Din personlige lykkedagbok

Slik lager du deg din egen personlige lykkedagbok.  

Din lykkedagbok skal hjelpe deg med å skape mer glede i livet ditt.

Hver kveld før du går til sengs tar du deg et par minutter tid til  å reflektere over dagen som gikk. Reflekter over med hvem, hvor og når det gikk deg spesielt bra?blomster
Når du kort, presist og regelmessig  skriver ned de viktigste erkjennelsene og konklusjonene over lengre tid, vil dette gjøre deg godt. Du blir bevisst på saker, mennesker og aktiviteter. Og også over det som holder deg vekk fra lykken. Du vil stadig vekk begynne å gjøre flere saker der du føler deg vell.
 Klinger dette lett? Der er det også! Og slik går det: Lag i dagboken følgende spalter :

Lykke-mennesker

Skriv her ned navnene på de menneskene som på denne dagen virkelig har bidratt til at du er lykkelig. Kanskje også hvorfor. På slutten av dagboken kan du la to eller tre sider  være frie der du på slutten av året kan skrive ned navnene på alle de menneskene som i løpet av året har bidratt tilå gjøre deg lykkelig.  

Lykke-aktiviteter

Skriv ned – på samme måte som ved lykke-mennesker – aktiviteter som i løpet av dagen har gitt deg mye glede: Lese, sykle, lage mat, utflukter med partneren eller barna, spaserturer. Likeledes på jobben: utarbeide presentasjoner, moderere grupper, lede et team – aktiviteter der du følte deg spesielt vell.    

 

Lykke-steder  

Steder som gjør deg lykkelig kan være en spesiell leseplass, en plass ved sjøen, et interessant museum. Skriv ned steder der du føler deg vell og skaff deg rom for å øke lykken.   

Lykke-ressurser 

En ressurs er et middel til å aktivisere en bestemt handling. Til våre ressurser tilhører også menneskene, sakene og stedene som vi lenger oppe har samlet hver for seg. Her ønsker vi mer å samle evnene våre som hjelper oss i bestemte situasjoner til å føre et godt liv: Humor, autogen trening og yoga for raskt å slappe av og som virker balanserende, være hjelpsom, og kunne lytte godt.   

Lykke-tider 

Det finnes tider der vi føler oss mer vell enn ellers: Lørdagsettermiddag, etter at alle helgeinnkjøp er unnagjort, tirsdagskvelden i klubben, hverdager etter klokken 6 om kvelden ved skrivebordet, når det litt etter litt blir roligere. Saml også disse lykke-tidene for oftere bevisst å kunne nyte de.

 

Jotunheimen

 

 

 

 

  

+

 Under pluss skriv her ned saker og opplevelser som du ønsker å oppleve oftere og mer intensivt: En prat med en venn/venninde over en kopp med kaffe, spille piano, løpe to ganger i uken. Saml alle + saker på slutten av din lykkedagbok og bruk mer tid på disse. Unngå aktiviteter som gjør deg mindre lykkelig eller ikke i det hele tatt lykkelig.   

      

Under minus samler du saker som ikke gjør deg godt og som du i fremtiden ønsker å oppleve mindre av. Skap alternativer til disse som tilhører + kategorien: Gå på kino, spille spill istedenfor å titte på TV, besøke et kurs i matlagning …
 

Katten

 Tips til utformingen av lykkedagboken din  

·         Ha en side for hver dag. Med dato. Skriv ned et visdomsord eller en spesiell lykke-vei som skal ledsage deg gjennom dagen. 

·         Du kan også på hver side rydde rom på venstre kant til de tre opplevelsene eller øyeblikkene som du spesielt i dag syntes var spesielt gode. 

·         Til høyre kan du ha en kolonne ledig for hver dag: Lykke-mennesker, lykke-aktiviteter, lykke-steder, lykke-ressurser, lykke-tider.  

  

Andre tips til lykkedagboken din

·         Som lykkedagbok kan du helt enkelt bruke en tom notisbok eller en mappe. Også en årskalender egner seg, der allerede de enkelte dagene og ukene er skrevet inn. 

·         Reserver for hver dag en side. 

·         På slutten av boken bør du ha noen sider frie der du kan skrive ned viktige saker som du stadig vekk ønsker å lese raskt igjennom. Her kan du f.eks  overføre navnene på dine lykke-mennesker som spesielt ofte dukker opp i dagboken din. Også dine + saker kan du sammenfatte på de siste frie sidene i lykkedagboken din.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Lider du under stress-sykdom?

 

TEST

Lider du under stress-sykdom?

 

Er livet ditt i balanse, er du i ro med deg selv – eller er det  på tide  å tråkke på bremsene, og sette tempoet ned?

 

Ta testen

Hvilke av de følgende utsagn stemmer for deg? Kryss av disse.

¨      Jeg kjører raskere enn det er tillatt.

¨     Jeg avbryter andre når de snakker, eller avslutter setningene deres.

¨      På møter eller i private samtaler blir jeg raskt utålmodig når noen svever vekk fra temaet.

¨     På en forsinkelse på fem minutter reagerer jeg med utålmodighet.

¨    Når jeg må vente lengre enn tre minutter på kelneren klager jeg.

¨     En selger som fører en samtale med en kunde ergrer meg.

¨     Når jeg står i en kø, blir jeg ergerlig. Jeg veksler da ofte til en annen kasse i håp om at det der går raskere.

¨      Mennesker som snakker, handler og beslutter langsomt, anser jeg som mindre kompetente. 

¨      Å slenge omkring er å kaste bort tiden.

¨      Jeg presser min partner, mine barn og venner ofte til å raske på.

Hvor mange kryss har du satt? Skriv inn summen her.

SUM: ¨

 

Testresultat

O–3 POENG:
Du lar deg ikke stresse. Ikke noe bringer deg i ubalanse. Du er roligheten selv, fører det avbalanserte livet til en bumerang-type. Hjertelige gratu-lasjoner!

4–6 POENG:
Du tenderer mer til et sresset menneske. Stress-sykdommen har allerede satt inn. Du burde anstrenge deg for mer balanse. I denne boken finner du mange praktiske råd.

7–1O POENG:
Stress-sykdommen har grep om deg. På tide og sette ned tempoet i livet ditt.

bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Slow down your life – En øvelsesbok

  IMG_5433

Jeg vil på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapittel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapittel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler

·    Oppmerksomhet

·    Forandring

·    Ingen begynnelse/slutt

·    Utvikling

·   Rytme

Vår kropp

·          Vår pust

·          Våre skritt

·          Våre hender

·          Vår ernæring

·          Vår søvn

Vår sjel

·          Vår tenkning

·          Våre følelser

·          Vår kunnskap

·          Våre verdier

·          Vår mentale næring

 

Våre aktiviteter

·          Vår motivasjon

·          Vårt tempo

·         Vår aktivitetskvalitet 

·          Våre vaneenergier

·          Vår ro og god tid

 

Vår omverden

·          Vårt arbeid

·          Vårt privatliv

·          Våre røtter

·          Våre relasjoner

·          Våre gaver

Områder og ankerpunkter for slowing down

På slutten av hvert avsnitt finner du såkalte stoppesteder. Disse er kjennetegnet av en liten pekefinger. Stoppestedene tjener til i dypere forankring av slowing down i hverdagen.

 

  

 

 

 

 

Et eksempel fra avsnittet ”Våre hender”

 

Stopp … før du overrekker en gave.

 

 
Dette skal minne deg på å iaktta hendene før du overrekker en gave. Å reflektere og stoppe opp er essensielt, for å erkjenne vaner som driver deg og forandre dem. Vær så vennlig og velg de stoppe-stedene som passer for deg og finn opp andre.

 

 

 

 

Slowing down lever av din personlige erfaring. Å lese er bra – men øvelse er bedre. Intellektuell innsikt uten tilsvarende handling kan lamme oss. Derfor finner du på slutten av hvert kapitel flere øvelsesoppgaver, som du intuitivt kan velge fra.

 

 

 

 Vær så vennlig å les denne boken i små porsjoner og i en avslappet atmosfære. Hvis det lykkes deg i leseprosessen å kultivere slowing down, har allerede forandringsprosessen begynt. Iaktta indre impulser mens du leser. Er det noe som driver deg? Er du fullt og helt involvert i det du leser? Forsøker du å lese diagonalt, bla om hurtig og unngå distrahering. Slow down your life kan bli til ditt personlige ”stoppesignal”. Jeg ønsker, at du stadig vekk husker på å stoppe opp og finne glede i øvelsen.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

 

 

Slowing-down-filosofien

IMG_5433

Slowing down. Det vil si nedbremsning, komme til ro og slappe av. Slowing down er kunsten med å stoppe opp. Istedenfor umiddelbart å følge indre og ytre drivkrefter, legger vi inn et bevisst stopp og kan således friere treffe beslutninger. Slowing down berører og forandrer vår innstilling til tid og hastighet på et dypere nivå. Hvis vi trener iherdig, forvandler livet vårt seg på naturlig vis mot mer sindighet, fred og stille glede.
I Plumvillage lød øvingsmottoet i løpet av hele dagen: ”You have arrived, you are home – Du er ankommet, du er hjemme.” Slowing down er nøkkelen, for å trå inn i dette hjemmet, dette indre stedet med fred og selvsagt alltid oppholde seg der.  
 
 

 

Slowing down influerer på arbeidet vårt på mange måter:
Gjennom slowing down havner de små tingene og resultatene igjen på vår radar. Antydningen av et smil, et blad som langsomt faller ned på bakken eller skyenes formasjoner på himmelen. Våre sensorer forbedrer seg. Vi åpner oss på nytt. Dette viser seg umiddelbart i vår hverdag, i opplevelser på nytt og mange små gleder.
 
  
 
Hvis vi slutter å rase av gårde, begynner et nytt liv. Et liv, som vi under hastighetens diktat ikke kunne se. Et liv, som berører vår dybde og vokser ut av stillheten. Denne boken er en innbydelse til deg, å smake på slowing down og gjennom mangeartede øvelser å dyrke livet ditt. Jeg ønsker deg mye glede og et våkent oppdagelsessinn på denne reisen.
 

 

Slowing down er en vei for å gå våken gjennom livet med avslappet handlingskraft, mer livsglede og konsentrert fatteevne. Vår bevissthet utvider seg. Fikse idéer og fordommer løser seg langsomt opp, vi ser klarere. Med slowing down kultiverer vi skrittvis verdier som tålmodighet, oppmerksomhet, ro og fred i livet vårt. Vi styrker våre røtter og blir mer stabile.

Slowing down hjelper oss, til å bestemme det passende tempoet i en situasjon. Vi blir mer uavhengig av omverdenen vår, våre vaner og dominerende tidskultur. Det hjelper å finne sin egen rytme og leve i harmoni med omverdenen vår.

 

  • Vi er mer konsentrerte og gjør mindre feil.
  • Vi ser klarere og unngår kun handlinger.
  • Vi forstår omverdenen vår bedre og knytter dypere relasjoner.
  • Vi omgås kroppen vår oppmerksomt og sparer energi.
  • Vi bruker mindre ressurser.
  • Vi klebes ikke til våre idéer og beslutninger og blir på den måten mer fleksibele.
  • Vi skjerper blikket vårt for det vesentlige i en situasjon.

 

 

Slowing down virker. Jeg har opplevd hundrevis av mennesker, som gjennom å praktisere slowing down har funnet ny sindighet og som har forbundet seg dypere med livet sitt.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Enklere liv i hverdagen

Simplify Your Life er en helhetsguide til et friere, mer energisk og lykkeligere liv. Med klarsyn og systematikk blir du loset gjennoem en syvtrinns pyramide med mange konkrete forslag og metoder som kan hjelpe deg til å skape overblikk og prioritere.

Ønsket om å rydde opp og forenkle livet ditt blir ofte utsatt fordi det er et uoversiktlig prosjekt. Hvor ender du opp, og hvor skal du begynne? Det er ikke noe problem, når du har Küstenmachers og Seiwerts bok. Deres pyramidemodel omfatter syv trinn.

Trinn 1: Forenkl dine ting

Trinn 2: Forenkl din økonomi

Trinn 3: Forenkl  din tid

Trinn 4: Forenkl  din helse

Trinn 5: Forenkl dine relasjoner

Trinn 6: Forenkl ditt partnerskap

Trinn 7: Forenkl  deg selv

Trinn 1:
Dine ting. Dette dekker alle dine eiendeler, papirer, tøy, bøker, bruksgjenstander, verktøy, materialer, kunst, smykker etc. Start med papirene, fortsett med klesskapet, boligen og spisekammeret. Det finnes også et avsnitt om hvordan en kan redusere glemsomheten.

Trinn 2:
Din personlige økonomi.
Penger er potensiell materie. Dette handler om ressurser, gjeld og lån. Og ikke minst vaner og forestillinger om hva som er trygghet, og hvorvidt du har for lite eller nok penger.

Trinn 3:
Din tid.
Også her kan det være god grunn til opprydning og forenkling. De fleste lider av tidnød, og det forårsaker stress. Her inngår emner som aktiviteter, perfeksjonisme, tempo, nei takk og pauser.

Trinn 4:
Din helse.
Slutt med usunne vaner som sluker mye energi ,og der en kan risikere sykdom. Også noe om avslapping og fitness.

Trinn 5:
Dine relasjoner. Sosiale bekjentskaper kan bli for mange og for belastende. Rydd derfor opp i disse og få avklart dine forskjellige relasjoner, slik at du får mulighet til å pleie de forhold og sammenhenger som virkelig betyr noe. Dessuten blir temaer som misunnelse, ergrelser og testamenter behandlet.

Trinn 6:
Ditt partnerskap.
Her er det ikke kun tale om kjæreste/ektefelle, men også om alle dype og nære relasjoner. Emner som dialog, avtaler og ømhet blir også behandlet.

Trinn 7:
Deg selv.
Det siste punktet handler om livsmål, tilfredshet og lykke, meningen med livet ditt. Når alle de forutgående områdene er blitt forenklet, vil personligheten din komme frem i et langt klarere lys, slik at du kan utfolde dine sterke sider. Her brukes enneagrammet som et redskap til å løse gåten om deg selv.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Beslutningshjelp

 

 

BUMERANG
TIPSET

Beslutningshjelp.

Du kjenner ikke dine prioriteter? Du kan ikke treffe en beslutning mellom to alternativer? Du tjener for eksempel dine penger som bankmann, livet er rett bekvemt – og nå tilbyr en venn deg å bli partner som dykkelærer på dennes skole i den dominikanske republikk. En drøm? Dykking er hobbyen din. Hvorfor gjør du det ikke?► Søker du etter det som virkelig er viktig i livet? Da hjelper det først skriftlig å veie alt for og i mot.  Hvis to alternativer virker like for-lokkende (eller like ubehaglige), forestiller man seg i neste skritt på samme måte som i en film, nemlig realiseringen. Se deg selv som brunbarket i Karibia. Eller Porchen foran døra og som avdelingsleder i bedriften din. Og føl hvordan du føler deg i ditt indre. Treff en beslutning for den emosjonell behagligste varianten.   

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fortellingen om spikerne

… til ettertanke

Det var en gang en gutt som hadde en vanskelig karakter. Hans far ga ham en sekk full av spiker og sa til ham, at han skulle slå en spiker inn i hagegjerdet når han mistet tålmodigheten eller hadde kranglet med noen.
 
 Første dag slo gutten 37 spiker i gjerdet. I den påfølgende uken lærte han å kontrollere seg selv bedre og antallet spiker som han slo inn i gjerdet, reduserte seg daglig. Gutten lærte, at det var enklere og holde seg selv under kontroll, enn stadig å slå spiker inn i gjerdet.
 
Så kom dagen der gutten ikke slo inn en eneste spiker i gjerdet. Han gikk til faren og sa til ham, at han i dag ikke hadde slått en eneste spiker inn i gjerdet. Til dette svarte faren, at han skulle fjerne en spiker fra gjerdet, når han klarte å beherske humøret sitt og være tålmodig.
Mange dager gikk, men så kunne sønnen  berette for faren, at han hadde fjernet alle spikrene fra gjerdet. Faren førte sønnen sin til gjerdet og sa: ”Min sønn, dette har du gjort bra, men se hvor mange hull du har etterlatt. Gjerdet vil aldri se ut som før. Hvis du har bråk med noen og sier ord som skader, vil du påføre ham/henne sår som disse hullene. Du kan skade et menneske med en kniv, trekke kniven ut igjen, men du vil alltid etterlate et sår. Det er uten betydning, hvor ofte du unnskylder deg for dette, såret forblir. Et sår som blir forårsaket av ord, gjør nesten like vondt som en fysisk skade. Venner er sjeldne juveler, de bringer deg til å le og hjelper deg. De er alltid klare til å høre på deg, når du trenger det. De står alltid bak deg og åpner hjertet for deg. Vis dine venner hvor mye du setter pris på dem.”
 
 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Den andre voksenalderen

 

 

… til ettertanke

I dag blir man mye senere gammel. Det er nesten normalt, at en kvinne med 40 får barn. Og en mann med 45 år er heller ikke ennå i sin beste alder. Tidligere var man voksen mellom 21 og 65 år. Det fantes bare et livsavsnitt som voksen. Nå har amerikaneren Gail Sheehy som den første, beskrevet en ny grense: Med 45 begynner den andre voksenalderen – et nytt liv. Det kaller amerikaneren for ”mastery”- overlegenhet. Tidligere døde man en liten død, som man kan betegne som tidlig midtlivs-krise. Fordi vi gjorde oss tanker om livets slutt. Og fordi vi spurte oss, om det som lå bak oss, skulle gå videre på samme vis. Men nå stiger vi som nyfødt opp på toppen, klar til topp-prestasjoner. Fordi vi i denne alderen har de beste muligheter i vårt liv til å utforme livet vårt på nytt, etter egne forestillinger: Vi disponerer over en skatt av erfaringer og over mest penger i vårt liv. Begge deler hjelper ofte også til å gi seg i kast med livet på nytt.Mange begynner på noe annet i denne alderen og oppfyller den yrkesmessige drøm-men, som de alltid har hatt. Andre går på universitetet for å studere filosofi eller medisin. Eller ønsker å gjøre noe med hensikt: De kjøper en biobondegård, oppdretter okser som er truet av å dø ut. Og andre igjen trekker seg tilbake på en øy.

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vi trenger nye støttepillarer for vår identitet

Mange mennesker er redde for å spørre seg selv: Hva vil jeg virkelig? Da stiller de seg selv nemlig spørsmålet om hensikten »hvorfor det hele?«. Og de må målrettet treffe beslutninger.

Men hvis stadig flere støttepillarer av vår identitet og indre stabilitet blir morkne, blir vårt jeg til et vaklende byggverk.

Mange våger ikke å riste på dette »vaklende byggverket« av redsel, for at det kan bryte sammen. Kanskje vil det ved ristingen vise seg, at vi slett ikke lever autentisk, men at vår såkalte personlighet bare er sammensatt av tankemønstre og atferdssjablone som vi har lagt oss til på grunn av eksternt press.

Vi kan bare oppnå et sterk jeg, hvis vi er klar til å overta ansvaret for oss selv og livet vårt. Anvendelsen av ansvarsprinsippet er den viktigste grunnregelen for personlig suksess og tilfredshet. Fordi den som klarer å lete etter ansvaret for utilfredse arbeidssituasjoner, ulykkelige forhold og egen menneskelig svikt hos seg selv og ikke hos andre i bestemte livssituasjoner, vil få kontroll over livet sitt,  og dermed også finne de riktige veiene og strategiene til personlig suksess og tilfredshet.

Hva er virkelig viktig?

Hva er virkelig viktig?

Vi må lene oss tilbake og spørre oss selv, når vi ennå er stabile: Hva er virkelig viktig for meg? Da har vi ennå flere valg med hensyn til atferd. Da har vi dessuten kraft nok til å bestemme oss.

Men dette gjør vi ofte ikke, fordi vi ubevisst er klar over at:


Å bestemme seg vil si å gi avkall på andre beslutnings-muligheter. Til det å si ja, hører også det å si nei.

personlighet

personlighet

Hvis vi sier »ja« samtidig som vi sier »nei«, vinner vi indre klarhet. Da står også vår tids-og selvstyring på et solid fundament.


Tids-
Styring

Mål: Utnytte tiden effektivt

Selv-
styring

Mål:
Styre og lede oss selv   
 

Life-
leadership

Mål:
Utforme relasjonene mellom de fire   livs-områdene og omverdenen vår, slik at vi får et fullverdig liv istedenfor et fullt liv.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gode hensikter

Ofte finnes det også konkrete anledninger til ettertanke. For eksempel, hvis vi plutselig har vondt i ryggen eller vi lider under søvnforstyrrelser. Da spør vi oss: Hvorfor dette endeløse stresset, når jeg
ruinerer helsen min?

gode hensikter, men...

Men kanskje blir du også ettertenksom når du endelig sitter hyggelig sammen med venner eller leker med barna dine. Da føler du: Egentlig burde jeg gjøre dette oftere. Men dessverre har jeg for liten tid i hverdagen.

 I slike situasjoner har du antagelig fattet en beslutning: Jeg vil endre noe i livet mitt.

·         Jeg vil fremtidig drive mer sport, slik at jeg blir i bedre form.

·         Jeg vil straks tilbringe mer tid med barna, slik at jeg ikke blir en fremmed for de.

·         Jeg vil regelmessig gå ut å spise med partneren min eller gå i teater, slik at vi ikke bare deler den grå hverdagen med hverandre.

·         Jeg vil fra nå av tilbringe mer tid med mine venner, slik at jeg ikke en eller annen gang blir ensom.

·         Jeg vil i fremtiden regelmessig lese »en god« bok, slik at jeg mentalt ikke mister gnisten.

De gode hensiktene som vi i slike situasjoner fatter er endeløse. Men dessverre har vi glemt dem igjen neste morgen. Da ringer på nytt vekkerklokken. Så begynner kretsløpet på nytt. Stå opp, vaske seg, kle på seg …

Men mange ganger er ikke de gode hensiktene glemt. Vi skyver de foran oss:

Til ettertanke

·         Egentlig ville jeg gjerne regelmessig lese bøker , men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne oftere leke sammen med barna mine, men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne besøke et videreutdannelseskurs, men dessverre …

Gode hensikter

Skriv ned dine gode hensikter i tabellen og hva som hindrer deg å omsette de til handling.

Egentlig ville jeg gjerne……… ………………………………………. Men dessverre…………………….. …………………………………………

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ………………..………………..

Men dessverre……………………. …………………………………………

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre………………….. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre………………….. ………………………………………….

Hva er hovedårsaken, til at du ikke realiserer dine hensikter?………………………………………..……………………………..

Egentlig ville jeg gjerne regelmessig gå for å svømme, men desverre …

Slike tanker bærer alle på, og som oftest ender de med ordene: »Men dessverre har jeg ikke tid.« Denne setningen sier vi så lenge til oss selv, til vi ikke må ta oss tid til det – fordi det er for sent.
Hvis vi først har kronisk vondt i ryggen, kan vi kun lindre den, men ikke kurere den, Hvis våre barn er voksne, trenger vi ikke å ta oss tid mer til å leke »hjemsel« eller leke playmobil med dem. Er vår ekteskaps- eller livspartner akkurat flyttet ut av fellesboligen, trenger vi ikke å ta oss tid til å gå i teater med han/henne. Da må vi kun avtale en termin hos en skillsmisse-advokat. Ligger vår oppsigelse på skrivebordet vårt, trenger vi ikke å ta oss tid til å tilegne oss kunnskaper, som vi kunne trenge i jobben vår. Da er det fornuftig å skrive en jobbsøknad.
 

 

bal150
 
Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY
 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share