Hva bremser oss?

Mange løpere drømte lenge om å bli den første til å løpe 1 mile, altså 1609 meter på mindre enn fire minutter. Dette syntes uoppnåelig. Økonomiske studier hevder til og med, at menneskets luftmotstand er for stor, utvekslingsvolumet i lungen for liten for en slik ytelse. Men: 6. mai 1954 løp Roger Bannister en mile på 3 minutter og 59,4 sekunder.

Allerede i samme år forbedret 37 løpere rekorden til Roger Bannister. 1955 kunne i beste fall en atlet på en fest på bygda vinne på en tid på mer enn 4 minutter.

Rundt i verden løp allerede 300 løpere under fire minutter. Hva hadde hendt? Fire minutter var en magisk grense, en trossetning: ”Man kan ikke løpe en mile under fire minutter.” Slike holdninger eller trossetninger har en stor kraft. Roger Bannister overvant denne trossetningen – og rev dermed mentalt ned en mur.

Mentale sperrer

Nei. Jeg setter meg ikke på en hest – et stort dyr er sterkere enn meg selv, også farligere.

Nei. Jeg skriver ikke en bok – jeg var allerede på skolen dårlig i norsk. Nei. Jeg drar ikke til Indonesia – i tropene finnes det så mange farlige viruser. Nei, jeg søker ingen ny jobb – bedriftsklimaet er riktignok en katastrofe, men andre steder vil det være akkurat det samme.

I hjernen romsterer bremsene, som hindrer oss i å ha suksess, leve lykkelig. De heter paradigmer.

 

Paradigmer er som steinmurer i hjernen,
som hindrer oss i å være lykkelig.

Troen på at et stort dyr er farlig, avholder en ifra å galoppere over engene på en hest. Troen på å ikke kunne noe, fordi en lærer for lenge siden ikke likte stilen din, avholder en voksen med mange nyttige erfaringer fra å skrive en bestseller . Troen, på at tropene er et utklekningssted for farlige viruser avholder en fra å bli kjent i verden. Og troen på at det er mer komfortabelt å beholde arbeidsplassen hvor en ikke trives, kan gjøre en meget utilfreds.

Er glasset med vin virkelig halvtomt?

Paradigmer er mentale modeller, trossetninger, som styrer livet. Paradigmer setter på oss en brille, som vi ser verden igjennom eller vil se. Et paradigme er som vannet for en fisk, der han riktignok svømmer, men som han vanskelig erkjenner og kan beskrive.

Et hinder er bare så stort som det vi fornemmer.
En liten forandring i tankesettet gir dyp innsikt – vinger …

 Paradigmer beskriver måten vi fornemmer, forstår, forklarer omgivelsene på.

De bestemmer om et glass er halvtomt eller halvfullt. Slik som vi ser et problem, er problemet – stort eller lite, løsbart eller ikke. Paradigmer betegner individuelle, men også kollektive betraktningsmåter av vår selvbestemte realitet.

 En liten opplysning: Paradigmeveksel

Paradigmer bestemmer ikke bare våre holdninger, men også vår atferd – i partnerskapet, i jobben, i omgangen med tiden. Bare en forandring i tankemåten, en paradigmeveksel, fører til nye, dypere innsikter og gir oss en sjanse til å utvikle oss. En paradigmeveksel kan sette i gang en nytenkningsprosess: Hvordan vil vi utforme vår tid og dermed livet vårt. Gjennom en paradigmeveksel ser vi det gamle i et nytt lys. Gjennom denne ”lille” opplysningen lykkes det oss å endre atferd og etablere nye vaner. Her må vi kjenne våre paradigmer, våre mentale sperrer. De hyppigste paradigmene, som bremser livet heter:

  • Anstreng deg!
  • Skynd deg!
  • Vær perfekt!
  • Vær imøtekommende!
  • Vær sterk!

Hva trossetninger kan stelle i stand

Har du absorbert negative trossetninger i ditt indre, for eksempel ”vær perfekt!”, da vil du forsøke hele livet å rettferdiggjøre feil. Eller, ennå verre: Du gjør rett og slett ikke bestemte ting på grunn av angsten for å gjøre feil. Et eksempel: Et utsagn som ”jeg har absolutt ikke talent, for å lære språk”, kan ha sin bakgrunn i trossetningen ”jeg må være perfekt.” Dette mennesket har besluttet seg til aldri å lære et språk. Personens rettferdiggjørelse for dette er en negativ trossetning. Nå kjøper dette mennesket seg – jeg kjenner det, det er en henne – en Finca på Mallorca. Hva hender? Hun må snakke, fordi hun vil noe. Og det gjør hun også. Slik som munnen hennes er vokst. Hun sier til sin nabo: ”Mange gaver (regalos)” – istedenfor hilsner (recuerdos) – ”til din kone.” Han ler og spør, hva det skal det være: ”En genser …” Hun sier: ”Jeg går og spiser hestene.” istedenfor å gi hestene mat. Naboen ler. Og ønsker: ”God appetitt!” Hun ler så tårene triller over sine feil, og har en historie å fortelle – og glemmer aldri glosene som ble forvekslet. Forestill deg, dette mennesket endrer sin verdensoppfatning og merker, at den ene ikke er velsignet med språktalent og den andre belastet med uforstandens forbannelse av den kjære Gud. Besjelet av sitt mål, legger det sine negative trossetninger vekk. Sier til seg selv: ”jeg kan, det jeg vil” – og behersker etter kort tid språket.

Er en slik skifting av trossetninger, et slikt paradigmeskife virkelig fullbyrdet, da er det svært vanskelig å falle tilbake til det gamle paradigmet.

 

BUMERANG
TIPSET


Trossetninger kan man fjerne.

Trossetninger har dype røtter, er fast programmert i underbevisst-heten. Men man kan fjerne dem. Fordi de er ikke medfødte, men tillærte. Derfor kan du om-programmere negative tros-setninger i positive trossetninger. Med antisetninger, som du stadig sier, når de negative driverne dukker opp. Slik som du i barn-dommen ut ifra den engstelige, omsorgsfulle og godt mente setn-ingen, ”du kan det ennå ikke” fra din mor, utviklet det seg den negative trossetningen ”jeg kan det allikevel ikke”. På samme måte kan du omprogrammere den: helt enkelt gjennom gjentakelser.  
► Overskriv den gamle bremsen med en ny trossetning, for eksempel: ”jeg kan alt det jeg bestemmer meg for.” Idet du hver morgen foran speilet sier setningen til deg selv, som en positiv affirmasjon. Og alltid når det gamle paradigmet dukker opp. Fordi du vet ja, at feil er de største byggesteinene til suksess. Du vet, at du kan det som du har bestemt deg for, og forsøker det derfor så ofte, til du lykkes.

 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

På leting etter ditt sanne jeg

Kjenner du barberapparatets runddans? Sosialøkonomen Nicholas Georgescu-Roegen beskriver den: »Jeg barberer meg raskere, fordi jeg da får mer tid til å finne opp en maskin, som jeg kan barbere meg raskere med …«  I denne runddansen sitter mange bedrifter fast.  Stadig forsøker de og deres medarbeidere å nå fastlagte mål. Men knapt nærmer de seg målet, før en eller annen skriker, som i fabelen med haren og pinnsvinet: Jeg er allerede der. Som et resultat anstrenger de seg enda mer. Men forgjeves. De har knapt rukket å
Klokkennærme seg sitt neste mål, før det skrikes på nytt: Jeg er allerede der.
Det kan være fordi en konkurrent har brakt produktet raskere på markedet eller en omstruktureringsprosess har blitt raskere avsluttet. Eller, fordi finansmarkedet har lagt målsnøret høyere. Istedenfor 20 må den nå oppnåes en omsetningsvekst på 30 prosent per år. Istedenfor en avkastning på 15 prosent må den nå oppnåes 18 prosent, som er en grunn til at bedriften aldri når sine mål.

Det er det samme på vårt private område. Også her samler vi i økt grad erfaringen: Jeg kommer aldri i mål. Hvis jeg bruker energien min til å imøtekomme de yrkesmessige kravene, får jeg automatisk problemer i privatlivet. Hvis jeg derimot forsøker å imøtekomme kravene fra min familie, mine bekjente eller slektninger, når jeg ikke mine yrkesmessige mål.

Mange krav som blir stilt til oss, er ikke forenlige med hverandre ! 

Mange av oss forsøker i stress-situasjoner å løse våre konflikter gjennom rigid tidsstyring. Istedenfor å planlegge en halv time for møtet, planlegger en 20 minutter. Istedenfor å begynne arbeidet klokken 8 begynner en klokken 7. Det ukentlige besøket i svømmehallen droppes helt ,og hjemme finnes det bare suppeposer istedenfor fersk grønnsaks-suppe. Som oftest lykkes man kun for kort tid med denne »krise-styringen«. Ikke bare fordi vi i den tiden som står oss til rådighet bare begrenset kan oppfylle en rekke av oppgaver, men også ut ifra en annen grunn:

 I vår verden som er kjennetegnet av fleksibilitet lar mange krav seg ikke forene.

Her noen eksempler:

  • En mor, som regelmessig punktlig klokken 16 må hente sine barn i barnehagen, vil alltid ha problemer på arbeidsplassen, der hun ikke kan forlate kontoret sitt på slaget 15.30, fordi hun ofte må gjøre noe uforutsett.
  • En ung kvinne eller en ung mann, som akkurat vil bevise sin bedrift, at hun/han egner seg til å overta en kvalifisert ledelssesposisjon, vil alltid ha problemer med å bygge et hus, parallelt til dette.
  • En salgsmedarbeider som ofte må besøke kunder i byer som er mer enn hundre kilometer vekk eller som til og med må besøke de i utlandet, vil alltid ha vanskeligheter med regelmessig å ta videreutdannelse, der han/hun må være tilstede på en bestemt kveld og bestemt klokkeslett.
  • En person som akkurat har våget skrittet ut i selvstendighet, vil spesielt i startfasen ha liten tid til sin familie og for sportslige og sosiale aktiviteter.
  • En leder som lar seg forflytte til et annet sted av sin arbeidsgiver og bare er hjemme over helgen, vil alltid ha vanskeligheter med å pleie sine sosiale og vennskaplige kontakter som tidligere.

Ved hjelp av rigorøs tidsstyring alene lar ikke slike konflikter seg løse. Forsøker vi på tross av dette, er en krise programmert på forhånd. Det være seg, idet vi plutselig får et hjerteinnfark, fordi vi har neglisjert kroppen over lengre tid. Eller det være seg, fordi vi stiller spørsmålstegn ved det hele: »Hvorfor dette stresset?

Reflekter over hvorfor behovene/kravene er vanskelige å forene?  Hvilke livsområder kolliderer oftest med hverandre?

 

Hoppe av?

Hoppe av?

 

Stadig oftere ytres ønsket om å pensjonere  seg med 50, henholdvis hoppe av karusellen. Bak dette ønsket ligger »erkjennelsen«: I mitt nåværende liv dominert av arbeid, kan jeg ikke realisere mine ønsker, mine lengsler og meg selv. Derfor vil jeg gjøre det om 10 eller 20 år. Men dette håpet vil aldri bli oppfyllt. Fordi hvis vi skal være ærlige mot oss selv, må vi innrømme:

Hvorfor skal vi lykkes å finne en balanse i livet vårt om 10 til 20 år, når vi ikke har klart det i dag?

Åpenbar blir denne konflikten mellom krav og realitet på arbeidsplassen. Her fungerer vi bare, og blir eksternt påvirket. Her blir det bestemt utenifra, hva vi skal gjøre og hvordan vi skal forholde oss, og i denne rollen føyer vi oss. Dette er stedet der vi bærer masker. Vårt »sanne jeg« kommer dermed frem i vår fritid. Her er stedet hvor vi viser våre ekte følelser og behov og åpenbarer våre sanne handlingsmotiver. Her virkliggjør vi oss selv. 

At vi på arbeidsplassen bærer masker som en skuespiller, er ikke ubetinget negativt. Til syvende og sist er det et tegn på, at vi anerkjenner visse livsnødvendigheter. Ofte er det å bære en maske til og med et tegn på profesjonalitet.

Maske

Maske


·         En lege kan ikke ha medlidenhet med enhver som er alvorlig syk. Da ville han/hun i løpet av kort tid være en hylende nervebundt.
·         En lærer kan ikke like alle elever like godt. Mange er nemlig noen som går en stadig på nervene. Tross dette må han/ hun forsøke og være rettferdig ovenfor alle.
·         En selger kan ikke ovenfor enhver kunde til enhver tid opptre med samme høflighet. Mange ganger har hun/han også en dårlig dag. Tross dette må han/hun i det minste forsøke å vise en like stor interesse for alle.  

Men virkelige problemer får vi, hvis vår maske avviker for mye fra vårt »sanne jeg«. Denne rollekonflikten gjør deg på sikt syk.

 bal150

Fra boken «Balance your life« av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Syv basiser for din personlige balanse

Balanse er veien og måletBare hvis vi lever i balanse, kan vi mestre utfordringene i livet.Vi må bearbeide kraften, den biografiske broen som vi blir konfrontert med. Da har vi også den nødvendige energien og det motet som kreves for å utforme livet pro-aktivt, slik at vi unngår mange brudd, henholdsvis kunne segle rundt krisene som er forbundet med disse. Vi kan føre et fullverdig liv.

Dette lyder flott. Men hvordan får jeg en slik balanse i livet? Det finnes ingen patentresept på dette. Til syvende og sist er vi mennesker og ingen maskiner i et byggekompleks, der alt mer eller mindre er likt. Vi er alle unike. Det gjør det menneskelige liv så spennende og så komplisert på samme tid.

Balanse

Balanse

Hver av oss har  forskjellige forestillinger om lykke, suksess og oppfyllelse. Den ene erfarer de mest intensive øyeblikk av lykke, når han/hun leker med barna i hagen. Den andre gjennomstrømmes av lykkefølelse når han/hun sitter i en konsertsal og lytter til en symfoni. Den ene føler seg mest vell, når han/hun kan gjøre »rutineoppgaver«, som han/hun kjenner på forhånd: For dette er jeg fagmann/-kvinne.

Den andre blir utålmodig av slike oppgaver. Full av begeistring styrter han/hun seg inn i nye oppgaver, som han/hun i begynnelsen ikke vet om han/hun kan mestre i siste innstans. Enhver må stille seg spørsmålet: Hva betyr et liv i balanse for meg? Imidlertid lar noen grunnleggende forutsetnnger formuleres for hvordan vi finner balanse i livet og dermed lykke og oppfyllelse.

 Regel 1: Balansen i livet vårt faller ikke ned fra himmelen. Vi må produsere den selv.

Regel 2: Når vi oppretter den ønskede balansen i livet vårt eller ønsker å opprettholde den, må vi vite, hva som virkelig er viktig for oss.

Kunne slappe av

Kunne slappe av

Regel 3: Svaret på spørsmålet »Hva er virkelig viktig for meg?« må omfatte alle fire livsområdene

Regel 4: Letingen etter svaret på »hva er virkelig viktig for oss?« krever tid.

Regel 5: For å kunne svare på spørsmålet »Hva er virkelig viktig for meg?«, trenger vi en visjon av vårt (fremtidige) liv.

Regel 6: Realiseringen av vår livsvisjon og letingen etter balansen i livet er en prosess »med å bli bevisst«.

Regel 7: Vi må finne den »røde tråden« i livet vårt. Bare da kan vi bevare vår identitet.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Lær å leve meningsfullt

 Denne bloggen blir en av de viktigste bloggene i ditt liv. Selvfølgelig, hevder mange blogger dette. Imidlertid, etter mange diskusjoner, framstillinger, seminarer, og intensivkurs er vi overbevist om at denne bloggen vil influere på livet ditt på best mulig måte.

Denne bloggen handler om kunsten å mestre livet, forenkling , balanse, slå ned på tempoet: Evnen til lykkelig å utnytte hele ditt livs potensial. Det tradisjonelle ordet for dette er “mening”.

Mitt bjørnelivVi er overbevist: Hensikten med livet kan ikke noen utenifra gi deg, den ligger inne i deg selv. Som et frø bærer du den inne i deg selv. Å leve med hensikt vil si å optimalt utvikle dine egne muligheter og potensial på best mulig måte, å finne din plass i samfunnet hvor du oppnår størst mulig utvikling for deg selv og samfunnet – den ideelle balansen mellom å elske seg selv, og nestekjærlighet.

Om du følger simplify-veien vil du finne hensikten og målet med livet ditt.

 Du vil forandre deg både på det innvendige som ytre plan. Andre vil spørre deg hvorfor du ser så glad ut. Du vil finne nye områder inne i deg selv. Du vil utvikle styrker som du ikke en gang visste at du hadde. Du vil finne et nivå av fysisk tilfredsstillelse som du ikke visste om fra før. Din økonomiske posisjon vil forbedre seg. Å ha akkurat den mengden med penger som du trenger er et naturlig biprodukt av simplify-veien. Du vil bli respektert og elsket av andre mennesker og du vil ha en indre følelse av trivsel.

Temaet adressert i denne bloggen er stort, men det er akkurat derfor vi våger å love deg noe stort.

Simplify vil si å forenkle. Simplify-veien er ikke akkurat bare et uttrykk – veien er det også. Mange mennesker finner ikke hensikten med livet sitt, fordi de stiller for mange kompliserte spørsmål. De aner ikke hvor enkelt det faktisk er.

Simplify – veien: Hva forbinder du med simplify? 

 

 

 

Hva løper først gjennom hodet ditt når du hører ordet “simplify”? For mange mennesker er dette et naturlig positivt begrep. Når de hører ordet “simplify” nikker de med et smil og et forståelsesfullt uttrykk. Dette fordi de lider av livets kompleksitet, fra en avskrekkende tykk guide for mobiltelefonen, til uoversiktlige mekanismer i verdensøkonomien, som har fått dem til å tape penger på børsen (skjønt deres venner har fortalt dem, at det er meget lett å bli rik på aksjer). De lider på grunn av stilltiende krav om “mer, mer, mer” fra sine omgivelser. Den overdrevne mengden av tilbud i et kjøpesenter betyr ikke frigjøring for dem, men heller en byrde. De lider under stadig voksende krav i jobben, under den uttalte eller ikke uttalte trusselen: Ta del, ellers er du ute.

Når mennesker støter på begrepet ”simplify” spør de imidlertid også: “Hvorfor skal jeg forenkle livet mitt?” De føler forslaget om å leve ”enklere og lykkeligere” som ennå “noe ekstra.” Bak begrepet ”simplify” føler de et ekstra krav – “Nå må jeg også lære meg å leve enklere.”

Simplify er i sin kjerne ikke å gjøre for mye, selv om du finner en hel del med fem-punkters programmer og ”to do” lister i denne bloggen.

Simplify er det motsatte av et krav. Det er noe positivt, en evne du har hatt lenge. Mennesker er i grunn og bunn et enkelt simplify-vesen.

Neste gang du er i dyrehagen eller ute i naturen hos våre nære slektninger apene, og iakttar disse, vil du bruke timer på å oppdage deres fortreffelige evne til i timesvis å henge rundt, leke, og ikke gjøre noe.  

Simplify i sin grunnleggende form –  
kun å være til stede i øyeblikket
.

Dvs. dette ønsket om å henge omkring og ikke gjør noe. Alle ønsker å tjene litt mer penger, slik at han/hun kan skaffe seg et finansielt polstret sikkerhetsnett, som tillater dem å ha et behagelig liv med lek og avslapping i fremtiden. Folk bygger seg et flott hus med hage, slik at de etter byggeinnsatsen kan sette seg i sofaen eller ute i hagestolen og føle seg tilfreds og ikke gjøre noe. Den avanserte oppvaskmaskinen ble oppfunnet, for at vi skulle slippe den ubehaglige jobben med å vaske opp, og isteden gjøre noe mer behagelig, nemlig å slappe av. Opprettelsen av bygningsmyndighetene kom etter ønsket om på forhånd å klarlegge, eller helt å unngå krangel, slik at vi kunne tilbringe feider og debatter med naboene på en mer meningsfull og avslappet måte.

Pensjon, eiendomskjøp, husholdningsapparater, byråkrati, og mange andre ting i vår kompliserte verden ble skapt for at vi skulle ha et enklere og lykkeligere liv.

Imidlertid har vi i mange tilfeller mistet den gode hensikt av syne. Drømmen om en hyggelig finansiell hode-pute i alderdommen er blitt en ubehagelig fordelingskamp mellom generasjonene og inntektsgruppene. Å eie et egen hjem blir en heltidsjobb for innbyggerne. Og når det gjelder temaet offentlige myndigheter, som i mange tilfeller har utviklet seg til å bli en makt mot innbyggerne som de skal tjene, har vi sannsynlig alle våre egne erfaringer.

I et nøtteskall, vår streben etter enkelhet fører oss ofte inn i en prosess med voksende kompleksitet.

Simplify-veien forsøker å reversere denne fatale dynamikken, for å returnere til den virkelige hensikten med livet vårt. Denne hensikten er enkelheten, som reflekterer summen av et modent liv med mening.

Befinner du deg i øyeblikket i en forvirrende og komplisert fase i livet ditt, da kan dette målet virke paradoksalt på deg. Men det er når livet er vanskeligst, at lengselen etter enkelthet er størst.

Simplify-veien involverer og åpner opp en ny sti i hvert livsområde, og utløser en slags “aha-virkning”: Det går også ann å gjøre det enkelt! Å reversere dynamikken er i mellomtiden ikke veien tilbake, ingen nostalgi ”tilbake til gamle dager”, og ikke ”tilbake til naturen”, foreslått av Rousseau. Simplify-veien søker etter enkelheten som ligger foran deg og i deg selv. Denne enkelheten, som ikke er mulig å forestille seg uten tidligere kompleksitet. Simplify-veien bruker livserfaringen din og de feilene du har gjort. Simplify er ikke noe du kan kjøpe ferdig. Simplify er resultatet av en spennende vei, og en vei det ikke er mulig å ta feil av. Simplify er juvelen på slutten av en reise – skjønt dette betyr ikke, at reisen er slutt.

Reisen forløper dermed fra det ytre til det indre. Simlify-veien begynner på skrivebordet ditt, i huset ditt og i organiseringen av tiden din.

Det fortsetter med dine sosiale relasjoner, fra din livspartner til dine foreldre, dine egne barn, venner, og kollegaer. Veien fører til kroppen din, til din fysiske og mentale helse. Og den ender opp i dine tanker og følelser, i midten av livet ditt og i din personlighet.

Gled deg over en spennende reise og start simplify-veien din her.

simpl150

Fra boken: «Simplify Your Life»  av W.T. Küstenmacher og L.J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

Ekstrinsisk og intrinsisk motivasjon

Hvis du vil bekjempe din stress-sykdom, må du først komme på sporet av dine mål, ønsker og drømmer. Bare slik er du i stand til å konsentrere deg om det virkelig viktige og ikke gå deg vill i uvesentligheter. Her er et spesielt spørsmål av avgjørende betydning: Er du ekstrinsisk eller intrinsisk motivert?

Ekstrinsisk motivasjon er »middel-mål-motivasjonen«. Ekstrinsisk motiverte mennesker arbeider for å tjene penger, ha sikkerhet og få anerkjennelse. De gjør som regel det som omverdenen forlanger av dem, mens de tar mindre hensyn til sin indre stemme.

Ekstrinsisk motiverte mennesker står i fare for rett og slett å bli spist opp av kravene fra andre. De har knapt tid mer til seg selv, til moro og livsglede.

Intrinsisk motivasjon kan man derimot betegne som »ønske-og-behovs-motivasjonen«. Intrinsisk motiverte mennesker arbeider ut ifra egen indre drivkraft – her spiller faktorer som personlig interesse for å ha det gøy en viktig rolle. De avveier mellom sine egne behov og kravene fra omverdenen. I tvilstilfeller lytter de først og fremst til sin indre stemme, trekker grenser og konsentrerer seg om sine egne behov.

Hvis du forsømmer dine egne behov og arbeider til du bryter sammen, gir avkall på ferie og å ha det gøy og ikke tar hensyn til helsen din, da er du på et eller annet tidspunkt fullstendig stresset, overarbeidet, utbrent og sprer bare dårlig humør rundt deg. Du kaster bort tiden din på gale saker, gjør slurvefeil, blokkerer sta for innovasjoner og skaper et klima med irritasjon, som gjør et samarbeid med andre nesten helt umulig.

Kjenner du til alt dette? Da er på høy tid med en pause. Ta deg tid til i all ro å tenke over hva du ubetinget burde endre på og hvordan livet ditt fremover bør se ut.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva som venter deg som life-leader / Balance your life

Menneskene har lært å utnytte tiden sin optimalt. Imidlertid har de glemt noe – familie, venner, letingen etter hensikten og fremfor alt å holde livet sitt i likevekt. Den som retter livet sitt mot å klare mest mulig, på så kort tid som mulig, kommer raskt inn i burn-out-fella. Imidlertid kommer det i vår akselererende verden mye mer an på å holde en sunn balanse, for å ivareta alle viktige livsområder.

Du kjenner sikkert følgende situasjon: Du har ennå mye å gjøre. Til tross for dette er du sikker på, at du vil klare alt innen tidsfristen. Men så skjer det uventede. Lederen din står i døra og sier, at du må få gjort ferdig prosjekt xy til i morgen. Eller: Barnet ditt blir syk. Og så må du snu om på tidsplanen din. Men ikke bare det. I tillegg er du involvert i en indre konflikt. Hvordan reagerer min livsledsager, når jeg igjen ringer han eller henne og sier: »Jeg er lei for det, men det blir litt senere idag …«? Eller: Hvordan reagerer lederen min og mine kollegaer, når jeg igjen må bli hjemme pga. et sykt barn?

Du er bevisst: Selv hvis jeg utnytter tiden min effektivt og planlegger livet mitt intensivt, klarer jeg ikke å møte alle de kravene som blir stilt til meg.

Jeg fører ikke et full-verdig liv, men dagene mine er stadig mer fylt-opp.

Travelt

Travelt

Jeg stresser fra en termin til den andre, men til tross for dette kommer noe til kort. Hvis det ikke er arbeidet eller venner, da er det muligens behovet for regelmessig å drive sport, for å holde seg i form. Eller mitt behov for å lene meg tilbake og lese en god bok, for å tanke kraft og idéer.

Slik føler flere og flere mennesker det. Det er ingen tilfeldighet og heller ikke et uttrykk for individuell fiasko. Det er mer et fenomen i vår tid. Den er preget av stadige forandringer. Det som gjelder i dag, er foreldet i morgen. Vi blir konfrontert, både privat og yrkesmessig, med tilsvarende mange nye krav og utfordringer. Egentlig burde vi lene oss tilbake og spørre oss selv om:

·                Hva vil jeg?

·                Hva er virkelig viktig for meg?

·                Og hvordan kan jeg i fremtiden nå mine mål?

 

Fanget

Fanget

Men ofte mangler vi tiden og fred og ro til dette. I vårt non-stop-samfunn blir det stadig stilt krav til oss om alltid å være tilgjengelig. En bevisst tilbaketrekning blir stadig vanskeligere.

Og naturligvis skal vi være fleksible og mobile – spesielt når det gjelder jobben. Der skal vi ikke bare tilpasse arbeidstiden vår til firmaets behov, men dessuten i morgen arbeide i Bergen og over i morgen i Chicago. Denne graden av fleksibilitet og mobilitet blir ikke bare forventet av oss, men også av vår familie.

Hvem forundrer det, at flere og flere mennesker har problemer med å ivareta balansen mellom de fire livsområdene »arbeid/ prestasjon«, »kropp/helse«, »familie/kontakt« og »hensikt/ kultur«. Regelmessig tvinger omstendigheter i livet vårt, oss å rette fokuset vårt ensidig mot et av de fire livsområdene. Blir dette en varig tilstand, da er veien til en krise mht. hensikten med livet, til utbrenthet, til hjerteinfarkt eller til å hoppe av, ikke langt vekk.

Mange krav som blir stilt til oss, og ønsker og behov som vi har, lar seg i dag vanskelig eller overhodet ikke forenes. Så lar det seg f.eks. vanskelig realisere, at begge livsledsagere gjør en toppkarriere og samtidig på sikt fører et harmonisk forhold.

Krav

Krav

Også de krav som arbeidslivet og foreldrerollen stiller, er ytterst vanskelige å mestre. Her hjelper selv den beste tids- og selvstyring ikke noe videre i livets hverdag. Dette fordi den neglisjerer, at vi alltid må avstemme vår livsplanlegging med andre mennesker, som er viktige for oss og som vi er avhengige av, da disse på samme måte har sine egne interesser.

Det er et faktum, at vårt liv i fremtiden vil være kjennetegnet av broer – samme hva det dreier seg om, (Tvungen) yrkes-, steds- eller arbeidsgiverveksel eller atskillelse fra en livs-(ekteskaps-)partner. Desto viktigere er det, at vi har klare forestillinger, har utviklet en visjon hvordan vi kan utforme vårt liv aktivt, og utviklet strategier for å styre unna mulige kriser og å føre et fullverdig liv.

Dette kan life-leadership-konseptet hjelpe deg med. Konseptet vil hjelpe deg til å ivareta balansen i livet ditt i en verden preget av forandring. Idet du stoler på dine ferdigheter og evner til å utforme livet ditt aktivt og på eget ansvar. Konseptet hjelper deg til ikke å forveksle frihet med uavhengighet, og lærer deg å akseptere din (emosjonelle) avhengighet av mennesker som du elsker. Bare hvis vi målrettet pleier våre relasjoner, kan vi tilegne oss kraften som vi trenger for å mestre de utfordringer som vi blir stilt ovenfor.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tidsbevissthet i en akselerende verden

·      »Tiden er for knapp til å holde terminen!«

·         »Ennå et møte? Glem det! Jeg har ikke tid!«

·         »Jeg klarer ikke å ta meg tid til min familie og mine hobbyer.«

·         »Jeg vet, at jeg burde spise sunnere, men jeg har ikke tid til å bry meg om det.«

·         »Jeg har ikke tid til å planlegge alt på forhånd eller å skrive opp alt.«

·         »Jeg har ikke engang tid til å besøke et tidsstyringsseminar.«

Lyder dette kjent for deg? Vårt liv blir akselerert med uhyre tempo. Den teknologiske utviklingen skrider stadig raskere fremover. Faks, e-mail, internett og satellitt telefon sørger for, at vi kan kommunisere med hele verden i sann tid. Det er derfor ikke rart, at informasjonsflyten som daglig strømmer på oss fordobler seg hver tjuende måned. For de fleste av oss betyr dette, at:

·         vi dag for dag får uhyre mengder av post, fakser og e-mail,

·         det forlanges stadig mer av oss i løpet av stadig kortere tid,

·         vi vet ofte ikke hva vi skal gjøre som det neste.

Tidsbevissthet

Tidsbevissthet

»Til det har jeg helt enkelt ikke tid!«       

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Veier til visjon, ideal og livsmål

 Visjonen

»Hvis du vil bygge et skip, da kall ikke
sammen mennesker for å legge planer, fordele
arbeid, hente verktøy eller hugge trær, men lær dem
savnet etter det vide, endeløse havet. Da
bygger de skipet selv.«
Antoine de Saint-Exupéry 

Hver gang mennesker kom sammen, for å oppnå noe uten om det vanlige, ble det formulert en visjon eller et ideal. Dette var det første skrittet på en lang vei. Å ha en visjon betyr ikke noe annet enn å ha et indre bilde fremfor seg: Det som vi billedlig kan forestille oss, det kan vi også oppnå.

Når en arkitekt vil bygge et hus, har han en nøyaktig forestilling om hvordan det senere skal se ut. En billedhugger ser statuen allerede i en steinblokk som det ikke er hugget i og omsetter sine forstillinger i praksis, idet han/hun fjerner de forstyrrende elementene fra statuen – slik blir kunstverket fullbrakt. 

Forestillingstrang

Forestillingstrang

 Et ideal eller et livsmål bør ha en visjonær eller til og med en misjonær karakter. Amerikanerne snakker derfor om mission statement. Hvem husker ikke Martin Luther Kings tale med tesen »I Have a Dream …«?

»Å arbeide på idealet (mission statement) er det viktigste , da denne beslutningen angår alle andre beslutninger.«    Stephen R. Covey, forfatter av Seven habits of highly effective people

Det mest kjente mission statement overhodet stammer fra Gene Roddenberry, den mentale far til romskipet Enterprise, og som i mellomtiden har får kultstatus:

 »Verdensrommet, uendelige avstander … Dette er eventyret til romskipet Enterprise, som er mange lysår fjernt fra jorden for å oppdage fremmede verdener, ukjente livsformer og nye sivilisasjoner. Enterprise trenger dermed inn i galakser, som intet menneske har sett før.«

 Ideal, visjon, misjon eller livsmotto er vanskelig å skille fra hverandre og er i grunn og bunn bare forskjellige begreper for samme sak.

Når du vil utvikle ditt personlige ideal, bør du tenke over følgende spørsmål:

  • Hva vil jeg oppnå i livet mitt?
  • Hva er viktig for meg, hvilke personlige verdier setter jeg pris på?
  • Hvor ligger mine styrker og talenter?
  • Hva ønsker jeg, på slutten av mitt liv å se tilbake på?

 Alt som et menneske har skapt eller gjort var tankemessig tidligere tilgjengelig – om bevisst eller ubevisst, som det første, spontane innfall eller som modent konsept. Bare det som allerede eksisterer i hodene til menneskene kan realiseres gjennom konkrete tiltak: Vår handling er det umiddelbare resultat av vår tenkning. Et skriftlig formulert ideal er altså den tankemessige basisen i ditt fremtidige liv – det du gjerne er, gjør og ønsker å oppnå. Og: Mennesker med suksess har en klar forestilling om sin fremtid.

 Alt hva du reelt ønsker å oppnå, er først en eller annen gang oppstått mentalt. 

Mange saker kan vi bare betinget influere på. Men hvis vi først tankemessig planlegger vår fremtid, og så først deretter angriper den reelt, har vi gode sjanser til å virkeliggjøre våre livsmål.

Begynnelse: Idealet betraktet i ettertid 

Mange mennesker synes det er vanskelig å sette seg ned å skrive sitt personlige ideal. En radikal, men effektiv øvelse består i å forfatte sin egen begravelsestale.

Din egen personlige begravelsestale

Forestill deg, at du er i din egen (!) begravelse, og du skal ta et tilbakeblikk på ditt yrkesmessige og private liv fremfor de sørgende gjestene som er forsamlet. Du kan riktignok ikke dreie hjulet tilbake, men er likevel forfatteren av din egen begravelsestale:   

  • Hvordan skal manuskriptet se ut?
  • Hva bør fremheves av positive ting?
  • Hvilke av dine fortjenester, suksesser og livsstasjoner skal verdsettes?
  • Hva bør helst forbigås i taushet? Hva bør ikke ses tilbake på?·        
  • Og hva burde ellers bli sagt?  

Skriv ned den nøyaktige ordlyden og tenk også over, hvem du ønsker deg som taler. 

Har eller hadde du vanskeligheter med denne øvelsen? Det er helt normalt. Hvem beskjeftiger seg gjerne med sin egen begravelse? Til tross for dette, forsøk det – det lønner seg!  Spørsmålene, oppgavene og øvelsene som følger skal hjelpe deg til å lage et første skriftlig utkast til ditt personlige ideal, av din livsvisjon.  Samme hvordan du går frem: Først når du skriftlig har ditt ideal, kan du målrettet angripe det å sette din visjon ut i livet. Og du vil se: En skriftlig visjon motiverer utrolig til også å sette denne om i praksis.  Vær så vennlig ikke og glem: Det går ikke om raske resultater, men om begynnelsen på en dyp, indre vekstprosess, der det gjelder: »Veien er målet«.  

 

 Byggeklosser for et personlig ideal

 

Personlig ideal
 

nar150
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt« av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Stå ikke i veien for din lykke

 

»Kunsten å være lykkelig, ligger i innskrenkningen.«

  Wilhelm Schmid

Hvorfor løper så mange mennesker etter lykken sin og har på følelsen
aldri å komme frem? Det er mulig, at deres krav til lykke helt enkelt er
for stort.

Vi tenderer til å strebe etter lykke som en vedvarende tilstand.
Vi ønsker ikke å rydde plass til smerte og tristhet i livet vårt.
Men den som stadig er på leting etter den ultimative lykke-
opplevelsen, blir aldri riktig lykkelig. Men lykke kunne være så
enkelt: Hvis vi lytter til vår indre stemme
, kunne vi erkjenne
hva vi virkelig trenger, og det er ofte mye mindre enn det vi er
i nærheten av å tro.

Tallrike studier bekrefter: For mye av alt gjør oss ulykkelige. To biler, tre fjernsyn, fem klokker, et overfylt skrivebord og en overfylt terminkalender – den som sleper for mye med seg, har ikke rom for lykken. For mange saker, for mange oppgaver, for mye ståhei, alt dette bringer ingen lykke, men skaper stress. Mindre er nettopp mer – mer lykke.

 Hvorfor lengter vi stadig mer etter de enkle tingene i livet? Det har mindre å gjøre med å avslå konsum, minimalisme eller være asket. I større grad er det ønsket etter en avslappet livsstil, etter et liv der verdiene igjen har fått plass. Stadig flere mennesker konstaterer, at deres store livsmål som suksess, anseelse og eiendeler ikke er synonyme med lykke. Imidlertid kommer ofte denne erkjennelsen først, når relasjonen går i stykker, når man i nødssituasjoner ikke finner en ekte venn, som kan snakke med oss, eller når kroppen gir fra seg massive helsemessige varselsignaler.

Test: Hva betyr lykke for deg?Den lille lykketesten kan hjelpe deg til å erkjenne om du er din egen »lykkesmed«. Gi hver enkelt poeng, avhengig av hvilke tre svar som først og fremst passer på deg:Prinsipielt ja         2 poengAv og til              1 poengNei                     0 poeng

1.    Streber du etter velstand? Tror du at mer penger gjør deg lykkeligere?

¨

2.    Unner du deg gjerne flotte ting? Tror du, at f.eks. et high-tech-fjernsyn på lengre sikt gir deg mer glede enn et teater- eller kinobesøk?

¨

3.    Sammenligner du dine mål og livsomstendigheter med andres?  Tror du at det hjelper deg å orientere deg mot materielt bedre stilte?

¨

4.    Ønsker du å lykkes enda mer i yrket ditt? Tror du, at et avansement vil gjøre deg lykkeligere?

¨

5.    Kalkulerer du hver risiko nøyaktig? Tror du, at man lever lykkeligere, hvis man ikke risikerer noe?

¨

6.    Besøker du mange fester og selskaplige events?  Tror du at en stor bekjentskapskrets bidrar til din lykke?

¨

Vær så vennlig og tell sammen poengene dine: ___. Har du oppnådd mindre enn seks poeng – Gratulere! Du er på god vei til lykke. Ved mer enn seks poeng bør du ubetinget lese videre, for å erkjenne hvordan du skal komme på sporet av lykken din.

Hindringer på vei mot lykken

Befri deg

Befri deg

Det er viktig, at du gjør noe for lykken, men like viktig er det å unngå saker, som står i veien for lykken din. Det kan være:

Ville alt. Lykke kan man ikke kjøpe. En bankkonto som er godt fylt opp og luksus er ingen garanti for et lykkelig liv. Selv det dyre sportsflyet vil før eller senere ikke være mer enn en bil. Sann lykke viser seg i gleden over de enkle ting, som man som oftest ikke kan kjøpe.

Misunnelse.  Alltid å være misunnelig på de som finansielt er bedre stillet, gjør deg under ingen omstendigheter lykkelig. Misunnelse er tvert imot en garanti for vedvarende å være ulykkelig. Rett oppmerksomheten på mennesker som har mindre enn deg selv, og vær takknemmelig, at det går deg bedre enn disse. Takknemlighet er nøkkelen til lykke.

Uoppnåelige mål. For høyt satte mål fører ikke til suksess, men direkte i ulykke. Sikt deg ikke inn på mål, som ikke tilsvarer dine evner eller dine tidsmessige og finansielle muligheter. Med enhver forventning der en blir skuffet synker motivasjonen, for å nå sine mål. Til slutt blir en frustrert istedenfor lykkelig.

Safety first. Den som sjelden våger noe, minimerer sikkert risikoen, men psykologer har funnet ut: Alltid å være på den sikre siden, fører ikke til noen fare, men lar heller ikke lykkefølelsen utfolde seg. Den som aldri mislykkes, den kan heller ikke utvikle seg, og han/hun kan heller ikke bli lykkelig, fordi han/hun mangler erfaringen av sine egne styrker, som gir mot og selvtillit. Altså risiker også du ett eller annet for din lykke.

Ta en risiko

Ta en risiko

Falske venner. Den som bare omgir seg med overfladiske vennskap, for den består akutt fare for lykken. Bare ekte vennskap formidler en følelse av trygghet og fører til lykke. Omgi deg med mennesker som inspirerer og motiverer deg, og unngå de evig kritiserende pessimistene.

Falske venner

Falske venner

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Farvel til tidsstyringen?

»Ikke arbeid hardt, men smart.«

Amerikansk ledervisdom
 
 Tidsstyring har i de siste årene i økt grad blitt gjenstand for kritikk og diskusjoner: »Vekk fra tempovanviddet«, »tidskonkurranseepidemien«, »kast vekk tidsplanleggeren din« lyder de fete overskriftene i mediene.

 »Slow down«, »egentid« eller »langsommere er bedre« er de nye tidsøkologiske parolene: I statuettene til »foreningen for utsettelse av tiden» forplikter medlemmene seg til å stoppe opp, til å tenke etter …« Foreningen Slow Food forsvarer seg mot forflating av spisevanene gjennom fast food og imøtegåes gjennom smaksrikdom i alle regionale kjøkken. Sten Nadolnys bestseller Oppdagelsen av langsomheten har for lengst oppnådd kultstatus: Hans romanhelt, et notorisk langsomt menneske, finner litt etter litt ut, at hans medfødte snegletempo ikke er noe handikap, men en uutømmelig kilde til energi og kreativitet.

I mellomtiden er også hos oss slobbies på vei fremover. Kortformen står for »slower but better working people«, til norsk: »langsommere, men mer effektivt arbeidende mennesker«, som nekter å akseptere hurtighet som det enesteprestasjonskriteriet, og isteden gjennom langsomhet forsøker å vinne produktivitet og kreativitet.

Er tidsstyring dermed passé? Helt sikkert ikke! Alt dette gjenspeiler bare et trendvendepunkt i tidsstyringen.

Historie om sjelens langsomhet

Den gang som ingen veier gikk gjennom landet, og det ikke fantes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i et stadig høyere tempo da han innen tre dager ville nå målet sitt.

Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse gjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar: »Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente til våre sjeler er kommet etter oss.«

Kilde: Nossrat Peseschkian, Den nakne keiseren.

© 1997 Pattloch Verlag GmbH & Co KG, München

 

Sjelens langsomhet

Sjelens langsomhet

Hurtighet er ikke alt, og derfor er et skifte fra tradisjonell til en »ny« tidsstyringfokuset for denne boken: De tradisjonelle konseptene for tidsstyring blir satt spørsmålstegn ved og omarbeidet med henblikk på kravene i vår tid.

Tidsstyring bestemmes av to vidt forskjellige måter å tenke på:

·         Tidsstyring som hurtighetsstyring,

·         Tidsstyring som et middel til tidsøkologi, til en måteholden økonomisering med tiden.

 

Tidsstyring som hurtighetsstyring

Enhver vil ha alt straks, og det helst i går: Hurtighet er tidens krav og betraktes som en avgjørende konkurransefaktor.

I amerikansk ledede firmaer er »a.s.a.p (as soon as possible) målestokken for alt når det handler om terminer og tidsfrister. Den som ikke har noen e-mail adresse, er absolutt utenfor, og den elektroniske svareren blir utålmodig etter å ha ventet i 24 timer, og den gode gamledagse brevposten som »snail mail«, blir trett smilt av. Mobiltelefonen garanterer, at du er tilgjengelig overalt og til enhver tid.

Imidlertid lider flere og flere mennesker under dette high-speed- samfunnet. De har permanent følelsen av å måtte leve på forbikjøringssporet. De større dominerer ikke lenger de små, men de raske kjører forbi de langsomme.

Dette presset blir ytterligere forsterket gjennom hurtighetsstyring, da det først og fremst muliggjør enda mer ytelse innen stadig kortere tidsrom.

Tredemølla

Tredemølla

Speed-styring(hurtighetsstyring) har altså som konkurransefaktor absolutt en strategisk betydning. Hvis et firma behersker spillereglene for speed-styring, kan det permanent tilpasse sine strukturer og forretningsprosesser til de aktuelle forhold og dermed reagere raskere og mer fleksibelt på markedets krav.

Men man kommer ikke alltid virkelig raskere til ønsket mål med hurtighet:

 Idet gjøgleren Till Eulenspiegel vandret til neste by med sine eiendeler, kjørte en rask vogn forbi han. Kusken som synes å ha det svært travelt, ropte: ”Hvor langt er det til neste by?”
«Hvis du kjører langsomt, en halv time – hvis du kjører raskt to timer, min herre!», svarte Till Euelenspiegel. «Din narr!», skjente kusken, grep pisken og jaget hestene enda voldsommere, og vognen kjørte med økt tempo videre fremover.

Till Eulenspiegel gikk videre i sitt eget tempo. Veien hadde mange hull. En time senere fant han vognen åpenbart med en skade, liggende i grøften. Forhjulet var brukket og kusken var bannende opptatt med å reparere dette. Kusken så anklagende på Till Eulenspiegel, som kun bemerket: ”Jeg sa jo til deg: Hvis du kjører langsomt, en halv time …”

Brukket hjul

Brukket hjul

Speed-styring har åpenbart støtt på sine grenser i dette eksempelet og i vårt samfunn. Tilbakevendingen til et riktig mål på tid og en naturlig tidsrytme skaper de nødvendige forutsetningene for en harmonisk balanse mellom tempo og langsomhet. I mellomtiden har tidsøkologi som en lære for moderat omgang med vår tid funnet gjenklang i ledelseskretser.

Ta det med ro

Ta det med ro

Tidsstyring som arbeidsteknikk, suksessmetode eller livskonsept er mer aktuell enn noensinne. Imidlertid må den nye tidsstyringen ta hensyn til innhold og andre måter å tenke på.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert 

 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share