TimeShift – forandringer i tidsstyringen (21)

Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Veier til fleksibel tidsstyring (4)

Hvis du er en typisk høyrehjerneorientert, divergent menneske, kan du prøve så ofte du vil å følge reglene til den klassiske tids-styringen – du vil aldri lykkes. Ikke fordi du ikke forstår reglene, men fordi det ikke vil lykkes deg å bruke disse konsekvent. Og det er det avgjørende punktet!

Den klassiske tidsstyringen bygger på konvergent tenkning – laget av konvergente mennesker for konvergente mennesker. Hos disse fungerer alt dette også storartet. Disse reglene klinger også meget løfterike for det typisk divergente menneske, men passer imidlertid ikke til dennes tanke- og atferdsmønster. Personen er dermed nødvendigvis forutbestemt til å mislykkes.

Eller omvendt: Skulle tidsstyring bestemmes ved hjelp av divergente kriterier, ville de være fullstendig ubrukbare for venstrehjerneorienterte, konvergente mennesker.

Det er nå en gang slik, at de klassiske tidsstyringsreglene ganske enkelt passer på noen, men ikke andre. Det vil ikke si, at reglene er riktige eller gale. Det betyr bare, at vi trenger fleksible regler, som er en gevinst for alle. Men hvordan kunne så slike regler se ut?

Regel 4: Følg planleggingen din

Å lage en plan og konsekvent forfølge den er uten tvil lettest for konvergente personer. Imidlertid for divergente mennesker er det knapt mulig å få bukt med den. Gleden ved å starte på nytt, friske ideer og veksling av retning tilhører en divergent arbeidsstil, men ikke rutinearbeid og slett ikke en konsekvent omsetning av planer:

• Et konvergent menneske spør seg: »Hvorfor finne opp hjulet på nytt? Det er jo absolutt tidssløseri.«
• Et divergent menneske må imidlertid alltid finne opp hjulet på nytt. Bare slik kan han/hun motivere seg på nytt og unngå lammende rutiner.

Hemmeligheten med en divergent tidsstyrer ligger altså i permanent å forandre ordenssystemene.

Ann McGee-Cooper: »Hver 14 dag besøker jeg en kontorrekvisita forretning og kjøper alt, som jeg liker spesielt godt. Det kan være funksjonelt eller bare til lek: Flotte skrivesaker eller røde binders, som holder sammen min to-do-liste og post-it-lapper. Noen av mine kjøp benytter jeg ikke lenge, med andre eksperimenterer jeg bare. Den største gevinsten ligger i det faktum, at jeg snakker til mitt indre »lekende småbarn« og lekende kan vinne tid til ubehaglige saker som orden og tidsplanlegging.«

Selv om det for et divergent menneske koster noe og være i godt humør når en skaper orden – så er det verdt prisen!

Konvergente mennesker kjøper bare noe hvis de virkelig trenger det. I motsetning til dette kjøper divergente mennesker ofte saker, som de overhodet ikke trenger og som de ikke vet hva de brukes til – helt enkelt bare fordi de liker de.

Divergente mennesker må av og til tillate seg slike kjøp. Likevel bør de ubetinget sette seg en grense – 500 NOK i måneden, for å være høyst motivert, organisert og målrettet. En investering lønner seg! »Kreative kjøp« virker ytterst positiv på energi, konsentrasjon og produktivitet og kan doble betalingen.

_______

 TimeShift – forandringer i tidsstyringen (18)

Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Veier til fleksibel tidsstyring (2)

Hvis du er en typisk høyrehjerneorientert, divergent menneske, kan du prøve så ofte du vil å følge reglene til den klassiske tids-styringen – du vil aldri lykkes. Ikke fordi du ikke forstår reglene, men fordi det ikke vil lykkes deg å bruke disse konsekvent. Og det er det avgjørende punktet!

Den klassiske tidsstyringen bygger på konvergent tenkning – laget av konvergente mennesker for konvergente mennesker. Hos disse fungerer alt dette også storartet. Disse reglene klinger også meget løfterike for det typisk divergente menneske, men passer imidlertid ikke til dennes tanke- og atferdsmønster. Personen er dermed nødvendigvis forutbestemt til å mislykkes.

Eller omvendt: Skulle tidsstyring bestemmes ved hjelp av divergente kriterier, ville de være fullstendig ubrukbare for venstrehjerneorienterte, konvergente mennesker.

Det er nå en gang slik, at de klassiske tidsstyringsreglene ganske enkelt passer på noen, men ikke andre. Det vil ikke si, at reglene er riktige eller gale. Det betyr bare, at vi trenger fleksible regler, som er en gevinst for alle. Men hvordan kunne så slike regler se ut?

Regel 1: Brainstorming istedenfor »to-do-lister«

Å lage en to do liste – for konvergente personer er lett. De strukturer og reduserer sine lister allerede, før de skriver de ned. Det er virkelig lett for de å konsentrere seg om de virkelig viktige sakene. Slik oppstår på kortest mulig tid en godt gjennomtenkt aktivitetsliste, som deretter kan gjennomføres punkt for punkt.

Når divergente personer overhodet lager en to-do-liste, gjør de det helt spontant, mens de samtidig beskjeftiger seg med uttallige andre oppgaver. Allerede før de overhodet griper til pennen, foretar de alle mulige sidesprang, tenker på den ene, så den andre oppgaven, på sin neste ferie eller sitt ulønnede tillitsverv.

De noterer her og der et par stikkord. De lager ingen to-do-liste, men begir seg inn i «Brainstorming»s-prosess. Selv om de til slutt slett ikke holder noen brukbar aktivitetsliste i hånden er de tilfredse, fordi de har utviklet en mengde nye ideer, og det er det som virkelig teller for dem.

_______

 TimeShift – forandringer i tidsstyringen (17)

Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Veier til fleksibel tidsstyring (1)

Hvis du er en typisk høyrehjerneorientert, divergent menneske, kan du prøve så ofte du vil å følge reglene til den klassiske tids-styringen – du vil aldri lykkes. Ikke fordi du ikke forstår reglene, men fordi det ikke vil lykkes deg å bruke disse konsekvent. Og det er det avgjørende punktet!

Den klassiske tidsstyringen bygger på konvergent tenkning – laget av konvergente mennesker for konvergente mennesker. Hos disse fungerer alt dette også storartet. Disse reglene klinger også meget løfterike for det typisk divergente menneske, men passer imidlertid ikke til dennes tanke- og atferdsmønster. Personen er dermed nødvendigvis forutbestemt til å mislykkes.

Eller omvendt: Skulle tidsstyring bestemmes ved hjelp av divergente kriterier, ville de være fullstendig ubrukbare for venstrehjerneorienterte, konvergente mennesker.

Det er nå en gang slik, at de klassiske tidsstyringsreglene ganske enkelt passer på noen, men ikke andre. Det vil ikke si, at reglene er riktige eller gale. Det betyr bare, at vi trenger fleksible regler, som er en gevinst for alle. Men hvordan kunne så slike regler se ut? (fortsettelse neste mandag)

_______

 TimeShift – forandringer i tidsstyringen (16)

Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Er du en divergent eller konvergent type?

Høyrehjerne–dominerte mennesker angriper først og fremst ting divergent: Energien sin skaffer de seg ved å tenke i alle retninger og arbeide samtidig på forskjellige prosjekter. De produserer og samler en mengde materiell og utvikler mange nye ideer.

Venstrehjerne–dominerte mennesker angriper saker konvergent: Sin energi vinner de igjennom å begrense seg til de viktigste sakene, og være konsentrert og fullføre alt. De arbeider helst i ryddige omgivelser, gjennomfører alt i minste detalj, gir avkall på overflødige saker og holder seg til sine dagsplaner.

Det er viktig å vite hva som motiverer en divergent person eller som frustrerer og kjeder en konvergent person – og omvendt. Begge mangler det som den andre kan best. Derfor bør vi ikke konsentrerer oss bare om våre styrker og dominans, men også forsøke å lære å profitere fra de som tenker og arbeider annerledes.

Sammenligning av konvergente og divergente typer

Ann McGee-Cooper: »Jeg er som divergent menneske meget kreativ. Det er moro for meg å søke nye muligheter for hvordan saker kan bli gjort.  Jeg står med beina fast på jorden, elsker utfordringen av det umulige. Når jeg fritt bruker mine sterke sider, er jeg så beskjeftiget med å sette i gang nye prosjekter, at jeg ikke tar hensyn til detaljene mer, mister overblikket, for så å snuble.

Men jeg har lært av mine feil og forsøker nå bevisst å tilegne meg noen konvergente ferdigheter, for ikke å drukne i kaoset av mine uttalige divergente ideer.«

_____