Om indre tomhet og oppfyllelse

Den moderne psykologien beskjeftiger seg ofte med livets hensikt. For hvis den mangler, presser det på sjelen. Gjør utilfreds, ulykkelig, ja depressiv.

Spør deg ikke bare  hva du ønsker å oppnå, men fremfor alt hvorfor – hensikten bak. Spørsmålet etter hensikt hjelper nemlig til å oppdage det vesentlige og si ”nei!” til tidstyver og til hemmelige boykottørere av livslyst, livsglede og tilfredshet.

Bumerangen roterer for spørsmålet etter meningen med med livet. Fordi ikke noe synes mer meningsløst enn å kaste vekk noe, slik at det kommer tilbake. Mangler hensikten med livet, belaster det sjelen tungt. Denne ballasten kan man kaste vekk – og hensikten kommer tilbake. Komplisert? Nei.

… til ettertanke

Slik som bumerangen bare vender tilbake til jegeren når den har forfeilet byttet, slik vender menne-sket tilbake til seg selv og gjør først da anstrengelser for virkelig-gjørelsen av seg selv, når han/hun er blir frustrert i hans/hennes opprinnelige anliggende, med å finne en hensikt i livet og kunne oppfylle denne.

Victor E. Frankl (Psykiater, 1905-1997)
 

 

Psykologien og livets hensikt

Fire metoder fra psykoterapien leder an med å oppdage hensikten med tilstedeværelsen. Etter bumerang-prinsippet: Slippe løs, bli aktiv, konsentrere seg om øyeblikket – flygingen.

Metode 1: Gjør andre mennesker lykkelige.
Metode 2: Kast vekk din irrasjonale overbevisning.
Metode 3: Programmer deg selv til lykke og suksess.
Metode 4: Ta grep om skjebnen din.

 

BUMERANG
TIPSET

Det gode spørsmål etter hvorfor.Penger, kjærlighet og suksess – hva bringer disse i livs-kvalitet og tilfredshet? Det du gjør – bringer det også den andre nytte? Hvis du er utilfreds i jobben: Kanskje ligger det ikke i bedriftsklimaet eller i følelsen, av at du står på stedet hvil i karrieren. Men muligens i det,at du i ditt indre føler deg overflødig? Forsøk en gang  innenfor dine aktiviteter – utenfor dine vanlige plikter, å lette tilstedeværelsen for en kunde eller en kollega med en overraskende tjeneste, og vurder hvordan du føler deg etter dette. 

► Spør ikke bare hva du ønsker å oppnå, men også, hvorfor.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Burn-out og ønsket om å stige ut av karusellen

Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være overbelastet  (utelukkende) som et individuelt problem.

SOS

Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder dem med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.

Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?

tidsproblemet

Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er aleneforsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.

Og dog har de mye til felles: Alle har de tidsproblemer og kjemper med å klare kravene som blir stilt. Alle har de kommet til et punkt der de lett kan miste sin indre balanse. Alle befinner de seg i en situasjon som resulterer i stress, overbelastning og anspenthet og som,

·         minsker deres lyst på livet,

·         er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og

·         som forringer deres prestasjonsevne,

hvis det blir en vedvarende tilstand.

Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger:

·         Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.

·         Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.

·         Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.

Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:


Kravene som fører til burn-out, er slike som permanent ledsager livet vårt. Som konsekvens kan denne „utbrent-heten“ bare bli løst gjennom en endring i vår livssitua-sjon, henholdsvis gjennom, at vi møter kravene på en annen måte.

Et bevis på å være overbelastet er også det hyppige ønsket til en yrkesmessig sterkt engasjert person med 50 år å førtidspensjonere seg. Ikke helt tilfeldig boomer boktitler som lover sine lesere, at de med 50
år kan være finansiell uavhengig.

fanget

Men hvilke budskap ligger bak utsagnet: Jeg vil slutte å jobbe når jeg er 50 år? Det viser, at de ikke mer oppfatter sitt eget arbeid som en utfordring, men som en overbelastning. Arbeidet blir heller ikke oppfattet mer som meningsfylt. Derfor blir det til byrde og smerte. Det blir ikke sett på som en oppgave mer, der oppfyllelsen gir energi og tilfredshet.Også ønsket om å avslutte yrkeskarrieren sin med 50 år, er dermed et bevis på, at det mangler balanse i livet. Her ser vi:


Menn og kvinner blir på samme måte påvirket av burn-out- syndromet, som ønsket om å hoppe av karusellen. Her finnes det ikke noe kjønnsspesifik forskjell. Selv midtlivskrisen – tidligere et klassisk mannsfenomen – treffer nå også kvinner.

Nå når det eneste livsperspektivet for kvinner ikke mer er ekteskap og få barn, er livet deres blitt mer selvbestemt og enda mer komplekst. Dette gjelder spesielt for tiden mellom 30 til 40 år, der den yrkesmessige karrieren avgjøres. I denne livsfasen stiller kvinner skarpere enn menn spørsmålet om barn. Fremfor alt, fra og med 35 år da det biologiske uret i dem tikker, kommer mange kvinner inn i en interessekonflikt, da familie og yrke som oftest kan forenes, men vanskeligere familie og karriere.

Her treffer kvinnen, samme hvordan hun beslutter, ofte den »gale« beslutningen. Beslutter hun seg for å få barn, så består muligheten, at hun noen år senere blir angrepet av en identitetskrise på grunn av avkall på mulige karriereskritt. Beslutter hun seg for ikke å få barn, kommer mange likeledes med 40 år i midtlivskrisen, fordi denne beslutningen ikke kan reverseres. Et klassisk dilemma. Derfor bør kvinner mellom 30 og 40 år befatte seg intensivt med spørsmålet: Hva vil jeg? Hva er virkelig viktig for meg?

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Med mind-mapping(tankekart) til kreativitet

I mange år har jeg vært en begeistret bruker av mind-mapping-teknikken til engelskmannen Tony Buzan. Han har funnet en vei til å overføre sine erkjennelser fra hjerneforskningen inn i hverdagen. Og som teknologi freak er jeg naturligvis begeistret over overføring av mind-mapping på PC. Mind-mapping metoden er et genialt instrument som frigjør din tid til det vesentlige – gir kreativitet, er gøy og tilbyr fremfor alt den nødvendige enkeltheten, som vi bør tilnærme oss tingene i livet vårt på. Hvorfor bruker vi mind-maps i dag?

Albert Einstein sa: ”Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er begrenset.” Trendforskere snakker i dag om, at vi befinner oss i overgangen mellom den linjære til den multidimensjonale verden. Var i industrialderen, maskiner, de bestemmende produksjonsinstrumenter, må i dagens informasjonstidsalder mennesket med sin intellektuelle ytelse klare å beherske den stadig mer komplekse verden.

 Mind-Mapping: Veien til multidimensjonal tenkning

Var det nok i industritidsalderen å gjøre en ting etter den andre, så blir vi i dag oppfordret, til å gjøre flere ting samtidig. Og da må vår hjerne være medspiller. Mind- mapping er en metode, som klarer optimalt å nyttiggjøre seg vår hjerne . Fordi mind-mapping i sin struktur oppfyller den komplekse, nettverklignende oppbyggingen av hjernen vår. De enkelte områder er riktignok planlagt for forskjellige oppgaver, men utfyller og understøtter hverandre gjensidig.

Mind-mapping er i dag mer aktuell enn noensinne. Fordi instrumentet gjenspeiler vår komplekse realitet.

Nedenfor erfarer du, hvordan det gjøres.

 

SLIK GJØR JEG DET

 Mind-mapping på PC.

Med softwaren ”MindManager” integrerer jeg mind-maps aktiv inn i min hverdag. Programvaren muliggjør ved siden av individuell jobbing også felles mind-mapping over intra- eller internett samtidig på en eller flere map(s). Hver deltaker beholder et fullstendig overblikk. Deretter står alle resultatene til rådighet og kan bli benyttet eller videreutviklet. Per museklikk blir til og med en map et profesjonelt nettsted. Slik kan jeg stadig vekk modifisere maps, og sammenfatte felles aspekter eller integrere andre anvendelser inn i mind-mapen. Mind-maps kan også brukes som Power-Point-presentasjoner eller som Word innholdsfortegnelse. Mind-mapping-software og andre visuelle tanke-verktøy finner du under: www.mindjet.com 

Slik lager du en mind-map


Den beste følelsen for effektiviteten av mind-map-teknikken får du naturlig-vis, når du helt enkelt prøver den ut. Her er grunnlaget, da kan vi gå i gang.  
  
En mind-map er instrumentet til å nyttiggjøre seg vårt hjernepotensial. Gjennom denne effektive grafiske teknikk-en kan du forbedre læringen, nyttiggjøre deg din kreativitet og høyne prestasjonen din. Mind-maps har fire egenskaper: 


     Hovedinformasjon utkrystaliserer seg i et sentralt tema.
  

Og slik går det

► Start alltid med temaet i midten av arket.
► Tegn for hver av hovedtankene dine en grein ut ifra dette punktet, i en retning.
  
 
     De viktigste temaene til disse informa-sjonene stråler ut ifra sentraltemaet som greiner.
     Greinene får nøkkelbilder og nøkkelord, som blir skrevet på en linje forbundet med sentralinformasjonen. Temaer av  underordnet betydning går som kvister ut ifra disse hovedgreinene.
     Alle greinene til sammen, danner et nettverk av knutepunkter som er forbun-et med hverandre.  Resultatet av en mind-map er et målorientert tankenettverk, som optimalt utfordrer hjernen og dermed produserer førsteklasses resultater.
 
► Skriv ned alle tankene, og tegn en forbindelseslinje (grein) til den tilsvarende hovedgreinen, som du har assosiert ideen med.De påfølgende tanker blir i overens-stemmelse hengt på greinen din til en ny tankegrein. På denne måten får du en trelignende struktur.


► Lengden på den aktuelle linjen bør være akkurat like lang som det aktuelle ord. Hvert ord og hvert bilde må stå på en egen linje.
 

 

► Bruk korte, treffende nøkkelord, som bringer dine tanker ”to the point”, som du kan assosiere undertemaet med.

 

► Skriv opp alle tankene dine.

 

► Utform mind-mapen så anskuelig som mulig: Bruk hvis mulig forskjellige farger. Arbeid med bilder og symboler.

 

► Bruk bare forkortelser hvis de er entydige.
► La tankestrømmen din strømme på. Brainstorm dine ideer uten mye refleksjoner om den definitive formen på kartet eller dens brukbarhet. Mind-mapping er først og fremst en brainstorming uten vurdering og begrensning.  

 

 
 

 

 

Eksempel: Selvanalyse

► Tegn i midten av arket en ring: Der skriver du aktuell dato, ditt navn og tegner et lite portrett av deg selv. Fra denne tegner du tykke grener til temaeområdene kropp, følelser, styrker, svakheter, relasjoner, prestasjoner, hensikt. Til disse tilordner du likeledes et symbol, for eksempel et hjerte for relasjoner, en mann for kroppen …   

 Og nå svinger kvister igjen ut ifra greinen som beskriver tingene. Hva gjør du i dag for kroppen din? Tell opp disse: Nok søvn, ingen sport, mye fast food … Og så svinger de neste kvistene ut fra de, hva du vil endre: daglig 30 minutter bevegelse, lege-sjekk, vitaminpiller … Slik gjør du med alle begrepene og har på det viset samtidig målene foran deg: Hva du i fremtiden vil arbeide med, hva du vil endre.

 

mind map (tankekart)

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Smileys og venner

 

SLIK GJØR JEG DET

Ifølge den ledende amerikanske kommunikasjoneksperten Paul Watzlawik finnes det ved siden av saksnivået i kommunikasjonen et følelsesnivå. Og det er som regel det viktigere. For å tydeliggjøre dette også internt eller i omgang med forretningspartnere, setter vi inn smilyes i vår korrespondanse, for å støtte en tanke positivt. Eller med små tegnete Dracula-ansikter: Smile-munn nedover pluss Dracula tenner, kort kalt ”Drakis”. De tydeliggjør ergrelser eller klager, en reklama-sjon. Hvis vi – og det er også en del av livet – må ergre oss over forvaltningsbyråkratiet, kunde-fiendelige større firmaer, ufleksible seminarhoteller og lignende.  

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Diktaten av det som haster

Alle blir vi behersket av diktatene av det som haster. Aktiviteter som haster er som regel forbundet med prioriteter og terminer fra andre, som presser oss til å gjøre sakene så raskt som mulig. Bak pressende saker stikker det alltid et visst press utenifra.

Pizzabudet

Dette presset har som resultat, at våre prioriteter blir underordnet diktaten av det som haster: Vi styrter oss over oppgavene som haster – og ofte blir det helt enkelt ingen tid til de strategisk viktige, men ikke pressende B-oppgaver. Enhver vil ha alt straks, helst i går!

Naturligvis forholder også vi selv oss oftest slik. Hvem venter vel gjerne lenge? Når vi vil noe, da straks! Særdeles sterk er vi underkastet diktaten av det som haster i vår arbeidshverdag. Ingen har råd til å la sine ledere eller sine kunder vente lenge på noe:

·         Når noen vil avtale en termin med deg, ønsker han eller hun å treffe deg straks.

·         Når en kunde kommer med en forespørsel, ønsker han eller henne å få et svar straks.

·         Når din leder delegerer en oppgave til deg, så vil han/hun at denne gjøres straks.

·         På den annen side hvis du selv ønsker noe av andre, da vil du også dette straks.

Vi kan ikke alltid trekke oss vekk fra diktaten av det som haster. Men vi kan forsøke å skaffe oss alburom. Still opp personlige interne terminer imot eksterne terminer fra andre.

Reserver regelmessige tidsvinduer eller terminer for deg selv og benytt disse til å bruke tid på dine prioriteter og mål.

Det er nå engang slik, at vi ikke kan øke tiden vår. Men vi kan sette våre prioriteter slik, at vi vinner mest mulig tid for oss selv og for de sakene som virkelig er viktige for oss.

Proaktiv prioritets-matrise Mer tid for B, mindre tid for C

Prioritetsmatrisen

Prioritetsmatrisen

 Den største delen av tiden vår vier vi til de uviktige, men saker som haster fra kvadranten C. Vi tror, at vi ikke bare må gjøre disse sakene selv, men også så raskt som mulig. Bare hvis du reduserer radikalt her, slipper løs, delegerer eller lærer å si nei, har du en sjanse til å konsentrere deg om sakene fra kvadrant B, de viktige sakene i livet ditt.

Hemmeligheten til folk som lykkes, ligger i det faktum, at de konsentrerer seg ved mål- og tidsstyring på aktiviteter i kvadrant B, og invester så liten tid som mulig på pressende, men uviktige saker fra kvadrant C.

Men likegyldig hvor perfekt du planlegger. Du vil aldri klare det helt, og ikke ha noen oppgaver i kvadrant A. Det vil alltid finnes noe, som du egenhendig og straks må ta deg av. Som oftest haster først viktige begivenheter, når noe går galt.

Uforutsette ting hender alltid.  Men det er de helt normale uforutsette hendelser i hverdagen. Fritt etter mottoet»planlegging vil si å erstatte tilfeldigheter gjennom feilslutninger«. Men hvis det lykkes deg å ikke konsentrere deg mer om de uviktige oppgavene i kvadrant C, så vinner du tid som du trenger når viktige saker plutselig haster.

Ved hastesaker bør vi bare reagere, slik at vi ved viktige saker kan agere.

Konsentrasjon på det viktige og ikke på det som haster er altså av stor strategisk betydning for den personlige tids- og målstyringen.

nar150
 
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Lider du under stress?

 


Har du om kvelden på følelsen, at du bare har gjennomført en del av dagspensummet ditt? Ja ¨ Nei  ¨
Er du for trøtt, til å foreta deg noe privat? Ja ¨ Nei  ¨
Sovner du dårlig inn, fordi du tenker på
saker som belaster deg?
Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du straks etter at du har våknet, på
saker som du ubetinget må gjøre?
Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte distré og glemsom? Ja ¨ Nei  ¨
Føler du deg ofte trett og likegyldig? Ja ¨ Nei  ¨
Har du stadig på følelsen av å ha det travelt? Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du ofte på, at alt vokser deg over hodet? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å treffe be-slutninger? Ja ¨ Nei  ¨
Tror du, at du må gjøre alt alene? Ja ¨ Nei  ¨
Har du nesten ikke tid til deg selv? Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte utålmodig og irritert? Ja ¨ Nei  ¨
Presser du andre ofte til å raske på? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å slappe av? Ja ¨ Nei  ¨
Mangler du gleden i livet ditt?  Ja ¨ Nei  ¨

 Har du ofte eller nesten alltid svart med »ja«? Da er det på høy tid å begynne med ditt helt personlige antistress-program!

 Gå så systematisk som mulig frem:

  • Kom på sporet av din personlige belastningssituasjon.
  • Unngå konsekvent unødvendig stress.
  • Søk midler og veier til å bygge ned stress henholdsvis balansere.

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Lykkenettverket i livet

Hvordan knytter man vennskapelige bånd? Gjennom å gi og slippe løs. Bumerangen står for frihet og slippe løs. Et arabisk visdomsord sier: ”Hvis du ønsker deg noe riktig mye, så slipp det løs – bare da vender det tilbake til deg og tilhører deg virkelig.”

Å le hjertelig med venner, Bli tatt i armene av faren. Snakke med mor om gud og verden. Bestemor tørker tårene. Ruge over oppgavene sammen med kollegaer. Ikke tilbringe lørdagskvelden alene, men i et selskap med gode venner. Gå å jogge med Hans på mandag morgen, gå i teater om kvelden med Inger. Diskutere livets hensikt med Frank over et glass vin. Det er lykke. Det er livet. Det er godt investert tid.

Hvis man i denne sammenheng overhodet vil benytte et ord fra økonomisjargongen, da muligens fordi denne ”investeringen” virkelig sørger for en pluss på livstidskontoen.

 Hvert vennskap forlenger livet

 Mennesker som føler seg lykkelig – for dette er verken rikdom eller prestisje utslagsgivende, men venner og en kjærlig partner –, er som oftest sunnere.

Enkemann/-kvinne dør tidligere, aleneboere blir oftere syke. Aldersforskeren Thomas Glass fra Harvard universitetet fant ut i en spørreundersøkelse av 2 700 mennesker over 65 år, at venner forlenget livet med en tredjedel. Det overrasket selv Glass: ”Vi visste allerede, at sosiale kontakter forlenger livet, men vi var ikke bevisst på at de var så innflytelsesrike.”

Å ha en ektefell er for øvrig ikke nok til å holde seg lengre ung og være sunn og mentalt oppegående i alderdommen. Vi trenger mangfoldige relasjoner til forskjellige mennesker.

Suksessresept: Sosialt nettverk

 Vennskap yter ennå noe mer: De er sikkerhetsnettet i livet vårt. Venner fanger oss opp, når vi er i dårlig humør. De gir oss følelsen av å være verdifull – en viktig forutsetning for vår personlige lykke. Akkurat i dag, hvor man knapt kan stole på en vedvarende kjærlighetsrelasjon. Mange har allerede gjort erfaringen: Kjærligheten kommer og går, men venner forblir. Den som overlater kontaktene sine til tilfeldighetene, den er snart forlatt. Metoden som forebygger isolasjon, kommer fra USA og kalles networking. Kommunikasjonseksperter anbefaler, å bygge opp et nettverk med venner, akkurat like systematisk som man bygger et hus eller en yrkesmessig karriere.

Slike kontakter forlanger imidlertid tid, emosjonelt engasjement og ytelser på forhånd. Har du først et åpent øre for andre, når du har et pressende behov for hjelp, vil du neppe støte på imøtekommende kjærlighet. Den andre føler seg utnyttet. Men består ditt bekjentskap en stund, når du kommer med en bønn om hjelp, ser saken annerledes ut. Plei derfor stadig ditt sosiale nettverk.

For øvrig drar du ikke bare fordeler ut av prestasjonen som en venn/venninne gjør for deg, men også han/hun selv. Han/hun erfarer at du setter pris på hans/hennes kompetanse. At du viser aktelse for personens hjelpsomhet. At han/hun erverver din takknemlighet og motytelser.

Veien oppover: Kvalifikasjon ”vitamin B”

 En av de mest hardnakkede mytene lyder: Den dyktige tilhører verdenen. Man må bare være flittig og strevsom, og så vil før eller senere også yrkesmessig suksess, sosial anerkjennelse og kjærlighet innstille seg. Hvem kjenner ikke sannheten på to ben: utslitte arbeidsnarkomaner, som tråkker på et sted, istedenfor å gjøre karriere.

Kontaktvennlige kollegaer, som presterer akkurat minimalt, men takket være omhyggelig relasjonspleie uten stopp er på vei oppover. Kontaktevne er for lengst blitt en nøkkelkvalifikasjon. Den som enkelt kan knytte et bånd av sympati med fremmede, har som selger, leder eller lege mer suksess – selv om han/hun mht. fagkunnskaper ligger bak sine heller innadvendte konkurrenter. Tro meg, ingen ting lønner seg mer på veien oppover, enn av og til å forlate sitt kontor og bruke en del av sin tid på systematisk kontaktsøk og – pleie.

Første skritt: Søke kontakt

Ca. hver annen nordmann vurderer seg selv som (delvis eller sterkt) sjenert. Han/hun er takknemlig, hvis en annen tar initiativ. Altså gjør du det fordi det slett er ikke er så vanskelig. Til syvende og sist mangler det ikke så mye på kontaktmuligheter. De er, grunnet det store antallet enslige, yrkesmessig mobilitet og nye tekniske muligheter som internett, steget i de siste årene. Men det mangler i mye større grad på evnen til å utnytte de tallrike sjansene i hverdagen. Du trenger kun å endre blikkretningen litt: Venn deg til i enhver situasjon der du befinner deg blant fremmede, å betrakt også disse under aspektet, at du også kan bli kjent med interessante mennesker.

Vis kontaktglede: I fremtiden utveksl med de menneskene du treffer i hverdagen din, to, tre setninger. Utveksl et par bemerkninger om været med postmannen/-kvinnen. Spør i køen på supermarkedet kunden bak deg, hvordan vinen som han/hun har i vognen smaker. Grav ikke ensom i hyllene på biblioteket, men spør en ansatt, om hun/han kan anbefale en bok som hun/han har lest i det siste.

Gode samtaler, finne støtte,
føle samhørighet – tilbrakt tid med venner
er den beste investeringen

Erfaringen viser: Den som viser vanlig kontaktglede, blir husket av folk. Av og til bringer dette også en nyttig vedvarende kontakt, eller et vidunderlig vennskap starter. Mange har til og med på denne måten funnet sin store kjærlighet.

Benytt kontaktbørs: Hvis du gjerne ønsker kontakt med en bestemt type mennesker: Gå der hvor disse menneskene holder til. Gå på messer eller fagseminarer hvis du vil bli kjent med en fra en spesiell bransje. Hvordan får du en innbydelse?

Ring organisatoren og si, at riktignok er du en fra utsiden, men du interesserer deg brennende for temaet eller firmaet. Du vil ikke være den eneste fremmede som straks får en innbydelse. Kjedelige pliktdeltakere har nemlig en organisator mer enn nok av på besøkslisten.

Se tilbake: Ring gamle bekjente fra skoletiden eller studietiden. Undersøk hva de har gjort. Gi et selskap, og be inn alle. Arbeidet lønner seg. De fleste vil revansjere seg med en innbydelse til gjengjeld. Og der vil du treffe nettverket til dine bekjente igjen – sjansen din til mange nye kontakter.

Small talk kunsten

Har du en eller annen gang lyttet til en samtale på et party mellom folk, som akkurat har blitt kjent med hverandre? Den ene spør hvordan salaten smaker som den andre balanserer på tallerkenen. En annen forteller hvor ofte han/hun har kjørt galt, før han/hun fant huset til verten. Og to kvinner blar i en billedbok fra Paris og småprater om sin au-pair-tid for mer enn ti år siden. Den som for første gang møtes, kjenner verken karakteren eller forkjærligheten og motviljen til sin samtalepartner. Ut ifra disse grunnene velger han/hun et samtaletema som i det store og hele utelukker misforståelser, strid og andre ergrelser. Man tester hverandre forsiktig, idet man snakker om ufarlige temaer: Selskapet, været, den siste ferien, stedet der en bor, hobbyer. Det som fra utsiden virker overfladisk, er i virkeligheten en dyktig samtaleatferd for litt etter litt å bli kjent med hverandre.

Mennesker lykkes med å få kontakt når de i felleskap i small talk finner felles overbevisninger og interesser. Er derimot forskjellene i overvekt, kan man etter et par minutters uforbindlig småprat skille seg igjen, uten å ha forulempet hverandre eller å ha vært uhøflig. Den som derimot har funnet en felles plattform, vil veksle fra small talk til dyptgående samtaler. Ut ifra fremmede blir det bekjente. Og i løpet av tiden vokser kanskje vennskap.

SLIK GJØR JEG DET

 Smileys & co.

I følge den ledende amerikanske kommunikasjoneksperten Paul Watzla -wik finnes det ved siden av saksnivået i kommunikasjonen et følelsesnivå. Og det er som regel det viktigere. For å tydeliggjøre dette også internt eller i omgang med forretningspartnere, setter vi inn smilyes i vår korrespondanse, for å støtte en tanke positivt. Eller med små tegnete Dracula-ansikter: Smilemunn nedover pluss Dracula tenner, kort kalt ”Drakis”. De tydeliggjør ergrelser eller klager, en reklamasjon. Hvis vi – og det er også en del av livet – må ergre oss over forvaltningsbyråkratiet, kundefiendelige større firmaer, ufleksible seminarhoteller og lignende.  

Vennskapsbånd: Ring hver annen dag til to av dine beste venner.
Da har du hver tiende dag kontakt med hver av de …

Pleie kontakt

Hvem har ikke allerede klaget over, at jobb og husholdning ikke tillater nok tid til venner? Mange som er alene pleier sin vennekrets bevisst – den er deres forsikring mot ensomhet og sjelelige nedturer. Minst tid for venner har fjernpendlere med familie. Det viste en studie av vitenskapsfolk fra universitetene i Mainz og Bamberg. Den som daglig arbeider åtte timer, og om morgenen og om kvelden må tilbringe to timer på toget eller i bilen, finner knapt en mulighet til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Den som blar igjennom sin adressebok etter måneder, merker plutselig, at han/hun over lang tid ikke har hørt noe mer fra sine beste venner/venninner. Her hjelper kun en ting: bring inn litt systematikk i pleien av kontakter. Gode venner forsvinner ikke straks, hvis du ikke treffer de på noen måneder. Med litt tidsbruk holder du nettverket ditt sammen.

Pareto-prinsippet og relasjonene

Pareto prinsippet sier: Med tjue prosent innsats oppnår du åtti prosent av resultatet . Det kan du også overføre til dine relasjoner. Hvor mye tid tilbringer du med mennesker du virkelig liker?

Bare tjue prosent av relasjonene som du har, er virkelig viktige for deg og gir deg åtti prosent lykke. Akkurat disse menneskene gir du mye mindre enn åtti prosent av din oppmerksomhet, din tid.

Jeg vedder på, at …?

► Skriv opp navnet på 20 mennesker, som betyr spesielt mye for deg. De viktigste først. Nå fordeler du til sammen 100 poeng på disse relasjonene. Etter 80/20-prinsippet burde de første fire relasjonene (20 prosent) vise de fleste poengene (ca. 80 prosent).

Noter nå aktivt ved hvert navn andelen tid som du aktivt tilbringer med denne personen. Fordel denne gangen 100 tidspoeng på de 20 personene. Og nå ser du selv – er de riktig fordelt?

Og hvordan ser det ut i yrket?

Den samme øvelsen kan du gjennomføre med dine yrkessmessige relasjoner. For også her gjelder: Minst 80 prosent av nytten av yrkesmessige bånd er å føre tilbake til 20 prosent av disse allierte.

► Skriv altså opp dine viktigste 20 forretningsforbindelser, og sammenlign disse med totalen på aktive forretningskontakter, ut ifra erindring, din databank eller telefonregister.

Sannsynligvis går 80 prosent av nytten fra disse forretningskontaktene tilbake på 20 prosent av relasjonene.

► Sett nå opp en liste over mennesker som hittil har hjulpet deg mest i livet. Skriv navnene deres i rekkefølge etter viktighet, og fordel 100 poeng på de første ti. Generelt kan de folkene som har hjulpet deg mest, også gjøre dette i fremtiden.

 

BUMERANG
TIPSET

Vær aktiv!

Bumerangen kommer tilbake. Som tid, hjelp, vennskap og kjærlighet kommer tilbake, når man gir av disse. Denne kontaktpleien bør du investere i ditt nettverk:

► Del adressene dine i kartoteket ditt i to grupper: gode venner og fjerne be-kjente. Hvor mange gode venner har du? Ti? Ring hver annen dag til to av disse. På denne måten snakker du engang med hver enkelt av de hver tiende dag et kvarter til en halv time. Og hvor mange fjerne bekjente? Tretti? Bestem en dag i uka, der du ringer fem av disse i ett par minutter. En telefon-kontakt hver sjette uke er nok, for å bli husket som en fjern bekjent.

► Dine gode venner bør du personlig treffe i løpet av en til to måneder. Hvis du hver uke avtaler en kort time med de i en kafé, frisker det opp vennskapet. Dessuten treffer dere hverandre av og til en ettermiddag for en sykkeltur, i svømmebassenget, eller du hjelper til med renoveringen av boligen deres.
► Dine fjerne bekjente ber du en gang i året inn til et fødselsdagsselskap. Gjennom dette treffer du de to ganger i året: engang på din fødselsdag og en gang på deres fødselsdag når du tar i mot deres innbydelse. 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å oppdage sjansen i krisen

 

Lofoten

Lofoten

Kinserne har ikke noe eget skrifttegn for krise. Tegnet som de bruker for dette er sammensatt av to tegn, nemlig av det for sjanse og det for problem.

Selv om en eller annen befinner seg i krise har vedkommende alltid begge aspekter til rådighet. De utviklingsbetingede krisene som er beskrevet som eksempel ovenfor er uunngåelige for ethvert menneske, selv om de kan være forskjellig utformet. De er del av utviklingsoppgaven for mennesker som vil modnes.

 

Krise

 

Det kinesiske tegnet for krise

 

Tegnet for problem - Tegnet for sjanse 

Det kinesiske tegnet for problem.  Det kinesiske tegnet for sjanse

Krise – Problem – Sjanse

La oss være bevisst på: Det finnes ikke noen forkortelser. Uten disse elementære krisene modnes vi ikke, vår personlighet blir underutviklet. En larve spinner seg inn i en kokong og må først befri seg fra dette hylsteret i en kraftfull prosess i forvandlingen til en sommerfugl. Den som hjelper den smyg-ende sommerfuglen med denne oppgaven gjør insektet en bjørnetjeneste. For det er akkurat denne kraftanstrengelsen som gir insektet dens flygeferdighet. Denne »krisen« bevirker først full utfolding av flygeorganet. En sommerfugl som blir hentet ut av kokongen av fremmede hender kan ikke stige opp i luften, men går bedrøvelig til grunne på bakken.


Mennesket og dens omgivelser forandrer seg. Ting som gikk fantastisk i en livsfase, som var passende og riktig, viser seg plutselig ikke mer å være bærekraftig. Vår oppgave er å finne et personlig konstruktivt svar på denne nye situasjonen.

 

Uavhengig av hvorfor du befinner deg i en krise, er den samtidig en utfordring og en sjanse. Det synes først å virke som en trussel, men det er muligheten til å oppdage noe nytt, videreutvikle seg og finne ansvaret for en forandret livs-situasjon. Derfor finnes det dypsindige mottoet: Hvis gud vil gi deg en gave, pakker han den inn i en krise.

 

Firmaer som vinner etablererpriser kommer påfallende ofte i to tredjedeler av tilfellene fra samme bransje. Sannsynligvis antar du at det her dreier seg om tjenesteytende bransjer eller om hightech firmaer. Helt galt! Det er bilbransjen og deres leverandører. Intet sted er den globale konkurransen hardere enn i denne sektoren. Leverandørene ser seg regelmessig konfrontert med prisreduksjoner. Den som ikke tar del blir erstattet. Slike kriser fører til forandring og som konsekvens hos mange, til fremragende prestasjoner.
Kriser er en spennende tid. En kjempesjanse å stige ut av fastlagte atferdsmønstre og forbedre seg. Du kan gripe denne sjansen – fortrenge den eller gjøre opprør mot den. Kjenner du også mennesker som biologisk er 50 år gammel, men aldri virkelig har opphørt å være tenåring? Mange mennesker forsvarer seg krampaktig mot å bli eldre (for øvrig uten suksess). Men hvert alderstrinn har sin egen skjønnhet og attraktivitet. For et samfunn er det en kjempemessig gevinst, hvis hver generasjon bevisst gjensidig kan berike livet til hverandre med sine styrker

 

og begrensninger.
Under dette synspunktet bør vi forøvrig også betrakte overgangen til pensjonsalderen: Ikke som å sette ifra seg livet på en parkeringsplass, men som en veksling til en ny fase med utfordringer. Hvor mange storartede prestasjoner er ikke gjennomført av mennesker over 65! Trendforskeren Elisabeth Noelle-Neumann som selv er et forbausende eksempel på fruktbart skaperverk på eldre dager, mente i et intervju: »Si til de eldre menneskene, at de bare kan bli lykkelige når de er så aktive som mulige. For eksempel idet de hjelper den unge generasjonen, uten å forvente takk. Hjelp de unge menneskene selv om de er utakknemlige. Det kommer ikke an på det. Det grunnleggende er, at jeg ser at jeg har hjulpet mine barn. «Fru Noelle-Neumann viste stadig vekk innen rammene av sin forskning at mestringen av utfordringer gir et menneske ny kraft og fremstiller en kilde til lykkefølelse

 

. Det gjelder for hver livsfase!

 

Hver krise som du ikke mestrer, men kun fortrenger, er ikke løst, men slumrer i beste fall bare. Ved neste anledning blir du igjen konfrontert med de gamle »leksene« som ikke er gjort. Da blir det som oftest vanskeligere fordi de eventuell må bli overvunnet i tillegg til uløste gamle kriser.
Bli mer moden, ikke bare eldre! For mennesker som karaktermessig blir mer modne er det å bli eldre en kjempemessig gevinst i livskvalitet og livsglede. Mennesker som nekter seg dette, forsøker i en håpløs kamp å opprettholde et bedrageri som til slutt enhver gjennomskuer. Kjenner du eventyret Keiserens nye klær? En dreven skredder forsøker her å lure en konge og hans folk. Pantomeaktig kler han for dyre penger kongen, men i virkeligheten uten kledning. Trikset: Han sier at bare de dumme ikke kan se klærne. Ut ifra angsten for å stå der blamert lovpriser kongen og hans undersåtter det nye klesstykket. Svindelen blir først oppdaget da et barn roper »Kongen står jo i bare underbuksene der!«

 

 

Det finnes typiske spørsmålsstillinger som man i enhver krise blir konfrontert med i forskjellige formuleringer: Hva har jeg egentlig gjort alle de siste årene? Hvem er jeg? Hva kan jeg? Hva vil jeg gjøre de neste årene? Hvordan vil jeg leve videre? Hvordan kan jeg bruke dette? Avgjørende for dette er at du ikke viker unna disse spørsmålene.
  
Hamsterhulet

Hamsterhulet

 
Gi150

F
ra boken «
Gi livet retning« av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009

SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva bremser oss?

Mange løpere drømte lenge om å bli den første til å løpe 1 mile, altså 1609 meter på mindre enn fire minutter. Dette syntes uoppnåelig. Økonomiske studier hevder til og med, at menneskets luftmotstand er for stor, utvekslingsvolumet i lungen for liten for en slik ytelse. Men: 6. mai 1954 løp Roger Bannister en mile på 3 minutter og 59,4 sekunder.

Allerede i samme år forbedret 37 løpere rekorden til Roger Bannister. 1955 kunne i beste fall en atlet på en fest på bygda vinne på en tid på mer enn 4 minutter.

Rundt i verden løp allerede 300 løpere under fire minutter. Hva hadde hendt? Fire minutter var en magisk grense, en trossetning: ”Man kan ikke løpe en mile under fire minutter.” Slike holdninger eller trossetninger har en stor kraft. Roger Bannister overvant denne trossetningen – og rev dermed mentalt ned en mur.

Mentale sperrer

Nei. Jeg setter meg ikke på en hest – et stort dyr er sterkere enn meg selv, også farligere.

Nei. Jeg skriver ikke en bok – jeg var allerede på skolen dårlig i norsk. Nei. Jeg drar ikke til Indonesia – i tropene finnes det så mange farlige viruser. Nei, jeg søker ingen ny jobb – bedriftsklimaet er riktignok en katastrofe, men andre steder vil det være akkurat det samme.

I hjernen romsterer bremsene, som hindrer oss i å ha suksess, leve lykkelig. De heter paradigmer.

 

Paradigmer er som steinmurer i hjernen,
som hindrer oss i å være lykkelig.

Troen på at et stort dyr er farlig, avholder en ifra å galoppere over engene på en hest. Troen på å ikke kunne noe, fordi en lærer for lenge siden ikke likte stilen din, avholder en voksen med mange nyttige erfaringer fra å skrive en bestseller . Troen, på at tropene er et utklekningssted for farlige viruser avholder en fra å bli kjent i verden. Og troen på at det er mer komfortabelt å beholde arbeidsplassen hvor en ikke trives, kan gjøre en meget utilfreds.

Er glasset med vin virkelig halvtomt?

Paradigmer er mentale modeller, trossetninger, som styrer livet. Paradigmer setter på oss en brille, som vi ser verden igjennom eller vil se. Et paradigme er som vannet for en fisk, der han riktignok svømmer, men som han vanskelig erkjenner og kan beskrive.

Et hinder er bare så stort som det vi fornemmer.
En liten forandring i tankesettet gir dyp innsikt – vinger …

 Paradigmer beskriver måten vi fornemmer, forstår, forklarer omgivelsene på.

De bestemmer om et glass er halvtomt eller halvfullt. Slik som vi ser et problem, er problemet – stort eller lite, løsbart eller ikke. Paradigmer betegner individuelle, men også kollektive betraktningsmåter av vår selvbestemte realitet.

 En liten opplysning: Paradigmeveksel

Paradigmer bestemmer ikke bare våre holdninger, men også vår atferd – i partnerskapet, i jobben, i omgangen med tiden. Bare en forandring i tankemåten, en paradigmeveksel, fører til nye, dypere innsikter og gir oss en sjanse til å utvikle oss. En paradigmeveksel kan sette i gang en nytenkningsprosess: Hvordan vil vi utforme vår tid og dermed livet vårt. Gjennom en paradigmeveksel ser vi det gamle i et nytt lys. Gjennom denne ”lille” opplysningen lykkes det oss å endre atferd og etablere nye vaner. Her må vi kjenne våre paradigmer, våre mentale sperrer. De hyppigste paradigmene, som bremser livet heter:

  • Anstreng deg!
  • Skynd deg!
  • Vær perfekt!
  • Vær imøtekommende!
  • Vær sterk!

Hva trossetninger kan stelle i stand

Har du absorbert negative trossetninger i ditt indre, for eksempel ”vær perfekt!”, da vil du forsøke hele livet å rettferdiggjøre feil. Eller, ennå verre: Du gjør rett og slett ikke bestemte ting på grunn av angsten for å gjøre feil. Et eksempel: Et utsagn som ”jeg har absolutt ikke talent, for å lære språk”, kan ha sin bakgrunn i trossetningen ”jeg må være perfekt.” Dette mennesket har besluttet seg til aldri å lære et språk. Personens rettferdiggjørelse for dette er en negativ trossetning. Nå kjøper dette mennesket seg – jeg kjenner det, det er en henne – en Finca på Mallorca. Hva hender? Hun må snakke, fordi hun vil noe. Og det gjør hun også. Slik som munnen hennes er vokst. Hun sier til sin nabo: ”Mange gaver (regalos)” – istedenfor hilsner (recuerdos) – ”til din kone.” Han ler og spør, hva det skal det være: ”En genser …” Hun sier: ”Jeg går og spiser hestene.” istedenfor å gi hestene mat. Naboen ler. Og ønsker: ”God appetitt!” Hun ler så tårene triller over sine feil, og har en historie å fortelle – og glemmer aldri glosene som ble forvekslet. Forestill deg, dette mennesket endrer sin verdensoppfatning og merker, at den ene ikke er velsignet med språktalent og den andre belastet med uforstandens forbannelse av den kjære Gud. Besjelet av sitt mål, legger det sine negative trossetninger vekk. Sier til seg selv: ”jeg kan, det jeg vil” – og behersker etter kort tid språket.

Er en slik skifting av trossetninger, et slikt paradigmeskife virkelig fullbyrdet, da er det svært vanskelig å falle tilbake til det gamle paradigmet.

 

BUMERANG
TIPSET


Trossetninger kan man fjerne.

Trossetninger har dype røtter, er fast programmert i underbevisst-heten. Men man kan fjerne dem. Fordi de er ikke medfødte, men tillærte. Derfor kan du om-programmere negative tros-setninger i positive trossetninger. Med antisetninger, som du stadig sier, når de negative driverne dukker opp. Slik som du i barn-dommen ut ifra den engstelige, omsorgsfulle og godt mente setn-ingen, ”du kan det ennå ikke” fra din mor, utviklet det seg den negative trossetningen ”jeg kan det allikevel ikke”. På samme måte kan du omprogrammere den: helt enkelt gjennom gjentakelser.  
► Overskriv den gamle bremsen med en ny trossetning, for eksempel: ”jeg kan alt det jeg bestemmer meg for.” Idet du hver morgen foran speilet sier setningen til deg selv, som en positiv affirmasjon. Og alltid når det gamle paradigmet dukker opp. Fordi du vet ja, at feil er de største byggesteinene til suksess. Du vet, at du kan det som du har bestemt deg for, og forsøker det derfor så ofte, til du lykkes.

 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share