Veien til konkrete mål er «SMART»

Den som ikke sløser bort tiden, men setter klare definerte mål og retter seg fullt og helt
etter disse, går veien til suksess – fordi den fører over målet.

Så presist som du kaster en bumerang, slik at den kommer tilbake, så presist formulerer du dine mål – og så er du på vei. 

Gode hensikter har vi mer enn nok av. Men som oftest blir det bare med de gode hensiktene.Jeg vil mer penger! Veien til lederen er full av hindringer: ”Jeg tør ikke”, ”jeg spør heller i morgen”, ”jeg er kanskje ikke noe verdt”. Jeg vil gjøre noe for helsa! Men det indre dovendyret gjesper!: ”Se heller på sportsendingen.” Jeg må på ferie igjen med partneren min: ”Vi får jo ikke fri samtidig!” plaprer inneimellom den dårlige arbeids-samvittigheten. Hvis du fra og med nyttårsaften bestemmer deg for å drive med mer sport, kan du like så godt med dette løftet (som med din ”siste sigarett”) blåse i det – du vil aldri følge det.  

Med SMART ser det slik ut:S  Jeg vil fire dager i uken M  drive 30 minutter trening, A  forbruke 350 kalorier,
R  holde vekten min under 75 kg. T  overskrider jeg denne grensen, legge jeg straks inn en dag bare med frukt.

Med denne formelen kan du for hver livsrolle og hvert livsområde formulere dine mål. Vær nå ærlig: Har du noen gang visst klart hvordan du navigerer neste år, og kunne oppnå alle målene? 

Du trenger ikke bare et lokomotiv,, … men også en kjøreplan.

Du disponerer et lokomotiv, full av ytelse – din motivasjon. Men hvor skal du kjøre? Til hvilken jernbanestasjon, hvilken strekning? Når skal du ta av, hvor skal du legge inn mellomstopper, når vil du ankomme? Uten klare svar på disse spørsmålene lander du et eller annet sted i ingenmannsland. Gode inten-sjoner ligner på kjøreplaner, der det ikke står noe annet enn ”kjør og det så langt som mulig”.

Ta intensjonen ”mindre jobbing, mer fritid”. Hva skal det bety: Mindre? Ikke noe arbeid mer med hjem? Eller slutte en halv time tidligere på fredag? Eller tre dagers uke? Mellom vage ønsker og presise mål ligger verdener. De skiller de evige drømmerne fra de tilfredse som setter sin plan ut i livet. Også din underbevissthet venter bare på, at du skal levere den et bilde som den kan styre mot. Fyll opp harddisken din med data – og ditt program vil bære deg uvegerlig over mållinja.

Orienter deg med SMART- formelen. Hver bokstav står for en viktig egenskap ved mål:

►S = spesifikk

Ingen vage ønsker, men så konkret og presist som mulig. Istedenfor ”mindre søtsaker”: ”I løpet av dagen ikke noe sjokolade mer, bare om kvelden legger jeg fire biter sjokolade ut, og pakker resten av sjokoladeplaten vekk.” Istedenfor ”om senest fem år vil jeg være avdelingsleder”, formuler nøyaktig hvilke prosjekter og videreutdannelser du vil gripe fatt i. Dette fokuserer ikke bare dine anstrengelser på det som er mulig, men tvinger deg også til å skaffe deg de relevante informasjonene, som du trenger for et slikt karrieresprang.  

<      M = målbart

Tilordn for hver plan en nøyaktig målestokk. Det gjelder ikke bare antallet (som i forrige eksempel), men også hvor mange minutter du må planlegge. Istedenfor ”å lese mer”: Lese tidsskrifter i ti minutter, 1 side i en god bok. Istedenfor: ”røke mindre”: En sigarett til frokost, en om formiddagen, en etter middagsmåltidet, to om ettermiddagen, to om kvelden. Istedenfor ”jogge regelmessig”: En halv time onsdag kveld, lørdag og søndag tre kvarter før frokost. 

 ►A = aksjonsorientert og affirmativt

Affirmativt vil si, du velger positive, bejaende formuleringer. Aksjonsorientert vil si, du beslutter deg til handling, ikke kun ønsker. ”Arbeid mindre” er en typisk negativ formulering. Din underbevissthet kan ikke starte noe med negative setninger. Den hører bare ”arbeide”. Sier du heller, hva du istedenfor vil gjøre: ”Jeg skriver hver dag inn i min terminkalender en time  for meg selv.” Når du i fremtiden ønsker å unngå å bli overøst med ubehagelige rutineoppgaver, bestemmer du deg ikke bare for, men sier med fast stemme ”nei”.Du vet: Hvis lederen din ber deg pent, sier du jo ja igjen. Bestem deg heller for å komme ham/henne i forkjøpet, og for eksempel foreslå, å overta organiseringen av det neste prosjektet. Da må han finne noen andre til å ta på seg de kjedelige rutineoppgavene. 

►R = realistisk

Fra suksesstreneren stammer setningen: ”De fleste overvurderer hva de kan klare i løpet av et år, og undervurderer hva man kan oppnå på ti år.” – ”Jeg blir rik” er ingen realistisk mål for et år. Men i løpet av syv år å oppnå 5 millioner – det kan man klare, hvis man leser riktig fagliteratur, ikke er altfor risikovillig på børsen, og er villig til å spare. Planlegg nok tid og innsats for ærgjerrige mål. 

►T = terminbestemt

Bestem tidspunktet, der du bestemmer mellomtrinnene, og til slutt når du ønsker å nå det endelige målet. Bare slik kan du måle om du virkelig gjør fremskritt og ligger i henhold til plan. Dermed blir målene dine mulige å beregne. Ingen ting fremskyndes så mye som suksesser som kan bevises. Den første kiloen mindre, de første sidene av en bok …. Bestemm, når du starter – og avslutter. ”Om åtte uker vil jeg ha redusert vekten min med seks kilo”, lover suksess. ”Jeg burde igjen tråkke på spisebremsen”, bringer ikke noe.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Hastighet alene fører oss ikke til målet

At vi så sjeldent lener oss tilbake og spør: »Hva er virkelig viktig (for meg)?« og »hvilken atferd bringer meg i fremtiden videre?«, har også en annen grunn:


Hurtighet er blitt til en moderne myte.
Yrkesmessig og privat.

Slik som mange bedrifter tror, at det er nok å styrte løs på kundene for å vinne de, tror mange av oss: Jeg må bare gi mer gass, så kommer jeg nok i mål.


»Den som kjører raskt, kjører en eller annen gang ut av veien. Også den som plutselig bremser. Den som kjører for langsomt, blir offer for en påkjørsel. Det går om riktig tempo, ikke om å avskaffe enhver dynamikk.«

Hva som er riktig tempo, er avhengig av oppgaven og situasjonen til enhver tid. To eksempler.

Eksempel 1: Forestill deg: Du blir kjent med en mann eller kvinne på en fest, som du med en gang liker. Du flørter heftig med vedkommende og føler, at du støter på resonans. Som et resultat utveksler dere telefonnummer på festen eller tilbringer til og med natten sammen. Flott! Men hvordan ville vedkommende utkårne reagere, hvis du neste morgen lovet han/henne »evig kjærlighet« og sa til han/henne, »vi må flytte sammen«, »vi må få felles barn«? Sannsynligvis vil reaksjonen være: »Nå ta det litt langsomt, vi har jo først blitt kjent med hverandre i går.« Altså vil det si »fot fra gassen«. Omvendt gjelder: Hvis du først melder deg hos han/henne etter fem, seks uker etter at dere traff hverandre, vil du sannsynligvis få følgende reaksjon: »Ja, jeg husker den hyggelige samtalen med deg. Det var virkelig en hyggelig aften. Men desverre er jeg for tiden beskjeftiget med helt andre saker …«

Eksempel 2: Over flere år har det blitt forkynt på ledelseskonferanser: »De sterke spiser ikke de svake, men de raskte kjører forbi de langsomme.« Og fordi dette ordtaket allerede har blitt forkynt så ofte, tror de fleste bedriftsledere på det. Dermed erklærer de hurtighet og fleksibilitet til den øverste bedriftsmaksimen.

Tilsvarende ofte blir bedriftene omstrukturert, tiilsvarende ofte endrer strategiene deres seg, mens til slutt ingen medarbeider (og ofte kunden) ikke vet hva som egentlig gjelder mer.

Vi er i mål

Konsekvensen er, at de  det gjelder tenderer til holdningen: » Alt blir ikke spist så varmt, som det blir kokt.« Det vil si, de hører på de nye parolene, men i sitt indre tenker de: Jeg gjør som før. Om et par måneder gjelder allikevel alt ikke mer. Deres ledere forkynner på sin side: Våre medarbeidere er ikke åpne for forandringer; de vegrer seg for enhver forandring. Men lederne overser derved, at de selv er ansvarlige forå produsere denne holdningen hos sine medarbeidere, fordi de ikke erkjenner at enhver forandring trenger sin tid. At hurtighet alene ikke kan være vår øverste maksime, viser også følgende eksempel: »Ville den vanvittige kjøringen alene bevare oss for å bli måltidet til den neste som er dyktig, da ville ørkenmusene regjere planetene. Å være den første som sprinter ut av startblokken, er ikke tilstrekkelig. Man må også vite, hvor man løper.«


Det nytter ikke å løpe vannvittig fort.
Man må også vite, hvor man løper.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Non-stop-samfunnet

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
 
 

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:


Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.


Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

 

 

 

 

 

 

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

 

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

 Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år:     Slutt på yrkesfasen
– ……    dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t)     = … 
t 

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

    ……x 660(220 arbeidsdager x 3t)  = .   

     + ……  x 1160 (145 frie dager x  8t)  = .                                                                                        

=…

t

t

t

 

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

                                                                    = . t

Þ       Hva betyr tid for deg?

Þ       Hvordan omgås du tiden din?

Þ       Hvor mye tid har du ennå?

Þ       Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

 

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.  

Þ     Arbeid og prestasjon,
Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalanse

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

 En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Tidsbalanse

 

Din nye tidsalder for planlegging

 Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje.  Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?


Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ     Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ     Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ     Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ     Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?
 
Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!
 

 

livsbalanse

  30min150

 

 

 

 

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Carpe diem (grip dagen): Tips for din gode dag

Sist, men ikke minst kommer planleggingen av dagen din. Selv om du nøyaktig har fastlagt hva du vil oppnå i uken – er det kun et papir, til praksistesten kommer. Først i din dagsplanlegging vil det vise seg, om du kan motstå forsøkene fra tidstyvene, om du er i stand til virkelig å konsentrere deg om dine nøkkeloppgaver. Kun når du planlegger og lever dagen din konsekvent, kan du kultivere livsåkeren din, og nærme deg målene dine skritt for skritt.

Hvordan du planlegger: Overdriv ikke

Ta deg daglig ti minutter tid, til å supplere den allerede skrevne ukeplanen med de konkrete dagsmålene. For å si det i Stephen R. Conveys ånd: Du fyller nå opp med sand og vann i bøtta, slik at den er fylt opp. Men tenk over, at den aldri skal være full. Du planlegger: 
Þ    Planlagte og periodisk tilbakevendte terminer: Skriv ned alle faste terminer i dagsplanen din.
 

 Þ    Ugjorte saker fra i går: Viktige saker, som du ikke kunne få gjort i går, bør du ikke skyve under bordet.

Þ     Telefoner, samtaler og korrespondanse: Reserver også nok tid til å telefonere, til andre utsatte samtaler med kollegaer, kunder og foresatte, og for din korrespondanse (stikkord: e-mail strømmen). Akkurat på dette området avsettes det ofte for liten tid.

Þ     Tid for nye og uventete saker: Helt avgjørende for en jevn arbeidsdag ,er at du har nok tid til forstyrrelser, aktuelle problemer og oppgaver som oppstår. Men planlegg også for tidstyver som ikke er til å unngå, og fremfor alt sosiale aktiviteter. Ellers programmerer du tidspress og utilfredshet. 

Þ    Planlegg sammenlignbare aktiviteter i blokker, som du gir grove tidsstrukturer på. For eksempel lese og besvare nye innkomne e-mail eller fakser, utsatte telefonsamtaler eller utestående korrespondanse med dine forretningspartnere. Men forbli ubetinget fleksibel.

Þ     Still dine prioriteter konsekvent i sentrum: Spør deg selv ved etthvert nytt arbeidsskritt: Var det virkelig vesentlig? Hva ville hende, hvis jeg ikke gjør det ferdig nå?

Þ     Planlegg til enhver tid etter en ½ time en liten avspenningspause. På denne måten retter du deg etter din egen naturlige rytme.

Arbeid 


Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov. Planlegg ikke mer enn 60 prosent av tiden din fast. Som tommelfingerregel gjelder: 60-20-20. 60 prosent for planlagte oppgaver, 20 prosent for forstyrrelser og tidstyver, 20 prosent for sosiale kontakter.

Planlegg etter
A-L-B- A-K–metoden
Metoden tilbyr deg en ideal hjelp til din daglige ti minutter planlegging. 

Dagskamelen


Þ    
Aktiviteter: Skriv ned alle aktiviteter, også tilsynelatende rutiner og småting. Tenk på: Bare det du skriver ned, har også en sjanse til å bli gjort.

Þ    
Lengden: Varigheten på aktiviteten. De fleste mennesker bestemmer seg for å gjøre mer enn de klarer. Det frustrerer. Kalkuler sjenerøst med tiden. Mindre er mer.

Þ     Buffertid: Planlegg buffertid.Planlegg nok tid til det uforutsette og pauser. Gled deg heller over tidsgevinsten, hvis du kan eliminere forstyrrelser.

Þ     Avgjørelser:Treff beslutninger om prioriteter, nedskjæringer, delegering. Investering i tid her, bringer deg størst nytte.
Þ     Kontroll: Venn deg til å kontrollere, og overfør dine daglige resultater. Mye som blir overført løser seg av seg selv.
 
Det du planlegger: Det kommer an på innholdet
For at du ikke skal miste gleden ved dagen på grunn av alle dine alvorlige, viktige og pressende oppgaver, bør du konsentrere deg daglig om de positive sidene i livet. Dessverre har det blant oss blitt vanlig å forbinde arbeid med alvorlighet og med et grinete ansiktsutrykk. Den som ler for mye, kan vel ikke være virkelig involvert i oppgaven. Slik er det ikke. Å le holder deg frisk. Gjennom muskelbevegelsene ved å le frigis endorfiner, våre lykkeshormoner (for øvrig skjer det samme ved fysisk aktivitet).
Etabler dine daglige lykkevaner 
 

Venn deg til å gjøre noe daglig for den gode følelsen din.

Þ     Planlegg i hvert fall 20 til 30 minutter fysisk aktivitet. Likegyldig, hvor full dagen din er, tid for bevegelse må det være. Det rekker ikke, at du „hele dagen løper rundt på kontoret“. Vi mennesker er født til å bevege oss. „Jeg har ikke tid“ er dermed ikke noe argument, eller vil du virkelig hevde, at terminkalenderen din er fullere enn den til Bill Clinton?

Þ     Hold intellekt og forstand i gang. Ved siden av intellektuelle impulser i yrket, bør du daglig tilbringe ti minutter med stimulerende lektyre eller føre en samtale med en god venn. Tid for dette finner du, idet du korter ned på den behaglige overrislingen av fjernsynet.

Þ     Søk daglig spirituelle og kunstneriske impulser. Det finnes uendelig mange veier til daglig å ta en kort farvel fra en kummerlig hverdag med teaterbesøk, og lytte til god musikk, rolig å betrakte naturen  (mange får ikke engang med seg årstidene, fordi de slett ikke får kontakt med den i klimatiserte kontorer) til meditasjon.

Þ     Gjør daglig andre en glede. Veksl et par vennlige ord, hold opp døren for en kollega, gi din egen partner et kompliment, stikk en mynt i et parkometer som er løpt ut, eller la en stresset mor med et sutrende barn få komme foran deg i køen ved kassen. Det finnes så mange ting som kan forskjønne livet – både ditt eget som andres. Og når du gir, får du også noe tilbake. Dette systemet fungerer, prøv det ut.

Þ     Lag din egen velværeliste. Hva vil du gjerne personlig unne deg? Lag en egen hemmelig liste, og hak av etter hvert.

Din daglige suksessjournal

Du vet, hvor mye konsekvent disiplin det koster å forfølge målene dine. Du kan selv skaffe deg din daglige motivasjonspuff. Venn deg til å føre en daglig suksessjournal.

uksessjournal


Skriv ned i denne hver suksess, også de små. Du vet jo, at bare det du skriver ned blir også bearbeidet i underbevisstheten
 din. Ved siden av den fremragende motiverende virkningen, inngår du samtidig også en forpliktelse: Du føler deg sterkere forbundet med dine beslutninger og mål og vil dermed konsentrere deg vesentlig mer mot disse. Til syvende og sist vil du jo ikke tape ansikt ovenfor deg selv.

Godt egnet for din personlige suksessjournal er tidsplanleggeren din. Skriv helt enkelt ned, enten ovenfor eller nedenfor dagsspalten, ”tingenes tilstand”:

Þ      Hvilke delmål har jeg oppnådd i dag?

Þ      Hva har jeg lært i løpet av dagen? Hva kan jeg gjøre bedre i morgen?

Þ      Hvilke aktiviteter har kun kostet tid, men ikke brakt noe?

Þ      Hva kan jeg gjøre for meg selv som belønning?

 

Kontakt


Fra i dag tenk på å gjøre noe daglig, som virkelig bringer deg glede.

30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Din daglige suksessjournal

 

 

BUMERANG
TIPSET

Din daglige suksessjournal

Ta et hefte, kall det suksessjournal (eller ”lykkejournal”), og skriv inn alt som du har lykkes med i løpet av dagen. Det burde være fem til ti ting. Still deg selv følgende spørsmål: ● Hva har jeg gjort spesielt bra i dag?  

● Hvilke små eller større suksesser har jeg å registrere?

● Over hvilken ros og hvilke kompli-menter har jeg gledet meg spesielt over?

● Hvem har jeg gjort noe godt for i dag?

● Hvem har jeg gitt tid til?

● Hva gledet meg i dag?

● Hvilket mål har jeg nådd?  
I tilfelle du ikke kjenner de: Her finner du dine motivasjonsknapper! Hvis du konsekvent fører en dagbok med dine ”diamanter”, stabiliseres din følelse av egenverdi seg, og du motiveres på nytt dag for dag. 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke« av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig liv?

»Den som lar tiden gli ut av hånden,
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«
Alan Lakein

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig privatliv?

– Flott ville det være! Dette ønsket ender for mange av oss senest, når et eller annet ikke løper som planlagt: Et viktig prosjekt trues med å mislykkes og kan bare reddes ved overtid, arbeid i helgene og ved å gi avkall på den planlagte korttidsferien.
Stadig i stress, nesten ikke tid til å snappe luft: Mange haster slik gjennom livet – bare for en eller annen gang (i verste fall på sykehuset på intensivstasjonen) å konstatere, at han/hun aldri hadde tid til å ta vare på sin familie.
 
Forlengst griper Hurry Sickness, den fryktede stress-sykdommen om seg, – vi tror at vi stadig må vær raskere og mer perfekt. Et blikk på klokken eller i vår overfylte terminkalender er nok til å få panikk. Stress-sykdommer som hjerteinfark, magesår og nervøse spenninger er konsekvensene av denne villfarelsen. Særlig tragisk er det, at vi til og med lar oss stresse i fritiden vår –ikke engang på fritiden eller i helgen blir det tilstrekkelig tid til avspenning, ha det gøy og livskvalitet.
 
I begynnelsen av 80 årene var seminardeltakernes forventninger til kursinnholdet innen tidsstyring: »Mestring av flest mulige oppgaver på så kort tid som mulig!« Imidlertid har dette endret seg grunnleggende.
Svaret på tempotrenden i vår tid er en harmonisk tids-balanse mellom speed og downsizing, yrkesmessige krav og private ønsker. Tidsstyringen i fremtiden betyr Life-Leadership®: Selvstyring og aktiv utforming av livet. Her er det imidlertid ikke nok med enten kjøp av en tidsplanlegger eller en elektronisk organisator(PD A) eller den ærlige hensikt å ta seg mer tid til familie og fritid. Det går mye mer om å finne sin egen rytme, sitt eget tempo. Lær bevisst å oppleve og nyt tiden. Senk farten i hverdagen din. Den som minsker tempoet, blir ikke langsommere, men arbeider mer effektivt (å gjøre de rette tingene)og effisient (gjøre tingene riktig)og lever bedre og mer tilfreds. Gjør ting som ligger hjertet ditt nærmest. Ta deg tid til deg selv, til de menneskene som betyr noe for deg, dine ønsker og lengsler.

bal150

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Lykkenettverket i livet

Hvordan knytter man vennskapelige bånd? Gjennom å gi og slippe løs. Bumerangen står for frihet og slippe løs. Et arabisk visdomsord sier: ”Hvis du ønsker deg noe riktig mye, så slipp det løs – bare da vender det tilbake til deg og tilhører deg virkelig.”

Å le hjertelig med venner, Bli tatt i armene av faren. Snakke med mor om gud og verden. Bestemor tørker tårene. Ruge over oppgavene sammen med kollegaer. Ikke tilbringe lørdagskvelden alene, men i et selskap med gode venner. Gå å jogge med Hans på mandag morgen, gå i teater om kvelden med Inger. Diskutere livets hensikt med Frank over et glass vin. Det er lykke. Det er livet. Det er godt investert tid.

Hvis man i denne sammenheng overhodet vil benytte et ord fra økonomisjargongen, da muligens fordi denne ”investeringen” virkelig sørger for en pluss på livstidskontoen.

 Hvert vennskap forlenger livet

 Mennesker som føler seg lykkelig – for dette er verken rikdom eller prestisje utslagsgivende, men venner og en kjærlig partner –, er som oftest sunnere.

Enkemann/-kvinne dør tidligere, aleneboere blir oftere syke. Aldersforskeren Thomas Glass fra Harvard universitetet fant ut i en spørreundersøkelse av 2 700 mennesker over 65 år, at venner forlenget livet med en tredjedel. Det overrasket selv Glass: ”Vi visste allerede, at sosiale kontakter forlenger livet, men vi var ikke bevisst på at de var så innflytelsesrike.”

Å ha en ektefell er for øvrig ikke nok til å holde seg lengre ung og være sunn og mentalt oppegående i alderdommen. Vi trenger mangfoldige relasjoner til forskjellige mennesker.

Suksessresept: Sosialt nettverk

 Vennskap yter ennå noe mer: De er sikkerhetsnettet i livet vårt. Venner fanger oss opp, når vi er i dårlig humør. De gir oss følelsen av å være verdifull – en viktig forutsetning for vår personlige lykke. Akkurat i dag, hvor man knapt kan stole på en vedvarende kjærlighetsrelasjon. Mange har allerede gjort erfaringen: Kjærligheten kommer og går, men venner forblir. Den som overlater kontaktene sine til tilfeldighetene, den er snart forlatt. Metoden som forebygger isolasjon, kommer fra USA og kalles networking. Kommunikasjonseksperter anbefaler, å bygge opp et nettverk med venner, akkurat like systematisk som man bygger et hus eller en yrkesmessig karriere.

Slike kontakter forlanger imidlertid tid, emosjonelt engasjement og ytelser på forhånd. Har du først et åpent øre for andre, når du har et pressende behov for hjelp, vil du neppe støte på imøtekommende kjærlighet. Den andre føler seg utnyttet. Men består ditt bekjentskap en stund, når du kommer med en bønn om hjelp, ser saken annerledes ut. Plei derfor stadig ditt sosiale nettverk.

For øvrig drar du ikke bare fordeler ut av prestasjonen som en venn/venninne gjør for deg, men også han/hun selv. Han/hun erfarer at du setter pris på hans/hennes kompetanse. At du viser aktelse for personens hjelpsomhet. At han/hun erverver din takknemlighet og motytelser.

Veien oppover: Kvalifikasjon ”vitamin B”

 En av de mest hardnakkede mytene lyder: Den dyktige tilhører verdenen. Man må bare være flittig og strevsom, og så vil før eller senere også yrkesmessig suksess, sosial anerkjennelse og kjærlighet innstille seg. Hvem kjenner ikke sannheten på to ben: utslitte arbeidsnarkomaner, som tråkker på et sted, istedenfor å gjøre karriere.

Kontaktvennlige kollegaer, som presterer akkurat minimalt, men takket være omhyggelig relasjonspleie uten stopp er på vei oppover. Kontaktevne er for lengst blitt en nøkkelkvalifikasjon. Den som enkelt kan knytte et bånd av sympati med fremmede, har som selger, leder eller lege mer suksess – selv om han/hun mht. fagkunnskaper ligger bak sine heller innadvendte konkurrenter. Tro meg, ingen ting lønner seg mer på veien oppover, enn av og til å forlate sitt kontor og bruke en del av sin tid på systematisk kontaktsøk og – pleie.

Første skritt: Søke kontakt

Ca. hver annen nordmann vurderer seg selv som (delvis eller sterkt) sjenert. Han/hun er takknemlig, hvis en annen tar initiativ. Altså gjør du det fordi det slett er ikke er så vanskelig. Til syvende og sist mangler det ikke så mye på kontaktmuligheter. De er, grunnet det store antallet enslige, yrkesmessig mobilitet og nye tekniske muligheter som internett, steget i de siste årene. Men det mangler i mye større grad på evnen til å utnytte de tallrike sjansene i hverdagen. Du trenger kun å endre blikkretningen litt: Venn deg til i enhver situasjon der du befinner deg blant fremmede, å betrakt også disse under aspektet, at du også kan bli kjent med interessante mennesker.

► Vis kontaktglede: I fremtiden utveksl med de menneskene du treffer i hverdagen din, to, tre setninger. Utveksl et par bemerkninger om været med postmannen/-kvinnen. Spør i køen på supermarkedet kunden bak deg, hvordan vinen som han/hun har i vognen smaker. Grav ikke ensom i hyllene på biblioteket, men spør en ansatt, om hun/han kan anbefale en bok som hun/han har lest i det siste.

Gode samtaler, finne støtte,
føle samhørighet – tilbrakt tid med venner
er den beste investeringen

Erfaringen viser: Den som viser vanlig kontaktglede, blir husket av folk. Av og til bringer dette også en nyttig vedvarende kontakt, eller et vidunderlig vennskap starter. Mange har til og med på denne måten funnet sin store kjærlighet.

► Benytt kontaktbørs: Hvis du gjerne ønsker kontakt med en bestemt type mennesker: Gå der hvor disse menneskene holder til. Gå på messer eller fagseminarer hvis du vil bli kjent med en fra en spesiell bransje. Hvordan får du en innbydelse?

Ring organisatoren og si, at riktignok er du en fra utsiden, men du interesserer deg brennende for temaet eller firmaet. Du vil ikke være den eneste fremmede som straks får en innbydelse. Kjedelige pliktdeltakere har nemlig en organisator mer enn nok av på besøkslisten.

► Se tilbake: Ring gamle bekjente fra skoletiden eller studietiden. Undersøk hva de har gjort. Gi et selskap, og be inn alle. Arbeidet lønner seg. De fleste vil revansjere seg med en innbydelse til gjengjeld. Og der vil du treffe nettverket til dine bekjente igjen – sjansen din til mange nye kontakter.

Small talk kunsten

Har du en eller annen gang lyttet til en samtale på et party mellom folk, som akkurat har blitt kjent med hverandre? Den ene spør hvordan salaten smaker som den andre balanserer på tallerkenen. En annen forteller hvor ofte han/hun har kjørt galt, før han/hun fant huset til verten. Og to kvinner blar i en billedbok fra Paris og småprater om sin au-pair-tid for mer enn ti år siden. Den som for første gang møtes, kjenner verken karakteren eller forkjærligheten og motviljen til sin samtalepartner. Ut ifra disse grunnene velger han/hun et samtaletema som i det store og hele utelukker misforståelser, strid og andre ergrelser. Man tester hverandre forsiktig, idet man snakker om ufarlige temaer: Selskapet, været, den siste ferien, stedet der en bor, hobbyer. Det som fra utsiden virker overfladisk, er i virkeligheten en dyktig samtaleatferd for litt etter litt å bli kjent med hverandre.

Mennesker lykkes med å få kontakt når de i felleskap i small talk finner felles overbevisninger og interesser. Er derimot forskjellene i overvekt, kan man etter et par minutters uforbindlig småprat skille seg igjen, uten å ha forulempet hverandre eller å ha vært uhøflig. Den som derimot har funnet en felles plattform, vil veksle fra small talk til dyptgående samtaler. Ut ifra fremmede blir det bekjente. Og i løpet av tiden vokser kanskje vennskap.

SLIK GJØR JEG DET

 Smileys & co.

I følge den ledende amerikanske kommunikasjoneksperten Paul Watzla -wik finnes det ved siden av saksnivået i kommunikasjonen et følelsesnivå. Og det er som regel det viktigere. For å tydeliggjøre dette også internt eller i omgang med forretningspartnere, setter vi inn smilyes i vår korrespondanse, for å støtte en tanke positivt. Eller med små tegnete Dracula-ansikter: Smilemunn nedover pluss Dracula tenner, kort kalt ”Drakis”. De tydeliggjør ergrelser eller klager, en reklamasjon. Hvis vi – og det er også en del av livet – må ergre oss over forvaltningsbyråkratiet, kundefiendelige større firmaer, ufleksible seminarhoteller og lignende.  

Vennskapsbånd: Ring hver annen dag til to av dine beste venner.
Da har du hver tiende dag kontakt med hver av de …

Pleie kontakt

Hvem har ikke allerede klaget over, at jobb og husholdning ikke tillater nok tid til venner? Mange som er alene pleier sin vennekrets bevisst – den er deres forsikring mot ensomhet og sjelelige nedturer. Minst tid for venner har fjernpendlere med familie. Det viste en studie av vitenskapsfolk fra universitetene i Mainz og Bamberg. Den som daglig arbeider åtte timer, og om morgenen og om kvelden må tilbringe to timer på toget eller i bilen, finner knapt en mulighet til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Den som blar igjennom sin adressebok etter måneder, merker plutselig, at han/hun over lang tid ikke har hørt noe mer fra sine beste venner/venninner. Her hjelper kun en ting: bring inn litt systematikk i pleien av kontakter. Gode venner forsvinner ikke straks, hvis du ikke treffer de på noen måneder. Med litt tidsbruk holder du nettverket ditt sammen.

Pareto-prinsippet og relasjonene

Pareto prinsippet sier: Med tjue prosent innsats oppnår du åtti prosent av resultatet . Det kan du også overføre til dine relasjoner. Hvor mye tid tilbringer du med mennesker du virkelig liker?

Bare tjue prosent av relasjonene som du har, er virkelig viktige for deg og gir deg åtti prosent lykke. Akkurat disse menneskene gir du mye mindre enn åtti prosent av din oppmerksomhet, din tid.

Jeg vedder på, at …?

► Skriv opp navnet på 20 mennesker, som betyr spesielt mye for deg. De viktigste først. Nå fordeler du til sammen 100 poeng på disse relasjonene. Etter 80/20-prinsippet burde de første fire relasjonene (20 prosent) vise de fleste poengene (ca. 80 prosent).

Noter nå aktivt ved hvert navn andelen tid som du aktivt tilbringer med denne personen. Fordel denne gangen 100 tidspoeng på de 20 personene. Og nå ser du selv – er de riktig fordelt?

Og hvordan ser det ut i yrket?

Den samme øvelsen kan du gjennomføre med dine yrkessmessige relasjoner. For også her gjelder: Minst 80 prosent av nytten av yrkesmessige bånd er å føre tilbake til 20 prosent av disse allierte.

► Skriv altså opp dine viktigste 20 forretningsforbindelser, og sammenlign disse med totalen på aktive forretningskontakter, ut ifra erindring, din databank eller telefonregister.

Sannsynligvis går 80 prosent av nytten fra disse forretningskontaktene tilbake på 20 prosent av relasjonene.

► Sett nå opp en liste over mennesker som hittil har hjulpet deg mest i livet. Skriv navnene deres i rekkefølge etter viktighet, og fordel 100 poeng på de første ti. Generelt kan de folkene som har hjulpet deg mest, også gjøre dette i fremtiden.

 

BUMERANG
TIPSET

Vær aktiv!

Bumerangen kommer tilbake. Som tid, hjelp, vennskap og kjærlighet kommer tilbake, når man gir av disse. Denne kontaktpleien bør du investere i ditt nettverk:

► Del adressene dine i kartoteket ditt i to grupper: gode venner og fjerne be-kjente. Hvor mange gode venner har du? Ti? Ring hver annen dag til to av disse. På denne måten snakker du engang med hver enkelt av de hver tiende dag et kvarter til en halv time. Og hvor mange fjerne bekjente? Tretti? Bestem en dag i uka, der du ringer fem av disse i ett par minutter. En telefon-kontakt hver sjette uke er nok, for å bli husket som en fjern bekjent.

► Dine gode venner bør du personlig treffe i løpet av en til to måneder. Hvis du hver uke avtaler en kort time med de i en kafé, frisker det opp vennskapet. Dessuten treffer dere hverandre av og til en ettermiddag for en sykkeltur, i svømmebassenget, eller du hjelper til med renoveringen av boligen deres.
► Dine fjerne bekjente ber du en gang i året inn til et fødselsdagsselskap. Gjennom dette treffer du de to ganger i året: engang på din fødselsdag og en gang på deres fødselsdag når du tar i mot deres innbydelse. 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva bremser oss?

Mange løpere drømte lenge om å bli den første til å løpe 1 mile, altså 1609 meter på mindre enn fire minutter. Dette syntes uoppnåelig. Økonomiske studier hevder til og med, at menneskets luftmotstand er for stor, utvekslingsvolumet i lungen for liten for en slik ytelse. Men: 6. mai 1954 løp Roger Bannister en mile på 3 minutter og 59,4 sekunder.

Allerede i samme år forbedret 37 løpere rekorden til Roger Bannister. 1955 kunne i beste fall en atlet på en fest på bygda vinne på en tid på mer enn 4 minutter.

Rundt i verden løp allerede 300 løpere under fire minutter. Hva hadde hendt? Fire minutter var en magisk grense, en trossetning: ”Man kan ikke løpe en mile under fire minutter.” Slike holdninger eller trossetninger har en stor kraft. Roger Bannister overvant denne trossetningen – og rev dermed mentalt ned en mur.

Mentale sperrer

Nei. Jeg setter meg ikke på en hest – et stort dyr er sterkere enn meg selv, også farligere.

Nei. Jeg skriver ikke en bok – jeg var allerede på skolen dårlig i norsk. Nei. Jeg drar ikke til Indonesia – i tropene finnes det så mange farlige viruser. Nei, jeg søker ingen ny jobb – bedriftsklimaet er riktignok en katastrofe, men andre steder vil det være akkurat det samme.

I hjernen romsterer bremsene, som hindrer oss i å ha suksess, leve lykkelig. De heter paradigmer.

 

Paradigmer er som steinmurer i hjernen,
som hindrer oss i å være lykkelig.

Troen på at et stort dyr er farlig, avholder en ifra å galoppere over engene på en hest. Troen på å ikke kunne noe, fordi en lærer for lenge siden ikke likte stilen din, avholder en voksen med mange nyttige erfaringer fra å skrive en bestseller . Troen, på at tropene er et utklekningssted for farlige viruser avholder en fra å bli kjent i verden. Og troen på at det er mer komfortabelt å beholde arbeidsplassen hvor en ikke trives, kan gjøre en meget utilfreds.

Er glasset med vin virkelig halvtomt?

Paradigmer er mentale modeller, trossetninger, som styrer livet. Paradigmer setter på oss en brille, som vi ser verden igjennom eller vil se. Et paradigme er som vannet for en fisk, der han riktignok svømmer, men som han vanskelig erkjenner og kan beskrive.

Et hinder er bare så stort som det vi fornemmer.
En liten forandring i tankesettet gir dyp innsikt – vinger …

 Paradigmer beskriver måten vi fornemmer, forstår, forklarer omgivelsene på.

De bestemmer om et glass er halvtomt eller halvfullt. Slik som vi ser et problem, er problemet – stort eller lite, løsbart eller ikke. Paradigmer betegner individuelle, men også kollektive betraktningsmåter av vår selvbestemte realitet.

 En liten opplysning: Paradigmeveksel

Paradigmer bestemmer ikke bare våre holdninger, men også vår atferd – i partnerskapet, i jobben, i omgangen med tiden. Bare en forandring i tankemåten, en paradigmeveksel, fører til nye, dypere innsikter og gir oss en sjanse til å utvikle oss. En paradigmeveksel kan sette i gang en nytenkningsprosess: Hvordan vil vi utforme vår tid og dermed livet vårt. Gjennom en paradigmeveksel ser vi det gamle i et nytt lys. Gjennom denne ”lille” opplysningen lykkes det oss å endre atferd og etablere nye vaner. Her må vi kjenne våre paradigmer, våre mentale sperrer. De hyppigste paradigmene, som bremser livet heter:

  • Anstreng deg!
  • Skynd deg!
  • Vær perfekt!
  • Vær imøtekommende!
  • Vær sterk!

Hva trossetninger kan stelle i stand

Har du absorbert negative trossetninger i ditt indre, for eksempel ”vær perfekt!”, da vil du forsøke hele livet å rettferdiggjøre feil. Eller, ennå verre: Du gjør rett og slett ikke bestemte ting på grunn av angsten for å gjøre feil. Et eksempel: Et utsagn som ”jeg har absolutt ikke talent, for å lære språk”, kan ha sin bakgrunn i trossetningen ”jeg må være perfekt.” Dette mennesket har besluttet seg til aldri å lære et språk. Personens rettferdiggjørelse for dette er en negativ trossetning. Nå kjøper dette mennesket seg – jeg kjenner det, det er en henne – en Finca på Mallorca. Hva hender? Hun må snakke, fordi hun vil noe. Og det gjør hun også. Slik som munnen hennes er vokst. Hun sier til sin nabo: ”Mange gaver (regalos)” – istedenfor hilsner (recuerdos) – ”til din kone.” Han ler og spør, hva det skal det være: ”En genser …” Hun sier: ”Jeg går og spiser hestene.” istedenfor å gi hestene mat. Naboen ler. Og ønsker: ”God appetitt!” Hun ler så tårene triller over sine feil, og har en historie å fortelle – og glemmer aldri glosene som ble forvekslet. Forestill deg, dette mennesket endrer sin verdensoppfatning og merker, at den ene ikke er velsignet med språktalent og den andre belastet med uforstandens forbannelse av den kjære Gud. Besjelet av sitt mål, legger det sine negative trossetninger vekk. Sier til seg selv: ”jeg kan, det jeg vil” – og behersker etter kort tid språket.

Er en slik skifting av trossetninger, et slikt paradigmeskife virkelig fullbyrdet, da er det svært vanskelig å falle tilbake til det gamle paradigmet.

 

BUMERANG
TIPSET


Trossetninger kan man fjerne.

Trossetninger har dype røtter, er fast programmert i underbevisst-heten. Men man kan fjerne dem. Fordi de er ikke medfødte, men tillærte. Derfor kan du om-programmere negative tros-setninger i positive trossetninger. Med antisetninger, som du stadig sier, når de negative driverne dukker opp. Slik som du i barn-dommen ut ifra den engstelige, omsorgsfulle og godt mente setn-ingen, ”du kan det ennå ikke” fra din mor, utviklet det seg den negative trossetningen ”jeg kan det allikevel ikke”. På samme måte kan du omprogrammere den: helt enkelt gjennom gjentakelser.  
► Overskriv den gamle bremsen med en ny trossetning, for eksempel: ”jeg kan alt det jeg bestemmer meg for.” Idet du hver morgen foran speilet sier setningen til deg selv, som en positiv affirmasjon. Og alltid når det gamle paradigmet dukker opp. Fordi du vet ja, at feil er de største byggesteinene til suksess. Du vet, at du kan det som du har bestemt deg for, og forsøker det derfor så ofte, til du lykkes.

 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share