Øvelse E: Den fjerde nøkkelen: Utvikling

Den fjerde nøkkelen er utvikling.

Alle ting er prisgitt en individuell utviklingsprosess, som har en spesifikk egentid for ethvert objekt. ”Resultatet” av denne prosessen er modenhet.

Det menneskelige liv er utvikling. Langsomt modnes vi. Fra embryo til spedbarn og lite barn. Vi går på skolen og gjennomlever puberteten. På ethvert utviklingstrinn forandrer kroppen og sinnet seg. På ethvert utviklingstrinn må vi ta avskjed fra et omfangsrikt verdensbilde og vokse inn i noe nytt. Å være menneske vil si å være i utvikling. Bak hvert potensial som vi realiserer, venter det neste utviklingsskrittet på oss. Ut ifra dette synspunktet er vi aldri ferdige eller avsluttet. Vi kan dreie oss i ring over år eller tiår og i stadig raskere tempo. Det gjelder å identifisere utviklingsknuter og varsomt løse opp innenfor og utenfor oss selv.

Stoppesteder

Stopp opp … når du ser barn som leker

Stopp opp … ved hagearbeidet

Stopp opp … før du bestemmer forpliktende deadlines

  • Antroposofien kjenner idéen med syvårs periodene. Alle syv år forskyves vektleggingen i livet vårt, våre oppgaver, våre spørsmål. Se tilbake og se om du finner slike utviklingsfaser i livet ditt. Gi dem treffende navn. Hvordan vil du betegne fasen som du akkurat nå befinner deg i?
  • Kjenner du mennesker, som du vil betegne som kloke? Vi må ikke møte dem. Fotografier eller bøker av dem skaffer oss allerede en nærhet, som gir næring til vår utvikling.

___________

I tiden fremover vil vi ta for oss noen øvelser i oppmerksomhet så følg med:

 

Øvelse F: «Den femte nøkkelen: «Rytme» kommer i onsdag 14. juli. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken
Slow down your lifeav Kai Romhardt

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                      and Share

Hva vil jeg gjerne endre i livet mitt?

 

Livet mitt forløper dag for dag på samme måte. Jeg vil forandre følgende:
______________________________________________________________
______________________________________________________________

Når noen ber meg om hjelp, føler jeg meg forpliktet. Jeg vil forandre følgende:
_______________________________________________________________
_______________________________________________________________

I ferien drar vi alltid til samme sted. Jeg vil forandre følgende:
______________________________________________________________
______________________________________________________________

Vi feirer julaften hver år etter det samme ritualet. Jeg vil forandre følgende:
_______________________________________________________________
_______________________________________________________________

Når __________________________________________________________
da_____________________________________________________________
Jeg vil forandre følgende:

Når __________________________________________________________
da_____________________________________________________________
Jeg vil forandre følgende:

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling) 

  

Workshop 9: «Min personlighetsstruktur» kommer mandag 1. mars.  Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail. 

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning»

 Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å finne mål – Å skrive ned en liste over mål

Jotunheimen31

Det anbefales sterkt å skrive ned målene. Hvis du skriver ned målene dine , blir det noe konkret ut av de målene som kun eksisterer i tankene. Dine mål får dermed mer kraft. I utformingen av målene, bør du du være oppmerksom på visse ting.

Start først med å etablere en startliste med alle tingene som du ønsker å oppnå:

Tips

Når du har fullført øvelse, Finne dine mål – Dine livsområder og roller, kan du stille deg selv dette spørsmålet for hvert livsområde og hvor hver rolle du har eller ønsker å ta på deg.  

Skriv ned svarene på disse spørsmålene

  • Hva vil jeg i livet mitt / Hva er viktig for meg?
  • Hva ønsker jeg å oppnå?
  • Hva vil jeg eie?
  • Hvem vil jeg være?
  • Hva vil jeg kunne?
  • Hva vil jeg beholde?
  • Hva vil jeg ikke lengre?

 

Eksempeler på en liste over mål etter livsområder

Mine første mål sortert etter livsområder.Arbeid/ytelse

  • en god jobb jeg trives med i NRK – fjernsynsavdelingen
  • store, lyse kontorer
  • med 40 starter jeg mitt eget firma
  • spart opp 100.000kr om fem år

Familie/kontakt

  • organisere et klassetreff
  • møte Kai, Svein og  Jørn en gang i uka til kortspill.
  • gå ut to ganger på restaurant for å spise sammen med Fredrik og Tine
  • arrangere vennetreff to ganger i året hjemme hos meg selv
  • gå i fjellet sammen med familien minst to ganger i året.

Hensikt/kultur

  • lese minst en bok i uken
  • beskjeftige meg regelmessig med spørsmålet om min hensikt på jorden
  • starte på et kurs i yoga
  • realisere meg selv ved stadig å prøve ut nye ting og ikke bli opphengt i vaner som hindrer meg i å nå mine mål

Kropp/Helse

  • møte Kai, Svein og  Jørn en gang i uka for å løpe
  • praktisere autogen trening to ganger om dagen
  • spise regelmessig hver dag frukt og grønnsaker
  •  trene hver dag med bullworker
  • praktisere nøkkelsøvn hver dag for å lade batteriene og minske stresset

 

Hvis du får lange lister må du prioritere

Din førsteliste med mål kan bli meget omfattende. En meget lang liste virker nesten nedslående, fordi vi ikke nøyaktig vet hvordan vi  skal klare alt. Selvfølgelig kan du ikke gjøre alt på en gang. Derfor må du som bestemmer deg hvor du skal starte. Det lurerste er å starte med de tre viktigste målene innenfor hvert livsområde. Dvs. Du må prioritere de målene som er viktigst for deg.

Artikler i samme serie:

Å finne mål – Dine mål
Å finne mål –  Livsområder og roller
Å finne mål –  Pluss og minus punkter
Å finne mål – Din perfekte dag
Å finne mål  – Din 80. års fødselsdag

Å finne mål – Å skrive ned en liste over mål
Å finne mål – Å prioritere

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Knobloch, Jörg: Gi livet retning
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Seiwert, Lothar: Balance your life
Seiwert, Lothar: Mer tid til lykke
Seiwert, Lothar: Når du har det travelt gå langsomt
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Om å investere

IMG_2047

«Hvis dine planer gjelder 1 år,
skal du så korn. Hvis de gjelder
10 år, skal du plante et tre.
Hvis de gjelder 100 år, skal du
undervise menneskene.

Sår du korn en gang, høster du
en gang. Planter du et tre,
høster du ti ganger. Underviser
du mennesker, høster du 100 ganger.

Hvis du gir en mann en fisk, har
han mat den ene gangen. Hvis du
lærer ham å fiske, har han mat
hele livet.»

Kuan-tzu. 600 f.Kr.

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Spor opp dine harddisk viruser

 

Hva hindrer deg i å være det mennesket du gjerne vil være?  Gale trossetninger i hjernen.  Derfor: let de opp, slett de og  bli et nytt menneske! 

 ►1. Hemmende ”å være” utsagn.

Skriv på et stort stykke papir, hva du mener å være. Karakteregenskapene som du ikke liker: for sparsomlig, for sensibel, for engstelig …Og nå går du tilbake i livet ditt, år for år. Let etter opplevelser, som gjør deg engstelig. Så leter du opp i hodet ditt, i din opplevelseskino situasjoner der du forholdt deg annerledes, var spesiell modig, suksessrik, morsom. Bad deg i denne filmen og spill den hvis det kommer en situasjon som du frykter å mislykkes i på grunn av dine karakteregenskaper.  

►2. Manglende hensyn.

Når du sier ”jeg har ikke talent nok”, da still deg straks spørsmålet: Ikke ha talent nok for hva? I hvilken målestokk? Det samme gjelder for generelle regler som du en eller annen gang har gjort til egne. For eksempel: ”For alt må man en eller annen gang betale.” Hvilke av dine erfaringer bekrefter virkelig dette? Hvilke opplevelser taler i mot dette?

►3. Gale følelsesutløsere.

”Jeg er sjennert ovenfor fremmede.” Spør deg selv straks: I hvilke situasjoner er det slik? Ut ifra hvilke erfaringer? Ovenfor hvilken art av fremmede? Og i fremtiden vil fremmede ikke automatisk utløse denne følelsen i deg.  

<  ►4. Uklare målvisjoner.

”Jeg ønsker å bli kjent.” Det bør du konkretisere. Ellers utvikler dette motivet seg til en hemsko i livet. Fastslå nøyaktig: Med hvilke aktiviteter? Hos hvilke mennesker?   

►5. Hindringer som skyves fremfor deg

”Jeg kan ikke flytte hjemmeifra, fordi min mor er syk.” Formuler denne og andre jeg-kan-ikke-setninger om i et ”når-da”: ”Hvis jeg ville flytte hjemme ifra, da …” Ja, hva skjer da? Hvorfor hindrer din mors lidelser deg å danne et eget hjem? Tilsynelatende uovervindelige hindringer blir små i forhold til det som du vinner, hvis situasjonen virkelig endrer seg.
     

    

 

bum150
Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Det nødvendige «CLICK» i hodet vårt

Ingen kan med sikkerhet si hvordan omverdenen i livet vårt vil se ut om ti, tyve år. Bare ett er sikkert: Vi vil i fremtiden, både yrkesmessig som privat hyppigere orientere oss på nytt og omorientere oss. Dessuten vil vi med vår kunnskap, som vi i dag har suksess med, ikke nødvendigvis også ha suksess med den i fremtiden.

kunnskap

Kunnskap


Omverdenen til vårt liv vil bli så kompleks, at vi ikke vil ha til rådighet all den kunnskap som er nødvendig for å kunne treffe en rasjonell fundert beslutning. Og samle inn alle relevante fakta vil antagelig vare så lenge, at situasjonen i mellomtiden fullstendig har forandret seg. Som et resultat må vi, så snart alle fakta foreligger, begynne på nytt med undersøkelsene. Med rasjonalitet og faktakunnskap alene kommer vi dermed ikke videre.

Trendforskeren Faith Popcorn antar derfor, at vi for eksempel ved ansettelsesamtaler i fremtiden, ved siden av den klassiske intelligenstesten også må bearbeide »tester for emosjonell intelligens«. Også på skolene vil ved siden av klassisk læringsinnhold »aspekter som mental likeverdighet, talentrikdom og innsats for samfunnet få en ny, betydningsfull rolle«.
Med denne antagelsen ligger Popcorn sannsynligvis meget riktig.
Hva jeg kan
Med logikk kommer vi ikke langt. For å foregripe fremtidige situasjoner eller komplekse sammenhenger, trenger vi også intuisjon. Men så snart det går om å trekke konsekvenser ut ifra våre handlinger, er igjen analytisk tenkning etterspurt. Derfor bør ikke formelen lyde: Emosjonell istedenfor klassisk intelligens eller intuisjon istedenfor logikk, men tvert imot emosjonell og klassisk intelligens, intuisjon og logikk.
 

Men intuisjon og logikk alene betyr ikke, at vi også er aktive og suksessrike. Det som skiller mennesker med suksess fra mindre suksessrike mennesker sammenfatter Faith Popcorn i et ord: »CLICK«.

Bokstavene står for følgende kjennetegn:

·          C  = Courage = Mot

·          L  = Letting Go = La gå

·          I  = Insight = Intuisjon

·          C  = Commitment = Karaktérstyrke

·          = Know-how

» Alt for mange av oss går gjennom livet og føler seg som om de er kommet ute av takt, som om de stadig løper etter sine forventninger. Et eller annet klikker helt enkelt ikke: Jobben, en idé, et produkt, et sted, summen av disse, hva vi gjør og hvor vi går. Vi famler om oss og forsøker å finne den rette kombinasjonen, for å kunne begynne et nytt liv. Og så helt plutselig sier det click.« 

Courage = Mot

nøkkelen


Dette ordet står med rette helt øverst. Mange mennesker mangler helt enkelt motet til å ta skjebnen sin i hånden. Istedenfor å handle, tier de i selvmedlidenhet over urettferdigheten i verden. Hvorfor har min nabo en kjær livsledsager og ikke jeg? Hvorfor tjener en bekjent 40.000 NOK måneden og ikke jeg? Hvorfor kommer min kollega høyere opp på karrierestigen og ikke jeg? De overser imidlertid, at »suksessrike« mennesker adskiller seg fra dem på grunn av følgende: De er aktive og risikerer mulighen av å mislykkes.

Hvis jeg for eksempel ønsker meg en ny stilling, som gir meg et mer fullverdig liv og/eller lover høyere lønn, må jeg ta det første skrittet. Bare få mennesker blir ringt opp av headhuntere, som tilbyr dem nye stillinger på sølvfat. Først forsøker jeg å dele den store utfordringen »søknad« opp i flere delmål. Det vil si: Jeg må analysere stillingsannonser. Jeg må beslutte for meg selv, om jeg er villig til å flytte til en annen by. Jeg må eventuelt videreutdanne meg, før jeg søker stillinger, fordi jeg bare da får en bedre jobb. Og så videre. Dermed skaper jeg forutsetningene for å lykkes. Men jeg kan til tross for alle anstrengelsene bare få avslag, og dermed (foreløpig) mislykkes med mine anstrengelser.

På mange områder er mot det første skrittet til suksess. Hvis jeg aldri sier til min leder, at jeg interesserer meg for en annen oppgave, må jeg ikke undre meg over, at han ikke tilbyr meg denne oppgaven. Hvis jeg i et selskap rygger tilbake for å gå bort til personer som interesserer meg for å snakke til dem, kommer jeg kanskje aldri i kontakt med dem.

 

Motløs?

 

 I hvilke situasjoner mangler du regelmessig mot til å være aktiv? Hvorfor ?

Situasjon Jeg mangler motet … Hvorfor?
Eksempel: Strid med partneren … å innrømme feil redd for å bli angrepet
Eksempel: Be om høyere lønn … å snakke med lederen redd for at min leder skal si “nei”

 Letting go = Slippe løs

De fleste mennesker har et bestemt bilde av seg selv, som de vil formidle til sine omgivelser. Vi ønsker, at andre skal se oss slik vi ser oss selv. Dermed reagerer vi på krav og forventninger, som stilles til oss. Men dette selvbildet kan hindre oss i å bli aktive. Vi tør for eksempel ikke å gå til andre personer og vise de våre følelser og behov, fordi vi tror at de oppfatter oss som svake. Isteden holder vi på fasaden som vi har bygget opp med møye. Men suksess kan vi bare ha, hvis vi har mot til å slippe løs. Så lenge det å holde fast på selvbildet vårt hindrer oss i å bli aktive, kan vi ikke komme nærmere lykken til livet vårt. Her et eksempel:
En av mine bekjente er overlege på en klinikk. Yrkesmessig har han stor suksess. Til tross for dette har han i mange år vært utilfreds og fra tid til annen til og med depressiv. Han fortalte meg følgende:
 
»Jeg har hele livet mitt bare fungert og reagert. På skolen var jeg alltid den beste i klassen, fordi mine foreldre forventet det.  Isteden ville jeg heller tilhørt de ville elevene, som ofte ergret læreren. Jeg studerte bare medisin, fordi min far også var lege og forventet, at jeg skulle være en elev med bare de beste karakterene. Og i dag er jeg lege, fordi min kone er stolt av å være gift med en overlege. Men egentlig ville jeg heller blitt musiker.«
slippe balast

Slippe balast


I ti år har jeg kjent overlegen. Og selv om han kan artikulere sitt problem, lykkes han ikke med å løse seg fra kravene som stilles til ham fra omverdenen. Det å fastholde selvbildet sitt tillater ham ikke, å ikke tilfredsstille forventningene fra andre. Men slik vil han ikke lykkes med tilfredshet og et liv i balanse.

Selvbildet som hindring

                                      Hvilket selvbilde bærer du, som hindrer deg?

Selvbilde

Mitt selvbilde hindrer meg
i  å …

Eksempel: Jeg trenger aldri hjelp.

… vise svakheter og be om hjelp.

Eksempel: Jeg må alltid være hyggelig.

… vise berettiget sinne og forsvare mine interesser.

Dette målet når vi bare, hvis vi løser oss fra de negative tankene, som vi har gjort til våre egne.

Min dommer

Setninger som:

·         Det kan jeg ikke.

·         Det gjør man ikke.

·         I fortiden har jeg gjort det slik. Derfor vil dette også i fremtiden være riktig.

·         Til dette er jeg for gammel/for tykk.

som vi har gjort til våre egne er delvis et resultat av vår oppdragelse, delvis et resultat av vår erfaring. Sålenge vi lar oss lede av disse, finner vi alltid en unnskyldning til hvorfor vi ikke har motet til å ta grep om livet vårt i. Først når vi slipper løs slike negative tanker kan vi utvikle nye tanke- og styringssetninger, som forstørrer vårt handlingsspillerom.

Insight = Intuisjon

Med forsøket på å handle proaktivt, må vi ikke henfalle til blind aksjonisme. Ellers er faren stor for at vi uten ende dreier oss rundt og rundt som en gylden hamster i sitt løpehjul. Føler vi nemmelig, at vi ikke kommer nærmere målet, er det stor sannsynlighet for, at vi kontinuerlig høyner tempoet vårt og forsøker å gjøre mer på stadig kortere tid. Slik mister vi ut av syne akkurat det som vi hadde som livsmål: Istedenfor å føre et fullverdig liv fører vi et liv som er fyllt opp. Derfor er intuisjonen så viktig.

Men hva sier begrepet intuisjon egentlig? Når oppfatter vi en situasjon intuitiv? Akkurat når vi umiddelbart oppfatter en rekke av enkeltresultater og erkjennelser – det vil si uten en refleksjonsprosess som er vesentlig og virkelig viktig. Ut ifra dette kan vi avlede, hva de riktige tingene er, som det gjelder å gjøre.

Sannsynligvis lyder disse setningene kjent for deg. Det er kjernesetningene i klassisk selvstyring:

·         Vi må lære å skille mellom det viktige og det uviktige.

·         Det er bedre å gjøre de riktige tingene(effektivitet), enn å gjøre tingene riktig(effisiens).

Dette er ingen tilfeldighet. Til syvende og sist er den klassiske tids- og selvstyringen de sentrale verktøyene for å realisere life-leadership.

Men å forstå en situasjon intuitivt, betyr mer. Intuisjon forutsetter en helhetsforståelse. Det vil si vi må ha en visjon for livet vårt; en visjon som omfatter alle fire livsområdene.

bygge en livsvisjon

Bygge en livsvisjon

Bare hvis vi har i syne et mest mulig konkret bilde av livet vårt i fremtiden, kan vi intuitivt forstå sammenhenger og ut av dette avlede hvilke handlinger som er nødvendige, slik at vi når vårt mål.

Ofte kan vi ikke begrunne vår teft ovenfor en tredje person, hva som virkelig er viktig eller hva som er de riktige tingene. Men vi vet umiddelbart: Dette er viktig for meg! Dette er riktig for meg! Men vi kan bare utvikle denne sikkerheten, hvis vi regelmessig lytter inne i oss selv og spør: Hva er viktig for meg? Da lærer vi litt etter litt bedre å skille mellom det viktige og det uviktige.

 Commitment = Karaktérstyrke

Når vi føler »dette er viktig for meg« er et viktig skritt tatt, slik at vi når vårt mål, suksess i livet. Men dette er ikke nok. For å nå et mål, trenger vi karaktérstyrke. Dette ordet omfatter flere egenskaper. Blandt annet evnen til å holde fast ved vår strategi og lytte til vår indre stemme, til tross for motstand og innvendinger utenifra. Det er ikke alltid lett, fremfor alt ikke når vi får innvendinger fra mennesker som er viktige for oss. Knapt ytrer noen en innvending, trekker vi tilbake atferd eller posisjoner, skjønt vi egentlig vet hva vi vil.  

anstrengelser


På samme måte er det hvis suksessen ikke dukker opp raskt. Det å mislykkes kan føre til, at vi igjen faller tilbake i gamle tankemønstre: »Det kan jeg ikke«, »at dette ikke fungerer, kunne jeg tenke meg«, »det kan jeg også gjøre i morgen.« Derfor trenger vi for å bli leader-of-our-life, også en hvis konsekvens og hardhet mot oss selv.

Det vil si to ting: For det ene må vi lære å våge nye forsøk, til tross for at vi har mislykkes.

Indre latskap

Indre latskap

Dette er spesielt viktig ved nye atferdsmønstre, fordi vi ofte har vendt oss til og i en årrekke trent inn de gamle. Tilsvarende vanskelig er det og overvinne de. For det andre må vi lære å overvinne vår egen indre latskap.

For å overvinne sin indre latskap tilhører også det, at vi mange ganger må utsette bestemte behov til en bestemt tid, fordi andre ting er viktigere for oss. Dette kan vi bare, hvis vi har vunnet klarhet i hva som virkelig er viktig for oss. Her inngår det, at vi aksepterer, at hver beslutning for en sak er forbundet med en beslutning imot mange andre ting.

Eksempel 1: Hvis jeg beslutter meg for en karriere som konsulent og to tredjedeler av året har prosjekter i bedrifter som er spredd utover landet, kan jeg ikke samtidig gi hjelp til mine barn med lekser.

Den indre latskap

Hvor mangler du til dels nødvendig hardhet og konsekvens mot deg selv, for å nå dine mål i livet?
Hvor må du overvinne din indre latskap?

Livsmål

Hvilke indre latskap må jeg overvinne

Eksempel: Jogge regelmessig.

Treghet, lathet om kvelden.

Eksempel: Yrkesmessig suksess.

Løpe vekk fra vanskelige oppgaver.

Eksempel 2: Når jeg har besluttet meg for å  være far eller mor for flere barn og bruttoinntekten er bare 25.000 NOK per måned, kan jeg ikke fly årlig flere uker til Karibia for å dykke, til Davos en uke på ski, og ta en uke wellness-ferie på Mallorca på våren.

Sålenge vi ikke lærer å si ja og nei, og stå for vårt ja og nei, vil vi aldri nå vårt livsmål lykke i livet. Tvertimot vil vi alltid bli stående på middelmådig nivå, fordi en dveler ved et ubesluttsomt ja-nei.

Know-how

brainstorming
Å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper for yrket og andre områder er naturligvis en vesentlig forutsetning for å lykkes med bestemte ting. Men vår kunnskap er bare et hjelpemiddel, for på den ene siden å treffe de riktige beslutningene og på den annen side å sette våre beslutninger ut i live. All vår know-how er bare til nytte, hvis vi benytter vår kraft og mot til å bli aktive og drive igjennom våre beslutninger mot indre og ytre motstand.

Eksempel: For å beslutte oss for den for oss riktige utdannelsen, må vi først kjenne våre interesser, evner og styrker. Dessuten må vi være klar over hva som er viktig med hensyn til yrkeslivet. En sikker stilling? Gode muligheter for å utfolde seg? Gode karrieremuligheter? Høy lønn? Først da kan vi målrettet nyttegjøre oss av kunnskapen, som vi har om de enkelte yrkene, for å treffe den riktige beslutningen.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Burn-out og ønsket om å stige ut av karusellen

Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være overbelastet  (utelukkende) som et individuelt problem.

SOS

Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder dem med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.

Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?

tidsproblemet

Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er aleneforsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.

Og dog har de mye til felles: Alle har de tidsproblemer og kjemper med å klare kravene som blir stilt. Alle har de kommet til et punkt der de lett kan miste sin indre balanse. Alle befinner de seg i en situasjon som resulterer i stress, overbelastning og anspenthet og som,

·         minsker deres lyst på livet,

·         er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og

·         som forringer deres prestasjonsevne,

hvis det blir en vedvarende tilstand.

Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger:

·         Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.

·         Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.

·         Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.

Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:


Kravene som fører til burn-out, er slike som permanent ledsager livet vårt. Som konsekvens kan denne „utbrent-heten“ bare bli løst gjennom en endring i vår livssitua-sjon, henholdsvis gjennom, at vi møter kravene på en annen måte.

Et bevis på å være overbelastet er også det hyppige ønsket til en yrkesmessig sterkt engasjert person med 50 år å førtidspensjonere seg. Ikke helt tilfeldig boomer boktitler som lover sine lesere, at de med 50
år kan være finansiell uavhengig.

fanget

Men hvilke budskap ligger bak utsagnet: Jeg vil slutte å jobbe når jeg er 50 år? Det viser, at de ikke mer oppfatter sitt eget arbeid som en utfordring, men som en overbelastning. Arbeidet blir heller ikke oppfattet mer som meningsfylt. Derfor blir det til byrde og smerte. Det blir ikke sett på som en oppgave mer, der oppfyllelsen gir energi og tilfredshet.Også ønsket om å avslutte yrkeskarrieren sin med 50 år, er dermed et bevis på, at det mangler balanse i livet. Her ser vi:


Menn og kvinner blir på samme måte påvirket av burn-out- syndromet, som ønsket om å hoppe av karusellen. Her finnes det ikke noe kjønnsspesifik forskjell. Selv midtlivskrisen – tidligere et klassisk mannsfenomen – treffer nå også kvinner.

Nå når det eneste livsperspektivet for kvinner ikke mer er ekteskap og få barn, er livet deres blitt mer selvbestemt og enda mer komplekst. Dette gjelder spesielt for tiden mellom 30 til 40 år, der den yrkesmessige karrieren avgjøres. I denne livsfasen stiller kvinner skarpere enn menn spørsmålet om barn. Fremfor alt, fra og med 35 år da det biologiske uret i dem tikker, kommer mange kvinner inn i en interessekonflikt, da familie og yrke som oftest kan forenes, men vanskeligere familie og karriere.

Her treffer kvinnen, samme hvordan hun beslutter, ofte den »gale« beslutningen. Beslutter hun seg for å få barn, så består muligheten, at hun noen år senere blir angrepet av en identitetskrise på grunn av avkall på mulige karriereskritt. Beslutter hun seg for ikke å få barn, kommer mange likeledes med 40 år i midtlivskrisen, fordi denne beslutningen ikke kan reverseres. Et klassisk dilemma. Derfor bør kvinner mellom 30 og 40 år befatte seg intensivt med spørsmålet: Hva vil jeg? Hva er virkelig viktig for meg?

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen

 »Hvis du alltid gjør
det du alltid har gjort,
vil du alltid få
det som du alltid har fått!
«
Abraham Lincoln

  

»Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg i det neste liv våge å ta mer feil.
Jeg ville være mindre perfekt.
Jeg ville slappe av. Være mer smidig.
Jeg ville være litt mer gal enn jeg har vært.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ikke leve så sundt.
Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville reise mer
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville oppleve flere solnedganger, bestige flere istinder og
svømme over flere floder.
Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt.
Time etter time, dag etter dag.
Ja, jeg har hatt mine øyeblikk, og
hvis jeg skulle leve om igjen
ville jeg ha flere av dem.
Faktisk ville jeg prøve ikke å ha noe annet.
Bare øyeblikk.
Det ene etter det andre, istedenfor
å leve så mange år med tanke på morgendagen.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg begynne å gå
barfot tidligere om våren.
Og fortsette lenger utover høsten.
Jeg ville leke mer med barn, hvis jeg hadde livet foran meg
Men se, jeg er 85 år gammel og vet, at jeg snart dør
Jorge Luis Borges, Forfatter, 1899–1986

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

 … til ettertanke

en representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat:

►      29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

►      51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

►      26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.
►     57 prosent har allerede godt humør når de står opp. 

►     22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben.

►      9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske. 

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

 Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.

For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

 Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Jeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.
Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.

Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.

 

 

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Alt trenger sin tid

Hvis ikke nå,når da?

Etter ro følger akslerasjon► Mål pulsen din. Så tar du tjue kne-bøyninger og måler nok en gang puls-en din. Og du erkjenner naturens prinsipper: Etter ro følger akslera-sjon, så ro igjen … Naturlige rytmer. Hent disse tilbake i livet ditt: Bring arbeid og ro og god tid, prestasjon og hvile i balanse. 

”Vi verdsetter, at hver og en av våre 70 milliarder celler har sin egen rytme”, sier Dr. Jürgen Zulley, Regensburg. Og denne rytmen, kodert som gener, er kronos-biologene (kronos = gammelgresk for tid) over hele verden på sporet av. ”Hver ting har sin tid”, står det allerede i bibelen. Vitenskaplig har man først de siste 100 årene beskjeftiget seg med kroppens tidsplaner. Resultatene er løfterike: Den som lever i takt med sin indre rytme, høster velvære, livsglede og suksess.

Også disse rytmene finnes det

  • Circardian beskriver de mange forskjelige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer der medikamenter virker best.
  • Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.
  • Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet. At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).
  • Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.
  • Naturligvis er hele det menneskelige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder og alderdommen.

 

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

 

 Et liv imot det indre ur koster oss livstid

Den knøttlille nervebunten med navnet SCN blir i vårt non-stop-samfunn sperret.

Langt vekk fra galende haner, sol, regelmessighet. Vi lever og arbeider i betongsiloer, kunstig lys gjør natt til dag. Vekkerklokken ringer mot menneskenes natur. Helgen bringer vår tidsmessig stramt organiserte hverdag ut av takt. Mandag morgen presenterer kroppen vår regningen: Tretthet, dårlig konsentrasjon, null motivasjon.

Vi flyr igjennom tidssonene med stor hastighet. Jetlaget straffer oss for sprangene over kontinentene med kvalmhet, vondt i magen, søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser.

Kjenner du historien fra indianerhøvdingen fra ville vesten som reiste tvers over det amerikanske kontinentet til Washington med jernbanen, for å tale til parlamentet? Da han kom dit så han seg ikke i stand til å holde sin tale. Han sa, at riktignok var kroppen hans på plass, men sjelen hans var ennå ikke ankommet.

Når en venninne av meg flyr med et fly fra en tidssone til en annen, sier hun alltid de første to dagene: ”Min indianer er ennå ikke her.”

På tide med  tidsstyring av kroppen

Vi spurter gjennom dagen, uten å ta oss tid når den indre rytmen fordrer ro og god tid.

Det gjør en raskt gammel og syk: Depresjoner, angst, nerveforstyrrelser, hjertekarsykdommer og fordøyelsesbesvær. ja til og med kreft går på kontoen for gal tidsstyring av egen kropp.

Et klassisk eksperiment viser: Fluer hadde en lav livsforventning, når de stadig ble tvunget til å omstille sitt indre ur. Hamstere gikk det på samme måte, da man i et eksperiment hver uke forskjøv dags- og nattsyklusene. Eksperimenter med mennesker er naturligvis umoralsk. Men: mennesket deltar – mer eller mindre frivillig. Tjue prosent av befolkningen arbeider til fullstendig unaturlige tider. Og på grunn av økt globalisering av økonomien vil dette antagelig bare bli forsterket.

Sommertid – nei takk

Hvor sensibelt det indre uret reagerer på en times tidsforskyvelse, viser mandagen etter at klokkene har blitt omstilt til sommertid: Flere trafikkuhell enn alle andre mandager.

Et liv mot det indre uret betaler vi med livstid. Dyreeksperimenter dokumenterer, at biologiske rytmer som over lengre tid har blitt forstyrret fører til tidligere død.

I tillegg kommer: Undersøkelser vedrørende innføring av sommertid har vist, at sommertiden overhodet ikke bringer noe. Man sparer verken energi eller forbedrer livskvaliteten.

Dette bør man tenke over – og aksjonere: I de fleste europeiske land begynner skolen klokken ni, i overensstemmelse med den biologiske rytmen til barna. Men vi sender våre barn klokken åtte om morgenen eller til og med tidligere til skolen. Arbeidstiden til voksne begynner som oftest klokken ni. Også krisen i økonomien er en rytmekrise, sier den kjente amerikanske tidsforskeren Jeremy Rifkin. Og han gir følgende råd for å unngå det truende rytmeinnfarktet:

”Hvis vi ønsker å tilpasse vår konto i overensstemmelse med naturen, må vi sette ned tempoet i våre aktiviteter, slik at de passer sammen med naturens tidsplaner.”

Hjernen og opplevelsestid

Også vår subjektive tidsfornemmelse avviker ofte fra den regelmessige tikk-takk- lyden av det ytre uret. Allerede ved å se på uret synes de første sekundene å være lengre. Fenomenet har britiske forskere nylig oppklart:

  BUMERANG
TIPSET
Tid for rytmen med å føle seg vell► Mal hver dag en bumerang i tids-planleggeren din. Den skal et par minutter minne deg om din balanse i livet. En tidsøy, der ingen kan nå deg – og du ikke gjør noe. Slett ingen ting. Konsentrer deg bare om en eneste ting: Deg selv, din rytme, din kropp.   

Illusjonen oppstår fordi hjernen adderer tiden vi bruker på å kaste et blikk på klokka, helt enkelt til det første sekundet. Begrunnelsen: Denne illusjonen lar oss oppfatte verden stabil. Det vi ikke ser, hviler. Bare når vi flytter uret til et annet sted, regner ikke hjernen tiden, som blikket søker, som tillegg. Sekundet er ikke om et øyeblikk lengre. Hvor langt et minutt forekommer, er avhengig av hva som hender i denne tiden. Du kjenner sannsynligvis situasjonen: Et minutt varer forskjellig, avhengig av på hvilken side av toalettdøren du befinner deg.

Som tiden går …

Også erindringen er ansvarlig for hvordan du oppfatter tiden. Ventetid og kjedsomlighet synes lang for oss, fordi ikke noe skjer. Av samme grunn smelter erindringene sammen til et punkt. Omvendt flyr tiden raskt ved spennende opplevelser. Men i erindringen blir disse avvekslingsrike opplevelsene bevart og tar en mye større plass i hukommels-en enn den objektive lange ventetiden av opplevelsene.

En lignende mekanisme er i virksomhet når vi blir eldre. Barn synes et år er veldig lenge, fordi deres fortid og dermed erindring bare innholder få opplevelser. Nåtiden dominerer. For eldre folk flyr årene stadig raskere. Deres nåtid inntar til sammenligning med deres voksende erindring et relativ kortere tidsrom. Dette kan man bremse: gjennom mange erfaringer. Bli helt enkelt aktiv.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share