Tenk ikke hva livet ville vært, hvis …

IMG_2052

Hvis du stadig grubler over hva som kunne vært hvis noe  hadde vært  gjort annerledes i livet ditt, oppnår du ikke noe, og gjør deg selv kun ulykkelig. Reflekter heller over hva du kan gjøre bedre i fremtiden.

Det finnes undersøkelser av idrettsfolk som deltok i finaler i de olympiske leker, men som der tapte. De som ikke brukte tid på hva-ville-vært-tanker, som altså ikke tenkte på hvordan tingene kunne ha tatt en bedre vending, var de som var mest tilfredse.

(Kilde: Gilovich og Medvec)

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

 IMG_1916

En grunnene til at vi ser så mye på TV er sikkert også det faktum at det er veldig komfortabelt. Fjernsynsapparatet står i de fleste hjem foran sofaen i stuen. Her kan du helt enkelt falle ned i sofaen, trykke på fjernkontrollen, og så er du midt inne i et eller annet program eller kan benytte fjernkontrollen til å lete blant alle kanalene etter noe som kanskje kan interessere.

Hvis du vil se mindre fjernsyn, da er det fornuftig hvis du gjør det litt vanskeligere  å starte med å se fjernsyn eller i lengre tid å henge foran fjernsynet. Over tid vil du da bli mer uavhengig av fjernsynstittingen.  

Fjernsynstittingens bekvemmelighet:

  • Hvis du har et stort fjernsyn så selger du det, og erstatter det med et mindre.
  • Reflekter dessuten over om sendingen virkelig interesserer deg.
  • Gjør fjernsynet litt mindre synlig.
  • Ffjern  fjernsynet  fra stuen og sett den inn på et mindre komfortabelt rom. På denne måten vil du også hver gang vurdere omhyggelig om du virkelig vil se på TV, eller kanskje foretrekker du å gjøre noe annet.
  • For avanserte eller TV-avhengige: Avskaff helt enkelt fjernsynet!

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

IMG_1910

Tips

Dette tipset er også spesielt viktig for foreldre!  Barn som har spennende alternativer til TV vil av seg selv se langt mindre på TV!
 
En annen grunn til at mange ser så mye på fjernsyn er er at de kjeder seg!

Mange mennesker vet rett og slett ikke hva de ellers skal gjøre. De har ingen attraktive alternativer til fjernsynet. Hvis dette også gjelder deg, så reflekter målrettet hva du ellers kan bruke tiden din til.

Her er noen eksempler:

  • Gjør ting med venner.
  • Sett attraktive mål og sett igang med å nå dem.
  • Start et personlig prosjekt som f.eks. å skrive en bok.
  • Bli involvert i frivillig arbeid.
  • Les ting som utvikler deg og gir underholdning.
  • Mediter eller slapp av (f.eks. med autogen trening).
  • Engasjer deg i sportsaktiviteter.
  • Sov eller ta en lur.
  • Start en spennende hobby.
  • Gjør noe kreativt.
  • Start en videreutdannelse eller et fjernstudium på internett.

Verden er stor og gir deg uendelige muligheter. Det er så mange ting du kan gjøre istedenfor å se på TV. Gi deg selv helt enkelt sjansen, da vil du sannsynligvis oppdage at du slett ikke har tid mer til å se på TV!

 

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

Avhengig av hvilke undersøkelse du støtter deg på så sitter en normal voksen person i Vest Europa  3 til 4 timer foran fjernsynet. Hvis vi antar at 3 timer er det normale, så blir det 21 timer i uken, i måneden 84 timer og 1092 timer i løpet av et år. Hvis vi går ut ifra at vi er ca. 16 timer våken i døgnet, så tilbringer en voksen person i løpet av et år ca. 68 dager med kun å se på fjernsyn.

I løpet av en gjennomsnittlig levealder på 80 år vil en 20 åring ha sittet ca. 11 år foran fjernsynet i løpet av  perioden på 60 år. For øvrig ser allerede mange barn heller ikke et mindre antall timer på fjernsyn enn de voksne, i mange tilfeller mer.

Hvor mye tid bruker du å se på TV?

La oss være ærlige: Hvor mange timer per uke ser du i gjennomsnitt på TV? Hvis du er litt usikker, kan du jo de neste dagene notere ned ditt fjernsynskonsum.

Ta en titt på følgende tabell for å se hvor mange dager ditt konsum er pr. uke, pr. måned og pr. år, og hvor mange prosent dette opptar av tiden du er våken.

Timer foran  fjernsynet Dager pr. uke Dager pr. måned Dager pr. år I % av
livet
1 0,40 1,60 20,80 6%
2 0,90 3,60 46,80 13%
3 1,30 5,20 67,60 19%
4 1,80 7,20 93,60 26%
5 2,19 8,75 113,75 31%

 Hvor mange dager i året tilbringer du foran fjernsynet?

Gjør TV  oss lykkelige?

Hvis fjernsynet gjør oss lykkelige, da ville det jo ikke være noe å innvende mot mye fjernsynstitting. Men vær nå ærlig. Føler du deg fornøyd, tilfreds og fornøyd etter å ha tittet på fjernsyn? Står du opp og har på følelsen, at det virkelig har vært godt for deg personlig, mentalt, åndelig og oppbyggende for din videreutvikling?

For de fleste mennesker er det dessverre ikke slik, isteden har de fleste en bismak i munnen, til og med litt dårlig samvittighet fordi de vet at de kunne ha brukt tiden sin til noe bedre.

Hvis du har på følelsen av at du bruker for mye tid til å se på TV, så tenk deg om en gang til hvordan det ville være, hvis du regelmessig kunne brukt denne tiden annerledes, f.eks.:

  • for å realisere drømmene dine,
  • med tilfredsstillende aktiviteter og som gir livet mening,
  • for å lære og å videreutvikle seg eller
  • med mennesker som betyr noe for deg.

Hva ville du ha endret i livet ditt? Sannsynligvis svært mye.

Du trenger ikke å stoppe opp fullstendig fra en dag til en annen med å se på fjernsyn. Det vil trolig være et altfor drastiske tiltakl, som heller ikke er nødvendig. Men kanskje er det fornuftig hvis du bare bruker litt mindre tid på tv-tittingen, og heller gjør ting som på lengre sikt bidrar til mer personlig tilfredsstillelse?

Men hva kan jeg gjøre?

Men hvordan handler du konkret for å begrense TV-tittingen? I de neste dagene får du noen tips for å hjelpe deg.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

  

Del på bloggen

Bookmark and Share

Lykken har en strategi

IMG_3741

Vi går ut ifra, at lykkelige og ulykkelige mennesker kun er født slik. Imidlertid i virkeligheten gjør begge grupper mange ganger ting som fører til eller forsterker det å være lykkelig eller ulykkelig. Lykkelige mennesker tillater seg å være lykkelige. Ulykkelige mennesker handler slik at de fremdeles føler seg dårlig.

Lykkelige mennesker opplever ikke kontinuelig suksess, og ulykkelige mennesker er ikke uheldige hele tiden. Undersøkelser viser heller at lykkelige og ulykkelige mennesker som oftest har gjort lignende erfaringer. Forskjellen ligger i det faktum, at ulykkelige mennesker tilbringer dobbelt så mye tid til å tenke på negative opplevelser i livet sitt enn lykkelige mennesker. Mens lykkelige mennesker bruker mer tid på å finne ut hvordan de kan forbedre sin personlige hverdag og opplevelsene.

Kilde: Lyubomirsky 1994

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske tips for å nå målene dine – Hvordan nå målene dine

 IMG_3733

Ofte er det nettopp realisering av våre mål som er det virkelige problemet. Følgende tips vil hjelpe deg med å nå dine mål. Først et lite overblikk.

1. Lage konkrete handlingsplaner. Handlingsplaner kan være svært nyttig for å oppnå målene.

2. Holde kontakt med målen dine. Entusiasmen og lidenskapen din for å nå målene dine er din største kilde. Bare hvis du kontinuerlig er i  kontakt med dine mål, kan du øse av denne kilden.

3. Lær å håndtere indre motstand. Når du sabotere deg selv, oppstår muligens indre motstand i deg. Noen ganger gjør du livet unødvendig vanskelig for deg selv. Hvis du muligens sabotere deg selv idet du f.eks helt enkelt glemmer dine  viktigste drømmer og mål, da har du kansje indre motstand mot målene dine. For hvordan du kan håndtere indre motstand finnes det noen råd.

4. Søk hjelp fra andre. Mange av oss prøver å oppnå våre mål helt alene. På den måten gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Mange ganger kan du ikke nå målet ditt  uten hjelp fra andre.

5. Gjør alltid det vesentlige først. Hvis du føler at du har alltid har for liten tid, så er muligens systematisk tidsstyring riktig for deg. Lær hvordan du kan organisere tiden din mer effektivt og alltid gjøre det viktigste  først.

6. Endre holdninger og vaner. Kanskje er noen av dine atferder og holdninger i veien for at du skal oppnå dine mål.  Her kan autosuggesjon og/eller visualisering hjelpe deg å med å forandre deg på lang sikt. 
  

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gi deg selv et kvarter

 

Bildet tatt av PK Ubøe

Bildet tatt av PK Ubøe

Mange uhell skjer bare fordi du tror du  ikke har tid. Du kjører forbi en annen bil på en uoversiktlig strekning for å spare et par sekunder og så kolliderer du.  Eller du vil nå bussen, snubler og skader deg på fortauet. Selv om det ikke skjer noe uhell så forårsaker dette stresset forå spare  et par sekunder at det enten gjør deg  syk eller sur.

Derfor et forslag: Gi deg selv hver morgen et kvarter. Du trenger kun å dra hjemmeifra et kvarter tidligere enn det du ellers gjør, eller du forteller dine nærmeste, at du kommer hjem et kvarter senere. Og så fordeler du disse 15 minuttene i små porsjoner. F.eks vil en bilist parkere inn foran deg og du tillater han/hun det. Det koster … 20 sekunder. Det betyr fremdeles at du har 14 minutter og 40 sekunder igjen. I matbutikken står en bak deg som kun vil betale for  en flaske saft og et brød. La vedkommende få gå foran i køen. Dt koster deg f.eks. kun 30 sekunder og du få et takknemmelig smil og takk tilbake.

Og slik går det videre. Du vil se, at et kvarter varer temmelig lenge. Forskjellen mellom en stresset gjerrigknark mht. sekunder og en generøs person mht. tid er ofte kun ti minutter. Tror du meg ikke, så prøv.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Få bukt med tidstyvene

 

Bildet tatt av PK Ubøe

Bildet tatt av PK Ubøe

1.        La ikke tiden bli stjålet fra deg

2.        Formuler målsettinger

3.        Planlegg helhetlig og skriftlig

4.        Sett prioriteringer

5.        Ta hensyn til din prestasjonskurve

6.        Del inn dagen. Dagsplaner

7.        Trekk konsekvenser

 

”Vår tid blir delevis stjålet fra oss,
delvis lurt fra oss,
og det som blir til overs, mistes ubemerket”

Seneca

Bruk denne listen som inspirasjon ved siden av listen lenger nede over dine tidstyver.

Dårlige møter

Tidstyv  Gjelder dette meg Mulige løsninger
Møtets formål er ikke klart    Lag en aktiv dagsordenSe møter
Ingen konklusjoner   Avslutt aldri et møte uten at deltakerne er blitt enige om HVA, HVEM og HVORDAN
Møtet starter for sent   Start presis.Hvis ikke straffer du den som kommer presis.

 

Telefon-tidstyver

Tidstyv  Gjelder dette meg Mulige løsninger
Alle samtaler slipper igjennom   Drøft problemet med kollegaer/ sekretærerInnfør «stille» timeInnfør «avdelings-kvarter» 
Har ingen sekretær   Be en kollega ta din telefon i et avtalt tidsrom.Gjør det samme for din kollega.

 

For mye rutinearbeid

Tidstyv  Gjelder dette meg Mulige løsninger
Manglende prioritering   Avklar hva som er viktigst
Frykt for å miste innflytelse   Skaff deg oversikt over det som virkelig betyr noe for deg.

 

For dårlig orden i mitt arbeid

Tidstyv Gjelder dette meg Mulige løsninger
Leter mye etter ting i «arkivet»   Ta deg tid til å opprette et skikkelig arkiv
Jeg er redd for å glemme ting   Bruk en planleggingskalender. Den er en viktig del av din hukkommelse.
Ubesluttsomhet   80% av alt du har på ditt bord kan ordnes innen 2 dager.

Nå har du tatt det første skrittet for å fjerne tidstyvene.

 

Hvilke tidstyver kjenner du?

Her er det andre skrittet i prosessen.Når og hva stjeler av tid?  De påfølgende spørsmål kan identifisere de faktorene som forstyrer deg, slik at du kan få gjort noe med de:

Mine tidstyver

Stemmer

  Nesten alltid Ofte Av og til Nesten aldri
Telefonen forstyrer meg løpende og samtalene er som regel for lange.        
På grunn av for mange besøkende utenifra eller i firmaet får jeg ofte ikke gjennomført mitt egentlig arbeid.         
Samtalene varer hyppig alt for lenge og ofte er resultatene av samtalen utilfredsstillende for meg.        
Store, dvs. tidsintensive ig dermed ubehagligeoppgaver utsetter jeg ofte  til senere, eller jeg har vanskligheter for å fullføre de, da jeg aldri får ro på meg.         
Ofte mangler klare prioriteringer, og jeg forsøker og løse for mange oppgaver på en gang. Jeg gjør for mange småsaker og konsentr        
Mine planer og terminer klarer jeg ofte kunn på grunn av skippertak, da det alltid kommer noe i veien eller jeg har tatt meg på meg for mange oppgaver.        
Jeg har for mye papir på skrivebordet mitt. Korspondanse og lesing tar for mye tid. Oversikten og orden på skrivebordet mitt er ikke akkurat et forbilde for andre.        
Kommunikasjonen med andre er ofte mangelfull. Forsinket utveksling av informasjon, misforståelser eller konflikter er stadig på dagsorden hos oss.        
Delegering av oppgaver klaffer sjelden godt, og ofte må jeg utføre ting som andre kunne ha gjort.         
Å si nei er vanskelig for meg når andre ønsker noe av meg og jeg egentlig må gjøre mine egne oppgaver.         
En klar målsetting, både yrkesmessig og privat mangler i mitt livskonsept, dvs. ofte ser jeg ikke hensikten i det jeg gjør.        
Ofte mangler jeg selvdisiplin for å gjennomføre det jeg har satt meg fore.        
Tell sammen kryssene pr. spalte og få samlet        poengsum        
  X 0 X 1 X 2 X 3
  = 0 + + +

                                                                                                              =…………………. Poeng

0-17 poeng:

Du har ingen tidsplanlegging og lar andre styre tiden din. Du kan verken lede deg selv eller andre.

18-24 poeng:

Du forsøker å få grep om tiden din, men er ikke konsekvent nok for å lykkes.

25-30 poeng:

Din tidsplanlegging er god, men kan bli bedre.

31-36 poeng

Gratulerer (hvis du svart ærlig på testen). Du er et forbilde for andre. La andre profitere på dine erfaringer.

Hva vil du gjøre fra og med i dag, for å få kontroll over 3 ”tidstyver”? Din handlingsplan:

 

Tidstyv Årsak, grunner Tiltak, løsninger
         
         
         

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å slappe av sparer tid

Det stressete menneske fordyper seg i sine problemer, strabaserer sine nerver og er dermed aldri sikker på om det treffer riktige beslutninger.

Den som kan slappe av finner tilsynelatende lekende lett de beste løsningene.

IMG_0753

Kun ut ifra ro og fred erkjenner vi også sannheten til det franske visdomsordet: «Hjertet har grunner, som ikke forstanden vet noe om» Hjertet betyr her den indre stemmen, det indre oppdraget. Dvs. at det er best for oss om vi følger den indre stemmen, istedenfor å adlyde den kalde, spekulerende og resonerende forstanden.

Å arbeide i ro og fred er tidsgevinst.

IMG_0721

Den urolige kommer stadig vekk i konflikt med arbeidet og tiden sin. Han eller hun betrakter oftere og oftere sitt pensum, sine plikter som økt belastning.

Den utvilte er bedre til å ta beslutninger og finner bedre løsninger enn dem som stresser.

Det  utvilte sinnet ser annerledes på alle utfordringene i livet.

Den utvilte og friske hjernen stoppes ikke av noen vanskeligheter, men løser dem. Ut ifra disse grunnene er kunsten å ha tid, også kunsten

  • å ta pauser
  • tider for avslapping
  • tider til ro og fred
  • tid til stillhet.

Stefan Zweig sier:

«Også pauser hører til musikken»

IMG_3308

Å ta pause er å stoppe opp, få kropp og sjel i takt, skape ny kraft. Ro virker inn på kropp, ånd og sjel.

Den som har tid, kan også slappe av.

 Fra boken Kunsten å ha tid av Emil Oesch

Del på bloggen

Bookmark and Share