Non-stop-samfunnet

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
 
 

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:


Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Motivatører – dine knapper til flow

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fra tidsstyring til livsstyring

 »Man kan ikke gi livet flere dager, men dagene mer liv.«
Amerikansk ledervisdom

Tidsstyring er egentlig en selvmotsigelse i seg selv. Grunn: Vi kan ikke »styre tiden«, kun oss selv. Tidsstyring betyr altså selvstyring. Tiden renner kontinuerlig, ubønnhørlig, ikke til å influere på. Prøv og stopp opp for et par sekunder:

Hva hendte akkurat nå? Livsuret ditt løper igjen et stykke videre – uopprettelig! Forferdelig? Samme hva du tenker om dette, samme hva du føler: Du kan ikke dreie livsuret ditt tilbake. Men du kan pro-aktivt utforme omgangen med tiden etter dine forestillinger – eller i det minste forsøke!

you are here

Din personlige time-line

Mye viktigere for deg selv er avsnittet til høyre for tallet, der du akkurat er nå:

·         Hvor stor er avstanden til din statistiske »forfallsdag«?

·         Hvor mye tidskapital har du ennå til rådighet?

·         Hva kan og vil du oppnå i resten av livet ditt?

Du har det – i ordets rette forstand – selv i hånden!

Forestill deg en tommestokksom ikke er som en vanlig to-meter, men som måler 100 centimeter. Eller bedre: Ta en ekstra tommestokk og kort den ned til 100 centimeter! Legg nå tommelen din på det tallet som tilsvarer den nåværende alderen din.

 

Betrakt tallene til venstre for tommelen din: Disse står for fortiden din, for tiden som du allerede har lagt bak deg – i glede- eller i lidelse, kanskje begge deler. Det spiller ingen rolle mer: Du kan ikke dreie tiden tilbake noe mer, langt mindre endre i ettertid! Se ikke tilbake med sinne.
Et gammelt kinesisk livsvisdomsord sier: Det er unødvendig å klage over spilt melk.

 

 

»Livet er altfor kort til å drikke dårlig vin«, lød et reklamebudskap til den tyske vinindustrien. Gjør det også bevisst for deg selv:

 I dag er den første dagen i resten av ditt liv som du kan begynne med en ny tidsbevissthet!

Letingen etter den personlige hensikten med livet blir stadig viktigere i livs- og dermed også i tidsstyringen for mange mennesker: I dag betyr tidsstyring mye mer enn å sortere posten etter prioriteter.

 Tidsstyring er selvstyring og aktiv livsutforming eller life-leadership®.

 Hvorvidt vi heller omgåes tiden selv – fremfor fremmedbestemt, er fremfor alt avhengig av oss selv. Sikkert er det, at vi ikke alltid kan influere på omverdenen slik vi gjerne ønsker, men sannsynligheten for å kunne gjøre det, utgjør alltid mer enn null prosent.

Tidssuverenitet betyr å utforme tiden din, og dermed livet ditt etter dine egne forestillinger og ønsker – naturligvis innen egne rammebetingelser. Og: Du kan forandre disse rammebetingelsene!

Tidsstyring i en hurtig verden betyr altså å leve i rytme, istedenfor med tempo og konsentrere seg om det virkelig viktige – både yrkesmessig som også privat: Balancing your professional and personal life.

Time management blir dermed mer til life-leadership, en utvikling som også Stephen Convey overbevisende har beskrevet i sine bøker.

Fra »time is money« til »time is life«  

 »Time is money«, til norsk: »Tid er penger« – denne vel mest kjente tesen om tid går tilbake til Benjamin Franklin. Franklins materialistiske, kvantitative innstilling til »tid« bør vi stille opp imot en annen, kvalitativ betraktningsmåte: »Time is life«, fordi tid er vesentlig mer verdifull enn penger, tid er uerstattelig: »Tid er liv

Penger, som du har mistet, kan du alltid vinne tilbake – tid derimot ikke. Hvis noen vil stjele 2000 NOK fra deg, vil du forsøke med alle midler å forhindre dette – hvis derimot noen stjeler to timer fra deg, lar de fleste det som oftest skje: Selv Napoleon visste allerede »De eneste tyvene, som ikke blir straffet i samfunnet vårt, er tidstyvene«,

Kjerneproblemet i tidstyringen ligger i det faktum, at vi underkaster oss det operative stresset i arbeidsdagen, og på den måten altfor lett mister livsvisjonen vår og prioritetene ut av syne. Alle vil straks alt av oss, helst i går. De virkelige viktige sakene må vi forskyve til senere. Dette vil vi sørge for å få gjort, når vi endelig »har tid«. Men denne personlige tiden har vi i grunnen aldri!
tid er penger

Operativ tidsstyring forsøker å kurere symptomene, men fjerner ikke de sanne årsakene til vårt tidsproblem! Terminkalendere, organisatorer, tidsplanbøker og multifunksjonelle office-programmer hjelper oss med å mestre vår hurtige arbeidsdag. Med intelligente formularer for dagsplaner, to-do-lister og prosjektoversikter får vi uten tvil arbeidstiden vår under bedre kontroll: Vi planlegger regelmessig og forutseende dagen vår, setter entydige prioriteter og går konsekvent om med forstyrrelser og tidstyver. En slik praktisk tidsstyring er egnet til en vedvarende forbedring av vår effisiens: Vi gjør det vi gjør riktig. Men hvis vi imidlertid konsentrerer oss om de gale aktivitetene, er vi som før under tidsstress – imidlertid vesentlig mer profesjonelt organisert! Eller sagt på en annen måte: »Still confused, but on a higher level.«

 Har du arbeidet mer enn 70 timer denne uken, tilbakelagt over 2 000 kilometer på veien og besøkt 37 kunder? Synes du det er en flott prestasjon?

Åpent blir det hva du virkelig har oppnådd på denne tiden – og det er ikke spørsmålet om effisiens, men effektivitet. Peter F. Drucker, faren til moderne ledelse i 60 årene og som var motstander av »let’s do a litle bit of everything«, krevde fortrinnsvis å konsentrere seg om de avgjørende prioritetene: »First things first« (The Effective Executive). Effektivitet

 betyr dermed ikke å underkaste seg blind aksjonisme, men å gjøre de riktige tingene.
Forestill deg, at en bunt med pengesedler faller ned på gulvet foran deg: En 1000 kroners seddel og mange 50 kroner sedler. Hvilke ville du raskest mulig gripe, hvis også andre straks ville kunne gripe de? – Naturligvis den store pengeseddelen!  Det er »effektivt«, og slik gjør andre også!

 

Men hva gjorde du sist uke på jobben? Konsentrerte du deg om de »store sakene«, »big points«, eller sløste du bort tiden med mange små bagateller?

Effisient vil si å gjøre tingene riktig – effektivitet vil si å gjøre de riktige tingene.

Den som selv tror at ved anskaffelsen av en tidsplanlegger eller et besøk i et tidsstyringsseminar vil en virkelig ha mer tid, den tar voldsomt feil. Sikkert vil det lykkes deg å arbeide, mer effisient, men ikke ubetinget mer effektivt. Avgjørende er det i hvilke oppgaver du investerer din livstidskapital: Bare, hvis du gir gjøremålene dine et høyere hensikt, blir tidsstyring til livsstyring.

Mellom det nederste planleggingstrinnet i en enkel terminkalender og det øverste trinnet i en helhetlig tids-, mål- og selvstyring, som er rettet mot yrkesmessige og personlige livsmål, kan man komme overens om forskjellige utviklingstrinn.

Livsmål

Trappen  viser fra trinn 0 til 3 statusen som de fleste befinner seg på: Terminer, ofte også to-dos blir kontinuerlig notert og mer eller mindre konsekvent gjennomarbeidet. Profesjonelle benytter til dette en tidsplanlegger (trinn 4). De færreste formulerer imidlertid skriftlige mål for året (trinn 5) eller kan beskrive sin livsvisjon (trinn 6). Og nesten ingen har tiden sin og dermed livet sitt under en slik kontroll, at deres kortsiktige dagsaktiviteter er i overensstemmelse med deres langsiktige livsmål (trinn 7) 

Utviklingstrinn fra terminkalenderen til helhetlig tids-, mål- og selvstyring  

Utviklingsmål

 

 

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livet i hamsterhjulet

  

Lofoten

Lofoten

 

Du kan verken forlenge livet
eller utvide det, bare fordype det.

Gorch Fock

gi livet retning

Egentlig var den som ringte i en misunnelseverdig situasjon: 

Han hadde arbeidet seg oppover, hadde en fantastisk inntekt, kunne i sannhet ikke beklage seg over sin yrkesmessige og finansielle situasjon. Hvorfor han ønsket en konsultasjon hos oss, sammenfattet han i en eneste, nedslående setning: »Nå besitter jeg en million – men jeg har ennå ikke levd.«
 

Bare en minoritet av leserne av denne boken tilhører befolkningsgruppen av millionærer. Men nesten alle har det samme problemet. De strekker seg etter mer penger, mer karriere, mer innflytelse for en dag å fastslå: »Jeg har ennå ikke levd.«

Vi lever i en tid, der optimismen synes å ha forsvunnet. Mange føler seg som i en knipetang. Engstelser for den fremtidige karrieren, truende arbeidsløshet, stigende konkurranse- og terminpress presser på. Tidene der man utviklet store visjoner er det mange steder slutt på. I noen bransjer handler det ikke mer om visjoner, men kun om å overleve. Tilsvarende ser arbeidsuken til ledere og mange medarbeidere ut. Det gamle spørsmålet for menneskeheten, om det finnes et liv etter døden, finner i denne situasjonen en overraskende variant: Finnes det et liv før døden? 
Dette livet handler det om i denne boken. Vårt liv ligner en seilskute på havet, som i mellomtiden er kommet opp i røff sjø. Den har vanskeligheter med å holde rett kurs i uværet. Forbigående mister man orienteringen, fordi kysten med det reddende fyrtårn et er kommet ut av syne, eller at moderne navigasjonssystemer svikter. Da er man bare i bølgenes makt. Klarer vi å bestemme utgangspunktet vårt på nytt, dreie vårt skipskompass igjen mot nord, utnytte gunstig vind, kort og godt: gi livet vårt retning?
Denne boken gir deg de nødvendige verktøyene i hånden. Forfatterne har ledsaget uttalige mennesker »i høy sjø«. For øvrig ikke bare kvinner og menn i orkan, men også de i rolig farvann som ønsket å gripe en sjanse til å få mer fart, og styre mer presist mot sitt livsmål. Følelsen av å komme ut av kurs, innhenter ethvert menneske i forskjellige livsfaser. Med den tredelte prosessen som vi ønsker å invitere deg med på i denne boken, lykkes du meget raskt å få et klart bilde av ditt eget fyrtårn, av det riktige målet og utvikle den beste veien dit hen. Den lar seg sammenfatte under begrepet PRO-formel: Å oppdage potensialetÅ oppdage potensialet.

  å oppdage potensialet

  
I det første skrittet vurderer du dine kvaliteter. Hva preger deg? Hvem er du? Du gjør deg bevisst på hvilken overflod av talenter, kvalifikasjoner du er utstyrt med for livsreisen og hva hjertet ditt brenner for.
 
 

 Å gi retningen.

I det neste skrittet hjelper vi deg til å gi livet ditt retning. Vi mennesker besitter spesifikke egenskaper til å tenke kreativt for fremtiden og utforme fremtiden bevisst. Med erfaringene fra første skritt utarbeider du de målene som det lønner seg å leve for, og sombevarer deg for å komme ut av kurs.
å være offensiv
Hvordan kan du nå oppnå størst mulig gevinst ut ifra denne boken? Fremfor alt gjennom at du ikke bare konsentrert leser de enkelte kapitlene, men også gjennomarbeider de innebygde work­shopene. Dermed trenger du inn i det som virkelig utgjør livet ditt. Du oppdager skjulte aspekter som du på grunn av ytre tvang alltid har neglisjert. Noen av workshopene er tester der du krysses av, andre må fylles ut. Hvis du ikke har nok med plassen som boken tilbyr deg, vær ikke redd for å ta flere notater.  Kanskje etablerer du en notatblokk med påskriften »hvordan jeg gir livet mitt retning«? 
Det lønner seg på sikt å ta vare på notatene dine fordi du med workshopene utvikler en plan tilpasset deg selv, bryter ut av hamsterhjulets stress og retter livet ditt mot fyrtårnet ditt. Vi ønsker deg lykke til med dette.
 

Å være offensiv. Men reiseplanen, veien til fyrtårnet ditt må ikke bare være inne i hodet ditt eller være et utkast på papiret. Den må bli levd. Til dette får du de nødvendige hjelpemidlene som bringer skipet ditt på riktig kurs.  Verden er full av utdannede tapere, av kjemper med mye kunnskap og dverger med liten gjennom-slagskraft. Gjør her erfaringen hvordan du skal gå fra å være et menneske med kunnskap til en som handler.  Bare den som virkelig sår kan en eller annen gang høste.

 Det begeistrer oss at du vil gi livet ditt en ny retning. Metodene i denne boken er utprøvd – av seminardeltakere, men også av forfatterne selv. Mange eksempler fra kapitlene tar hensyn til disse erfaringene. Eksemplene og opplevelsene – som er vanlig i slike tilfeller – er til dels blitt forenklet eller anonymisert.  For ikke å gjøre skildringene unødvendig kompliserte, har vi gitt avkall på i enkelttilfeller å si fra hvilken forfatter hvilke eksempler stammer fra. Dette fordi hver av oss står inne for de utsagn som er truffet.

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch
Copyright © 2009
SIMPLIFY
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Syv spørsmål til din selvvurdering

 

lofoten

Lofoten

Først innbyr vi deg til en liten test til temaet livsplanlegging.
Du finner nedenfor noen utsagn.
Vær så
vennlig å kryss av om du anser disse utsagnene for riktige eller gale.

 

 

Test: Syv utsagn– hva stemmer?

 

1. »Liver kan ikke planlegges – alt skjer allikevel annerledes enn man tror.« 
¨ riktig ¨ galt
2. »Mine aktuelle prosjekter er for viktige, til at jeg kan beskjeftige meg med livsplanlegging
¨ riktig ¨ galt
3. »Jeg har en detaljert dagsplan, som hjelper meg til å strukturere livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt
4. » Regelmessig ferie er tilstrekkelig til å lade opp batteriene mine igjen og mestre livet.«
¨ riktig ¨ galt     
5. »En god utdannelse garanterer at jeg kommer meg fremover.«
¨ riktig ¨ galt
6. »Jeg vet mye om tids-og livsplanlegging og har grep om livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt
7. »Jeg behersker en mengde arbeidsteknikker. Slik får jeg organisert livet mitt.«
¨ riktig ¨ galt 

 

Løsningen 

Hvor mange riktige har du? Kanskje er du overrasket: Ideelt sett ville det vært hvis du hadde svart »galt« på alle syv spørsmålene, fordi alle spørsmålene er slik stilt, at det korrekte svaret er »galt«.

Hvis du spør deg selv hvorfor, les følgende begrunnelse.

Feilslutning 1: »Livet kan ikke planlegges – alt skjer allikevel annerledes enn man tror.«
 
Planlegging er eksistensielt viktig. Bare slik merker du om du er kommet ut av kurs.
For litt tid siden hadde vi i bedriften vår en praktikant som midt i uken overrasket oss med utsagnet, at hun i dag måtte avslutte arbeidet sitt selv om hun først skulle dra på ferie i helgen. Det viste seg at mye måtte bli gjort av henne: Ferjeforbindelsen måtte klarlegges, et hull i luftmadrassen måtte tettes osv. Hun hadde en presis prosjektplan som tok hennes tid de neste to til tre dagene. 

På mitt spørsmål om hun planla sitt liv på en like god måte, høstet jeg bare et uforståelig blikk tilbake: »Livet kan man ikke planlegge!«
Dette er et populært utsagn, men det står i dyp kontrast til det gamle ordtaket: Bare en dåre planlegger ikke! Den som planlegger hevder jo ikke at alt helt nøyaktig inntreffer som forventet. I virkelighetene skjer mye annerledes enn man tror. Til tross for det har planlegging stor betydning.
er »styringen av avvik«. Du trenger en plan ellers kan du heller ikke diskutere avvikene. Et eksempel klargjør dette: En reisende står forgjeves på perrongen og venter på toget. Endelig vender han seg rasende mot en jernbaneansatt: »Hvorfor har vi overhodet en togtabell når dette toget har 20 minutter forsinkelse?« Den jernbaneansatte svarer rolig: »Hvis vi ikke hadde noen togtabell hvordan ville vi da vite at dette toget kommer for sent?«
 
En feilvurdering av planlegging er at det her alltid dreier seg om minuttmessig, langsiktig fastsatt skriftlighet om fremtiden. Men det stemmer bare i enkelttilfeller. Det finnes mange forskjellige former og trinn i planleggingen. En detaljert form er nødvendig når det går om å strukturere dagen, eller når det er din oppgave å utforme en protokoll for den planlagte marslandingen i år 2015.

Hva har du i syne? Hvor vil være om tre, fem, femten år eller på slutten av livet ditt? Forestill deg at du med 70 år ser tilbake på livet ditt. Hva skal ha preget livet ditt? Hva vil du ha oppnådd?

Jo mer langsiktige dine perspektiver er, desto grovere er naturligvis også planleggingen. Planen betyr fremfor alt i denne langsiktige konteksten »å gi livet retning«. Det er fascinerende å studere livet til berømte personer og personligheter med suksess. Nesten alle har et mål for øye som de vil oppnå: et yrke, en oppfinnelse, en oppgave, et byggverk …

Det dreier seg om en fornuftig og fremtidsorientert handling. Blir dette til en livsstil, sparer det deg for veldig mye sorg og smerte.
I vår konsulentvirksomhet har vi møtt hundrevis av mennesker, som hittil har vært leketøy for ønskene og forventningene til andre.Hvis hun ble like gammel som sin mor, hadde hun ennå 15 verdifulle år som hun endelig selv kunne utforme. Hvilken klok beslutning! Men hvorfor vente til du er 75 år?Gi livet ditt retning! Bli til hovedaksjonær i ditt eget liv!
 

Det må innrømmes, at det å gi eget liv retning ikke er lett. Men hvis du ikke gjør det selv, da overlater du denne oppgaven til svigermor, din leder, din partner, dine barn. Vil du det? Det er ditt liv. Vårt liv er noe kostbart som det ikke er mulig å forestille seg. Vi bør omgås det som om vi bare har et liv. 

En definisjon av planlegging

Føler du, hvilken stor innflytelse svaret på dette spørsmålet har på livet ditt? Det dreier her seg om kunsten å ha slutten i syne ifra begynnelsen. Denne kunsten er med på å avgjøre din livskvalitet.
En eller annen gang rekker det! F.eks. var det en kvinne på 75 år som i et seminar angret på at hun bare hadde gjort det som hennes mann og omgivelsene forventet av henne. Etter mannens død ville hun nå endelig oppdage livet sitt.
Skulle du for første gang stå foran denne utfordringen med å lage et utkast til en konkret plan for livet ditt, spør du helt sikkert deg selv: Hvordan angriper jeg noe slikt? På skolen og i familien blir man sjelden så konkret at man utformer et utkast for livet over lengre tid.  Det er mulig at tanken på å bryte ut av det vante for å gjøre noe nytt med livet ditt, til og med gjør deg engstelig. Men det er et lønnsomt mål! Seneca oppsummerer det i en setning: »Den som ikke vet i hvilken retning han vil, for den er ingen vind den riktige.« For oss betyr det: Hvis vi først vet hvor vi vil hen med livet vårt da kan alle krefter og ressurser bli styrt i denne retningen.
 
 
Feilslutning 2: »Mine aktuelle prosjekter er for viktige, til at jeg kan beskjeftige meg med livsplanlegging.«
 
 
 Ditt viktigste prosjekt er livet ditt. Det er det eneste prosjektet der resultatet til sist er avgjørende for deg.
Har du allerede vært i en filmby? Fantastiske kulisser passeres og man har virkelig på følelsen av å være i en flott by. Men pass på hvis du tar deg tid til å stoppe og gå igjennom en av de flotte utsmykkete dørene. Man blir nøktern. Et billig stillas av planker holder en illusjon oppe. Bak fasaden treffer man på realiteten. Er også ditt tilsynelatende liv som en som har lykkes, kun en fasade der baksiden viser seg å være uten plan og mål ?
Naturligvis går vi ut ifra at de fleste av våre aktiviteter er viktige. Men er man først kommet inn i hamsterhjulet, er det ofte vanskelig å se forskjellen: Er saken virkelig viktig eller bare tilsynelatende? Dreier hjulet seg for raskt blir det ikke tid mer til refleksjon.
Derfor reflekter over den betydningsfulle forskjellen mellom »viktig« og »haster«. Bringer dette meg nærmere målet mitt? Da er det viktig. Eller haster det bare? Da krever det min umiddelbare oppmerksomhet, uten å virkelig bringe meg videre. Det som vi betegner som viktig er som oftest kun pressende. Å gå en gang i året til tannlegen er viktig. Har du først tannpine, haster det. I løpet av mange tiår har vi gjort den som for mange er en forbausende iakttakelse: Sjelden er det viktige pressende, sjelden er det som haster viktig. I kapittelet »Være offensiv« går vi nærmere inn på dette.
For å kunne skjelne mellom virkelig og tilsynelatende livsviktige saker må vi regelmessig ta oss tid. Tid til å stoppe opp, stige av, se bak (våre egne) kulisser og vurdere: Hva er fundamentet å bygge et liv på – og hva er bare skinnet som bedrar?
 
 

kontoret

Å komme til besinnelse er et gammelt ord som er oppdaget på nytt til denne tiden med refleksjon. Reflektere, om meningen jeg tillegger denne saken er virkelighet eller kun »Fata Morgana«. Mange har sluttet å se sammenhengen mellom i dag og i morgen ved betraktningen av egen livsutforming. Hva bringer meg virkelig videre og hva er bare blind aksjon? For å kunne bedømme hva som bringer meg videre må jeg naturligvis vite: Hvor vil jeg i det hele tatt? Svaret på dette spørsmålet kan ha avgjørende betydning for din mentale helse. Denne iakttakelsen har i hvert fall den engelske dikteren William Blake gjort: »Den som har ønsker, men ikke handler, klekker ut pest.«

Egen travelhet og det å drive omkring er en av de største fiendene til en bevisst livsplanlegging og -utforming! Kanskje kjenner du scenen fra filmen Titanic der en mann på det synkende skipet irritert stopper opp i flukten for å stille klokken sin som går galt. Det var korrekt og pliktbevisst, men til ingen nytte. 

Feilslutning 3: »Jeg har en detaljert dagsplan, som hjelper meg til å strukturere livet mitt.«
 
Dagsplanen er blikket nedenifra, så og si muldvarp-perspektivet. Imidlertid det du trenger er ørnepers-pektivet, blikket for helheten.

En god dagsplan er et ufravikelig verktøy for å få bedre grep om egne dagsaktiviteter. Til dette er tidsplanleggere et etablert, i mellomtiden uerstattelig hjelpemiddel. Men planlegger du bare dag for dag løper du en fare i kun å reagere på ting som hender. Du mister lett oversikten som absolutt er nødvendig for å treffe fornuftige beslutninger.

En god dagsplan hjelper deg til å strukturere dagen din. En god livsplan hjelper til med å gi livet ditt den riktige retningen!

Helt sikkert har du allerede hatt anledningen til å nyte utsikten fra en fjelltopp. Du kunne følge veien som du kom fra. Og der borte ligger veien som du vil gå videre. I det fjerne ser du mål
et ditt: Den høyeste og flotteste fjelltoppen vidt og brett. Veien dit er delvis gjemt i daler, kløfter, bak fjelltopper og bak skyer. Dette bildet preger seg inn i ditt indre emosjonelle kart
og du vet: Retningen stemmer! Til tross for opp og ned er dette den hensiktmessige veien. Selv om den også ofte underveis blir gjemt – eksisterer målet, og du vil nå det hvis du går videre.

Hva er viktigere: Helt enkelt å gå fremover – eller regel-messig å ta seg tid til å orientere seg? Begge deler er nød-vendige for å nå målet. Ikke la deg lure mht. din livs-forventning
. Dødstavlen for livsforsikringer er her nådeløs: Som kvinne er gjennomsnittet i overkant av 80 år, som mann 74 år. Sammenlignet med tidligere generasjoner er det en fantastisk høy alder. På den andre siden er det ingen evighet. Og til tross for dette lever mange mennesker som om døden er et resultat som bare andre kan møte. Glem ikke: Dødelighets-raten til homo sapiens ligger som tidligere på eksakt 100 prosent. Den treffer alle selv om vi fortrenger dette. I så måte er det absolutt fornuftig å skaffe seg et overblikk over eget liv og innordne tiden i dag riktig.
 
 

helikopterperspektiv

Denne boken utfordrer deg, på samme tid til å stige opp i et helikopter og nok en gang betrakte livet ditt ut ifra ørneperspektivet. Der er arbeidet ditt, der bak er hjemmet ditt, ekteskapet ditt, barnas skole … Du ser områder som ser fantastiske ut, som får hjertet ditt til å slå raskere – landområder hvis eksistens du heller ville benekte. Du oppdager byggeplasser og områder som ikke har blitt vannet på lenge, men også blomstrende hager.

En eller annen gang må du lande igjen. Da vil det bli ryddet opp. Trær vil bli plantet, struktursvake områder vil bli hjulpet frem. Ørneperspektivet
har hjulpet deg til å se livet ditt annerledes og på nytt. Du har et nytt realistisk overblikk og kan samle, sortere og vurdere på nytt. Det forhindrer at du sløser bort livet på skueplasser som ligger i skyggen.

Flykt ikke inn i blind handling, uten først å ha skaffet deg et overblikk. Prisen som du må betale for dette er høyere enn du tror! Vi planlegger dagen, av og til også måneden, men sjelden et helt år. Lengre tidsrom som en periode (syv år) eller hele livet er holdt utenfor denne planleggingsprosessen. Den som imidlertid har et overblikk over hele livet løper seg ikke vill i dagens ugjennomtrengelige kratt.
 
ditt liv
 
Feilslutning 4: »Regelmessig ferie er tilstrekkelig  til å lade opp batteriene mine igjen og mestre livet.«
  
 
 Det er sant nok at vi trenger fysisk rekreasjon. Men ferie alene klarlegger ikke spørsmålet om hensikten. Bare den som har klarlagt hensikten med sine handlinger finner holdepunkt. Også et helt års ferie besvarer ikke spørs-målet om visjon, verdier og hensikten.
Mennesker blir depressive, uten tiltak og syke fordi de i livet sitt, i skjebnen sin ikke ser noen hensikt mer. I følge en undersøkelse fra forsikringsselskaper og interesseforeninger eksisterer stressbetingede sykdommer hyppigst der hvor mennesker føler arbeidet og livet sitt uten mening. Oppdager mennesker på nytt hensikten i sine gjøremål blir de friske. Mange lesere av denne boken har antageligvis gjort de samme erfaringene. Når du opplever en oppgave som meningsfull er den enkel å gjøre.Også spørsmålet om den personlige livslykken er spunnet tett sammen med spørsmålet om mening. Det har den renommerte amerikanske lykkeforskeren Mihaly Csikszent- mihalyi funnet ut. Først gjennom klarleggingen av spørsmålet om hensikten er det mulig »å forvandle hele livet i en enhetlig flow erfaring«, skriver han i sin bestseller Flow. Lykkens hemmelighet (S.281). Hensikten er altså en viktig motivasjonsfaktor. Derimot tapper meningsløsheten en for energi, søvn, den »gode samvittigheten« og prestasjoner.
 
Feilslutning 5: »En god utdannelse garanterer  at jeg kommer meg fremover.«
 
Riktignok er en god utdannelse basisen for enhver karriere, men det rekker slett ikke. I tillegg trengs det en presis skriftlig planlegging.

E

n langtidsundersøkelse fra det verdensberømte Harvard universitetet vedrørende den yrkesmessige karrieren for studenter som hadde avsluttet sine studier, viste at det ikke er noe tvil om betydningen av skriftlig planlegging:

·         83 % hadde ingen målsetting for sin karriere. De tjente i gjennomsnitt et bestemt dollarbeløp.

·         14 % hadde klare målsettinger for karrieren sin, men hadde ikke fastlagt disse skriftlig. De tjente i snitt det tredobbelte av dette beløpet.

·         3 % hadde klare målsettinger for karrieren sin og hadde fastlagt disse skriftlig. De tjente i gjennomsnitt det tidobbelte av dette beløpet.

Naturligvis er en god utdannelse gull verdt og tilbyr et godt fundament. Men hvordan bygger du videre på dette funda-mentet? Aldri i historien har den kunnskap som vi har til rådighet i verden vokst raskere enn i dag. Mellom 1800 og 1900 fordoblet mengden av tilgjengelig informasjon seg. En videre fordobling fant sted i 1950, 1970 og 1980. For tiden fordobler eksisterende kunnskap i verden seg hvert fjerde år. I bestemte bransjer som innen informasjonsteknologi er hastigheten betydelig høyere. Dette har enorme konsekvenser for livet vårt, vår yrkesmessige og private utvikling. Forandringene skjer vesentlig raskere! For å forbli aktuell må du videreutdanne deg. Enhver må selv fokusere på å holde seg oppdatert i informasjonsstrømmen.  Det dreier seg ikke om en bestemt utdanning, men om livslang læring.  Utdannelsesstigen er ikke en konferanse eller en læreplan – det er deg selv! Du bærer ansvaret. Derfor tilhører dette området til din (skriftlige) livsplan.

Forskere går ut ifra, at en som i dag er 30 år vil utøve fra fire til seks forskjellige yrker  i livet sitt.  Her gjelder det ikke forskjellige stillinger, men yrker! Tekniske og samfunnsmessige forandringer gjør gamle yrker overflødige og skaper nye. Innen et yrke forandrer til dels verktøyene som brukes radikalt: Tenk på typografene som kanskje fremdeles har lært å sette med bly, men i dag må være fagfolk ved en PC.

Ting forandrer seg. Hvem er ansvarlig for din personlige reaksjon på dette? Din leder, politikerne, samfunnet din mor …? Nei, du er ansvarlig. Enhver er utfordret til å være sin egen entreprenøri sitt eget liv.  Hvor ofte har du overlatt til andre å fortelle deg hvordan du skal reagere på situasjoner? Slutt med det! Bli skaperen i din egen biografi. Hvis du ikke vet hvordan, hent inn en rådgiver – det er i orden og ofte meget viktig. Men treff selv beslutningene. Til syvende og sist er det ditt liv.gått litt tapt. Tidligere styreformann Werner Then kommenterte krast den tyske situasjonen: »Eget ansvar er hos oss lovmessig forbudt. Vårt liv blir regulert gjennom 70 000 lover og forordninger. Fagforeninger og firmaer vil bestemme veien vår. Og så søker vi i tillegg også en ferie der alt allerede er regulert. Vi trenger igjen en kultur for eget ansvar.«, arbeid, friår, arbeid, deltid som alderspensjonist … Hvis du ikke selv tar hånd om livet ditt, kan du ikke gi skylden til andre enn deg selv. Omstillingen fra det gamle livskartet til det nye er ikke lett, men mulig. Jo raskere du begynner, desto lettere. Vi har sett mange eldre mennesker, som har klart denne ikke smertefrie omstillingen og vet å sette pris på det nye.  Er det nye først integrert, har det mange fordeler. For deg har »livets eventyr« på nytt begynt. Du er blitt regissøren i eventyrfilmen i ditt eget liv.Det som vekker oppmerksomhet i våre seminarer og rådgivningsarbeid er den uhyre dynamikken i en skriftlig plan. Du ser jo det av undersøkelsen ved Harvard universitetet som ble nevnt ovenfor. Skriftlighet fremmer en bevisst holdning. Vår anbefalning lyder dermed: Livsplanlegging må skje skriftlig og regelmessig bli omarbeidet. Det faller ikke lett for alle, men åpenbart er dette en vesentlig grunnstein for å »komme videre«. Prosessen som vi går sammen med deg i denne boken, er til dette formålet en hjelp som tusenvis av ganger har vist seg effektiv.
 
I vår kultur hersker prinsippet med eget ansvar.
Overta eget ansvaret for ditt liv og ditt yrke. Det opprinnelige livsmønsteret med å lære, å arbeide, evig ro med betalt pensjon fungerer ikke mer. Det er avløst av en fargerik miks av utdannelse, arbeid, omskolering, arbeid, ro og yrkesmessig nyorientering, arbeid, arbeidsløshet

Trening er arbeid – men det lønner seg! Bli til entreprenør i ditt eget liv. Det omfatter mer enn bare det yrkesmessige livet. Et viktig skritt er klart når du legger det vemodige tilbakeblikket bak deg.  Sørg ikke over tapte sjanser
. Glem plagsomme spørsmål som »hvor ville jeg vært, hvis jeg den gang …?« Alt dette bringer ikke noe. I går var i går, i morgen er i morgen og i dag er nå avgjørende. Og fremfor alt: Tenk aldri det er for sent for banebrytende nye endringer. Vi tenderer til å undervurdere mulighetene når vi blir eldre. Winston Churchill var 76 år gammel da britene valgte ham til premierminister. Konrad Adenauer sto til og med ved 85 år enda en gang til rådighet for stillingen som Bundeskansler. Forfatteren Ernst Jünger forfattet med 90 år sin første kriminalroman. Og den polske pianisten Mieczyslaw Horszowski lot seg ikke stoppe, men spilte som 98 åring inn ennå en plate med verker av Bach, Schumann og Chopin. Det er aldri for sent å starte med noe nytt.

Feilslutning 6: »Jeg vet mye om tids- og livsplanlegging og har grep om livet mitt.«

De fleste mennesker er riktignok kunnskapskjemper, men omsetnings-dverger.

 
Den lengste distansen som det gjelder å overvinne i denne verdenen, er veien fra hodet til hjertet og fra kunnskap til handling. Det stemmer nok at vi har lest mange bøker, hørt foredrag, sett talkshows, besøkt seminarer. Men dette alene gjør oss ikke til den som drar nytte av de positive konsekvensene ved å handle riktig.
En mann kom til oss i et seminar og sa at han var den beste ekteskapspartneren, en omsorgsfull far og den beste lederen som han kunne forestille seg. Det eneste problemet var, at ingen av de personene som var involvert ville bekrefte dette. I ytterligere samtaler var det etter en hvis tid mulig å hjelpe denne velmenende mannen til den oppdagelsen, at han teoretisk hadde forstått mye, imidlertid var forskjellen mellom teori og praksis meget stor. Ordet til den evangeliske sosial-reformatoren Gustav Werner: gjelder, »det som ikke blir gjort, har ingen verdi!«  

 

I en viss forstand må enhver kjempe med å omsette det kjente i praksis. Vi vet hva vi må gjøre, men vi gjør ikke hva vi vet. Derfor må et liv i balanse gå ut over den tradisjonelle tidsplanleggingen.

 

handle

Feilslutning 7: »Jeg behersker en mengde arbeidsteknikker. Slik får jeg organisert livet mitt.«

Det går ikke så mye om å gjøre tingene riktig (effisiens), men mye mer å gjøre de riktige tingene (effektivitet).


For de fleste mennesker er klokken det avgjørende hjelpemiddelet. Alt må stadig bli avviklet raskere og dessuten mer punktlig. Til syvende og sist er dette kravet etter effisiens, altså å gjøre tingene riktig. Mange av oss løper stadig i ring. Her kan verken arbeidsteknikker eller klokker hjelpe. Legg vekk klokken for et øyeblikk og betjen deg av et annet instrument: Ta et kompass. Det hjelper oss til å svare på de mange spennende spørsmålene, nemlig de etter den riktige retningen.

Gotthold Ephraim Lessing formulerer dette slik: »Den langsomste som ikke mister sitt mål ut av sikte, går alltid fremdeles raskere enn den som streifer omkring uten mål.« Vi trenger bærekraftige mål! Mål som lover mer enn et rask kick. Mål som det lønner seg å engasjere seg for, investere i og kjempe for. Hvor mange menn og kvinner er det ikke som ærgjerrig har klatrer karrierestigen oppover og en eller annen gang har konkludert, at denne stigen lente mot den gale veggen!

Ta deg altså regelmessig en fornuftig porsjon tid til å komme vekk fra hastighetsfella mht. dine mange viktige eller ikke så viktige prosjekter. Vi vil senere gå mer nøyaktig inn på denne lumske fella.

 

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch 

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share
 

Anstrengelser uten fremskritt:Hamsterhjulet

 

lofoten

Lofoten


Du kommer trøtt hjem, øyelokkene er tunge. Du sverger på at i dag skal du endelig gå tidlig til sengs for å sove. Men som et aktivt menneske stresser du raskt til kjøpesenteret, tar et par telefoner, gjør et par ting i husholdningen og forbereder deg deretter også på den viktige forretningsterminen til i morgen.  Du setter deg ned, arbeider ennå en til to timer og setter deg »raskt« ned foran fjernsynet for å slappe litt av. Litt rekreasjon må du også ha! Og så går du alt for sent til sengs i forhold til det planlagte.

Hamsterhjulet - forover

  

Neste morgen klinger vekkerklokken klokken 6.18 som er gjennomsnittet. Og opp til neste runde: vaske seg, en rask frokost, veien til arbeidet, avtaler …

Har du allerede iakttatt en liten hyggelig gnager i sitt hamsterhjul? Hvis ikke, ta deg tid. Det er fasinerende å se hvor mye energi man kan bruke uten å bevege seg fra stedet. Hamsterhjulet er blitt til et symbol for vår tid. Og vi har investert mye, for stadig å forbedre denne innretningen.  Vi har smurt lagret slik at hjulet løper lettere; vi har tilpasset størrelsen på hjulet og avstanden til pedalene, slik at vi kan løpe hurtigere. Det som vi har mistet av syne er at alt dette fremdeles ikke betyr noe fremskritt. Fordi vi ikke kommer av flekken i et hamsterhjul!

Kanskje kjenner du denne følelsen: Du løper og løper hele tiden. Hva har du overhodet fått gjort i dag? Ti ting hadde du planlagt, to ting har du klart. Stadig vekk telefoner, uuanmeldte besøkende, fakser med stempelet »haster«, møter som varer altfor lenge … Mølla klaprer, men resultatet er svært begrenset.

Anne, en »typisk« mor og husmor, kan synge en lignende sang: »Jeg har ikke tid. Om morgenen: stå opp, vekke barna, lage frokost, se til at alle forlater huset ordentlig og i tide. Deretter har jeg akkurat tre timer for i all ro å ordne huset. På formiddagen kommer barna. Fra halv ett til halv tre er restauranten Mamma åpen. Deretter husoppgaver; hver ettermiddag må en eller annen av barna bringes til sport eller musikkundervisningen. Min svigermor har fødselsdag, da må jeg forberede alt til lørdag og så hagen – aha hagen … Klokken ti om kvelden faller jeg utslitt i seng. Det blir nesten ikke tid til meg selv.En god rytme er den sunne formen, den rastløse frem og tilbake er den usunne som gjør deg syk. Normalt er stress bare en kortsiktig tilstand og skader derfor ikke. Farlig blir det hvis en kortsiktig stressfølelse blir til en vedvarende tilstand. Minst 15 prosent av de tyske lederne lider i følge en undersøkelse i Tyskland, av en tung helsemessig skadelig form av vedvarende stress og det å bli drevet. Hva er konsekvensene?

Tidsskriftet »Psykologi i dag« siterer i en artikkel vitenskaplige undersøkelser som bekrefter: Sterkt og kronisk stress svekker immunsystemet direkte. Dette fører umiddelbart til helsemessige forstyrrelser og influerer negativt på forløpet av aktuelle sykdommer. Psykoneuroimmunolog Ronald Glaser tar her hensyn til resultatet av over 85 undersøkelser. Den gode nyheten: Atferdsterapeutiske metoder fører til en tydelig forbedring til og med av immunitetsverdiene – ennå en god grunn til å lese igjennom denne boken.  

 
 prestasjon og belastning

Et liv i hamsterhjulet har ikke bare innvirkning på kroppen vår. Også kreativiteten lider enormt under usunt vedvarende stress. Har du i faser med permanent stress fått gode nye ideer? Mye kreativitet går tapt når vi bare gipser etter luft i hamsterhjulet og det eneste målet vårt er å få dagen i dag overstått.


Lever du eller blir du levd? Tilrettelegger du livet ditt eller blir du tilrettelagt? Er det overhodet mulig å leve i en sunn balanse av harmoni og spenning? Livet er jo hardt arbeid. Er sinnsro og pratet om en selvbestemt fremtid ikke bare en drøm, en populistisk lovnad fra selvutvalgte motivasjonspaver? Hva er prinsippene som gjelder for ethvert menneske? Her en advarsel: Vær forsiktig med modeller som kanskje fungerer hos Arnt Andersen eller Hanne Hansen, men ikke for deg. Ikke alt er helt enkelt overførbart. Spørsmålet dukker opp: Hvordan bygger jeg et sunt liv med mening, som passer til meg? Hvordan oppnår jeg å bestemme fremtiden min selv? Det er spørsmålene som du ikke kan besvare etter skjema F, men kun i pakt med din egen individuelle personlighet.    

 
 utilfredshet

Vår tidsinndeling er bare den toppen som er synlig av vår indre bortgjemte verden 

 
 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva motiverer deg?

 

lofoten

Lofoten

 

Det finnes to hovedmotiver, som driver oss til å handle. På engelsk heter de »pain & pleasure«, altså smerte og fornøyelse. Det som driver oss sterkere enn alt annet, er anstrengelsene for å unngå smerte og oppleve fornøyelser.  

Begge disse motivene fungerer prinsipielt hos alle mennesker. Hvis vi betrakter mønsteret som reklamen benytter seg av, erkjenner vi nøyaktig denne lovnaden: Den som kjøper produkt xy opplever ikke mer smerter på et bestemt livsområde, men opplever tvert imot behaglige følelser. Tenk Marlboro-cowboyen som ikke informerer oss om kreftfaren med sigaretter, men løfterik gir oss følelsen av frihet og eventyr ved den inhalerte røyken.
 
 
  
En annen forretningsmann med suksess bygget opp flere profitable bedrifter, krysset Atlanterhavet i Concorden, var en lidenskaplig pilot, og gjorde mye godt med formuen sin. Han hadde bare to svakheter: Ernæring og bevegelse. Disse svakhetene kostet han med 53 år livet.
Mange av oss merker gjennom alarmsignaler av forskjellig art: »Slik kan det ikke gå videre!« Relasjonen til partneren er meget spent eller bare »et eller annet liv ved siden av«. Med barna er det så godt som ingen kontakt mer. Gjelden har vokst dramatisk. Man veier 10 kilo mer enn for to år siden. De fleste medarbeiderne forlater litt etter litt firmaet. Egentlig har vi ingen venner mer. Forretningsmessig reagerer vi bare og kjefter over mennesker som ikke er til å stole på og den slemme omverdenen. Naturligvis vet enhver: Det finnes ikke noe liv uten arbeid og smerte. Veldig mange er hjemmelaget, inneffektive, unødvendige og til å unngå, hvis vi tidsnok tar hensyn til alarmsignalene og reagerer på dem. 

Er vår smerte stor nok i en sak, er vi med en gang beredt til å påta oss saker som vi før syntes var »alt for anstrengende«. Eksempler på dette. Anders var en dynamisk leder i begynnelsen av førtiårene.  Han hadde publisert flere bøker, ledet en stor organisasjon, reiste mye for å holde foredrag og seminarer og gi råd til mennesker. Tilbakemeldingene på hans arbeid var overveldende. Mennesker berettet takknemlig om storartet positiv livshjelp som de fikk gjennom hans engasjement. Hjemme var han en god far for sin store familie, til han en dag til sin store overraskelse fikk et hjerteinfarkt som signaliserte at det var for mye. Etter en spennende rekreasjonspause lærte han å ikke akseptere enhver innbydelse. Han lærte å si nei, lytte til kroppen sin og integrere en sunn dose av bevegelse i hverdagen sin. Tidligere hadde han dessverre ofte ikke tid til det …

 

 

hva motiverer deg

hva motiverer deg?

 

 
Et av våre tidsstyringsseminarer fant sted på en fantastisk beliggende hjerteklinikk. Huset var på grunn av sine hyggelige seminarrom blitt anbefalt oss. Da vi diskuterte om de helsemessige konsekvensene av varig stress, kunne vi parallelt fra vinduene på terrassen iaktta menn i vår alder som tilsynelatende hadde mye tid. I pausen spurte noen av disse pasientene hva slags seminar vi gjennomførte. På svaret »tidsstyring for ledere« sa de at de også var »forretningsfolk«, »ansatt i bilbransjen« og lignende. Naturligvis hadde deres livsstil ført til at de var her. På spørsmål fra deltakerne hva pasientene i fremtiden ville gjøre annerledes, begynte denne gruppen å skryte av hvem av dem som hadde hatt de fleste operasjonene. En dyp erkjennelse og ettertenksomhet hadde tydeligvis ikke inntruffet hos dem. Seminardeltakerne som hadde iakttatt det hele ble helt rolige og ristet lett på hodet. Etter arrangementet takket en forretningsmann for seansen – det kunne ikke ha vært mer overbevisende.    

Selvsagt kan man vente til den egne smerten blir stor nok, slik at tilstrekkelig forandringsvillighet oppstår. Vi har i vår rådgivningsvirksomhet møtt mange mennesker som bare brakte med seg litt forandringsvillighet og håpet at rådgiveren hadde trolldomsdrikken i sin besittelse, som de uten anstrengelser kunne ”drikke” og forandre seg positivt med. Disse menneskene tar feil. Forandringer er kun mulig, hvis du vil endre deg selv. Noen vil det ut i fra fornuftsgrunner, andre ut ifra smertelige, lidelsesfulle erfaringer. Vi foreslår for å skåne nervene dine, å forandre deg ut ifra det første motivet et og ikke nå dit du egentlig vil. Du beslutter deg derfor for å øve inn en ny og bedre atferd. Og forandre gamle vaner er imidlertid meget hardt arbeid.

Hva betyr det å forandre seg? Du har gjort ting inntil i dag på en bestemt måte. Imidlertid har erfaringene vist deg: Slik som du gjør det i dag, er det ødeleggende. Livskvaliteten stjeles fra deg, tærer på firmaet ditt og dine relasjoner. Du lever permanent med følelsen av å leve forbi mål

Mennesker blir automatisk eldre, men ikke ubetinget mer modne. Moden vil si å lære ut ifra opplevd »unngåelig« smerte og tidsnok korrigere til en annen atferd.
 
Mange erfaringer kan man få betydelig gunstigere på »bruktmarkedet« Hovedmotivene »pain & pleasure« viser seg i drivkreftene gjennom forbilder. Forestill deg at en av dine kollegaer gjør noe fantastisk ved hjelp av en bestemt metode. Er du ikke også i slike tilfeller (i det minste i det skjulte) motivert til å prøve den på samme måte? Denne prosessen foregår som oftest ubevisst.  
Visdom betyr å stoppe opp, ikke bare reagere, men reflektere, veie for og imot og gjøre det som er bærekraftig. Det gleder meg når jeg ser at mine kollegaer har klart det. Men mine kollegaer er mine kollegaer og jeg er meg. Hva passer for meg? Hva er for meg det riktige? Jeg vil ikke kopiere andre, men vil finne ut hva som er så fasinerende i hans/hennes tankesett, tale og handling at jeg ivrer etter å etterligne det.

 

Gi150

F
ra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009
SIMPLIFY
 
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ingen angst for nye livsfaser!

   

Lofoten

Lofoten

Det menneskelige liv er genialt utformet: Vi mennesker er slikt skapt, at vi går igjennom forskjellige faser i livet. Hver fase har sin egen utviklingsoppgave. Uten at mennesket kan mestre disse, kan han/hun ikke modnes. Du kjenner de forskjellige livsfasene: Utvikling i morslegemet – barndom – ung voksen og så videre.  
Mellom de tidsrommene som er beskrevet ovenfor mangler noe avgjørende: overgangsfasen fra en fase til en annen. Mennesker som akkurat gjennomlever disse overgangene, opp-fatter som oftest disse som kriser. Tiden i morens legeme, varm, et liv som i badekaret, med dempet lys, en behagelig rytme av morens hjerteslag, stadig vekk kjente stemmer i familiekretsen – alt blir aldri avbrutt av ytre press. Babyen blir presset ut gjennom en trang åpning, Der er det kaldt, fryktelig lyst, støyende, man må til og med arbeide for å ta opp næring. Psykologene sier at fødselen er den største krisen i livet vårt.  Hjertelig til lykke: Alle dere som akkurat nå leser denne boken har mestret den vanskeligste krisen.

Barndommens fase er en sterkt pregende tid. Her lærer vi ikke bare å løpe, skrive og lese. Vi lærer hvordan man omgås andre mennesker. Vi lærer hvordan vi angriper oppgaver og hvordan vi avslutter dem. Vi lærer å lære. For hele vårt selvbilde, verdens- og menneskebildet blir grunnlaget dannet. Så kommer den berømte »krisen« (overgangsfasen) puberteten. Man er verken barn eller voksen, vil være begge samtidig og dog ikke. Ingen enkel tid for tenåringer og omverdenen. Du kjenner det sannsynligvis ikke bare fra fortellinger …

Endelig har en klart spranget til å være voksen. Storm og press er annonsert. Den nye friheten nytes i fulle drag. Jeg får komme hjem når jeg vil, har min egen bolig, min egen bil, kan treffe mine egne beslutninger.   
 
Plutselig står vi igjen ovenfor en overgang, Romano Guardini kaller den for den ideale-reelle-krisen. Vi ville jo bygge opp den største softwaresmien i verden, gjøre hele jorden til en atomfri sone, bereise fjerne land hele livet – men støter på realitetenes grenser. Ikke det at de enkelte ønskene ubetinget var gale, men vår idealisme blir i denne fasen brutalt konfrontert med virkeligheten.     
De gamle grekerne lot først de over 50 år få innpass i politikken for å sikre at personen positivt hadde taklet forutgående kriser. Dette er en fase der man på grunn av sin livserfaring kan arbeide riktig effektivt. Ved en prestasjonssammenligning mellom erfarende, normalt arbeidende »godt-voksene« (50+) og studenter som hadde gjennomført eksamen, og som hadde en 50 til 60 timers arbeidsuke, produserte de »godt-voksene« bedre bærekraftige resultater med betydelig mindre arbeidstid. Denne iakttakelsen står forøvrig i sterk kontrast til dagens økonomi som er preget av »ungdoms-vanviddet« – spesielt med henblikk på ansettelser. De unge arbeidstakerne er riktignok i gjennomsnitt sjeldnere syke. Men mer tilstedeværelse på arbeidsplassen kan imidlertid ikke konkurrere med årelang yrkeserfaring. 
 
Den neste livskrisen kommer med 65 år. Her lyder oppgaven slipp løs og overfør til andre ditt livsverk. Det handler om å oppdage det å bli eldre som en mulighet og ikke resignere på grunn av angst og bekvemlighet, eller krampaktig klamre seg til alt som er oppnådd. Mange steder kommer tidligere ledere sammen i denne alderen for å være mentorer for unge etablerere med råd og dåd. Dette er en stor sjanse, fri fra operativ forretningsdrift og også fra finansielt press, til å få til noe stort. Mange kjente personligheter har i denne fasen skaffet seg sitt tredje livsverk. Et eksempel er hollenderen Corrie Ten Boom som i en alder av 70 år, våget seg på et filmprosjekt om sitt liv under naziregimet.
 
Når en blir eldre står det helt nye tidsrom for relasjoner til rådighet. Mange ledere beskriver hvilken viktige personligheter besteforeldrene var for dem. Kanskje vil deres datterdatter bli preget, som første president, av deres tanker og deres verdier og beriket av deg! For øvrig: Selv om hun ikke blir president er hun verdt en investering! Alderen er en viktig fase for å være i virksomhet som rådgiver, medtenker og påvirker i samfunnet.
Livsfaser

Livsfaser

 
Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

  

Å oppdage sjansen i krisen

 

Lofoten

Lofoten

Kinserne har ikke noe eget skrifttegn for krise. Tegnet som de bruker for dette er sammensatt av to tegn, nemlig av det for sjanse og det for problem.

Selv om en eller annen befinner seg i krise har vedkommende alltid begge aspekter til rådighet. De utviklingsbetingede krisene som er beskrevet som eksempel ovenfor er uunngåelige for ethvert menneske, selv om de kan være forskjellig utformet. De er del av utviklingsoppgaven for mennesker som vil modnes.

 

Krise

 

Det kinesiske tegnet for krise

 

Tegnet for problem - Tegnet for sjanse 

Det kinesiske tegnet for problem.  Det kinesiske tegnet for sjanse

Krise – Problem – Sjanse

La oss være bevisst på: Det finnes ikke noen forkortelser. Uten disse elementære krisene modnes vi ikke, vår personlighet blir underutviklet. En larve spinner seg inn i en kokong og må først befri seg fra dette hylsteret i en kraftfull prosess i forvandlingen til en sommerfugl. Den som hjelper den smyg-ende sommerfuglen med denne oppgaven gjør insektet en bjørnetjeneste. For det er akkurat denne kraftanstrengelsen som gir insektet dens flygeferdighet. Denne »krisen« bevirker først full utfolding av flygeorganet. En sommerfugl som blir hentet ut av kokongen av fremmede hender kan ikke stige opp i luften, men går bedrøvelig til grunne på bakken.


Mennesket og dens omgivelser forandrer seg. Ting som gikk fantastisk i en livsfase, som var passende og riktig, viser seg plutselig ikke mer å være bærekraftig. Vår oppgave er å finne et personlig konstruktivt svar på denne nye situasjonen.

 

Uavhengig av hvorfor du befinner deg i en krise, er den samtidig en utfordring og en sjanse. Det synes først å virke som en trussel, men det er muligheten til å oppdage noe nytt, videreutvikle seg og finne ansvaret for en forandret livs-situasjon. Derfor finnes det dypsindige mottoet: Hvis gud vil gi deg en gave, pakker han den inn i en krise.

 

Firmaer som vinner etablererpriser kommer påfallende ofte i to tredjedeler av tilfellene fra samme bransje. Sannsynligvis antar du at det her dreier seg om tjenesteytende bransjer eller om hightech firmaer. Helt galt! Det er bilbransjen og deres leverandører. Intet sted er den globale konkurransen hardere enn i denne sektoren. Leverandørene ser seg regelmessig konfrontert med prisreduksjoner. Den som ikke tar del blir erstattet. Slike kriser fører til forandring og som konsekvens hos mange, til fremragende prestasjoner.
Kriser er en spennende tid. En kjempesjanse å stige ut av fastlagte atferdsmønstre og forbedre seg. Du kan gripe denne sjansen – fortrenge den eller gjøre opprør mot den. Kjenner du også mennesker som biologisk er 50 år gammel, men aldri virkelig har opphørt å være tenåring? Mange mennesker forsvarer seg krampaktig mot å bli eldre (for øvrig uten suksess). Men hvert alderstrinn har sin egen skjønnhet og attraktivitet. For et samfunn er det en kjempemessig gevinst, hvis hver generasjon bevisst gjensidig kan berike livet til hverandre med sine styrker

 

og begrensninger.
Under dette synspunktet bør vi forøvrig også betrakte overgangen til pensjonsalderen: Ikke som å sette ifra seg livet på en parkeringsplass, men som en veksling til en ny fase med utfordringer. Hvor mange storartede prestasjoner er ikke gjennomført av mennesker over 65! Trendforskeren Elisabeth Noelle-Neumann som selv er et forbausende eksempel på fruktbart skaperverk på eldre dager, mente i et intervju: »Si til de eldre menneskene, at de bare kan bli lykkelige når de er så aktive som mulige. For eksempel idet de hjelper den unge generasjonen, uten å forvente takk. Hjelp de unge menneskene selv om de er utakknemlige. Det kommer ikke an på det. Det grunnleggende er, at jeg ser at jeg har hjulpet mine barn. «Fru Noelle-Neumann viste stadig vekk innen rammene av sin forskning at mestringen av utfordringer gir et menneske ny kraft og fremstiller en kilde til lykkefølelse

 

. Det gjelder for hver livsfase!

 

Hver krise som du ikke mestrer, men kun fortrenger, er ikke løst, men slumrer i beste fall bare. Ved neste anledning blir du igjen konfrontert med de gamle »leksene« som ikke er gjort. Da blir det som oftest vanskeligere fordi de eventuell må bli overvunnet i tillegg til uløste gamle kriser.
Bli mer moden, ikke bare eldre! For mennesker som karaktermessig blir mer modne er det å bli eldre en kjempemessig gevinst i livskvalitet og livsglede. Mennesker som nekter seg dette, forsøker i en håpløs kamp å opprettholde et bedrageri som til slutt enhver gjennomskuer. Kjenner du eventyret Keiserens nye klær? En dreven skredder forsøker her å lure en konge og hans folk. Pantomeaktig kler han for dyre penger kongen, men i virkeligheten uten kledning. Trikset: Han sier at bare de dumme ikke kan se klærne. Ut ifra angsten for å stå der blamert lovpriser kongen og hans undersåtter det nye klesstykket. Svindelen blir først oppdaget da et barn roper »Kongen står jo i bare underbuksene der!«

 

 

Det finnes typiske spørsmålsstillinger som man i enhver krise blir konfrontert med i forskjellige formuleringer: Hva har jeg egentlig gjort alle de siste årene? Hvem er jeg? Hva kan jeg? Hva vil jeg gjøre de neste årene? Hvordan vil jeg leve videre? Hvordan kan jeg bruke dette? Avgjørende for dette er at du ikke viker unna disse spørsmålene.
  
Hamsterhulet

Hamsterhulet

 
Gi150

F
ra boken «
Gi livet retning« av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009

SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Hvor tilfreds er du med livet ditt?

 

De følgende spørsmål skal hjelpe deg til å erkjenne, hvordan det ser ut med din tilfredshet. Gi her poeng avhengig av hvilken av de tre svarene som først og fremst er passende for deg:
Prinsipielt ja
Av og til
Nei
2 poeng
1 poeng
0 poeng
Er jeg tilfreds …… generelt med livet mitt?
(hensikt/selvrealisering/fremtidsspørsmål)
¨
… med mitt partnerskap? ¨
… med mitt familieliv? ¨
… med min jobb? ¨
… med mine sosiale omgivelser?
(venner/kjente/kollegaer)
¨
… med min finansielle situasjon? ¨
… med min velvære? …
… helse/form/seksualitet)?
¨
… med utformingen av min fritid? ¨
Her går det oppover

Her går det oppover

Har du tatt testen? Meget bra, da har du allerede gjort det første skrittet i retning av ny livsstyring: Tell nå sammen poengtallet ditt: ____   Er resultatet mindre enn syv punkter er det på høy tid, at du forandrer livet ditt grunnleggende! Start allerede i dag med det.

 Sett deg tilfredshetsmål 

  • Søk først og fremst det området som belaster deg mest, og list opp hva du vil forandre og oppnå:
  • kortsiktig (innen de neste fire ukene),
  • på mellomlang sikt (innen de neste seks månedene),
  • langsiktig (innen det kommende året og utover det).

Start med å beskrive så nøyaktig som mulig dine mål, gå også inn på detaljer. Men pass på, at målene dine er oppnålige: Ikke noe er mer demotiverende enn et mål som er satt for høyt. Istedenfor suksess oppnår en frustrasjon.

Vane

Vane

Veier til tilfredshet 

Oppdag de følgende veier til tilfredshet og integrer disse litt etter litt i hverdagen din:

  • Lev ditt liv i øyeblikket: Forskyv ikke dine ønsker til senere, når du ikke arbeider mer, når barna er store eller når du har de nødvendige pengene – det er rent tidssløseri.
  • Finn din livsvisjon: Erkjenn hvem du er og hva du virkelig vil. Utvikl ditt personlige livsmål .
  • Overta ansvaret selv: Lær å ta beslutninger om hva du ønsker å gjøre og hva som er godt for deg, uavhengig av andres dom.
  • Ta hensyn til helsen din: Gjør alt for å forbli frisk. Dette er en av de viktigste forutsetningene for et liv i balanse.
  • Ta deg tid til kjærlighet, familie og vennskap.
  • Lev i ditt eget tempo.
Praksis-tips Befri deg fra tvang og reduser presset om å lykkes: Ta farvel med »må-setninger«. Formuler de positive. Si ikke: »Jeg må være tilfreds«, men si: »jeg vil gjerne være tilfreds

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share