Utvikl nye perspektiver

Hvor ofte sitter vi ikke ved skrivebordet og jobber konsentrert. Men så blir vi revet ut av vår konsentrasjon fordi en kulepenn for eksempel faller ned på gulvet. Og plutselig ser vi at solen skinner.

Bestemte fornemmelser/tanker kommer kun når vi har god tid og fred og ro. Mange nye krav kan vi bare løse, når vi lener oss tilbake og bevarer en hvis distanse til hverdagens stress.

Slow Down

Slow down

Derfor trekker ledere seg tilbake til et ensomt hotell eller til og med et kloster for å utvikle nye strategier for bedriften sin. De vet: I hverdagens stress finner vi ingen løsning midt i mellom to terminer. Helt bevisst trapper de målrettet ned på arbeidsrytmen sin, for at nye tanker og ideer skal kunne oppstå. Men også for dine medarbeidere må det være muligheter for en slik bevisst nedtrapping. Også du selv kan ikke utvikle virkelige kreative løsninger på problemer, hvis du haster fra en (slutt-)termin til den neste.

Likeledes er det på vårt private område. Hvis vi stadig står under spenning, kan vi ikke utvikle kreative løsninger på nye krav.


Den som stadig agerer under press, kan alltid bare vise til samme atferdsmønster. Personen kan riktignok eventuell utføre sine oppgaver raskere, fordi personen har vunnet rutine med tiden, men personen oppnår ikke en ny kvalitet med dette.

Og dermed er vi ved et sentralt punkt, der tids- og selvstyring mislykkes for mange mennesker. Fordi vi i stadig kortere tidsrom blir konfrontert med stadig nye krav, må vi regelmessig eller i det minste av og til målbevisst trappe ned vår livs- og arbeidsrytme.

Vi må lene oss tilbake og spørre:

·         Hvilke nye krav blir stilt til meg?

·         Hvordan kan jeg hensiktmessig reagere på disse?

Hvorfor gjør vi ofte ikke dette? Fordi det i bunn og grunn faller vanskelig for oss å styre vår hverdag, og vi lider alltid av følelsen »jeg har ikke tid til å trappe ned«. Av dette følger, at vi heller ikke utvikler de nødvendige handlingsstrategier og dreier oss rundt i ring som en hamster i løpehjulet sitt.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Utviklingstrender i samfunnet

Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering –  kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

Desentralisering –  bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.
 

Akselerering – nonstop blir til ideal

ring


Tanken »forært tid er forærte penger« preger  arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i USA hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:


Vi beveger oss mot et »nonstop samfunn«, der nonstop er det idealet vi streber etter.

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.


A
kselerering er den viktigste grunntendensen på veien til det digitale samfunn. Den forandrer vårt (relasjons-)liv umiddelbart.

Symptomer på non-stop-samfunnet

Tidligere…

Idag…

… kunne vi kun kjøpe varer til klokken 18.00.

… kan vi få varer via internett eller på bensinstasjonen hele døgnet.
… begynte fjernsynsprogrammet på ettermiddagen og sluttet ved midnatt. 

… kan vi se se på TV hele døgnet.

… kunne vi bare se filmer på bestemte tider. 

… kan vi se filmer på video/DVD når vi ønsker.

… var virksomheter som yrke og sport begrenset til en bestemt livsalder.

… finnes det takket være moderne medisin knapt noen begrensninger for noen aktiviteter når en blir eldre.

… rettet ernæringen seg etter årstider og regionalt tilbud.

… kan vi nesten til enhver årstid få nesten etthvert nærings-middel i verden.

… rettet feriene seg først og fremst etter årstidene.

… kan vi om vinteren ta sommerferie og om sommeren vinterferie. 

… var arbeidsdagen vår slutt, da vi gikk ut av fabrikkdøra.

… er vi, når det “brenner”, hele døgnet tilgjengelig via mobiltelefon eller e-mail.

… var det nok å besøke et seminar etter utdannelsen for yrkesmessig å være fit.

… blir det forlangt av oss, at vi hele livet skal videreutdanne oss i fritiden.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.

  bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Non-stop-samfunnet

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
 
 

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:


Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.


Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

 

 

 

 

 

 

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

 

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

 Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år:     Slutt på yrkesfasen
– ……    dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t)     = … 

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

    ……x 660(220 arbeidsdager x 3t)  = .   

     + ……  x 1160 (145 frie dager x  8t)  = .                                                                                        

=…

t

t

t

 

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

                                                                    = . t

Þ       Hva betyr tid for deg?

Þ       Hvordan omgås du tiden din?

Þ       Hvor mye tid har du ennå?

Þ       Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

 

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.  

Þ     Arbeid og prestasjon,
Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalanse

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

 En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Tidsbalanse

 

Din nye tidsalder for planlegging

 Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje.  Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?


Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ     Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ     Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ     Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ     Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?
 
Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!
 

 

livsbalanse

  30min150

 

 

 

 

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Carpe diem (grip dagen): Tips for din gode dag

Sist, men ikke minst kommer planleggingen av dagen din. Selv om du nøyaktig har fastlagt hva du vil oppnå i uken – er det kun et papir, til praksistesten kommer. Først i din dagsplanlegging vil det vise seg, om du kan motstå forsøkene fra tidstyvene, om du er i stand til virkelig å konsentrere deg om dine nøkkeloppgaver. Kun når du planlegger og lever dagen din konsekvent, kan du kultivere livsåkeren din, og nærme deg målene dine skritt for skritt.

Hvordan du planlegger: Overdriv ikke

Ta deg daglig ti minutter tid, til å supplere den allerede skrevne ukeplanen med de konkrete dagsmålene. For å si det i Stephen R. Conveys ånd: Du fyller nå opp med sand og vann i bøtta, slik at den er fylt opp. Men tenk over, at den aldri skal være full. Du planlegger: 
Þ    Planlagte og periodisk tilbakevendte terminer: Skriv ned alle faste terminer i dagsplanen din.
 

 Þ    Ugjorte saker fra i går: Viktige saker, som du ikke kunne få gjort i går, bør du ikke skyve under bordet.

Þ     Telefoner, samtaler og korrespondanse: Reserver også nok tid til å telefonere, til andre utsatte samtaler med kollegaer, kunder og foresatte, og for din korrespondanse (stikkord: e-mail strømmen). Akkurat på dette området avsettes det ofte for liten tid.

Þ     Tid for nye og uventete saker: Helt avgjørende for en jevn arbeidsdag ,er at du har nok tid til forstyrrelser, aktuelle problemer og oppgaver som oppstår. Men planlegg også for tidstyver som ikke er til å unngå, og fremfor alt sosiale aktiviteter. Ellers programmerer du tidspress og utilfredshet. 

Þ    Planlegg sammenlignbare aktiviteter i blokker, som du gir grove tidsstrukturer på. For eksempel lese og besvare nye innkomne e-mail eller fakser, utsatte telefonsamtaler eller utestående korrespondanse med dine forretningspartnere. Men forbli ubetinget fleksibel.

Þ     Still dine prioriteter konsekvent i sentrum: Spør deg selv ved etthvert nytt arbeidsskritt: Var det virkelig vesentlig? Hva ville hende, hvis jeg ikke gjør det ferdig nå?

Þ     Planlegg til enhver tid etter en ½ time en liten avspenningspause. På denne måten retter du deg etter din egen naturlige rytme.

Arbeid 


Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov. Planlegg ikke mer enn 60 prosent av tiden din fast. Som tommelfingerregel gjelder: 60-20-20. 60 prosent for planlagte oppgaver, 20 prosent for forstyrrelser og tidstyver, 20 prosent for sosiale kontakter.

Planlegg etter
A-L-B- A-Kmetoden
Metoden tilbyr deg en ideal hjelp til din daglige ti minutter planlegging. 

Dagskamelen


Þ    
Aktiviteter: Skriv ned alle aktiviteter, også tilsynelatende rutiner og småting. Tenk på: Bare det du skriver ned, har også en sjanse til å bli gjort.

Þ    
Lengden: Varigheten på aktiviteten. De fleste mennesker bestemmer seg for å gjøre mer enn de klarer. Det frustrerer. Kalkuler sjenerøst med tiden. Mindre er mer.

Þ     Buffertid: Planlegg buffertid.Planlegg nok tid til det uforutsette og pauser. Gled deg heller over tidsgevinsten, hvis du kan eliminere forstyrrelser.

Þ     Avgjørelser:Treff beslutninger om prioriteter, nedskjæringer, delegering. Investering i tid her, bringer deg størst nytte.
Þ     Kontroll: Venn deg til å kontrollere, og overfør dine daglige resultater. Mye som blir overført løser seg av seg selv.
 
Det du planlegger: Det kommer an på innholdet
For at du ikke skal miste gleden ved dagen på grunn av alle dine alvorlige, viktige og pressende oppgaver, bør du konsentrere deg daglig om de positive sidene i livet. Dessverre har det blant oss blitt vanlig å forbinde arbeid med alvorlighet og med et grinete ansiktsutrykk. Den som ler for mye, kan vel ikke være virkelig involvert i oppgaven. Slik er det ikke. Å le holder deg frisk. Gjennom muskelbevegelsene ved å le frigis endorfiner, våre lykkeshormoner (for øvrig skjer det samme ved fysisk aktivitet).
Etabler dine daglige lykkevaner 
 

Venn deg til å gjøre noe daglig for den gode følelsen din.

Þ     Planlegg i hvert fall 20 til 30 minutter fysisk aktivitet. Likegyldig, hvor full dagen din er, tid for bevegelse må det være. Det rekker ikke, at du „hele dagen løper rundt på kontoret“. Vi mennesker er født til å bevege oss. „Jeg har ikke tid“ er dermed ikke noe argument, eller vil du virkelig hevde, at terminkalenderen din er fullere enn den til Bill Clinton?

Þ     Hold intellekt og forstand i gang. Ved siden av intellektuelle impulser i yrket, bør du daglig tilbringe ti minutter med stimulerende lektyre eller føre en samtale med en god venn. Tid for dette finner du, idet du korter ned på den behaglige overrislingen av fjernsynet.

Þ     Søk daglig spirituelle og kunstneriske impulser. Det finnes uendelig mange veier til daglig å ta en kort farvel fra en kummerlig hverdag med teaterbesøk, og lytte til god musikk, rolig å betrakte naturen  (mange får ikke engang med seg årstidene, fordi de slett ikke får kontakt med den i klimatiserte kontorer) til meditasjon.

Þ     Gjør daglig andre en glede. Veksl et par vennlige ord, hold opp døren for en kollega, gi din egen partner et kompliment, stikk en mynt i et parkometer som er løpt ut, eller la en stresset mor med et sutrende barn få komme foran deg i køen ved kassen. Det finnes så mange ting som kan forskjønne livet – både ditt eget som andres. Og når du gir, får du også noe tilbake. Dette systemet fungerer, prøv det ut.

Þ     Lag din egen velværeliste. Hva vil du gjerne personlig unne deg? Lag en egen hemmelig liste, og hak av etter hvert.

Din daglige suksessjournal

Du vet, hvor mye konsekvent disiplin det koster å forfølge målene dine. Du kan selv skaffe deg din daglige motivasjonspuff. Venn deg til å føre en daglig suksessjournal.

uksessjournal


Skriv ned i denne hver suksess, også de små. Du vet jo, at bare det du skriver ned blir også bearbeidet i underbevisstheten
 din. Ved siden av den fremragende motiverende virkningen, inngår du samtidig også en forpliktelse: Du føler deg sterkere forbundet med dine beslutninger og mål og vil dermed konsentrere deg vesentlig mer mot disse. Til syvende og sist vil du jo ikke tape ansikt ovenfor deg selv.

Godt egnet for din personlige suksessjournal er tidsplanleggeren din. Skriv helt enkelt ned, enten ovenfor eller nedenfor dagsspalten, ”tingenes tilstand”:

Þ      Hvilke delmål har jeg oppnådd i dag?

Þ      Hva har jeg lært i løpet av dagen? Hva kan jeg gjøre bedre i morgen?

Þ      Hvilke aktiviteter har kun kostet tid, men ikke brakt noe?

Þ      Hva kan jeg gjøre for meg selv som belønning?

 

Kontakt


Fra i dag tenk på å gjøre noe daglig, som virkelig bringer deg glede.

30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Lider du under stress?

 


Har du om kvelden på følelsen, at du bare har gjennomført en del av dagspensummet ditt? Ja ¨ Nei  ¨
Er du for trøtt, til å foreta deg noe privat? Ja ¨ Nei  ¨
Sovner du dårlig inn, fordi du tenker på
saker som belaster deg?
Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du straks etter at du har våknet, på
saker som du ubetinget må gjøre?
Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte distré og glemsom? Ja ¨ Nei  ¨
Føler du deg ofte trett og likegyldig? Ja ¨ Nei  ¨
Har du stadig på følelsen av å ha det travelt? Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du ofte på, at alt vokser deg over hodet? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å treffe be-slutninger? Ja ¨ Nei  ¨
Tror du, at du må gjøre alt alene? Ja ¨ Nei  ¨
Har du nesten ikke tid til deg selv? Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte utålmodig og irritert? Ja ¨ Nei  ¨
Presser du andre ofte til å raske på? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å slappe av? Ja ¨ Nei  ¨
Mangler du gleden i livet ditt?  Ja ¨ Nei  ¨

 Har du ofte eller nesten alltid svart med »ja«? Da er det på høy tid å begynne med ditt helt personlige antistress-program!

 Gå så systematisk som mulig frem:

  • Kom på sporet av din personlige belastningssituasjon.
  • Unngå konsekvent unødvendig stress.
  • Søk midler og veier til å bygge ned stress henholdsvis balansere.

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

På sporet av stresset

Stress er – hvis man omgår det riktig – ingen trussel, men en gevinstbringende mulighet til å mestre utfordringene. Hvor mye stress trenger du for å bringe størst mulig ytelse, og når virker stresset negativt på ditt velbefinnende?

 Gjør deg først bevisst på: Hva stresser meg? Stress er en ytterst diffus følelse. Man føler seg ekstremt spent og kan ikke nøyaktig si hvorfor. I tillegg er stress en høyst subjektiv sak – hver stress-situasjon oppstår individuelt: For den ene er det en utmerkelse, at nettopp han får lov til å holde talen til sjefens runde fødselsdag; for den andre er dette fullstendig horribelt. Gjør det derfor klart for deg selv, hvem eller hva som forårsaker stress hos deg: Køen i kassa på kjøpesenteret, besøk fra svigermor, den nysgjerrige naboen, den daglige bilkøen eller de kjære kollegaene? Skriv opp hva som belaster deg, og lag en detaljert stressliste med reelle stressfaktorer, men også angst og sorger. Skriv ned alt som har kostet spesiell kraft og energi de siste ukene. Først når du har funnet ut av dine helt spesielle stresskilder, kan du også målrettet bekjempe disse.

Praksis-tips: Ditt stresskart

Et godt overblikk over dine helt personlige stressfaktorer får du idet du lager et stresskart. Ta et så stort ark som mulig og skriv ordet »STRESS« med store bokstaver i midten.

Midten av arket symboliserer stress-sentrumet ditt, lenger ute avtar stresset mer og mer. Skriv ned på arket alt det som stresser deg – bruk stresslisten med stressfaktorene. De mest stressende ting kommer i midten, de mindre stressende ut mot kantene. Kjennetegn alt som daglig bereder deg stress. Fasthold også, om du har noen idé til å minimere stressfaktoren eller til og med om du kan fjerne den helt. Lag regelmessig stresskartet ditt på nytt og overprøv, hvor du har oppnådd fremskritt i kampen mot stress, og hvilke stressfaktorer som er spesielt vanskelige å få bukt med.

Kast av ballast

Når du har skaffet deg et overblikk over dine helt personlige stressfaktorer, tenker du nøyaktig over, om du kan redusere noen stressfaktorer eller bannlyse de helt fra livet ditt. Grunnforutsetningen for det er at du finner ut hva som virkelig er viktig for deg og hva du vil oppnå. Akkurat når man er stresset, mister man lett overblikket. Skaff deg i all ro klarhet vedrørende målene dine og innrett livet etter disse:

  • Hvilke mål forfølger jeg – yrkesmessig og privat?
  • Hva vil jeg oppnå?
  • Hvor vil jeg stå – om en måned, om et år, om fem år?
  • Hva er virkelig viktig for meg?
kast ting og tang

Kast ting og tang

Først, når du er klar over hva du virkelig vil, kan du målrettet sette inn kreftene dine. Og du er helt enkelt tvunget til å sette prioriteter og delegere oppgaver. Stryk konsekvent det overflødige og la deg ikke overlesse med unødvendige oppgaver og ansvar.

»Ikke noe krever mer karakter enn å si et klart og tydelig nei!« Gjør som Kurt Tucholsky anbefaler: Ha mot til å si »nei«. I tilfelle du av tungtveiende grunner tar på deg oppgaver i tillegg, så må du ubetinget ta hensyn til plus-minus-null-regelen: For hver ny oppgave gi fra deg en gammel. Tilføy aldri, uten å trekke fra et annet sted!

Godt mot stress

Naturligvis kan man ikke alltid unngå stress, men å ha stress er jo heller ikke det virkelige problemet. Problemet er, at vi akkurat i stress-situasjoner forsømmer å skaffe oss nok alburom for stressnedbygging og til stresskompensasjon. Samtidig finnes det mange raske og effektive strategier for å tøyle stresset:

Bevegelse mot stress

Den beste veien ut av stressfellen er som alltid bevegelse. Også når man føler seg trett og slapp. Bevegelse hjelper til med å bygge ned negativ energi – regelmessig, helst daglig. Spesielt egnet som stressnedbryter er utholdningssportsa-rter som jogging, svømming, sykling eller vandring. Meget viktig: La ikke sporten også bli til stress; sett deg ikke selv under tids- og prestasjonspress!

Benytt enhver liten anledning til bevegelse. Ta igjen trappen, ta en spasertur i løpet av middagspausen eller telefoner mens du står, det er godt for virvelsøylen din og får stemmen din til å klinge klar og kraftig.

Praksis-tips

Unn kroppen din regelmessig bevegelse. Begynn med en langsom utholdenhetssport som vandring eller sykling. Slik kan kroppen bedre bygge ned stresshormoner. Allerede etter få uker vil du oppleve, at

· din hjertefrekvens stabiliserer seg,

· blodtrykket ditt normaliseres,

· hodet ditt blir fritt,

· du kan sove bedre,

· du blir mer avslappet og humøret ditt bedrer seg,

· immun systemet ditt regeneres, og du utvikler helhetlig en bedre kroppsfølelse.

Og: Ta massasje. På denne måten løser du også spenninger i muskulaturen din.

 

Natur mot stress

Gå så ofte det er mulig ut i naturen. Frisk luft er et sant vidundermiddel mot stress. La bekymringene dine fly med vinden og ta imot solens energi. Ikke glem: Sørg for tilstrekkelig frisk luft i løpet av arbeidsdagen og åpn flere ganger daglig vinduet.

Prating mot stress

Prat bort stresset fra sjelen. Søk en tilhører som ikke irriterer deg med godt mente råd, men som er ubruklige. Naturligvis vil jeg ikke oppfordre deg til å bli en pratemaker, som stadig jamrer over noe til venner og bekjente.

En leder som er en venn av meg prater seg fri fra stress, fortrinnvis i bilen. Når han er spesielt stresset, kjører han inn på en parkeringsplass og skjeller og smeller med en imaginær forretningspartner. I mobilens tidsalder vekker han slett ikke oppmerksomhet. Etter en klargjørende samtale med seg selv, går han ut, lufter bilen og kjører vesentlig mer avslappet videre. Kanskje prøver du også dette en gang?

Latter mot stress

Latter er sundt og virker fremragende mot stress. Grunn: Ved latter blir ikke bare lykkehormoner satt fri, men latteren hemmer også produksjonen av stresshormonene adrenalin og kortisol. Samtidig sørger latter for en bedre surstoffstil-gang. Du puster automatisk dypere inn, og gassutvekslingen i lungene firedobles. Dessuten gjør latteren en lykkelig – et minutt latter hever påviselig stemningen. Altså: Keep smiling!

Latter mot stress

Kobl av fra stress

Unn deg ro. Ta deg små pauser, men tilbring ikke disse foran fjernsynet. Bli rolig i sjelen din. Overfôr ikke hjernen din stadig med nye bilder og informasjoner, men kobl bevisst av.

Innred et avslapningssted. Det må ikke alltid være et eget rom, en bekvem lenestol eller en hengkøye rekker fullt og helt. Meget viktig: Her arbeides det ikke – ingen dokumenter, ingen stress. Her er det rom for avslapping.

Pauser mot stress

Etter ca. to timers arbeid synker prestasjonskurven din steilt nedover. Ideelt bør man legge inn en 20 minutters pause, men hvem kan vel det? Men i det minste unn deg selv en kort pause med avslapning. Stå opp, gå et par skritt og løs opp skuldrene dine.

Men også de »store pausene« er viktige. Ta hvert år minst to til tre ukers ferie i ett, og unn deg av og til en langhelg eller en kort ferie.

Spis riktig mot stress

Stress fratar kroppen vitaminer og mineralstoffer. Ta derfor fremfor alt i stress-situasjoner frisk frukt, fullkornprodukter og grønnsaker.

Unn deg selv hver annen til tredje time et mellommåltid: En jogurt, fullkornkjeks eller en banan. Slik omgår du sulten rundt formiddagen, der du ønsker å bli fullstoppet med kalorier. Av og til er det ikke noe som taler imot en hamburger, hvis du har lyst på det. Men fast food bør ikke inntas daglig.

Isteden pass på en bevisst, avvekslingsrik og fremfor alt nytelsesrik ernæring. Ta deg tid til spisingen, da selv det sunneste måltidet bringer lite, når det bare blir slukt ned.

Vann mot stress

Alle drikker vi entydig for lite. Men vann er botemiddelet mot stress. Drikk minst to liter vann daglig, det skyller stresset bokstavlig talt ut av kroppen din.

Drikk litt vann

Drikk litt vann

Dessuten kan du overliste nervesystemet ditt med vann: Drikk et glass vann, men så raskt som bare mulig. Ved slurken blir parasympathicus, nerven som er ansvarlig for avspenningen din, stimulert, og spenningen reduseres merkbart.

Kanskje kan du få firmaet ditt til å installere en vannbeholder eller watercooler – på et sted som er godt besøkt. Når man går forbi tar man gjerne en slurk, og det summerer seg.

Ennå mer vann mot stress

Den ideale avslutningen på en stresset dag er et bad i badekaret. Forvandl baderommet ditt til en oase hvor du føler deg vell. Dempet belysning eller stearinlys sørger for en koselig stemning. Behaglig varme og duftende badesalt er balsam for sjelen. Ta med deg den boken du setter mest pris på og ha all tid i verden.

Pusting mot stress

Er man stresset, puster man hurtig og flatt, og kroppen får så avgjort for lite surstoff. Pust derfor i stress-situasjoner helt bevisst inn og ut: Det virker som en surstoffsdusj. Spesielt viktig er det å puste ut. Bevisst lang utpustning lar kalsiumnivået stige; Du blir roligere og mer avslappet. Pust dypt inn og langsomt ut – ca. 10 til 15 sekunder. Konsentrer deg helt bevisst om pusten din.

Likegyldig, hvor perfekt du inndeler tiden din, likegyldig hvor mange metoder du behersker for å bygge ned stress: Uten stress går det ikke. En hvis dose av stress vekker sjelen, aktiverer kroppen og gir oss den nødvendige kraften til å løse vanskelige oppgaver. Men stress må ikke bli en varig tilstand!

Håp ikke på, at stresset avtar av seg selv, og fortreng det ikke, men vær helt bevisst på stresset ditt. Bryt igjennom stress-spiralen: Tillat ikke, at du overhodet ikke kommer til ro mer, og stresset stadig utløser ny stress.

Nøkkelen

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert   

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Din daglige suksessjournal

 

 

BUMERANG
TIPSET

Din daglige suksessjournal

Ta et hefte, kall det suksessjournal (eller ”lykkejournal”), og skriv inn alt som du har lykkes med i løpet av dagen. Det burde være fem til ti ting. Still deg selv følgende spørsmål: ● Hva har jeg gjort spesielt bra i dag?  

● Hvilke små eller større suksesser har jeg å registrere?

● Over hvilken ros og hvilke kompli-menter har jeg gledet meg spesielt over?

● Hvem har jeg gjort noe godt for i dag?

● Hvem har jeg gitt tid til?

● Hva gledet meg i dag?

● Hvilket mål har jeg nådd?  
I tilfelle du ikke kjenner de: Her finner du dine motivasjonsknapper! Hvis du konsekvent fører en dagbok med dine ”diamanter”, stabiliseres din følelse av egenverdi seg, og du motiveres på nytt dag for dag. 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke« av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Motivatører – dine knapper til flow

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Den beste måten å slappe av på

Vår samfunn er overtrett. Voksne sover mer enn 70 minutter mindre hver dag enn sine besteforeldre. Hos barn og unge beløper forskjellen seg i forhold til folk på samme alder fra år 1910, faktisk 90 minutter. Mange immunforstyrrelser, infeksjoner, nervesykdommer, migrener og allergier i vår tid har en enkel årsak: For lite søvn.
Vitenskapsfolk går ut ifra, at gjennom søvn lades først og fremst hjernens forbrukte batterier opp. Mentale reserver mobiliseres, stemningen, reaksjonsevnen og ytelsesevnen forbedrer seg.

 

Sov i ro

Den amerikanske søvnforskeren, John M. Taub fra Virginia Universitetet et beviste dette allerede i 1976 i et velkjent studie. Hans prøvesovere var 15% ”mer mentalt til stede” etter hver liten lur. De gjorde en tredjedel mindre feil, hadde bedre humør og var mindre engstelige og slappe. Deres energinivå var steget tydelig målbart.
Det er et medisinsk bevist faktum, at det er usunt å sove både ekstremt for mye, som for lite. Mindre enn fire timer eller mer enn titimer søvn er farlig for helsen; dette fant Berlins søvnforsker Karl Hecht etter utførlige tester ut. Din dødelighetsrisiko fordobler seg!

Simplify-mikrosøvn-metoden

Her er de beste simplify-søvntips for din optimale dype avslapping:

Napoleons regel for søvn

Napoleon

”Fire timer for mennene, fem for kvinnene og seks for idioter”, dette var Napoleons tøffe søvnregime. Han trengte meget liten søvn om natten, men han kompenserte det med adskillige korte perioder med korte lurer, godt fordelt ut over dagen

Den viktigste faktoren: For å utjevne for søvnunderskuddet, teller det mindre hvor lenge du sover, men hvor ofte du sover. Det er en teori, at kroppen akkurat i øyeblikket som vi sovner inn skiller seg av med veksthormoner, som sørger for en intensiv rekreasjon.

 Da Vinci- formelen

Da-Vinci

Det sies at universalgeniet fra den italienske renessanse, Leonardo da Vinci, ikke sov i det hele tatt om natten i løpet av stressfulle faser og skapende perioder. Istedenfor tok han en 15 minutters lur hver fjerde time. Søvnforskeren Claudio Stampi fra Harvard universitetet, oppdaget at folk virkelig forble produktive med denne metoden over en begrenset periode av tid. Også regattaseilere gjør bruk av denne  kunnskapen. Den mest effektive måten er tre perioder med en lur på mellom 25 og 30 minutter hver, og en 90-minutters “ankersøvn” (som lar kroppen din vite at det er natt).

 Sperreperioder og vinduer for sunn søvn

Hver dag er det to ”sperreperioder” der det er spesielt vanskelig å sovne inn. Det er mellom klokken 10 og 11 og mellom klokken 20 og 21 om kvelden. Disse aktive fasene bør du unngå som søvntid.

Hvert 90 minutt, åpner det seg et slags tidsvindu i hjernen: Dette er akkurat det riktige ”innstigningstids-punktet” for en kort forfriskende søvn. Tidspunktet er meget lett å finne: Når du føler deg trøttest er den beste tiden for en kort søvn.

Søvnvinduet

Søvnvinduet


Når søvnvinduet åpner, reagerer kroppen din med
tretthet, gjesping, tunge øyelokk, tungt hode, langsomme reflekser. Du gnir øynene dine, hviler hodet ditt i hender dine, er slapp, ukonsentrert og tankene dine vandrer. Hvis du nå unner deg en kort lur lever du med kroppen din istedenfor mot den. Resultatet: Du vil føle deg alt i alt friskere og mer energisk.

Test søvnbehovet ditt

Gjør en test: Du lider virkelig av søvnmangel hvis følgende gjelder:

·         Om du i løpet av dagen legger deg og i løpet av mindre enn 10 minutter sovner inn (hos ungdom og unge voksne kan denne tidsperioden være enda kortere).

·         Om du sovner inn på undergrunnsbanen eller på trikken.

·         Om du i møter eller foredrag plutselig merker, at du ikke har fått med deg de siste setningene til taleren.

Her er botemiddelet for mangel på søvn: Sov regelmessig minst syv timer om natten, og ta hvis mulig, alltid en kort lur om ettermiddagen.

Hvis nødvendig, kan du ta igjen et stort søvnunderskudd i helgen. En ting som ikke fungerer er ”forhåndssøvn”. Hvis du har en fase hvor du ikke sover nok, kan kroppen lett kompensere for dette ved å sove hver natt i to til tre dager 8 timer. Forsøk ikke å erstatte en ekstremfase med for lite søvn med en ekstremfase med mye søvn, da dette forårsaker depresjon og apati.

De beste tipsene for luren din

1. En positiv holdning

Stå for din minilur, uten skyldfølelse. Jo mer positiv holdningen din er, desto lettere sover du deg sunn. Om din leder eller kollegaer ikke vil tillate deg å ta en kort lur, argumenterer du: “Folk som tar seg en regel messig middagslur, reduserer antallet fraværsdager på grunn av sykdom. Grunnen er at middagsluren er i overensstemmelse med den menneskelige biorytmen.” En langtidsundersøkelse utført ved det medisinske fakultet på universitetet i Athen viste tydelig, at middagsluren senket risikoen for hjerteinnfark med 30 prosent. Selskaper som SAP og Siemens har innredet soner for avslapping for sine medarbeidere og oppnådde gjennom dette en tydelig produktivitetsøkning.

2. Regelmessighet

Hvis det er mulig, forsøk å ta en kort lur på samme tid og under samme betingelser hver dag. Det beste er å sove om ettermiddagen mellom klokken 14 og 17 i minst fire minutter. Den som sover i løpet av denne perioden, skaff er seg mer enn det dobbelte av rekreasjonsnyttig dypdesøvn, enn de gjør når de sover en annen gang på dagen. Hvis du ikke har noen anledning til dette i yrket ditt, kan du kanskje ta en kort lur etter at kontortiden er over og før fritidsaktivitetene starter.

3. Et fast ritual

Gjør bruk av igjenkjennelseseffekter som hjelper deg til å sovne inn raskt: Den samme lenestolen, en liten pute. Kobl fra telefonen, løs på klærne dine, gjør et par muskelavslappende bevegelser, les en kort meditativ tekst. Finn din egen personlige, faste form.

sleep well

4. Et behagelig rom

Sov i et fortrolig rom, som virker beroligende på deg. Det bør være rolig, litt mørkt og ikke for varmt. Gunstig er 16 til 18 grader.

5. Kvalitet istedenfor kvantitet

Hovedfaktoren for rekreasjonsverdien av en lur er å finne i riktig innsovingstid heller enn totalvarigheten. En kort mikrosøvn som begynner på et optimalt tidspunkt (når et søvnvindu åpnes), bringer akkurat like mye eller sågar enda mer rekreasjon enn en utvidet siesta. Optimalt er som regel 4 til 20 minutter.

6. Du kan sove overalt

Sett deg i en stol med benene dine spredd fra hverandre. Len deg litt frem med hodet og overkroppen og hvil hendene og underarmene på lårene og knærne.

I venterom, på toget, og liknende situasjoner, sitt rett opp og ned med ryggen godt tilbakelent, hodet vendt forover eller bakover. Et viktig punkt for kretsløpet: Ikke kryss beina dine.

sove overalt

Hvis du sitter ved skrivebordet, legg hendene og albuene dine flatt på overflaten og hvil hodet på armene dine.

Et alternativ: Bruk en ikke altfor hard mappe, en foldet genser eller jakke som en pute, plasserer armene omkring den, og så hvil hodet på den.

7. Lytt deg trett

Lytt til meditativ musikk, lyden av en ventilator, eller et klimaanlegg. Jo jevnere og mer forutsigbar rekke-følgen av klangen er, desto lettere er det å sovne inn. Eller du forestiller deg at du ligger i en hytte på Fiji-øyene i Stillehavet, og lytter til den rolige lyden av havet, med sirisslyder i bakgrunnen.

8. Også spising gjør deg trøtt

Måltider som inneholder karbohydrater hjelper deg til å sovne inn og forlenger søvnlengden: Et stykke brød eller rundstykke, poteter, litt søtsaker, et glass melk. Gi avkall på store mengder av væske før du legger deg til å sove.

9. Å våkne riktig

våkne riktig

Ikke stå opp for raskt. En tommelfingerregel: Tillat deg like mye tid til å våkne opp som til å sovne inn. Hjelp kroppen din til å våkne opp ved bevisst inn- og utpusting. Strekking, snuing og gjesping er gode strekkøvelser, som hjelper deg til å våkne. Skvett kaldt vann på ansiktet ditt (godt ved for lavt blodtrykk), puss tennene dine, et glass kald vann og et lett måltid inneholdende protein (f.eks. jogurt) motiverer hjernen, og stimulerer ”neurotransmittere”.

10. Er du en motstander av korte perioder med søvn?

Mange mennesker føler seg ”mørbanket” etter en kort periode med søvn og gir derfor heller avkall på den. Men selv kan du dra nytte av en kort periode med søvn. Som regel tar det ikke mer enn fire til fem dager å omstille seg fra å være fiende av middagsluren til en entusiast av middagsluren. Dette er spesielt nyttig, når du merker at du blir eldre og dine generelle prestasjoner minker. Spesielt ”tøffe tilfeller” trenger 20 dager tilvenningstid. Etter denne fasen vil du også føle deg sunnere og i bedre humør – hvis du klarer å integrere vanen i din daglige rutine.

Fjern grettenheten om morgenen

 fjerne grettenheten

Bare 8% av befolkningen er utpregede nattmennesker, som en ikke kan gjøre så mye med om morgenen. En felles langtidsstudie ved engelske og amerikanske universiteter, viste at den overveldende majoriteten av mennesker tilhører den ”fleksible blandingstypen”. Med andre ord: Folk flest som er gretne om
morgenen er slett ikke det av natur, men de har bare indoktrinert seg selv til om og om igjen, til å tro på det. Så nesten alle kan beseire morgentåken – hvis personen vet om det riktige midlet.

En varm drikk før du starter opp

I løpet av natten taper kroppen din en til to liter med vann. Jo tidligere du kompenserer dette tapet, desto bedre. Det beste er om du drikker to glass mineralvann på tom mage. Eller om du foretrekker noe varmt, sett en termosfl aske med varm te eller suppe ved siden av sengen om kvelden, og drikk noe av den neste morgen før du står opp.

Utstrekning

strekk ut

Lær fra hunder og katter. Etter åtte timer søvn har muskler, knoker og sener blitt kortere. Hvis du strekker deg og snur deg forsiktig i sengen (på en helt naturlig måte, akkurat slik det passer deg) gir du kroppen din et signal: Økning av surstoffforsyning, utløsning av hormonene som produserer lykke, muskler beredt til aksjon. Tillat fem minutter til denne prosessen.

Når gravide kvinner er meget trette, anbefaler jordmoren dem å heve armene, strekke ut sine fingre, knytte nevene og strekke ut sine fingre energisk igjen, og gjenta prosedyren 10 ganger. Denne pumpingsøvelsen med hendene får kretsløpet i sving, som forglødingen til en dieselmotor.

Aromaterapi

Sett yndlingslukten din på nattbordet. Så snart som vekkerklokken ringer sprayer du litt på håndflaten, og la ”dagens lukt” stige opp i nesen. Dette fungerer også hos menn, Hvis du ønsker å prøve det med duftoljer – disse har en stimulerende virkning: Kamille, lavendel, pepperminte, rosmarin, einerbær og sitron.

Fyll opp med takk

Den amerikansk forfatteren, Henry David Th oreau, stilte seg hver morgen de samme tre spørsmålene når han våknet:

hva er bra? 

·         Hva er godt i mitt liv?

·         Hva kan jeg være glad for?

·         Hva skal jeg være takknemlig for?

Svarene på disse spørsmål stimulerer sjelen din til å være vennlig, livsbejaende og aktiv.

Gjør veien klar

Den amerikanske doktoren og psykologen, Reid Wilson, pekte på at en depressiv stemning om morgenen, også kan føres tilbake til en ubevisst aversjon mot enkelte av dagens rutiner. Hertil kommer også den negative holdningen til hva dagen kan føre til. Gjør en meget ærlig analyse: Hva irriterer deg om morgenen? Spesielt, hvem? Trenger du mer ro? Hvis det er nødvendig, stå opp tidligere, slik at du har tid for deg selv.

Tid er og blir den viktigste ingrediensen for et vellykket morgenprogram. Folk som allerede om morgenen er diktert av sekundviseren, bringer kroppen sin inn i den usunne “raskere! raskere!”- modus. Gi deg selv en ekstra halv time utover din normale rutine. Ta deg tid til deg selv, nyt prosedyrene i baderommet, sett deg på balkongen eller terrassen ved fint vær, og spis frokost uten å skynde deg. Slik blir din morgentåke en kilde til avslapping og lykke.

Forbered morgenen

Optimer “startrampen” din: Legg klærne og ting du trenger for arbeidet klart kvelden før og forbered frokostbordet. Et ryddig, godt belyst, rengjort baderom med god lukt er en viktig ingrediens for en god start på dagen. 

start bra

Baderommet ditt bør minst innholde en ting som du gleder deg over: En radio innstillt på din yndlingsstasjon, en blomsterkvast, på radiatoren varme håndklær osv.

 Vann (eksternt)

En dusj har bare en oppkvikkende virkning om den varme dusjen følges av kaldt vann (15 grader celsius). Den beste måten å bruke en kald dusj på er metoden som er forklart av presten, Sebastian Kneipp. Dvs. gradvis å føre den kalde dusjstrålen nærmere hjerteområdet: Først det høyre beinet, så den høyre armen, så det venstre beinet, så venstre arm, ryggen, brystet. Sjokkvirkningen er merkbart mindre om du har kaldt vann i munnen din samtidig.

Å hente avisen er medisin

kort tur


Et ekte simplify-tips: Hvis du om morgenen henter avisen, ta på deg litt klær, og gjør litt mer av den raske turen ved å ta en tre minutters spasertur. Frisk luft før det første måltidet får kretsløpet ditt og stoff skiftet i gang.

Godt humør med grønn te

Omfattende tester utført av sportsmedisinere på universitetet i Chicago til temaet frokostdrikker, viste at grønn te var en klar seierherre.

Grønn te tar ikke så mye vann fra kroppen din som svart te eller kaffe. Den sistnevnte forårsaker også mye surhet i kroppen, men den øker også nivået på serotonin som har en positiv virkning på humøret.

Ellers kan du sette sammen ditt eget personlige optimale søvnmønster, som inkluderer å sove om natten, og å ta en lur på forskjellig tider i løpet av dagen. Dette kan bety å bryte med gamle vaner.

 simpl150

 

 

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.
Copyright © 2009 SIMPLIFY  

Del på bloggen

Bookmark and Share