Bilde tatt av PK Ubøe
| Hvem? |
|
| Hvorfor? |
|
| Hvordan? |
|
| Hva? |
|
| Når? |
|
| Hvor? |
|
Filed under: Kommunikasjon og retorikk, Personlighetsutvikling, Suksess, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: dager, gjennomføringen, ideen, livet, nødvendige tiltak, strategi, styrke, tid, utfordringer | Leave a comment »
Hvordan du alltid klarer å tilpasse tiden til dine aktiviteter
Det er en kunst å gjøre ting slik at det ikke oppstår stress og unnødvendig hektisk aktivitet. Hvis du ikke mestrer denne kunsten kan de mest harmløse oppgaver forårsake panikk og føre til et utrolig stress: Du befatter deg mer med din dårlig tid enn med selve temaet. Dette er ikke bare usunt, men også svært ineffektivt. Men hvis du lære ferdigheten med å matche din tilgjengelig tid og dine aktiviteter, vil arbeidet ditt tilføre deg energi og moro, og du vil overvinne permanent stress. Med følgende tips fra det amerikanske konsulent Julie Fuimano ser du hva du bør gjøre.
Brems stress og hektisk aktivitet
Det finnes de travle, stappfulle med forpliktelser, fylt opp med stress. Å være opptatt betyr ikke å være produktiv. Du kan ha hendene dine fulle, uten å komme et steg nærmere dine mål. Akkurat når du føler stress og er fullt og helt i den såkalte «operative hektiske aktivitet”,» burde du være meget skeptisk til kravene fra omverdenen: Er de aktuelle avtalene virkelig nødvendige? Lar de seg flytte eller helt enkelt stryke? Vurder: I en stresset situasjon er som oftest din iaktagelsesevne for det viktige eller uviktige uklar.
Redusere stress: Hold fast på prioriteringene dine
Skriv ned hva som belaster deg, hva stress forårsaker og hva som må bli gjort, slik at du igjen kan slappe av. Gjør det virkelig.Ta deg tid til å gjøre dette. Dette er forøvrig den beste bruken av tiden din. Skriv din liste så snart du er ferdig med å lese denne artikkelen. Det finnes ingen planlegging av prioriteringer, uten at du gjør det skriftelig. Forenklingstips mot stress: Skriv ned hver viktig oppgave på en enkelt post-it-lapp, så kan du enkelt endre rekkefølgen.
Sett deg selv på plass nummer 1
Din helse, regelmessig mosjon, riktig kosthold, nok søvn og tid for partnerskap og kjærlighet er viktigere enn noe annet. Hvis du ikke er helt frisk, mister alle andre prioriteringer plutselig sin verdi.
Stressreduksjon: Den riktige rekkefølgen
Du er alltid under stress på kontoret og ønsker å redusere dette stresset og være lykkelig? Skriv ned alle ”de fine små ønskene” og alle aktivitetene som du gjerne ville gjøre nederst på listen. På øverste plass skriver du ned de oppgavene som er viktige, men som du av ulike grunner, igjen og igjen forskyver. Hovedsakelig fordi de inneholder en liten ulempe. Når du har fullført ubehagelighetene, er det dobbelt så gøy å gjøre de «fine små » ting.
Stressreduksjon: Det å gjøre det selv teller
Stryk alle oppgavene fra listen din som ikke kan gjøres av deg selv. Andres problemer tilhører prioriteringslisten til den berørte personen. ”Bedre karakterer for Svein «er en oppgave som Svein selv har ansvaret for! Gjør det klart at du overlater problemet til ham selv og stoler på at han løser det.
Få hjelp
Er det elementer på listen der du kan dra nytte av andres hjelp? Vær forberedt på å dele byrden med andre,hvis du ønsker å lindre stress! Vis din ektefelle oppgavelisten din – også pliktene som du skammer deg over og som du har latt deg overtale til å ta på deg. Ditt arbeid faller lettere for deg hvis du vet at partneren din kjenner alle dine oppgaver og problemer.
Bestemm de tre viktigste prioriteringer
Velg dine tre viktigste prioriteringer. Ikke velg de 3 som haster mest, men de 3 viktigste oppgavene. F.eks på plass 1 ”min helse” . Plasser disse 3 prioriteringene i skriftlig form på skrivebordet ditt eller der du som oftest arbeider.
Mot stress: Lov lite
Venn deg til å stresse mindre når du tar på deg en oppgave: Lever (litt mer enn avtalt, raskere enn forventet, men ikke for tidlig, ellers regnes du som underbeskjeftiget). Gjør det å sette prioriteringer til din øverste maksime. Bli en mester i å gjøre det viktige og en klønekopp når du gjør det uviktige. Aldri omvendt hvis du vil unngå stress.
Filed under: Angst, Bekymring, Slow down your life, Stress, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: aktivitet, helse, liste, oppgave, permanent, plass, prioriteringer, problemer, skriv, Stress, tid | Leave a comment »
Å kunne utnytte tiden har ikke noe med å stresse og løpe omkring. De produktive liker ikke stresset, fordi de vet at det skader dem. Det gamle ordtaket » ta tiden til hjelp» hjelper fremdeles. Noen ordtak er ikke altid treffende, men mange stemmer fremdeles.
» Mennesker som ha det travelt fra soloppgang til solnedgang, lever ikke lenge.»
En venn av meg som verken hadde tid til seg selv eller til det som gjorde han godt, fortalte meg at han hadde to privatfly til rådighet og var stolt over at han ble «manipulert av en nøyaktig timeplan og reiste travelt rundt omkring på kloden. Med 50 år var denne mannen utbrent og døde av hjerteinfarkt. Han hadde det alltid travelt.
Den gang, som ingen veier gikk gjennom landet og det ikke fa
Historie om sjelens langsomhet
ntes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk med bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i stadig høyere tempo, da han innen tre dager ville nå målet sitt.
Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte, og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse hjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar:
»Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente, til våre sjeler er kommet etter oss.«
Hurtighet er ikke alt!!!
Fra boken “Die Kunst Zeit zu haben” av Emil Oesch
Filed under: Bevisst til stede, Tid til å leve, Tid til ettertanke, Yrke og karriere | Tagged: biler, fjellene, ha tid, Stress, tid, vinden | Leave a comment »
Alle ting blir skapt to ganger: Først som idé, deretter som realitet. Dette var de gamle grekere også overbevisst om. Kanskje synes du dette er en banal erkjennelse, men i virkeligheten bruker de færreste mennesker denne erkjennelsen på sitt eget liv. Et suksessrikt, rikt, lykkelig liv er ikke summen av tilfeldige utviklinger, men speilet på den indre verden til et menneske som forbereder seg på suksess, oppfyllelse og lykke, og omsetter idéene bevist eller ubevisst til realitet. Naturligvis vet vi: Det finnes ting som vi ikke kan influere på, skjebnens slag, skumle sykdommer, uflaks, globale utviklinger som vi ikke kan styre. Men det indre kan vi alltid influere på.
Det er en kjensgjerning at firmaer og organisasjoner har sine misjon, visjoner og mål skrevet ned.
Har du stilt deg spørsmålet, hvorfor det er så få som privat har skrevet ned sin misjon, visjoner og mål og visualisert disse?
Dansken Jeppe Damm har laget en verdifull målsettingsguidepå 42 sider der du selv kan finne din misjon, visjoner og mål i livet. Dette er et meget nyttig verktøy. Ikke bare se på den, men skriv ned dine egne tanker og planer.
Filed under: Livsbalanse, Suksess, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: bisjoner, mål, misjon, Suksess | Leave a comment »
Dette er en kortfattet oppsummering: fra boken hvordan vinne venner – Dale Carnegie solgt i mer enn 20 mill eksemplarer!
Boken «How to Win Friends & Influence People» av Dale Carnegie kan bestilles hos amazon.com
Filed under: Bevisst til stede, Forenkling av dine relasjoner, Kommunikasjon og retorikk, Lykke og livsglede, Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Personlighetsutvikling, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: anerkjennelse, mennesker, motiver, persons navn, vinne venner | Leave a comment »
Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være overbelastet (utelukkende) som et individuelt problem.
Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder dem med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.
Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?
Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er aleneforsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.
· er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og
· som forringer deres prestasjonsevne,
hvis det blir en vedvarende tilstand.
Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger:
· Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.
· Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.
· Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.
Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:
|
|
Et bevis på å være overbelastet er også det hyppige ønsket til en yrkesmessig sterkt engasjert person med 50 år å førtidspensjonere seg. Ikke helt tilfeldig boomer boktitler som lover sine lesere, at de med 50
år kan være finansiell uavhengig.
Men hvilke budskap ligger bak utsagnet: Jeg vil slutte å jobbe når jeg er 50 år? Det viser, at de ikke mer oppfatter sitt eget arbeid som en utfordring, men som en overbelastning. Arbeidet blir heller ikke oppfattet mer som meningsfylt. Derfor blir det til byrde og smerte. Det blir ikke sett på som en oppgave mer, der oppfyllelsen gir energi og tilfredshet.Også ønsket om å avslutte yrkeskarrieren sin med 50 år, er dermed et bevis på, at det mangler balanse i livet. Her ser vi:
Menn og kvinner blir på samme måte påvirket av burn-out- syndromet, som ønsket om å hoppe av karusellen. Her finnes det ikke noe kjønnsspesifik forskjell. Selv midtlivskrisen – tidligere et klassisk mannsfenomen – treffer nå også kvinner. |
Nå når det eneste livsperspektivet for kvinner ikke mer er ekteskap og få barn, er livet deres blitt mer selvbestemt og enda mer komplekst. Dette gjelder spesielt for tiden mellom 30 til 40 år, der den yrkesmessige karrieren avgjøres. I denne livsfasen stiller kvinner skarpere enn menn spørsmålet om barn. Fremfor alt, fra og med 35 år da det biologiske uret i dem tikker, kommer mange kvinner inn i en interessekonflikt, da familie og yrke som oftest kan forenes, men vanskeligere familie og karriere.
Her treffer kvinnen, samme hvordan hun beslutter, ofte den »gale« beslutningen. Beslutter hun seg for å få barn, så består muligheten, at hun noen år senere blir angrepet av en identitetskrise på grunn av avkall på mulige karriereskritt. Beslutter hun seg for ikke å få barn, kommer mange likeledes med 40 år i midtlivskrisen, fordi denne beslutningen ikke kan reverseres. Et klassisk dilemma. Derfor bør kvinner mellom 30 og 40 år befatte seg intensivt med spørsmålet: Hva vil jeg? Hva er virkelig viktig for meg?
Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert
Copyright © 2009 SIMPLIFY
Filed under: Livsbalanse, Stress, Suksess, Tid til å leve, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: 50 år, avkall, år, barn, burnout, familie, få barn, forringer, grunn, helse, karriere, karusellen, kravene, kvinner, livet, overbelastning, Stress, tiden, tilstand, utbrenthet, viser, yrke | Leave a comment »
Et kritisk blikk på arbeidshverdagen vår, viser at de fleste av oss føler oss overbelastet. Skjønt vi arbeider utallige overtidstimer, vet vi ofte ikke om kvelden, hva vi egentlig har gjort hele dagen.
Riktignok har vi arbeidet mye, men de virkelig viktige sakene har igjen blitt liggende. På en eller annen måte er alltid ett eller annet uventet kommet imellom, som ikke tolerer utsettelser.
Tidstyver
1. Du vil gjøre for mye på en gang.
2. Du gir avkall på klare prioriteter.
3. Du planlegger for liten tid til uforutsette saker.
4. Du planlegger ikke hvilepauser.
5. Du har kaos på skrivebordet.
6. Du reserverer for liten tid til telefoner, samtaler og korrespondanse.
7. Du forskyver ubehaglige oppgaver.
8. Du er uskikket til å si »nei!«
9. Du vil gjøre alt perfekt.
10. Du manglende konsekvens og selvdisiplin.
Er disse tidssyndene på en eller annen måte kjent? Det ligger hos deg selv, hvordan du omgås tiden din: Hvis du forsøker å gjøre alle til lags og danser på for mange ball, vil du aldri få grep om tiden din! Du vil miste deg selv i bagateller og aldri klare å konsentrere deg om det virkelig viktige.
Jo bedre du deler inn og planlegger dagen din, desto bedre kan du utnytte den for dine egne målforestillinger.
Filed under: Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: dagen, egne målforestillinger, kritisk blikk, kvelden, liten tid, planlegger, planlegger dagen, saker, samtaler, Tid til å leve, uforutsette saker, viktige sakene, virkelig viktige sakene | Leave a comment »
Psykoanalytikeren Michael L. Moeller bruker begrepet ”pardøden” om den nåværende statusen på ekteskap og partnerskap. Folk er uforberedte og naive når de går inn i et forhold, den største risikoen i livet deres. De tar seg for liten tid til hverandre, skylder gjensidig på hverandre, blir slukt opp av de ytre pliktene i livet, mister en eller annen gang den erotiske lysten, og står en eller annen dag forundret og fortvilet fremfor et formodelig ureparerbart parforhold.
Grunnene varierer, men ikke så individuelt som det forekommer for den det gjelder. De sosiale rollene til menn og kvinner gjennomgår en historisk forandring. Kvinner nyter nå en yrkesmessig og økonomisk frihet som de ikke har hatt tidligere, men der de samtidig står overfor en dimensjon av vanskeligheter som aldri før.
Samtalen
Forventningene som kvinner har til menn har eksplodert, uten at de andre kravene gjennom yrke og andre sosiale forhold har minket. Selv forventningene som menn og kvinner har til seg selv har økt dramatisk: Suksess i yrkeslivet, samtidig mye fritid, finansiell uavhengighet, et vellykket kjønnsliv, og forhåpentligvis livslang forelskelse, hertil muligens vidunderlige barn. Aldri har parforhold vært utsatt for så stort press som i dag. Det som ”storfamilien” klarte med nød og neppe, skal den lille familien nå gjøre mer perfekt enn tidligere.
Det første trinnet til å løse dilemmaet: Snakk “vesentlig” med hverandre. Ikke om arbeidet eller barna eller om mat, men om dere selv. Hvert par gjør dette i begynnelsen av et forhold. Folk er nysgjerrige på hverandre, og vil vite alt om den andre. Ut ifra den voksende fortroligheten vokser den seksuelle tiltrekningen. Men så tenker hver person, at de ikke kan lære noe nytt fra den andre, fordi de har fortalt hverandre så mye, og at de vet alt om hverandre. De fleste problemer i parforhold stammer fra denne feilen.
Regler for dialog
Som motgift utviklet Moeller ”toersamtalen” for sine pasienter, som har vist seg å være vellykket i over to tiår. Den består av en underholdning, etter enkle, men faste regler. Begge partnerne forplikter seg til å overholde disse reglene.
Fast tid. Bli enig om en tid hver uke, og et alternativ (i tilfelle noe kommer i veien), der dere uforstyrret kan snakke ”alene med hverandre” i 90 minutter.
Fast prosedyre. Sitt rett overfor hverandre, da det vesentligste som blir formidlet gjøres visuellt, ikke ved tale. Ekskludér forstyrrelser (telefon, computer, bakgrunnsmusikk, fjernsyn). Ikke forkort eller forleng samtalen.
Fast skifte. Du trenger et ur for dialoger. En person snakker 15 minutter og så den andre 15 minutter. Den personen som lytter, stiller ikke spørsmål, ikke engang forståelsesspørsmål.
Fast tema. Hver person forteller, om de tingene som for øyeblikket beskjeftiger han/hun mest. Moeller kaller dette ”å male et selvportrett”. Hver person holder seg til seg selv som tema. Når personen snakker om den andre (noe som det naturligvis er lov til), da ikke vurderende, men personen skildrer sine egne følelser med henblikk på partneren.
Det er forskjellen på en krangel, der hver person prøver å overbevise den andre hvordan han/hun virkelig er.
Hvorfor dialog gjør så godt
Moeller sier at hvert par lever i en dobbelt virkelighet – i sin egen og den til partneren. Hvis hver person lærer å kjenne den andre personens realitet, blir partnerskapet beriket. Imidlertid, hvis hver person vil overbevise den andre personen, at deres egen realitet er bedre, går forholdet innvendig mot en slutt. Det er derfor den viktigste forutsetningen for dialog er likestilling av begge realitetene. I dialog, lærer begge partnerne fem store sannheter:
1. “Jeg er ikke deg”
Du lærer at dere begge vet meget mindre om hverandre enn dere trodde. Velg en indre overskrift for dialogen: ”Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg.” La deg overraske av den andre, da kan ”gamle stridigheter” løses opp. I et forhold som har vart over tid hevder stadig en av partnerne noe om den andre. Moeller kaller dette ”å erobre den andre” eller ”par-rasisme”: Hver person er hellig overbevist at de på en eller annen måte er den beste av de to. En ærlig dialog bringer en slutt på dette.
2. “Vi er to ansikter i et forhold”
Samtidig lærer dere å ikke oppfatte dere selv som to uavhengige individer, men som et par som for lengst er vokst sammen i underbevisstheten. Det er kjærlighetens natur, at det involverer sjelen. Selv din partners verste egenskaper tilhører dere begge. For eksempel, hvis din partner har en hemmelighet, fordi han er skamfull for noe, da er ikke det “hans/hennes skyld” alene, fordi han/hun muligens ikke ville følt seg skamfull ovenfor en annen.
Når du har absorbert denne grunnleggende simplify-visdommen i parforholdet, kan du ikke skyve over mer på den andre alene. Denne innsikten revolusjonerer parforholdet i hverdagen.
3. “Å snakke med hverandre, gjør oss til ”mennesker”
Du lærer, at du i beste fall kan forandrer deg selv, men ikke den andre, selv om du forsøker kontinuerlig. Du lærer, at når dere snakker med hverandre, fører det også inn til deg selv. Den største mangelen i de fleste forhold er ikke “fattigdommen i parforholdet”, men “fattigdommen i deg selv”. En partner forventer ting fra den andre personen som han egentlig kun kan gi seg selv: Selvfølelse, tilfredsstillelse, tillit til fremtiden og livsglede.
4. “Vi forteller hverandre historier i bilder”
I steden for vage følelser, lærer du å huske konkrete scener. I stedet for “jeg synes du er flott”sier du:
“Denne morgen så jeg deg da du kom rundt hjørnet på sykkelen din med jakken din flagrende i vinden og sola i håret ditt. Da synes jeg du var helt vidunderlig.”
Selv ditt indre liv blir da billedlig rikere. Dere begynner da å forstå drømmene deres som en felles opplevelse, der begge får tilgang til deres felles underbevissthet.
5. “Jeg er ansvarlig for mine egne følelser”
Du lærer å forstå følelsene dine, som din underbevissthets handlinger – og ikke tro at følelser kommer skjebnebestemt eller bestemt utenifra. Du lærer å uttrykke følelsene dine klarere og omgås de mer suverent, idet du ikke lar deg influere av hver følelsesimpuls.
Når en dialog går galt
Ikke gi opp om dialoger ikke fungerer i begynnelsen. Uansett hva som skjer, bli enig om å ha minst ti samtaler. Dette er den hyppigste feilen i partnerkommunikasjonen: Folk gir opp for raskt. Sammenlign for eksempel med hvordan du i yrkeslivet må klamre deg til et mål. Eller hvor ofte du må gjenta deg selv ovenfor barn, før det endelig klaffer.
Låst konflikt
Vis også denne tålmodigheten ovenfor det viktigste mennesket du har. Stol på det: Dialog optimerer seg selv. I tilfelle en dialog en eller annen gang har endt opp som en katastrofe, blir den neste automatisk bedre. Dialog virker hinsides seg selv, også andre diskusjoner blir vesentligere og åpnere.
Hva dialog bevirker
Psykosomatisk forskning har vist, at det menneskelige immun- systemet berøres betydelig av kvaliteten av parforholdet. Blodbildet øker målbart etter en dialog.
En persons subjektive følelse av lykke er likeledes vesentlig avhengig av parforholdet.
Et godt partnerskap har også en stor innflytelse på parets barn. Ethvert barn etteraper ubevisst kvaliteten på parforholdet til sine foreldre.
Etter en stund berikes den forbedrete kommunikasjonen gjennom dialog – med en rimelig forsinkelse – også parets kjønnsliv. Det er feil å tro den gode sex bare er mulig gjennom sidesprang (et populær argument for å rettferdiggjøre utroskap). Gjensidig forståelse og intim fortrolighet er de beste ingrediensene for oppfylt erotikk.
To minutter pr. dag er for lite
God dialog
Et studie utført i år 2000 og som involverte 76.000 mennesker viste: Tyske par brukte i gjennomsnitt to minutter pr. dag til å snakke om seg selv. Resultatene av denne studien ble ofte galt sitert i pressen (som om et par bare brukt to minutter til overhodet å snakke med hverandre). Selvfølgelig stemmer ikke det: Vi snakker her om ”vesentlig” kommunikasjon, der hver enkelt og dialogen i forholdet blir gjort til tema. Sørg for, at dette tallet stiger drastisk hos deg.
Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.
Copyright © 2009 SIMPLIFY
Filed under: Forenkling, Forenkling av dine relasjoner, Forenkling av ditt partnerskap, Kommunikasjon og retorikk, Lykke og livsglede, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: barn, dag, dialog, følelse, forelskelse, forhold, fremtiden, fritid, kvinner, lærer, liv, menn, minutter, partner, person, Suksess, Tid til å leve, yrkeslivet | Leave a comment »
Forutsetningen for et lengre liv er altså, at du lever etter ditt indre ur. Nå må du bare investere nok tid i kroppen din – så holder du deg ung lenge. Formelen heter: 7-ganger litt tid.
Øk med løping dine aktiva på
livstidskontoen: Bevegelse.
Den sikreste veien til din maksimale livstid går igjennom bevegelse.
Forskere har fastslått: Den som trener vekk 2500 kalorier i uken, lever lengre. Inkluder inn i hverdagen din de fire bevegelsesreglene som forlenger livet ditt.
► Løp, gå, sykl minst 30 minutter fire – til syv ganger i uken.
► Hvis du ikke gjør det alene, så bestiller du en fitness-trener, avtal med en venn eller en venninne eller start i en idrettsgruppe.
► Invester hver dag 10 minutter i dine muskler. Etter nyeste US- forskningsres-ultater rekker 10 minutter for maksimal gevinst. Kjøp en fleksistrikk og/eller manual fra en sportsbutikk med forklaring.
► Inkluder så mange små bevegelsespauser inn i hverdagen, som du kan. Benytt trapper, gå for å kopiere, strekk ut musklene dine, mens du telefonerer. Gå til fots for å handle. Still deg på tå når du pusser tennene og vipp aktivt opp og ned.
Å bli gammel er ikke noe annet enn en livslang dehydreringsprosess. Vi tørker langsomt ut – til vi blir til støv. Derfor holder ikke noe deg yngre enn å drikke.
Den som ikke allerede drikker 1,5 liter om morgenen, mister mental prestasjonsevne, gir bort tid. Studier viser, at vann hjelper konsentrasjonen målbart på vei. Vann gjennomspyler våre 70 milliarder kroppsceller. Tar vekk gift. Er ren livselixir. For å bevare kroppen fra en overforsuret tilstand, som blir gjort ansvarlig for mange kroniske sykdommer, og fører den over i den basiske sunne til-standen, anbefaler sunnhetseksperter vann uten kullsyre. Med tidsformelen:
► Hvert 30 minutt et glass. Minst tre liter om dagen.
► Og hvert år seks uker – på ferie. Men: Legg deg høyst tre til fem dager på stranden. Dette fordi den som later seg lengre, bygges mentalt ned. Hjernen trenger stadig impulser. Studier viser: Etter fem dager synker IQ og konsen-trasjonen betydelig. Innen fem dager med fem prosent, etter 20 dager med 20 prosent. Ferie er til for å oppfylle egne ønsker og ikke andres forestillinger. Man kan være egoistisk, og bør også være det. Så riktig sunn blir ferien,når du har utnytter den til dette: Slutte med å røke, gå ned i vekt, drive regelmessig sport, sove ut.
► Gi rolig en gang avkall på din aktivitetsferie, og legg inn en uke med avgiftning av kropp og sjel. Jeg drar for eksempel hver vår til min ayurveda uke.
► Lær deg gode avslappingsteknikker: Autogen trening, muskelavspenning, yoga, tai chi eller qi gong.
SLIK GJØR JEG DET |
|
VannbeholderPå kontoret mitt står en innleid vannbeholder. Per uke drikker jeg 1 gallon vann = 18,9 liter. Akkurat riktig mengde for kontoret. Tids-formel: Hver halve time et glass. |
|
En buffer for stress: Avslappingspauser
for kropp og sjel.
► Sov om natten de timene du trenger. Det kan være fem. Men også åtte timer.
► Legg inn en pause hvert 90 minutt.
► Og alltid når du blir stresset, puster du dypt inn i magen.
Inntil 70 prosent ernærer industrien oss. Den betjener seg av ”short-of-timers”; slik kaller matgigantene det kollektive ønsket etter fem minutters terrenget, der det lar seg gjøre å tjene store penger. I New York blir allerede 40 prosent av leilighetene bygget uten kjøkken. En mikrobølgeovn erstatter kvadratmeterne med sunnhet og trivsel. En kultur går tapt. Ernst-Ulrich Schassberger, presidenten av Eurotoques, sammenslutningen for å opprettholde den europiske spise- og drikkekulturen kjemper mot dette: ”Spisekulturen skal ikke ofres på bekvemlighetens alter og for å spare tid.”
Mat for nerver og prestasjonsevne:
Alt friskt og høyverdig.
Også på norske arbeidsplasser hersker fast-food-kultur. Hvis overhodet noe blir spist, da foran PCen eller underveis til neste termin. Mer enn en tredjedel av norske ansatte skulker helt middagspausen. Dette har konsekvenser: Prestasjonsfall, fordøyelses-vanskeligheter, økt stressnivå. Den som vil forbli sunn og ha stor prestasjonsevne må investere tid i maten. Fast-food er riktignok raskt i munnen, men stjeler livstid fra deg. Ikke noe imot McDonald’s. Jeg elsker dem. Men jeg spiser helt enkelt en salat til grønnsak- eller fiskeburgeren. Men alt som har mange E-nummer på etikken bør du unngå, så godt det lar seg gjøre. Da dette kommer fra samlebåndet, innholder det ikke noe liv, ikke noen vitalitetsstoffer mer.
► Grip til naturens produkter. Velg god kvalitet, der du vet hvor de kommer fra, hvordan de ble tilbredt – det gjør godt for kroppen din. Også for dette finnes det hurtigresepter ( for eksempel i større kokebøker).
► Grip rolig til den tidssparende frysedisken. Her har allerede noen rengjort grønnsakene for deg og filtrert fisken. Men velg det som industrien ennå ikke har bearbeidet til det ugjenkjennelige. Du bestemmer hva som ligger i supermarkedet. Lederen av Unilever sa engang i et intervju: ”Hvis verdiforstillingene i vårt samfunn beveger seg i retning av at vi ønsker å ha mer opprinnelige basisprodukter hjemme, da er vi garantert de første som gjør det.”
► Forbered daglig en fersk frukt- og grønnsakssaft: 5 minutter som lønner seg. Den forsørger deg med livsforlengende trolldomsstoffer fra plantene.
► Forbered på 10 minutter for kontoret grønnsaksstykker ugjenkjennelige med en joghurt– sitron-dip: Det sparer deg for bekymringer om vekten (fordi du ikke spiser kjeks eller sjokolade) og tid i venterommet til legen når mangel på vitalstoff har gjort deg kronisk syk.
► Det aller viktigste: Planlegg middagspausen, og nyt den! Unngå fet, tung kantinemat. Salat, grønnsaker, et stykke fjørkre, fisk uten kremfløte blir som oftest tilbydd.
Ikke noe gir mer livstid enn botemiddelet å le. Å le masserer mellomgulvet, bygger ned stresshormonene, gir kraft til imunsystemet og omstiller hele mennesket til sunnhet. ”Hver gang, når mennesket ler, tilføyer det et par dager til livet sitt”, sier den italienske forfatteren Curzio Malaparte. Den som ler et minutt, føler seg så friskt og avstresset, som om han/hun hadde bak seg en 30 minutters avspenning – eller 10 minutters jogging. Da det å le er så sunt, og gjør at en raskere blir frisk, blir latterterapi anvendt på sykehus. Du leter etter en grunn til å le?
Her finner du den: www.humor911.no
Sex er den beste ungdomsbrønnen, den lokker mange forever-young-hormoner. For eksempel DHEA: Den holder sjelen ung, kroppen slank og fit. Eller krafthormonet testosteron, som gjør deg dynamisk og agil.
Forskerne konstaterer, at den som har ett fullbyrdig seksualliv, ser ti til femten år yngre ut enn det som står i passet.
► Ta regelmessig, fra og med 35 år, en helsesjekk hos legen din. Helst en vital-sjekk (laktatmåling, spiroergometri, muskel -funksjonstest) og en rikelig blodundersøkelse. Og ta alle forundersøkelsestiltak mot kreft. Det sparer deg senere for mange timer på venteværelset og gir deg livstid.
Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert
Copyright © 2009 SIMPLIFY
Filed under: Forenkling av din helse, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Stress, Suksess, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: dag, ferie, kropp, legen, liv, mangel, minutt, sjel, Tid til å leve, uke, vann, vekt | Leave a comment »
Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.
Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.
… til ettertankeen representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat: ► 29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen. ► 51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg. ► 26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.
► 57 prosent har allerede godt humør når de står opp.
► 22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben. ► 9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske. |
På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.
Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.
Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.
Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.
Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.
Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.
Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid
Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.
For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.
Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.
Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.
Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.
Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.
Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.
Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal
SLIK GJØR JEG DET |
|
E-mail-horrorJeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.
Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.
Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.
|
|
Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.
Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.
Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.
Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.
Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.
Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.
Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.
Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.
Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert
Copyright © 2009 SIMPLIFY
Filed under: Forenkling av din helse, Forenkling av din tid, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Motivasjon, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: år, dag, god tid, hjernen, indre uret, klokken, kvelden, lyst, morgen, muskelen, prosent, smerter, sulten, Tid til å leve, time, ugle | Leave a comment »
Abonner via RSS-feed
Velkommen til "Slow down your life" 