasen ha liten tid til sin familie og for sportslige og sosiale aktiviteter.
  • En leder som lar seg forflytte til et annet sted av sin arbeidsgiver og bare er hjemme over helgen, vil alltid ha vanskeligheter med å pleie sine sosiale og vennskaplige kontakter som tidligere.

Ved hjelp av rigorøs tidsstyring alene lar ikke slike konflikter seg løse. Forsøker vi på tross av dette, er en krise programmert på forhånd. Det være seg, idet vi plutselig får et hjerteinnfark, fordi vi har neglisjert kroppen over lengre tid. Eller det være seg, fordi vi stiller spørsmålstegn ved det hele: »Hvorfor dette stresset?

Reflekter over hvorfor behovene/kravene er vanskelige å forene?  Hvilke livsområder kolliderer oftest med hverandre?

 

Hoppe av?

Hoppe av?

 

Stadig oftere ytres ønsket om å pensjonere  seg med 50, henholdvis hoppe av karusellen. Bak dette ønsket ligger »erkjennelsen«: I mitt nåværende liv dominert av arbeid, kan jeg ikke realisere mine ønsker, mine lengsler og meg selv. Derfor vil jeg gjøre det om 10 eller 20 år. Men dette håpet vil aldri bli oppfyllt. Fordi hvis vi skal være ærlige mot oss selv, må vi innrømme:

Hvorfor skal vi lykkes å finne en balanse i livet vårt om 10 til 20 år, når vi ikke har klart det i dag?

Åpenbar blir denne konflikten mellom krav og realitet på arbeidsplassen. Her fungerer vi bare, og blir eksternt påvirket. Her blir det bestemt utenifra, hva vi skal gjøre og hvordan vi skal forholde oss, og i denne rollen føyer vi oss. Dette er stedet der vi bærer masker. Vårt »sanne jeg« kommer dermed frem i vår fritid. Her er stedet hvor vi viser våre ekte følelser og behov og åpenbarer våre sanne handlingsmotiver. Her virkliggjør vi oss selv. 

At vi på arbeidsplassen bærer masker som en skuespiller, er ikke ubetinget negativt. Til syvende og sist er det et tegn på, at vi anerkjenner visse livsnødvendigheter. Ofte er det å bære en maske til og med et tegn på profesjonalitet.

Maske

Maske


·         En lege kan ikke ha medlidenhet med enhver som er alvorlig syk. Da ville han/hun i løpet av kort tid være en hylende nervebundt.
·         En lærer kan ikke like alle elever like godt. Mange er nemlig noen som går en stadig på nervene. Tross dette må han/ hun forsøke og være rettferdig ovenfor alle.
·         En selger kan ikke ovenfor enhver kunde til enhver tid opptre med samme høflighet. Mange ganger har hun/han også en dårlig dag. Tross dette må han/hun i det minste forsøke å vise en like stor interesse for alle.  

Men virkelige problemer får vi, hvis vår maske avviker for mye fra vårt »sanne jeg«. Denne rollekonflikten gjør deg på sikt syk.

 bal150

Fra boken «Balance your life« av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Syv basiser for din personlige balanse

Balanse er veien og måletBare hvis vi lever i balanse, kan vi mestre utfordringene i livet.Vi må bearbeide kraften, den biografiske broen som vi blir konfrontert med. Da har vi også den nødvendige energien og det motet som kreves for å utforme livet pro-aktivt, slik at vi unngår mange brudd, henholdsvis kunne segle rundt krisene som er forbundet med disse. Vi kan føre et fullverdig liv.

Dette lyder flott. Men hvordan får jeg en slik balanse i livet? Det finnes ingen patentresept på dette. Til syvende og sist er vi mennesker og ingen maskiner i et byggekompleks, der alt mer eller mindre er likt. Vi er alle unike. Det gjør det menneskelige liv så spennende og så komplisert på samme tid.

Balanse

Balanse

Hver av oss har  forskjellige forestillinger om lykke, suksess og oppfyllelse. Den ene erfarer de mest intensive øyeblikk av lykke, når han/hun leker med barna i hagen. Den andre gjennomstrømmes av lykkefølelse når han/hun sitter i en konsertsal og lytter til en symfoni. Den ene føler seg mest vell, når han/hun kan gjøre »rutineoppgaver«, som han/hun kjenner på forhånd: For dette er jeg fagmann/-kvinne.

Den andre blir utålmodig av slike oppgaver. Full av begeistring styrter han/hun seg inn i nye oppgaver, som han/hun i begynnelsen ikke vet om han/hun kan mestre i siste innstans. Enhver må stille seg spørsmålet: Hva betyr et liv i balanse for meg? Imidlertid lar noen grunnleggende forutsetnnger formuleres for hvordan vi finner balanse i livet og dermed lykke og oppfyllelse.

 Regel 1: Balansen i livet vårt faller ikke ned fra himmelen. Vi må produsere den selv.

Regel 2: Når vi oppretter den ønskede balansen i livet vårt eller ønsker å opprettholde den, må vi vite, hva som virkelig er viktig for oss.

Kunne slappe av

Kunne slappe av

Regel 3: Svaret på spørsmålet »Hva er virkelig viktig for meg?« må omfatte alle fire livsområdene

Regel 4: Letingen etter svaret på »hva er virkelig viktig for oss?« krever tid.

Regel 5: For å kunne svare på spørsmålet »Hva er virkelig viktig for meg?«, trenger vi en visjon av vårt (fremtidige) liv.

Regel 6: Realiseringen av vår livsvisjon og letingen etter balansen i livet er en prosess »med å bli bevisst«.

Regel 7: Vi må finne den »røde tråden« i livet vårt. Bare da kan vi bevare vår identitet.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ekstrinsisk og intrinsisk motivasjon

Hvis du vil bekjempe din stress-sykdom, må du først komme på sporet av dine mål, ønsker og drømmer. Bare slik er du i stand til å konsentrere deg om det virkelig viktige og ikke gå deg vill i uvesentligheter. Her er et spesielt spørsmål av avgjørende betydning: Er du ekstrinsisk eller intrinsisk motivert?

Ekstrinsisk motivasjon er »middel-mål-motivasjonen«. Ekstrinsisk motiverte mennesker arbeider for å tjene penger, ha sikkerhet og få anerkjennelse. De gjør som regel det som omverdenen forlanger av dem, mens de tar mindre hensyn til sin indre stemme.

Ekstrinsisk motiverte mennesker står i fare for rett og slett å bli spist opp av kravene fra andre. De har knapt tid mer til seg selv, til moro og livsglede.

Intrinsisk motivasjon kan man derimot betegne som »ønske-og-behovs-motivasjonen«. Intrinsisk motiverte mennesker arbeider ut ifra egen indre drivkraft – her spiller faktorer som personlig interesse for å ha det gøy en viktig rolle. De avveier mellom sine egne behov og kravene fra omverdenen. I tvilstilfeller lytter de først og fremst til sin indre stemme, trekker grenser og konsentrerer seg om sine egne behov.

Hvis du forsømmer dine egne behov og arbeider til du bryter sammen, gir avkall på ferie og å ha det gøy og ikke tar hensyn til helsen din, da er du på et eller annet tidspunkt fullstendig stresset, overarbeidet, utbrent og sprer bare dårlig humør rundt deg. Du kaster bort tiden din på gale saker, gjør slurvefeil, blokkerer sta for innovasjoner og skaper et klima med irritasjon, som gjør et samarbeid med andre nesten helt umulig.

Kjenner du til alt dette? Da er på høy tid med en pause. Ta deg tid til i all ro å tenke over hva du ubetinget burde endre på og hvordan livet ditt fremover bør se ut.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva som venter deg som life-leader / Balance your life

Menneskene har lært å utnytte tiden sin optimalt. Imidlertid har de glemt noe – familie, venner, letingen etter hensikten og fremfor alt å holde livet sitt i likevekt. Den som retter livet sitt mot å klare mest mulig, på så kort tid som mulig, kommer raskt inn i burn-out-fella. Imidlertid kommer det i vår akselererende verden mye mer an på å holde en sunn balanse, for å ivareta alle viktige livsområder.

Du kjenner sikkert følgende situasjon: Du har ennå mye å gjøre. Til tross for dette er du sikker på, at du vil klare alt innen tidsfristen. Men så skjer det uventede. Lederen din står i døra og sier, at du må få gjort ferdig prosjekt xy til i morgen. Eller: Barnet ditt blir syk. Og så må du snu om på tidsplanen din. Men ikke bare det. I tillegg er du involvert i en indre konflikt. Hvordan reagerer min livsledsager, når jeg igjen ringer han eller henne og sier: »Jeg er lei for det, men det blir litt senere idag …«? Eller: Hvordan reagerer lederen min og mine kollegaer, når jeg igjen må bli hjemme pga. et sykt barn?

Du er bevisst: Selv hvis jeg utnytter tiden min effektivt og planlegger livet mitt intensivt, klarer jeg ikke å møte alle de kravene som blir stilt til meg.

Jeg fører ikke et full-verdig liv, men dagene mine er stadig mer fylt-opp.

Travelt

Travelt

Jeg stresser fra en termin til den andre, men til tross for dette kommer noe til kort. Hvis det ikke er arbeidet eller venner, da er det muligens behovet for regelmessig å drive sport, for å holde seg i form. Eller mitt behov for å lene meg tilbake og lese en god bok, for å tanke kraft og idéer.

Slik føler flere og flere mennesker det. Det er ingen tilfeldighet og heller ikke et uttrykk for individuell fiasko. Det er mer et fenomen i vår tid. Den er preget av stadige forandringer. Det som gjelder i dag, er foreldet i morgen. Vi blir konfrontert, både privat og yrkesmessig, med tilsvarende mange nye krav og utfordringer. Egentlig burde vi lene oss tilbake og spørre oss selv om:

·                Hva vil jeg?

·                Hva er virkelig viktig for meg?

·                Og hvordan kan jeg i fremtiden nå mine mål?

 

Fanget

Fanget

Men ofte mangler vi tiden og fred og ro til dette. I vårt non-stop-samfunn blir det stadig stilt krav til oss om alltid å være tilgjengelig. En bevisst tilbaketrekning blir stadig vanskeligere.

Og naturligvis skal vi være fleksible og mobile – spesielt når det gjelder jobben. Der skal vi ikke bare tilpasse arbeidstiden vår til firmaets behov, men dessuten i morgen arbeide i Bergen og over i morgen i Chicago. Denne graden av fleksibilitet og mobilitet blir ikke bare forventet av oss, men også av vår familie.

Hvem forundrer det, at flere og flere mennesker har problemer med å ivareta balansen mellom de fire livsområdene »arbeid/ prestasjon«, »kropp/helse«, »familie/kontakt« og »hensikt/ kultur«. Regelmessig tvinger omstendigheter i livet vårt, oss å rette fokuset vårt ensidig mot et av de fire livsområdene. Blir dette en varig tilstand, da er veien til en krise mht. hensikten med livet, til utbrenthet, til hjerteinfarkt eller til å hoppe av, ikke langt vekk.

Mange krav som blir stilt til oss, og ønsker og behov som vi har, lar seg i dag vanskelig eller overhodet ikke forenes. Så lar det seg f.eks. vanskelig realisere, at begge livsledsagere gjør en toppkarriere og samtidig på sikt fører et harmonisk forhold.

Krav

Krav

Også de krav som arbeidslivet og foreldrerollen stiller, er ytterst vanskelige å mestre. Her hjelper selv den beste tids- og selvstyring ikke noe videre i livets hverdag. Dette fordi den neglisjerer, at vi alltid må avstemme vår livsplanlegging med andre mennesker, som er viktige for oss og som vi er avhengige av, da disse på samme måte har sine egne interesser.

Det er et faktum, at vårt liv i fremtiden vil være kjennetegnet av broer – samme hva det dreier seg om, (Tvungen) yrkes-, steds- eller arbeidsgiverveksel eller atskillelse fra en livs-(ekteskaps-)partner. Desto viktigere er det, at vi har klare forestillinger, har utviklet en visjon hvordan vi kan utforme vårt liv aktivt, og utviklet strategier for å styre unna mulige kriser og å føre et fullverdig liv.

Dette kan life-leadership-konseptet hjelpe deg med. Konseptet vil hjelpe deg til å ivareta balansen i livet ditt i en verden preget av forandring. Idet du stoler på dine ferdigheter og evner til å utforme livet ditt aktivt og på eget ansvar. Konseptet hjelper deg til ikke å forveksle frihet med uavhengighet, og lærer deg å akseptere din (emosjonelle) avhengighet av mennesker som du elsker. Bare hvis vi målrettet pleier våre relasjoner, kan vi tilegne oss kraften som vi trenger for å mestre de utfordringer som vi blir stilt ovenfor.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tidsbevissthet i en akselerende verden

·      »Tiden er for knapp til å holde terminen!«

·         »Ennå et møte? Glem det! Jeg har ikke tid!«

·         »Jeg klarer ikke å ta meg tid til min familie og mine hobbyer.«

·         »Jeg vet, at jeg burde spise sunnere, men jeg har ikke tid til å bry meg om det.«

·         »Jeg har ikke tid til å planlegge alt på forhånd eller å skrive opp alt.«

·         »Jeg har ikke engang tid til å besøke et tidsstyringsseminar.«

Lyder dette kjent for deg? Vårt liv blir akselerert med uhyre tempo. Den teknologiske utviklingen skrider stadig raskere fremover. Faks, e-mail, internett og satellitt telefon sørger for, at vi kan kommunisere med hele verden i sann tid. Det er derfor ikke rart, at informasjonsflyten som daglig strømmer på oss fordobler seg hver tjuende måned. For de fleste av oss betyr dette, at:

·         vi dag for dag får uhyre mengder av post, fakser og e-mail,

·         det forlanges stadig mer av oss i løpet av stadig kortere tid,

·         vi vet ofte ikke hva vi skal gjøre som det neste.

Tidsbevissthet

Tidsbevissthet

»Til det har jeg helt enkelt ikke tid!«       

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Farvel til tidsstyringen?

»Ikke arbeid hardt, men smart.«

Amerikansk ledervisdom
 
 Tidsstyring har i de siste årene i økt grad blitt gjenstand for kritikk og diskusjoner: »Vekk fra tempovanviddet«, »tidskonkurranseepidemien«, »kast vekk tidsplanleggeren din« lyder de fete overskriftene i mediene.

 »Slow down«, »egentid« eller »langsommere er bedre« er de nye tidsøkologiske parolene: I statuettene til »foreningen for utsettelse av tiden» forplikter medlemmene seg til å stoppe opp, til å tenke etter …« Foreningen Slow Food forsvarer seg mot forflating av spisevanene gjennom fast food og imøtegåes gjennom smaksrikdom i alle regionale kjøkken. Sten Nadolnys bestseller Oppdagelsen av langsomheten har for lengst oppnådd kultstatus: Hans romanhelt, et notorisk langsomt menneske, finner litt etter litt ut, at hans medfødte snegletempo ikke er noe handikap, men en uutømmelig kilde til energi og kreativitet.

I mellomtiden er også hos oss slobbies på vei fremover. Kortformen står for »slower but better working people«, til norsk: »langsommere, men mer effektivt arbeidende mennesker«, som nekter å akseptere hurtighet som det enesteprestasjonskriteriet, og isteden gjennom langsomhet forsøker å vinne produktivitet og kreativitet.

Er tidsstyring dermed passé? Helt sikkert ikke! Alt dette gjenspeiler bare et trendvendepunkt i tidsstyringen.

Historie om sjelens langsomhet

Den gang som ingen veier gikk gjennom landet, og det ikke fantes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i et stadig høyere tempo da han innen tre dager ville nå målet sitt.

Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse gjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar: »Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente til våre sjeler er kommet etter oss.«

Kilde: Nossrat Peseschkian, Den nakne keiseren.

© 1997 Pattloch Verlag GmbH & Co KG, München

 

Sjelens langsomhet

Sjelens langsomhet

Hurtighet er ikke alt, og derfor er et skifte fra tradisjonell til en »ny« tidsstyringfokuset for denne boken: De tradisjonelle konseptene for tidsstyring blir satt spørsmålstegn ved og omarbeidet med henblikk på kravene i vår tid.

Tidsstyring bestemmes av to vidt forskjellige måter å tenke på:

·         Tidsstyring som hurtighetsstyring,

·         Tidsstyring som et middel til tidsøkologi, til en måteholden økonomisering med tiden.

 

Tidsstyring som hurtighetsstyring

Enhver vil ha alt straks, og det helst i går: Hurtighet er tidens krav og betraktes som en avgjørende konkurransefaktor.

I amerikansk ledede firmaer er »a.s.a.p (as soon as possible) målestokken for alt når det handler om terminer og tidsfrister. Den som ikke har noen e-mail adresse, er absolutt utenfor, og den elektroniske svareren blir utålmodig etter å ha ventet i 24 timer, og den gode gamledagse brevposten som »snail mail«, blir trett smilt av. Mobiltelefonen garanterer, at du er tilgjengelig overalt og til enhver tid.

Imidlertid lider flere og flere mennesker under dette high-speed- samfunnet. De har permanent følelsen av å måtte leve på forbikjøringssporet. De større dominerer ikke lenger de små, men de raske kjører forbi de langsomme.

Dette presset blir ytterligere forsterket gjennom hurtighetsstyring, da det først og fremst muliggjør enda mer ytelse innen stadig kortere tidsrom.

Tredemølla

Tredemølla

Speed-styring(hurtighetsstyring) har altså som konkurransefaktor absolutt en strategisk betydning. Hvis et firma behersker spillereglene for speed-styring, kan det permanent tilpasse sine strukturer og forretningsprosesser til de aktuelle forhold og dermed reagere raskere og mer fleksibelt på markedets krav.

Men man kommer ikke alltid virkelig raskere til ønsket mål med hurtighet:

 Idet gjøgleren Till Eulenspiegel vandret til neste by med sine eiendeler, kjørte en rask vogn forbi han. Kusken som synes å ha det svært travelt, ropte: ”Hvor langt er det til neste by?”
«Hvis du kjører langsomt, en halv time – hvis du kjører raskt to timer, min herre!», svarte Till Euelenspiegel. «Din narr!», skjente kusken, grep pisken og jaget hestene enda voldsommere, og vognen kjørte med økt tempo videre fremover.

Till Eulenspiegel gikk videre i sitt eget tempo. Veien hadde mange hull. En time senere fant han vognen åpenbart med en skade, liggende i grøften. Forhjulet var brukket og kusken var bannende opptatt med å reparere dette. Kusken så anklagende på Till Eulenspiegel, som kun bemerket: ”Jeg sa jo til deg: Hvis du kjører langsomt, en halv time …”

Brukket hjul

Brukket hjul

Speed-styring har åpenbart støtt på sine grenser i dette eksempelet og i vårt samfunn. Tilbakevendingen til et riktig mål på tid og en naturlig tidsrytme skaper de nødvendige forutsetningene for en harmonisk balanse mellom tempo og langsomhet. I mellomtiden har tidsøkologi som en lære for moderat omgang med vår tid funnet gjenklang i ledelseskretser.

Ta det med ro

Ta det med ro

Tidsstyring som arbeidsteknikk, suksessmetode eller livskonsept er mer aktuell enn noensinne. Imidlertid må den nye tidsstyringen ta hensyn til innhold og andre måter å tenke på.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert 

 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share