Å finne mål – Å skrive ned en liste over mål

Jotunheimen31

Det anbefales sterkt å skrive ned målene. Hvis du skriver ned målene dine , blir det noe konkret ut av de målene som kun eksisterer i tankene. Dine mål får dermed mer kraft. I utformingen av målene, bør du du være oppmerksom på visse ting.

Start først med å etablere en startliste med alle tingene som du ønsker å oppnå:

Tips

Når du har fullført øvelse, Finne dine mål – Dine livsområder og roller, kan du stille deg selv dette spørsmålet for hvert livsområde og hvor hver rolle du har eller ønsker å ta på deg.  

Skriv ned svarene på disse spørsmålene

  • Hva vil jeg i livet mitt / Hva er viktig for meg?
  • Hva ønsker jeg å oppnå?
  • Hva vil jeg eie?
  • Hvem vil jeg være?
  • Hva vil jeg kunne?
  • Hva vil jeg beholde?
  • Hva vil jeg ikke lengre?

 

Eksempeler på en liste over mål etter livsområder

Mine første mål sortert etter livsområder.Arbeid/ytelse

  • en god jobb jeg trives med i NRK – fjernsynsavdelingen
  • store, lyse kontorer
  • med 40 starter jeg mitt eget firma
  • spart opp 100.000kr om fem år

Familie/kontakt

  • organisere et klassetreff
  • møte Kai, Svein og  Jørn en gang i uka til kortspill.
  • gå ut to ganger på restaurant for å spise sammen med Fredrik og Tine
  • arrangere vennetreff to ganger i året hjemme hos meg selv
  • gå i fjellet sammen med familien minst to ganger i året.

Hensikt/kultur

  • lese minst en bok i uken
  • beskjeftige meg regelmessig med spørsmålet om min hensikt på jorden
  • starte på et kurs i yoga
  • realisere meg selv ved stadig å prøve ut nye ting og ikke bli opphengt i vaner som hindrer meg i å nå mine mål

Kropp/Helse

  • møte Kai, Svein og  Jørn en gang i uka for å løpe
  • praktisere autogen trening to ganger om dagen
  • spise regelmessig hver dag frukt og grønnsaker
  •  trene hver dag med bullworker
  • praktisere nøkkelsøvn hver dag for å lade batteriene og minske stresset

 

Hvis du får lange lister må du prioritere

Din førsteliste med mål kan bli meget omfattende. En meget lang liste virker nesten nedslående, fordi vi ikke nøyaktig vet hvordan vi  skal klare alt. Selvfølgelig kan du ikke gjøre alt på en gang. Derfor må du som bestemmer deg hvor du skal starte. Det lurerste er å starte med de tre viktigste målene innenfor hvert livsområde. Dvs. Du må prioritere de målene som er viktigst for deg.

Artikler i samme serie:

Å finne mål – Dine mål
Å finne mål –  Livsområder og roller
Å finne mål –  Pluss og minus punkter
Å finne mål – Din perfekte dag
Å finne mål  – Din 80. års fødselsdag

Å finne mål – Å skrive ned en liste over mål
Å finne mål – Å prioritere

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Knobloch, Jörg: Gi livet retning
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Seiwert, Lothar: Balance your life
Seiwert, Lothar: Mer tid til lykke
Seiwert, Lothar: Når du har det travelt gå langsomt
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

IMG_2047

Hvorfor ser du så mye og så gjerne på TV? Fra moro skyld? Fordi det gjør deg lykkelig? Informasjonsbehov? Ikke noe bedre å gjøre?

Den egentlige hovedeffekten av å titte på fjernsyn er for mange følgende: Vi kan slappe av, slutte å tenke, blir distrahert, og det hjelper oss til å glemme våre bekymringer, frykt og uønskede følelser. Dermed oppfyller fjernsynet en funksjon som ligner på f.eks. narkotika, alkohol eller beroligende medikamenter. På samme måte kan også fjernsynet gjøre deg avhengig.

Hvordan er det nå så med deg?

  • Når ser du på TV?
  • Hva slags programmer ser du?
  • Hva er hensikten med fjernsynstittingen for deg? (Reflekter om de grunnene du nevner som høres ”fornuftige ut” som f.eks. ”informsjonsbehov”,  faktisk er hovedgrunnen til ditt fjernsynskonsum.  Hvis du f.eks. fem dager i uken ser nyheter, vil du sjelden få vite noe nytt …)
  • Og det viktigste spørsmålet: Hvordan kan du  på en annen og kanskje sunnere og bedre måte få det du personlig får fra TV-tittingen?

Tenk igjennom disse spørsmålene i all ro. Spesielt i svaret på det siste spørsmålet ligger veien til mindre og mer bevisst fjernsynstitting.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spor opp dine harddisk viruser

 

Hva hindrer deg i å være det mennesket du gjerne vil være?  Gale trossetninger i hjernen.  Derfor: let de opp, slett de og  bli et nytt menneske! 

 ►1. Hemmende ”å være” utsagn.

Skriv på et stort stykke papir, hva du mener å være. Karakteregenskapene som du ikke liker: for sparsomlig, for sensibel, for engstelig …Og nå går du tilbake i livet ditt, år for år. Let etter opplevelser, som gjør deg engstelig. Så leter du opp i hodet ditt, i din opplevelseskino situasjoner der du forholdt deg annerledes, var spesiell modig, suksessrik, morsom. Bad deg i denne filmen og spill den hvis det kommer en situasjon som du frykter å mislykkes i på grunn av dine karakteregenskaper.  

►2. Manglende hensyn.

Når du sier ”jeg har ikke talent nok”, da still deg straks spørsmålet: Ikke ha talent nok for hva? I hvilken målestokk? Det samme gjelder for generelle regler som du en eller annen gang har gjort til egne. For eksempel: ”For alt må man en eller annen gang betale.” Hvilke av dine erfaringer bekrefter virkelig dette? Hvilke opplevelser taler i mot dette?

►3. Gale følelsesutløsere.

”Jeg er sjennert ovenfor fremmede.” Spør deg selv straks: I hvilke situasjoner er det slik? Ut ifra hvilke erfaringer? Ovenfor hvilken art av fremmede? Og i fremtiden vil fremmede ikke automatisk utløse denne følelsen i deg.  

<  ►4. Uklare målvisjoner.

”Jeg ønsker å bli kjent.” Det bør du konkretisere. Ellers utvikler dette motivet seg til en hemsko i livet. Fastslå nøyaktig: Med hvilke aktiviteter? Hos hvilke mennesker?   

►5. Hindringer som skyves fremfor deg

”Jeg kan ikke flytte hjemmeifra, fordi min mor er syk.” Formuler denne og andre jeg-kan-ikke-setninger om i et ”når-da”: ”Hvis jeg ville flytte hjemme ifra, da …” Ja, hva skjer da? Hvorfor hindrer din mors lidelser deg å danne et eget hjem? Tilsynelatende uovervindelige hindringer blir små i forhold til det som du vinner, hvis situasjonen virkelig endrer seg.
     

    

 

bum150
Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Erfare hensikten på alle livsområder

Hensikten er bare mulig å erfare i de tre livsdimensjonene »arbeid/ ytelse«, »familie/kontakt« og »kropp/helse« og ikke frigitt fra de. Dette stemmer overens med våre erfaringer i hverdagen.

Løping

Løping

·        Når arbeidet vårt ikke er gøy mer, og vi føler oss uvell på arbeidsplassen vår, overbelastet eller vi kjeder oss, da dukker en eller annen gang spørsmålet etter hensikten med det hele opp.

·        Eller når vi føler oss ensomme og forlatte, også da dukker spørmålet om hensikten opp. 

·         Likeledes går det oss når vi er syke og lider av smerter.

Omvendt gjelder:

hensikten på alle områder

Når vi

·         finner mening med arbeidet vårt,

·         har intakte og sosiale relasjoner og

·         føler oss vell,

da dukker som regel ikke spørsmålet om hensikten opp.

I det minste havner vi ikke i en identitetskrise, som truer vår evne til å handle. Derfor er det hensiktsløst å søke hensikten uavhengig av de tre livsområdene »familie/kontakt«, »arbeid/prestasjon« og »kropp/helse«.


Bare idet vi innlater oss på den menneskelige tilstede-værelsen, vår eksistens på jorden og de krav som det stilles til oss, kan vi virkelig erfare hensikten. Life-leadership går ut ifra: Menneskelig liv er et liv i felleskap.

En jødisk fortelling viser treffende dette. »En gammel rabiner spurte en gang sine elever hvordan man bestemmer en time, der natten slutter og dagen begynner. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom en hund og en sau?‹, spurte en av elevene. ›Nei‹, sier rabbineren. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom et daddel- eller et fikentre?‹, spurte en annen. ›Nei‹, sa rabineren. ›Men hva er det da?‹, spurte elevene. ›Det er når du kan titte inn i ansiktet på et eller annet menneske og ser din søster eller din bror. Før det er natten hos oss.‹«(Nefiodow 2000, side 188)Alle forsøk på å finne hensikten, oppfyllelse og lykke ut ifra oss selv og av egen kraft er dømt til å mislykkes, hvis vi ikke  samtidig anerkjenner vår felles eksistens i det menneskelige fellesskap. Det er galt å tro, at man fullstendig »uavhengig« og »fritt« kan forfølge sine fastlagte mål for å realisere seg selv og føre et fullverdig liv.


Menneskelig liv er et liv i fellskap. Det må vi på nytt lære å akseptere.

bal150

 

 

 

 

 

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Viktig eller pressende?

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

 Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

·         Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

·         Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta.  Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Syv basiser for din personlige balanse

Balanse er veien og måletBare hvis vi lever i balanse, kan vi mestre utfordringene i livet.Vi må bearbeide kraften, den biografiske broen som vi blir konfrontert med. Da har vi også den nødvendige energien og det motet som kreves for å utforme livet pro-aktivt, slik at vi unngår mange brudd, henholdsvis kunne segle rundt krisene som er forbundet med disse. Vi kan føre et fullverdig liv.

Dette lyder flott. Men hvordan får jeg en slik balanse i livet? Det finnes ingen patentresept på dette. Til syvende og sist er vi mennesker og ingen maskiner i et byggekompleks, der alt mer eller mindre er likt. Vi er alle unike. Det gjør det menneskelige liv så spennende og så komplisert på samme tid.

Balanse

Balanse

Hver av oss har  forskjellige forestillinger om lykke, suksess og oppfyllelse. Den ene erfarer de mest intensive øyeblikk av lykke, når han/hun leker med barna i hagen. Den andre gjennomstrømmes av lykkefølelse når han/hun sitter i en konsertsal og lytter til en symfoni. Den ene føler seg mest vell, når han/hun kan gjøre »rutineoppgaver«, som han/hun kjenner på forhånd: For dette er jeg fagmann/-kvinne.

Den andre blir utålmodig av slike oppgaver. Full av begeistring styrter han/hun seg inn i nye oppgaver, som han/hun i begynnelsen ikke vet om han/hun kan mestre i siste innstans. Enhver må stille seg spørsmålet: Hva betyr et liv i balanse for meg? Imidlertid lar noen grunnleggende forutsetnnger formuleres for hvordan vi finner balanse i livet og dermed lykke og oppfyllelse.

 Regel 1: Balansen i livet vårt faller ikke ned fra himmelen. Vi må produsere den selv.

Regel 2: Når vi oppretter den ønskede balansen i livet vårt eller ønsker å opprettholde den, må vi vite, hva som virkelig er viktig for oss.

Kunne slappe av

Kunne slappe av

Regel 3: Svaret på spørsmålet »Hva er virkelig viktig for meg?« må omfatte alle fire livsområdene

Regel 4: Letingen etter svaret på »hva er virkelig viktig for oss?« krever tid.

Regel 5: For å kunne svare på spørsmålet »Hva er virkelig viktig for meg?«, trenger vi en visjon av vårt (fremtidige) liv.

Regel 6: Realiseringen av vår livsvisjon og letingen etter balansen i livet er en prosess »med å bli bevisst«.

Regel 7: Vi må finne den »røde tråden« i livet vårt. Bare da kan vi bevare vår identitet.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share