Lær å leve meningsfullt

Posted on 21.05.09 by janvig

 Denne bloggen blir en av de viktigste bloggene i ditt liv. Selvfølgelig, hevder mange blogger dette. Imidlertid, etter mange diskusjoner, framstillinger, seminarer, og intensivkurs er vi overbevist om at denne bloggen vil influere på livet ditt på best mulig måte.

Denne bloggen handler om kunsten å mestre livet, forenkling , balanse, slå ned på tempoet: Evnen til lykkelig å utnytte hele ditt livs potensial. Det tradisjonelle ordet for dette er “mening”.

Mitt bjørnelivVi er overbevist: Hensikten med livet kan ikke noen utenifra gi deg, den ligger inne i deg selv. Som et frø bærer du den inne i deg selv. Å leve med hensikt vil si å optimalt utvikle dine egne muligheter og potensial på best mulig måte, å finne din plass i samfunnet hvor du oppnår størst mulig utvikling for deg selv og samfunnet – den ideelle balansen mellom å elske seg selv, og nestekjærlighet.

Om du følger simplify-veien vil du finne hensikten og målet med livet ditt.

 Du vil forandre deg både på det innvendige som ytre plan. Andre vil spørre deg hvorfor du ser så glad ut. Du vil finne nye områder inne i deg selv. Du vil utvikle styrker som du ikke en gang visste at du hadde. Du vil finne et nivå av fysisk tilfredsstillelse som du ikke visste om fra før. Din økonomiske posisjon vil forbedre seg. Å ha akkurat den mengden med penger som du trenger er et naturlig biprodukt av simplify-veien. Du vil bli respektert og elsket av andre mennesker og du vil ha en indre følelse av trivsel.

Temaet adressert i denne bloggen er stort, men det er akkurat derfor vi våger å love deg noe stort.

Simplify vil si å forenkle. Simplify-veien er ikke akkurat bare et uttrykk – veien er det også. Mange mennesker finner ikke hensikten med livet sitt, fordi de stiller for mange kompliserte spørsmål. De aner ikke hvor enkelt det faktisk er.

Simplify – veien: Hva forbinder du med simplify? 

 

 

 

Hva løper først gjennom hodet ditt når du hører ordet “simplify”? For mange mennesker er dette et naturlig positivt begrep. Når de hører ordet “simplify” nikker de med et smil og et forståelsesfullt uttrykk. Dette fordi de lider av livets kompleksitet, fra en avskrekkende tykk guide for mobiltelefonen, til uoversiktlige mekanismer i verdensøkonomien, som har fått dem til å tape penger på børsen (skjønt deres venner har fortalt dem, at det er meget lett å bli rik på aksjer). De lider på grunn av stilltiende krav om “mer, mer, mer” fra sine omgivelser. Den overdrevne mengden av tilbud i et kjøpesenter betyr ikke frigjøring for dem, men heller en byrde. De lider under stadig voksende krav i jobben, under den uttalte eller ikke uttalte trusselen: Ta del, ellers er du ute.

Når mennesker støter på begrepet ”simplify” spør de imidlertid også: “Hvorfor skal jeg forenkle livet mitt?” De føler forslaget om å leve ”enklere og lykkeligere” som ennå “noe ekstra.” Bak begrepet ”simplify” føler de et ekstra krav – “Nå må jeg også lære meg å leve enklere.”

Simplify er i sin kjerne ikke å gjøre for mye, selv om du finner en hel del med fem-punkters programmer og ”to do” lister i denne bloggen.

Simplify er det motsatte av et krav. Det er noe positivt, en evne du har hatt lenge. Mennesker er i grunn og bunn et enkelt simplify-vesen.

Neste gang du er i dyrehagen eller ute i naturen hos våre nære slektninger apene, og iakttar disse, vil du bruke timer på å oppdage deres fortreffelige evne til i timesvis å henge rundt, leke, og ikke gjøre noe.  

Simplify i sin grunnleggende form –  
kun å være til stede i øyeblikket.

Dvs. dette ønsket om å henge omkring og ikke gjør noe. Alle ønsker å tjene litt mer penger, slik at han/hun kan skaffe seg et finansielt polstret sikkerhetsnett, som tillater dem å ha et behagelig liv med lek og avslapping i fremtiden. Folk bygger seg et flott hus med hage, slik at de etter byggeinnsatsen kan sette seg i sofaen eller ute i hagestolen og føle seg tilfreds og ikke gjøre noe. Den avanserte oppvaskmaskinen ble oppfunnet, for at vi skulle slippe den ubehaglige jobben med å vaske opp, og isteden gjøre noe mer behagelig, nemlig å slappe av. Opprettelsen av bygningsmyndighetene kom etter ønsket om på forhånd å klarlegge, eller helt å unngå krangel, slik at vi kunne tilbringe feider og debatter med naboene på en mer meningsfull og avslappet måte.

Pensjon, eiendomskjøp, husholdningsapparater, byråkrati, og mange andre ting i vår kompliserte verden ble skapt for at vi skulle ha et enklere og lykkeligere liv.

Imidlertid har vi i mange tilfeller mistet den gode hensikt av syne. Drømmen om en hyggelig finansiell hode-pute i alderdommen er blitt en ubehagelig fordelingskamp mellom generasjonene og inntektsgruppene. Å eie et egen hjem blir en heltidsjobb for innbyggerne. Og når det gjelder temaet offentlige myndigheter, som i mange tilfeller har utviklet seg til å bli en makt mot innbyggerne som de skal tjene, har vi sannsynlig alle våre egne erfaringer.

I et nøtteskall, vår streben etter enkelhet fører oss ofte inn i en prosess med voksende kompleksitet.

Simplify-veien forsøker å reversere denne fatale dynamikken, for å returnere til den virkelige hensikten med livet vårt. Denne hensikten er enkelheten, som reflekterer summen av et modent liv med mening.

Befinner du deg i øyeblikket i en forvirrende og komplisert fase i livet ditt, da kan dette målet virke paradoksalt på deg. Men det er når livet er vanskeligst, at lengselen etter enkelthet er størst.

Simplify-veien involverer og åpner opp en ny sti i hvert livsområde, og utløser en slags “aha-virkning”: Det går også ann å gjøre det enkelt! Å reversere dynamikken er i mellomtiden ikke veien tilbake, ingen nostalgi ”tilbake til gamle dager”, og ikke ”tilbake til naturen”, foreslått av Rousseau. Simplify-veien søker etter enkelheten som ligger foran deg og i deg selv. Denne enkelheten, som ikke er mulig å forestille seg uten tidligere kompleksitet. Simplify-veien bruker livserfaringen din og de feilene du har gjort. Simplify er ikke noe du kan kjøpe ferdig. Simplify er resultatet av en spennende vei, og en vei det ikke er mulig å ta feil av. Simplify er juvelen på slutten av en reise – skjønt dette betyr ikke, at reisen er slutt.

Reisen forløper dermed fra det ytre til det indre. Simlify-veien begynner på skrivebordet ditt, i huset ditt og i organiseringen av tiden din.

Det fortsetter med dine sosiale relasjoner, fra din livspartner til dine foreldre, dine egne barn, venner, og kollegaer. Veien fører til kroppen din, til din fysiske og mentale helse. Og den ender opp i dine tanker og følelser, i midten av livet ditt og i din personlighet.

Gled deg over en spennende reise og start simplify-veien din her.

simpl150

Fra boken: «Simplify Your Life»  av W.T. Küstenmacher og L.J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

Filed under: Forenkling | Tagged: , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Ekstrinsisk og intrinsisk motivasjon

Posted on 20.05.09 by janvig
Hvis du vil bekjempe din stress-sykdom, må du først komme på sporet av dine mål, ønsker og drømmer. Bare slik er du i stand til å konsentrere deg om det virkelig viktige og ikke gå deg vill i uvesentligheter. Her er et spesielt spørsmål av avgjørende betydning: Er du ekstrinsisk eller intrinsisk motivert?

Ekstrinsisk motivasjon er »middel-mål-motivasjonen«. Ekstrinsisk motiverte mennesker arbeider for å tjene penger, ha sikkerhet og få anerkjennelse. De gjør som regel det som omverdenen forlanger av dem, mens de tar mindre hensyn til sin indre stemme.

Ekstrinsisk motiverte mennesker står i fare for rett og slett å bli spist opp av kravene fra andre. De har knapt tid mer til seg selv, til moro og livsglede.

Intrinsisk motivasjon kan man derimot betegne som »ønske-og-behovs-motivasjonen«. Intrinsisk motiverte mennesker arbeider ut ifra egen indre drivkraft – her spiller faktorer som personlig interesse for å ha det gøy en viktig rolle. De avveier mellom sine egne behov og kravene fra omverdenen. I tvilstilfeller lytter de først og fremst til sin indre stemme, trekker grenser og konsentrerer seg om sine egne behov.

Hvis du forsømmer dine egne behov og arbeider til du bryter sammen, gir avkall på ferie og å ha det gøy og ikke tar hensyn til helsen din, da er du på et eller annet tidspunkt fullstendig stresset, overarbeidet, utbrent og sprer bare dårlig humør rundt deg. Du kaster bort tiden din på gale saker, gjør slurvefeil, blokkerer sta for innovasjoner og skaper et klima med irritasjon, som gjør et samarbeid med andre nesten helt umulig.

Kjenner du til alt dette? Da er på høy tid med en pause. Ta deg tid til i all ro å tenke over hva du ubetinget burde endre på og hvordan livet ditt fremover bør se ut.

nar150
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Motivasjon | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Hva som venter deg som life-leader / Balance your life

Posted on 19.05.09 by janvig

Menneskene har lært å utnytte tiden sin optimalt. Imidlertid har de glemt noe – familie, venner, letingen etter hensikten og fremfor alt å holde livet sitt i likevekt. Den som retter livet sitt mot å klare mest mulig, på så kort tid som mulig, kommer raskt inn i burn-out-fella. Imidlertid kommer det i vår akselererende verden mye mer an på å holde en sunn balanse, for å ivareta alle viktige livsområder.

Du kjenner sikkert følgende situasjon: Du har ennå mye å gjøre. Til tross for dette er du sikker på, at du vil klare alt innen tidsfristen. Men så skjer det uventede. Lederen din står i døra og sier, at du må få gjort ferdig prosjekt xy til i morgen. Eller: Barnet ditt blir syk. Og så må du snu om på tidsplanen din. Men ikke bare det. I tillegg er du involvert i en indre konflikt. Hvordan reagerer min livsledsager, når jeg igjen ringer han eller henne og sier: »Jeg er lei for det, men det blir litt senere idag …«? Eller: Hvordan reagerer lederen min og mine kollegaer, når jeg igjen må bli hjemme pga. et sykt barn?

Du er bevisst: Selv hvis jeg utnytter tiden min effektivt og planlegger livet mitt intensivt, klarer jeg ikke å møte alle de kravene som blir stilt til meg.

Jeg fører ikke et full-verdig liv, men dagene mine er stadig mer fylt-opp.

Travelt

Travelt

Jeg stresser fra en termin til den andre, men til tross for dette kommer noe til kort. Hvis det ikke er arbeidet eller venner, da er det muligens behovet for regelmessig å drive sport, for å holde seg i form. Eller mitt behov for å lene meg tilbake og lese en god bok, for å tanke kraft og idéer.

Slik føler flere og flere mennesker det. Det er ingen tilfeldighet og heller ikke et uttrykk for individuell fiasko. Det er mer et fenomen i vår tid. Den er preget av stadige forandringer. Det som gjelder i dag, er foreldet i morgen. Vi blir konfrontert, både privat og yrkesmessig, med tilsvarende mange nye krav og utfordringer. Egentlig burde vi lene oss tilbake og spørre oss selv om:

·                Hva vil jeg?

·                Hva er virkelig viktig for meg?

·                Og hvordan kan jeg i fremtiden nå mine mål?

 

Fanget

Fanget

Men ofte mangler vi tiden og fred og ro til dette. I vårt non-stop-samfunn blir det stadig stilt krav til oss om alltid å være tilgjengelig. En bevisst tilbaketrekning blir stadig vanskeligere.

Og naturligvis skal vi være fleksible og mobile – spesielt når det gjelder jobben. Der skal vi ikke bare tilpasse arbeidstiden vår til firmaets behov, men dessuten i morgen arbeide i Bergen og over i morgen i Chicago. Denne graden av fleksibilitet og mobilitet blir ikke bare forventet av oss, men også av vår familie.

Hvem forundrer det, at flere og flere mennesker har problemer med å ivareta balansen mellom de fire livsområdene »arbeid/ prestasjon«, »kropp/helse«, »familie/kontakt« og »hensikt/ kultur«. Regelmessig tvinger omstendigheter i livet vårt, oss å rette fokuset vårt ensidig mot et av de fire livsområdene. Blir dette en varig tilstand, da er veien til en krise mht. hensikten med livet, til utbrenthet, til hjerteinfarkt eller til å hoppe av, ikke langt vekk.

Mange krav som blir stilt til oss, og ønsker og behov som vi har, lar seg i dag vanskelig eller overhodet ikke forenes. Så lar det seg f.eks. vanskelig realisere, at begge livsledsagere gjør en toppkarriere og samtidig på sikt fører et harmonisk forhold.

Krav

Krav

Også de krav som arbeidslivet og foreldrerollen stiller, er ytterst vanskelige å mestre. Her hjelper selv den beste tids- og selvstyring ikke noe videre i livets hverdag. Dette fordi den neglisjerer, at vi alltid må avstemme vår livsplanlegging med andre mennesker, som er viktige for oss og som vi er avhengige av, da disse på samme måte har sine egne interesser.

Det er et faktum, at vårt liv i fremtiden vil være kjennetegnet av broer – samme hva det dreier seg om, (Tvungen) yrkes-, steds- eller arbeidsgiverveksel eller atskillelse fra en livs-(ekteskaps-)partner. Desto viktigere er det, at vi har klare forestillinger, har utviklet en visjon hvordan vi kan utforme vårt liv aktivt, og utviklet strategier for å styre unna mulige kriser og å føre et fullverdig liv.

Dette kan life-leadership-konseptet hjelpe deg med. Konseptet vil hjelpe deg til å ivareta balansen i livet ditt i en verden preget av forandring. Idet du stoler på dine ferdigheter og evner til å utforme livet ditt aktivt og på eget ansvar. Konseptet hjelper deg til ikke å forveksle frihet med uavhengighet, og lærer deg å akseptere din (emosjonelle) avhengighet av mennesker som du elsker. Bare hvis vi målrettet pleier våre relasjoner, kan vi tilegne oss kraften som vi trenger for å mestre de utfordringer som vi blir stilt ovenfor.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Livsbalanse | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Tidsbevissthet i en akselerende verden

Posted on 18.05.09 by janvig

·      »Tiden er for knapp til å holde terminen!«

·         »Ennå et møte? Glem det! Jeg har ikke tid!«

·         »Jeg klarer ikke å ta meg tid til min familie og mine hobbyer.«

·         »Jeg vet, at jeg burde spise sunnere, men jeg har ikke tid til å bry meg om det.«

·         »Jeg har ikke tid til å planlegge alt på forhånd eller å skrive opp alt.«

·         »Jeg har ikke engang tid til å besøke et tidsstyringsseminar.«

Lyder dette kjent for deg? Vårt liv blir akselerert med uhyre tempo. Den teknologiske utviklingen skrider stadig raskere fremover. Faks, e-mail, internett og satellitt telefon sørger for, at vi kan kommunisere med hele verden i sann tid. Det er derfor ikke rart, at informasjonsflyten som daglig strømmer på oss fordobler seg hver tjuende måned. For de fleste av oss betyr dette, at:

·         vi dag for dag får uhyre mengder av post, fakser og e-mail,

·         det forlanges stadig mer av oss i løpet av stadig kortere tid,

·         vi vet ofte ikke hva vi skal gjøre som det neste.

Tidsbevissthet

Tidsbevissthet

»Til det har jeg helt enkelt ikke tid!«       

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Slow down your life, Tid til å leve | Tagged: , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Veier til visjon, ideal og livsmål

Posted on 17.05.09 by janvig

 Visjonen

»Hvis du vil bygge et skip, da kall ikke
sammen mennesker for å legge planer, fordele
arbeid, hente verktøy eller hugge trær, men lær dem
savnet etter det vide, endeløse havet. Da
bygger de skipet selv.«
Antoine de Saint-Exupéry 

Hver gang mennesker kom sammen, for å oppnå noe uten om det vanlige, ble det formulert en visjon eller et ideal. Dette var det første skrittet på en lang vei. Å ha en visjon betyr ikke noe annet enn å ha et indre bilde fremfor seg: Det som vi billedlig kan forestille oss, det kan vi også oppnå.

Når en arkitekt vil bygge et hus, har han en nøyaktig forestilling om hvordan det senere skal se ut. En billedhugger ser statuen allerede i en steinblokk som det ikke er hugget i og omsetter sine forstillinger i praksis, idet han/hun fjerner de forstyrrende elementene fra statuen – slik blir kunstverket fullbrakt. 

Forestillingstrang

Forestillingstrang

 Et ideal eller et livsmål bør ha en visjonær eller til og med en misjonær karakter. Amerikanerne snakker derfor om mission statement. Hvem husker ikke Martin Luther Kings tale med tesen »I Have a Dream …«?

»Å arbeide på idealet (mission statement) er det viktigste , da denne beslutningen angår alle andre beslutninger.«    Stephen R. Covey, forfatter av Seven habits of highly effective people

Det mest kjente mission statement overhodet stammer fra Gene Roddenberry, den mentale far til romskipet Enterprise, og som i mellomtiden har får kultstatus:

 »Verdensrommet, uendelige avstander … Dette er eventyret til romskipet Enterprise, som er mange lysår fjernt fra jorden for å oppdage fremmede verdener, ukjente livsformer og nye sivilisasjoner. Enterprise trenger dermed inn i galakser, som intet menneske har sett før.«

 Ideal, visjon, misjon eller livsmotto er vanskelig å skille fra hverandre og er i grunn og bunn bare forskjellige begreper for samme sak.

Når du vil utvikle ditt personlige ideal, bør du tenke over følgende spørsmål:

  • Hva vil jeg oppnå i livet mitt?
  • Hva er viktig for meg, hvilke personlige verdier setter jeg pris på?
  • Hvor ligger mine styrker og talenter?
  • Hva ønsker jeg, på slutten av mitt liv å se tilbake på?

 Alt som et menneske har skapt eller gjort var tankemessig tidligere tilgjengelig – om bevisst eller ubevisst, som det første, spontane innfall eller som modent konsept. Bare det som allerede eksisterer i hodene til menneskene kan realiseres gjennom konkrete tiltak: Vår handling er det umiddelbare resultat av vår tenkning. Et skriftlig formulert ideal er altså den tankemessige basisen i ditt fremtidige liv – det du gjerne er, gjør og ønsker å oppnå. Og: Mennesker med suksess har en klar forestilling om sin fremtid.

 Alt hva du reelt ønsker å oppnå, er først en eller annen gang oppstått mentalt. 

Mange saker kan vi bare betinget influere på. Men hvis vi først tankemessig planlegger vår fremtid, og så først deretter angriper den reelt, har vi gode sjanser til å virkeliggjøre våre livsmål.

Begynnelse: Idealet betraktet i ettertid 

Mange mennesker synes det er vanskelig å sette seg ned å skrive sitt personlige ideal. En radikal, men effektiv øvelse består i å forfatte sin egen begravelsestale.

Din egen personlige begravelsestale

Forestill deg, at du er i din egen (!) begravelse, og du skal ta et tilbakeblikk på ditt yrkesmessige og private liv fremfor de sørgende gjestene som er forsamlet. Du kan riktignok ikke dreie hjulet tilbake, men er likevel forfatteren av din egen begravelsestale:   

  • Hvordan skal manuskriptet se ut?
  • Hva bør fremheves av positive ting?
  • Hvilke av dine fortjenester, suksesser og livsstasjoner skal verdsettes?
  • Hva bør helst forbigås i taushet? Hva bør ikke ses tilbake på?·        
  • Og hva burde ellers bli sagt?  

Skriv ned den nøyaktige ordlyden og tenk også over, hvem du ønsker deg som taler. 

Har eller hadde du vanskeligheter med denne øvelsen? Det er helt normalt. Hvem beskjeftiger seg gjerne med sin egen begravelse? Til tross for dette, forsøk det – det lønner seg!  Spørsmålene, oppgavene og øvelsene som følger skal hjelpe deg til å lage et første skriftlig utkast til ditt personlige ideal, av din livsvisjon.  Samme hvordan du går frem: Først når du skriftlig har ditt ideal, kan du målrettet angripe det å sette din visjon ut i livet. Og du vil se: En skriftlig visjon motiverer utrolig til også å sette denne om i praksis.  Vær så vennlig ikke og glem: Det går ikke om raske resultater, men om begynnelsen på en dyp, indre vekstprosess, der det gjelder: »Veien er målet«.  

 

 Byggeklosser for et personlig ideal

 

Personlig ideal
 

nar150
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt« av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Visjoner og mål | Tagged: , , , , , , , , | Leave a comment »

Stå ikke i veien for din lykke

Posted on 16.05.09 by janvig

 

»Kunsten å være lykkelig, ligger i innskrenkningen.«

  Wilhelm Schmid

Hvorfor løper så mange mennesker etter lykken sin og har på følelsen
aldri å komme frem? Det er mulig, at deres krav til lykke helt enkelt er
for stort.

Vi tenderer til å strebe etter lykke som en vedvarende tilstand.
Vi ønsker ikke å rydde plass til smerte og tristhet i livet vårt.
Men den som stadig er på leting etter den ultimative lykke-
opplevelsen, blir aldri riktig lykkelig. Men lykke kunne være så
enkelt: Hvis vi lytter til vår indre stemme, kunne vi erkjenne
hva vi virkelig trenger, og det er ofte mye mindre enn det vi er
i nærheten av å tro.

Tallrike studier bekrefter: For mye av alt gjør oss ulykkelige. To biler, tre fjernsyn, fem klokker, et overfylt skrivebord og en overfylt terminkalender – den som sleper for mye med seg, har ikke rom for lykken. For mange saker, for mange oppgaver, for mye ståhei, alt dette bringer ingen lykke, men skaper stress. Mindre er nettopp mer – mer lykke.

 Hvorfor lengter vi stadig mer etter de enkle tingene i livet? Det har mindre å gjøre med å avslå konsum, minimalisme eller være asket. I større grad er det ønsket etter en avslappet livsstil, etter et liv der verdiene igjen har fått plass. Stadig flere mennesker konstaterer, at deres store livsmål som suksess, anseelse og eiendeler ikke er synonyme med lykke. Imidlertid kommer ofte denne erkjennelsen først, når relasjonen går i stykker, når man i nødssituasjoner ikke finner en ekte venn, som kan snakke med oss, eller når kroppen gir fra seg massive helsemessige varselsignaler.

Test: Hva betyr lykke for deg?Den lille lykketesten kan hjelpe deg til å erkjenne om du er din egen »lykkesmed«. Gi hver enkelt poeng, avhengig av hvilke tre svar som først og fremst passer på deg:Prinsipielt ja         2 poengAv og til              1 poengNei                     0 poeng

1.    Streber du etter velstand? Tror du at mer penger gjør deg lykkeligere?

¨
2.    Unner du deg gjerne flotte ting? Tror du, at f.eks. et high-tech-fjernsyn på lengre sikt gir deg mer glede enn et teater- eller kinobesøk?

¨

3.    Sammenligner du dine mål og livsomstendigheter med andres?  Tror du at det hjelper deg å orientere deg mot materielt bedre stilte?

 ¨

4.    Ønsker du å lykkes enda mer i yrket ditt? Tror du, at et avansement vil gjøre deg lykkeligere?

 ¨

5.    Kalkulerer du hver risiko nøyaktig? Tror du, at man lever lykkeligere, hvis man ikke risikerer noe?

 ¨

6.    Besøker du mange fester og selskaplige events?  Tror du at en stor bekjentskapskrets bidrar til din lykke?

 ¨

Vær så vennlig og tell sammen poengene dine: ___. Har du oppnådd mindre enn seks poeng – Gratulere! Du er på god vei til lykke. Ved mer enn seks poeng bør du ubetinget lese videre, for å erkjenne hvordan du skal komme på sporet av lykken din.

Hindringer på vei mot lykken

Befri deg

Befri deg

Det er viktig, at du gjør noe for lykken, men like viktig er det å unngå saker, som står i veien for lykken din. Det kan være:

Ville alt. Lykke kan man ikke kjøpe. En bankkonto som er godt fylt opp og luksus er ingen garanti for et lykkelig liv. Selv det dyre sportsflyet vil før eller senere ikke være mer enn en bil. Sann lykke viser seg i gleden over de enkle ting, som man som oftest ikke kan kjøpe.

Misunnelse.  Alltid å være misunnelig på de som finansielt er bedre stillet, gjør deg under ingen omstendigheter lykkelig. Misunnelse er tvert imot en garanti for vedvarende å være ulykkelig. Rett oppmerksomheten på mennesker som har mindre enn deg selv, og vær takknemmelig, at det går deg bedre enn disse. Takknemlighet er nøkkelen til lykke.

Uoppnåelige mål. For høyt satte mål fører ikke til suksess, men direkte i ulykke. Sikt deg ikke inn på mål, som ikke tilsvarer dine evner eller dine tidsmessige og finansielle muligheter. Med enhver forventning der en blir skuffet synker motivasjonen, for å nå sine mål. Til slutt blir en frustrert istedenfor lykkelig.

Safety first. Den som sjelden våger noe, minimerer sikkert risikoen, men psykologer har funnet ut: Alltid å være på den sikre siden, fører ikke til noen fare, men lar heller ikke lykkefølelsen utfolde seg. Den som aldri mislykkes, den kan heller ikke utvikle seg, og han/hun kan heller ikke bli lykkelig, fordi han/hun mangler erfaringen av sine egne styrker, som gir mot og selvtillit. Altså risiker også du ett eller annet for din lykke.

Ta en risiko

Ta en risiko

Falske venner. Den som bare omgir seg med overfladiske vennskap, for den består akutt fare for lykken. Bare ekte vennskap formidler en følelse av trygghet og fører til lykke. Omgi deg med mennesker som inspirerer og motiverer deg, og unngå de evig kritiserende pessimistene.

Falske venner

Falske venner

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Forenkling, Lykke og livsglede | Tagged: , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Farvel til tidsstyringen?

Posted on 15.05.09 by janvig

»Ikke arbeid hardt, men smart.«

Amerikansk ledervisdom
 
 Tidsstyring har i de siste årene i økt grad blitt gjenstand for kritikk og diskusjoner: »Vekk fra tempovanviddet«, »tidskonkurranseepidemien«, »kast vekk tidsplanleggeren din« lyder de fete overskriftene i mediene.

 »Slow down«, »egentid« eller »langsommere er bedre« er de nye tidsøkologiske parolene: I statuettene til »foreningen for utsettelse av tiden» forplikter medlemmene seg til å stoppe opp, til å tenke etter …« Foreningen Slow Food forsvarer seg mot forflating av spisevanene gjennom fast food og imøtegåes gjennom smaksrikdom i alle regionale kjøkken. Sten Nadolnys bestseller Oppdagelsen av langsomheten har for lengst oppnådd kultstatus: Hans romanhelt, et notorisk langsomt menneske, finner litt etter litt ut, at hans medfødte snegletempo ikke er noe handikap, men en uutømmelig kilde til energi og kreativitet.

I mellomtiden er også hos oss slobbies på vei fremover. Kortformen står for »slower but better working people«, til norsk: »langsommere, men mer effektivt arbeidende mennesker«, som nekter å akseptere hurtighet som det enesteprestasjonskriteriet, og isteden gjennom langsomhet forsøker å vinne produktivitet og kreativitet.

Er tidsstyring dermed passé? Helt sikkert ikke! Alt dette gjenspeiler bare et trendvendepunkt i tidsstyringen.

Historie om sjelens langsomhet

Den gang som ingen veier gikk gjennom landet, og det ikke fantes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i et stadig høyere tempo da han innen tre dager ville nå målet sitt.

Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse gjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar: »Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente til våre sjeler er kommet etter oss.«

Kilde: Nossrat Peseschkian, Den nakne keiseren.

© 1997 Pattloch Verlag GmbH & Co KG, München

 

Sjelens langsomhet

Sjelens langsomhet

Hurtighet er ikke alt, og derfor er et skifte fra tradisjonell til en »ny« tidsstyringfokuset for denne boken: De tradisjonelle konseptene for tidsstyring blir satt spørsmålstegn ved og omarbeidet med henblikk på kravene i vår tid.

Tidsstyring bestemmes av to vidt forskjellige måter å tenke på:

·         Tidsstyring som hurtighetsstyring,

·         Tidsstyring som et middel til tidsøkologi, til en måteholden økonomisering med tiden.

 

Tidsstyring som hurtighetsstyring

Enhver vil ha alt straks, og det helst i går: Hurtighet er tidens krav og betraktes som en avgjørende konkurransefaktor.

I amerikansk ledede firmaer er »a.s.a.p.« (as soon as possible) målestokken for alt når det handler om terminer og tidsfrister. Den som ikke har noen e-mail adresse, er absolutt utenfor, og den elektroniske svareren blir utålmodig etter å ha ventet i 24 timer, og den gode gamledagse brevposten som »snail mail«, blir trett smilt av. Mobiltelefonen garanterer, at du er tilgjengelig overalt og til enhver tid.

Imidlertid lider flere og flere mennesker under dette high-speed- samfunnet. De har permanent følelsen av å måtte leve på forbikjøringssporet. De større dominerer ikke lenger de små, men de raske kjører forbi de langsomme.

Dette presset blir ytterligere forsterket gjennom hurtighetsstyring, da det først og fremst muliggjør enda mer ytelse innen stadig kortere tidsrom.

Tredemølla

Tredemølla

Speed-styring(hurtighetsstyring) har altså som konkurransefaktor absolutt en strategisk betydning. Hvis et firma behersker spillereglene for speed-styring, kan det permanent tilpasse sine strukturer og forretningsprosesser til de aktuelle forhold og dermed reagere raskere og mer fleksibelt på markedets krav.

Men man kommer ikke alltid virkelig raskere til ønsket mål med hurtighet:

 Idet gjøgleren Till Eulenspiegel vandret til neste by med sine eiendeler, kjørte en rask vogn forbi han. Kusken som synes å ha det svært travelt, ropte: ”Hvor langt er det til neste by?”
«Hvis du kjører langsomt, en halv time – hvis du kjører raskt to timer, min herre!», svarte Till Euelenspiegel. «Din narr!», skjente kusken, grep pisken og jaget hestene enda voldsommere, og vognen kjørte med økt tempo videre fremover.

Till Eulenspiegel gikk videre i sitt eget tempo. Veien hadde mange hull. En time senere fant han vognen åpenbart med en skade, liggende i grøften. Forhjulet var brukket og kusken var bannende opptatt med å reparere dette. Kusken så anklagende på Till Eulenspiegel, som kun bemerket: ”Jeg sa jo til deg: Hvis du kjører langsomt, en halv time …”

Brukket hjul

Brukket hjul

Speed-styring har åpenbart støtt på sine grenser i dette eksempelet og i vårt samfunn. Tilbakevendingen til et riktig mål på tid og en naturlig tidsrytme skaper de nødvendige forutsetningene for en harmonisk balanse mellom tempo og langsomhet. I mellomtiden har tidsøkologi som en lære for moderat omgang med vår tid funnet gjenklang i ledelseskretser.

Ta det med ro

Ta det med ro

Tidsstyring som arbeidsteknikk, suksessmetode eller livskonsept er mer aktuell enn noensinne. Imidlertid må den nye tidsstyringen ta hensyn til innhold og andre måter å tenke på.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert 

 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Filed under: Slow down your life | Tagged: , , , , , , , , | Leave a comment »

« Forrige side