dag | Velkommen til "Slow down your life"

7 ganger tid for kroppen!

Posted on 01.07.09 by janvig

Forutsetningen for et lengre liv er altså, at du lever etter ditt indre ur. Nå må du bare investere nok tid i kroppen din – så holder du deg ung lenge. Formelen heter: 7-ganger litt tid.

Øk med løping dine aktiva på
livstidskontoen: Bevegelse.

1. Bygg ned kalorier

Den sikreste veien til din maksimale livstid går igjennom bevegelse.

Forskere har fastslått: Den som trener vekk 2500 kalorier i uken, lever lengre. Inkluder inn i hverdagen din de fire bevegelsesreglene som forlenger livet ditt.

Bevegelsesregler

► Løp, gå, sykl minst 30 minutter fire – til syv ganger i uken.

► Hvis du ikke gjør det alene, så bestiller du en fitness-trener, avtal med en venn eller en venninne eller start i en idrettsgruppe.

► Invester hver dag 10 minutter i dine muskler. Etter nyeste US- forskningsres-ultater rekker 10 minutter for maksimal gevinst. Kjøp en fleksistrikk og/eller manual fra en sportsbutikk med forklaring.

► Inkluder så mange små bevegelsespauser inn i hverdagen, som du kan. Benytt trapper, gå for å kopiere, strekk ut musklene dine, mens du telefonerer. Gå til fots for å handle. Still deg på tå når du pusser tennene og vipp aktivt opp og ned.

2. Spyl cellene hvert trettiende minutt

Å bli gammel er ikke noe annet enn en livslang dehydreringsprosess. Vi tørker langsomt ut – til vi blir til støv. Derfor holder ikke noe deg yngre enn å drikke.

Den som ikke allerede drikker 1,5 liter om morgenen, mister mental prestasjonsevne, gir bort tid. Studier viser, at vann hjelper konsentrasjonen målbart på vei. Vann gjennomspyler våre 70 milliarder kroppsceller. Tar vekk gift. Er ren livselixir. For å bevare kroppen fra en overforsuret tilstand, som blir gjort ansvarlig for mange kroniske sykdommer, og fører den over i den basiske sunne til-standen, anbefaler sunnhetseksperter vann uten kullsyre. Med tidsformelen:

► Hvert 30 minutt et glass. Minst tre liter om dagen.

3. Slapp av

► Og hvert år seks uker – på ferie. Men: Legg deg høyst tre til fem dager på stranden. Dette fordi den som later seg lengre, bygges mentalt ned. Hjernen trenger stadig impulser. Studier viser: Etter fem dager synker IQ og konsen-trasjonen betydelig. Innen fem dager med fem prosent, etter 20 dager med 20 prosent. Ferie er til for å oppfylle egne ønsker og ikke andres forestillinger. Man kan være egoistisk, og bør også være det. Så riktig sunn blir ferien,når du har utnytter den til dette: Slutte med å røke, gå ned i vekt, drive regelmessig sport, sove ut.

► Gi rolig en gang avkall på din aktivitetsferie, og legg inn en uke med avgiftning av kropp og sjel. Jeg drar for eksempel hver vår til min ayurveda uke.

► Lær deg gode avslappingsteknikker: Autogen trening, muskelavspenning, yoga, tai chi eller qi gong.

SLIK GJØR JEG DET

Vannbeholder

På kontoret mitt står en innleid vannbeholder. Per uke drikker jeg 1 gallon vann = 18,9 liter. Akkurat riktig mengde for kontoret. Tids-formel: Hver halve time et glass.

En buffer for stress: Avslappingspauser
for kropp og sjel.

► Sov om natten de timene du trenger. Det kan være fem. Men også åtte timer.

► Legg inn en pause hvert 90 minutt.

► Og alltid når du blir stresset, puster du dypt inn i magen.

4. Invester tid i maten

Inntil 70 prosent ernærer industrien oss. Den betjener seg av ”short-of-timers”; slik kaller matgigantene det kollektive ønsket etter fem minutters terrenget, der det lar seg gjøre å tjene store penger. I New York blir allerede 40 prosent av leilighetene bygget uten kjøkken. En mikrobølgeovn erstatter kvadratmeterne med sunnhet og trivsel. En kultur går tapt. Ernst-Ulrich Schassberger, presidenten av Eurotoques, sammenslutningen for å opprettholde den europiske spise- og drikkekulturen kjemper mot dette: ”Spisekulturen skal ikke ofres på bekvemlighetens alter og for å spare tid.”

Mat for nerver og prestasjonsevne:
Alt friskt og høyverdig.

Også på norske arbeidsplasser hersker fast-food-kultur. Hvis overhodet noe blir spist, da foran PCen eller underveis til neste termin. Mer enn en tredjedel av norske ansatte skulker helt middagspausen. Dette har konsekvenser: Prestasjonsfall, fordøyelses-vanskeligheter, økt stressnivå. Den som vil forbli sunn og ha stor prestasjonsevne må investere tid i maten. Fast-food er riktignok raskt i munnen, men stjeler livstid fra deg. Ikke noe imot McDonald’s. Jeg elsker dem. Men jeg spiser helt enkelt en salat til grønnsak- eller fiskeburgeren. Men alt som har mange E-nummer på etikken bør du unngå, så godt det lar seg gjøre. Da dette kommer fra samlebåndet, innholder det ikke noe liv, ikke noen vitalitetsstoffer mer.

► Grip til naturens produkter. Velg god kvalitet, der du vet hvor de kommer fra, hvordan de ble tilbredt – det gjør godt for kroppen din. Også for dette finnes det hurtigresepter ( for eksempel i større kokebøker).

► Grip rolig til den tidssparende frysedisken. Her har allerede noen rengjort grønnsakene for deg og filtrert fisken. Men velg det som industrien ennå ikke har bearbeidet til det ugjenkjennelige. Du bestemmer hva som ligger i supermarkedet. Lederen av Unilever sa engang i et intervju: ”Hvis verdiforstillingene i vårt samfunn beveger seg i retning av at vi ønsker å ha mer opprinnelige basisprodukter hjemme, da er vi garantert de første som gjør det.”

Kostbare tidsinvesteringer

► Forbered daglig en fersk frukt- og grønnsakssaft: 5 minutter som lønner seg. Den forsørger deg med livsforlengende trolldomsstoffer fra plantene.

► Forbered på 10 minutter for kontoret grønnsaksstykker ugjenkjennelige med en joghurt– sitron-dip: Det sparer deg for bekymringer om vekten (fordi du ikke spiser kjeks eller sjokolade) og tid i venterommet til legen når mangel på vitalstoff har gjort deg kronisk syk.

► Det aller viktigste: Planlegg middagspausen, og nyt den! Unngå fet, tung kantinemat. Salat, grønnsaker, et stykke fjørkre, fisk uten kremfløte blir som oftest tilbydd.

5. Le

Ikke noe gir mer livstid enn botemiddelet å le. Å le masserer mellomgulvet, bygger ned stresshormonene, gir kraft til imunsystemet og omstiller hele mennesket til sunnhet. ”Hver gang, når mennesket ler, tilføyer det et par dager til livet sitt”, sier den italienske forfatteren Curzio Malaparte. Den som ler et minutt, føler seg så friskt og avstresset, som om han/hun hadde bak seg en 30 minutters avspenning – eller 10 minutters jogging. Da det å le er så sunt, og gjør at en raskere blir frisk, blir latterterapi anvendt på sykehus. Du leter etter en grunn til å le?

Her finner du den: www.humor911.no

6. Invester tiden din i sex

Sex er den beste ungdomsbrønnen, den lokker mange forever-young-hormoner. For eksempel DHEA: Den holder sjelen ung, kroppen slank og fit. Eller krafthormonet testosteron, som gjør deg dynamisk og agil.

Forskerne konstaterer, at den som har ett fullbyrdig seksualliv, ser ti til femten år yngre ut enn det som står i passet.

7. Gå til vital-sjekk

► Ta regelmessig, fra og med 35 år, en helsesjekk hos legen din. Helst en vital-sjekk (laktatmåling, spiroergometri, muskel -funksjonstest) og en rikelig blodundersøkelse. Og ta alle forundersøkelsestiltak mot kreft. Det sparer deg senere for mange timer på venteværelset og gir deg livstid.

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Forenkling av din helse, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Stress, Suksess, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: dag, ferie, kropp, legen, liv, mangel, minutt, sjel, Tid til å leve, uke, vann, vekt | Leave a comment »

Lerke eller ugle?

Posted on 30.06.09 by janvig

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

… til ettertanke

en representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat:

► 29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

► 51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

► 26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.

► 57 prosent har allerede godt humør når de står opp.

► 22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben.

► 9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske.

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.

For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Jeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.

Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.

Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Forenkling av din helse, Forenkling av din tid, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Motivasjon, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: år, dag, god tid, hjernen, indre uret, klokken, kvelden, lyst, morgen, muskelen, prosent, smerter, sulten, Tid til å leve, time, ugle | Leave a comment »

Alt trenger sin tid

Posted on 29.06.09 by janvig

	Hvis ikke nå,når da?
Etter ro følger akslerasjon► Mål pulsen din. Så tar du tjue kne-bøyninger og måler nok en gang puls-en din. Og du erkjenner naturens prinsipper: Etter ro følger akslera-sjon, så ro igjen … Naturlige rytmer. Hent disse tilbake i livet ditt: Bring arbeid og ro og god tid, prestasjon og hvile i balanse.

”Vi verdsetter, at hver og en av våre 70 milliarder celler har sin egen rytme”, sier Dr. Jürgen Zulley, Regensburg. Og denne rytmen, kodert som gener, er kronos-biologene (kronos = gammelgresk for tid) over hele verden på sporet av. ”Hver ting har sin tid”, står det allerede i bibelen. Vitenskaplig har man først de siste 100 årene beskjeftiget seg med kroppens tidsplaner. Resultatene er løfterike: Den som lever i takt med sin indre rytme, høster velvære, livsglede og suksess.

Også disse rytmene finnes det

Circardian beskriver de mange forskjelige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer der medikamenter virker best.
Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.
Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet. At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).
Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.
Naturligvis er hele det menneskelige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder og alderdommen.

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

Et liv imot det indre ur koster oss livstid

Den knøttlille nervebunten med navnet SCN blir i vårt non-stop-samfunn sperret.

Langt vekk fra galende haner, sol, regelmessighet. Vi lever og arbeider i betongsiloer, kunstig lys gjør natt til dag. Vekkerklokken ringer mot menneskenes natur. Helgen bringer vår tidsmessig stramt organiserte hverdag ut av takt. Mandag morgen presenterer kroppen vår regningen: Tretthet, dårlig konsentrasjon, null motivasjon.

Vi flyr igjennom tidssonene med stor hastighet. Jetlaget straffer oss for sprangene over kontinentene med kvalmhet, vondt i magen, søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser.

Kjenner du historien fra indianerhøvdingen fra ville vesten som reiste tvers over det amerikanske kontinentet til Washington med jernbanen, for å tale til parlamentet? Da han kom dit så han seg ikke i stand til å holde sin tale. Han sa, at riktignok var kroppen hans på plass, men sjelen hans var ennå ikke ankommet.

Når en venninne av meg flyr med et fly fra en tidssone til en annen, sier hun alltid de første to dagene: ”Min indianer er ennå ikke her.”

På tide med tidsstyring av kroppen

Vi spurter gjennom dagen, uten å ta oss tid når den indre rytmen fordrer ro og god tid.

Det gjør en raskt gammel og syk: Depresjoner, angst, nerveforstyrrelser, hjertekarsykdommer og fordøyelsesbesvær. ja til og med kreft går på kontoen for gal tidsstyring av egen kropp.

Et klassisk eksperiment viser: Fluer hadde en lav livsforventning, når de stadig ble tvunget til å omstille sitt indre ur. Hamstere gikk det på samme måte, da man i et eksperiment hver uke forskjøv dags- og nattsyklusene. Eksperimenter med mennesker er naturligvis umoralsk. Men: mennesket deltar – mer eller mindre frivillig. Tjue prosent av befolkningen arbeider til fullstendig unaturlige tider. Og på grunn av økt globalisering av økonomien vil dette antagelig bare bli forsterket.

Sommertid – nei takk

Hvor sensibelt det indre uret reagerer på en times tidsforskyvelse, viser mandagen etter at klokkene har blitt omstilt til sommertid: Flere trafikkuhell enn alle andre mandager.

Et liv mot det indre uret betaler vi med livstid. Dyreeksperimenter dokumenterer, at biologiske rytmer som over lengre tid har blitt forstyrret fører til tidligere død.

I tillegg kommer: Undersøkelser vedrørende innføring av sommertid har vist, at sommertiden overhodet ikke bringer noe. Man sparer verken energi eller forbedrer livskvaliteten.

Dette bør man tenke over – og aksjonere: I de fleste europeiske land begynner skolen klokken ni, i overensstemmelse med den biologiske rytmen til barna. Men vi sender våre barn klokken åtte om morgenen eller til og med tidligere til skolen. Arbeidstiden til voksne begynner som oftest klokken ni. Også krisen i økonomien er en rytmekrise, sier den kjente amerikanske tidsforskeren Jeremy Rifkin. Og han gir følgende råd for å unngå det truende rytmeinnfarktet:

”Hvis vi ønsker å tilpasse vår konto i overensstemmelse med naturen, må vi sette ned tempoet i våre aktiviteter, slik at de passer sammen med naturens tidsplaner.”

Hjernen og opplevelsestid

Også vår subjektive tidsfornemmelse avviker ofte fra den regelmessige tikk-takk- lyden av det ytre uret. Allerede ved å se på uret synes de første sekundene å være lengre. Fenomenet har britiske forskere nylig oppklart:

	BUMERANG TIPSET
Tid for rytmen med å føle seg vell► Mal hver dag en bumerang i tids-planleggeren din. Den skal et par minutter minne deg om din balanse i livet. En tidsøy, der ingen kan nå deg – og du ikke gjør noe. Slett ingen ting. Konsentrer deg bare om en eneste ting: Deg selv, din rytme, din kropp.

Illusjonen oppstår fordi hjernen adderer tiden vi bruker på å kaste et blikk på klokka, helt enkelt til det første sekundet. Begrunnelsen: Denne illusjonen lar oss oppfatte verden stabil. Det vi ikke ser, hviler. Bare når vi flytter uret til et annet sted, regner ikke hjernen tiden, som blikket søker, som tillegg. Sekundet er ikke om et øyeblikk lengre. Hvor langt et minutt forekommer, er avhengig av hva som hender i denne tiden. Du kjenner sannsynligvis situasjonen: Et minutt varer forskjellig, avhengig av på hvilken side av toalettdøren du befinner deg.

Som tiden går …

Også erindringen er ansvarlig for hvordan du oppfatter tiden. Ventetid og kjedsomlighet synes lang for oss, fordi ikke noe skjer. Av samme grunn smelter erindringene sammen til et punkt. Omvendt flyr tiden raskt ved spennende opplevelser. Men i erindringen blir disse avvekslingsrike opplevelsene bevart og tar en mye større plass i hukommels-en enn den objektive lange ventetiden av opplevelsene.

En lignende mekanisme er i virksomhet når vi blir eldre. Barn synes et år er veldig lenge, fordi deres fortid og dermed erindring bare innholder få opplevelser. Nåtiden dominerer. For eldre folk flyr årene stadig raskere. Deres nåtid inntar til sammenligning med deres voksende erindring et relativ kortere tidsrom. Dette kan man bremse: gjennom mange erfaringer. Bli helt enkelt aktiv.

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Forenkling av din tid, Livsbalanse, Mindfulness, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: år, dag, erindring, indre ur, klokka, kropp, liv, natur, opplevelser, ro, rytme, sol, sommertid, takt, Tid til å leve, timer | Leave a comment »

Få frem lykkehormonene i kroppen din

Posted on 28.06.09 by janvig

Gjør noen fysiske øvelser

Sørg for at du hver dag får minst en halv time normal kroppsbevegelse, fortrinnsvis i frisk luft. Egnet er sykling, gåing, hagearbeid, jogging, eller andre typer sport som er moro, men også helt normal gåing.

Fysiske øvelser utløser beta-endorfiner i kroppen. Disse kroppslige ”topptidene” regulerer overføringen av informasjon mellom nerve- og hjernecellene, og har en virkning som en fjern slektning av opium. Depressiv stemning fordrives og din smertebevissthet synker.

Løping

Den idéelle aktivitet ville være dansing som forbinder den positive virkningen av musikk med sosial kontakt.

Uansett når du ser en rulletrapp eller en heis, automatisk si til deg selv “ikke meg”! Hold utkikk etter trappen. Å bruke trappen er den billigste og mest effektive helseøvelse som finnes. Når du når toppen (eller bunnen) føler du tydelig at hjertet ditt banker, men også at du har fått en fin liten lykkelig opplevelse.

Føl himmelen

Titt bevisst opp på himmelen minst en gang hver dag. Føl himmelens uendelighet og universet omkring deg. Pust bevisst dypt og fritt inn og ut på samme tid, og føl jordoverflaten under føttene dine. På denne måten befrir du deg bokstavlig talt fra byrdene og presset av plikter og oppgaver som ligger på deg. Forøvrig når du ser mot øst, står du vendt i reiseretningen jord. Det er måten jorden vender seg på, og du dreier deg med – og på våre breddegrader flytter vi på oss over 1000 km pr. time!

Nyt himmelen

Lykkeeksperter anbefaler oss, minst en gang hver måned og stå opp tidlig, dra ut på landsbygda og opplev soloppgangen. Ytterligere endorfin produserende aktiviteter inkluderer å gå barbeint på vått gress, svømme i friluft (i en innsjø eller i et oppvarmet friluftsbad), eller nyte stillheten i naturen. Hvis du har en spesielt hard dag foran deg, stå opp tidligere enn vanlig og vandr i en halv time over frie enger.

Om du føler deg overbelastet av en vanskelig oppgave og motivasjonen din lider under dette, si da “stans”til deg selv! Forandre din nåværende kroppsholdning og kikk opp på himmelen. Dra ut i friluft eller i det minste til vinduet. Se opp, til synet ditt fokuser på det ”uendelige”.

Minn deg selv på: Når klarte jeg en lignende oppgave så vellykket? Hvem og hva hjalp meg den gangen? Vær klar over din egen andel av suksessen, og ikke tilskriv alt til hell og lykke. Selv den minste positive erindring av dine egne positive evner, kan tjene som en motor til å motivere deg og heve deg vekk fra en negativ prestasjonsmodus.

Smil deg sunn

Start hver dag med et smil foran speilet. Det lyder først litt dumt, men er godt utforsket, og er bevist i sin positive virkning. Et godt, ekte smil (hvor øyet og kinnmusklene blir spent i ca 30 sekunder) signaliserer til hjernen: Oppmerksomhet, det er grunn til godt humør!

Smil deg sund

Det grunnleggende prinsippet som ligger under denne ”facial feedback” som det betegnes som, er at simulering av en følelse, faktisk produserer følelsen.

Dette hjelper også for frustrasjoner eller begivenheter som ødelegger ditt gode humør. Folk som smiler, vinner. Det er det beste våpenet mot mobbing!

Det er også godt å smile når du sovner inn. Da er det mørkt, ingen ser det – men du føler det.

Sov deg lykkelig

Den som om natten sover godt og dypt øker sin evne til å være glad. Et par enkle regler hjelper: Ingen tung mat som kveldsmåltid, ingen spising etter klokken 8 om kvelden. Hvis nødvendig en kopp beroligende te eller et glass varm melk før du går til sengs, et fast innsovingsritual, godt utluftet rom, eventuell et teppe, ingen 230-volt elekroapparater ved sengen, (batteriur istedenfor radiovekker!). Simplify-tipset for enkelt og eff- ektivt å fylle opp energien: Gå minst en gang i uken til sengs før klokken 10.00 om kvelden.

Om du har problemer med å sovne inn, forsøk med en av de utprøvde avslappingsmeditasjonene. Vi har valgt ut to spesielt fine for deg:

Ørnemeditasjon

Foretill deg som en ørn

Forestill deg selv høyt opp på en klippe, der du kan se fjernt ut over kveldslandskapet. Foran deg ser du en ørn i redet sitt. Langsomt sprer den ut sine vinger og tar kraftfult av. Med rolige vingeslag seiler den imot kveldssola. Du følger hvert vingeslag, meget intensivt og nøyaktig, til den ikke er mer enn et knøttlite punkt på horisonten.

Rulletrappmeditasjon

Du står på en horisontal rulletrapp, den typen du ofte finner på flyplasser. Men rulletrappen du står på har ikke noen slutt. Den fører deg rolig, i konstant tempo, ut av den travle flyplassen til du er ute i friluft. Du drar forbi vakre landskap, en elv, gjennom en skog, rulletrappen fører deg hele tiden videre, til du kommer til en bred strand ved sjøen. Parallelt med stranden blir du stadig båret videre, langs den uendelige, ensomme, vakre stranden, mens den flammende røde solen langsomt synker ned i havet.

Spis deg selv lykkelig

Tross alle advarsler, sannheten er at ingenting bidrar mer til vår trivsel enn maten, fra tidlig barndom av.

Men trivsel blir aldri frembrakt av mengden, men bare gjennom kvaliteten. Vær kresen med det du putter inn i kroppen din. Det er nå mange ganger vitenskapelig bevist: Mat gjør ikke bare kroppen mett, men ernærer også sinnet vårt. Vår simplify-liste forteller deg, hvilke næringsmidler som har hvilken positiv bivirkning.

Et godt måltid er viktig

Simplify-ernæringstips for kropp og sjel

Forbedrer konsentrasjonen: Avocado, aspargis, gulrøtter, grapefrukt

Styrker muskler og hjerne: Sild, rødfisk

Styrker errindringsevnen: Melk, nøtter, ris

Hever stemningen: Appelsinsaft, paprika, soyabønner, bananer

Reduserer stress: Ost, mandler, ølgjær

Virker fremmende på velværen: Bønner, erter, tofu

Hjelper på søvnen: Brød, pasta

Virker fremmende på sosialkompetansen: Kreps, hvetekli

Styrker immunsystemet: Hvitløk

Øker seksualdriften: Østers, moreller, skallfrukter

Beskytter mot hjerteinnfark, kreft og forbedrer humøret: Et glass med rødvin om kvelden.

Vinnyteren

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Del på bloggen

Filed under: Forenkling, Forenkling av din helse, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Suksess | Tagged: dag, følelse, friluft, gåing, himmelen, hjerne, humor, jogging, klokken, kropp, kvelden, lykke, lykkefølelse, mat, moro, oppgave, teppe, time, virkning | Leave a comment »

Veien til konkrete mål er «SMART»

Posted on 26.06.09 by janvig

Den som ikke sløser bort tiden, men setter klare definerte mål og retter seg fullt og helt
etter disse, går veien til suksess – fordi den fører over målet.

Så presist som du kaster en bumerang, slik at den kommer tilbake, så presist formulerer du dine mål – og så er du på vei.

Gode hensikter har vi mer enn nok av. Men som oftest blir det bare med de gode hensiktene.Jeg vil mer penger! Veien til lederen er full av hindringer: ”Jeg tør ikke”, ”jeg spør heller i morgen”, ”jeg er kanskje ikke noe verdt”. Jeg vil gjøre noe for helsa! Men det indre dovendyret gjesper!: ”Se heller på sportsendingen.” Jeg må på ferie igjen med partneren min: ”Vi får jo ikke fri samtidig!” plaprer inneimellom den dårlige arbeids-samvittigheten. Hvis du fra og med nyttårsaften bestemmer deg for å drive med mer sport, kan du like så godt med dette løftet (som med din ”siste sigarett”) blåse i det – du vil aldri følge det.

Med SMART ser det slik ut:S Jeg vil fire dager i uken M drive 30 minutter trening, A forbruke 350 kalorier,
R holde vekten min under 75 kg. T overskrider jeg denne grensen, legge jeg straks inn en dag bare med frukt.

Med denne formelen kan du for hver livsrolle og hvert livsområde formulere dine mål. Vær nå ærlig: Har du noen gang visst klart hvordan du navigerer neste år, og kunne oppnå alle målene?

Du trenger ikke bare et lokomotiv,, … men også en kjøreplan.

Du disponerer et lokomotiv, full av ytelse – din motivasjon. Men hvor skal du kjøre? Til hvilken jernbanestasjon, hvilken strekning? Når skal du ta av, hvor skal du legge inn mellomstopper, når vil du ankomme? Uten klare svar på disse spørsmålene lander du et eller annet sted i ingenmannsland. Gode inten-sjoner ligner på kjøreplaner, der det ikke står noe annet enn ”kjør og det så langt som mulig”.

Ta intensjonen ”mindre jobbing, mer fritid”. Hva skal det bety: Mindre? Ikke noe arbeid mer med hjem? Eller slutte en halv time tidligere på fredag? Eller tre dagers uke? Mellom vage ønsker og presise mål ligger verdener. De skiller de evige drømmerne fra de tilfredse som setter sin plan ut i livet. Også din underbevissthet venter bare på, at du skal levere den et bilde som den kan styre mot. Fyll opp harddisken din med data – og ditt program vil bære deg uvegerlig over mållinja.

Orienter deg med SMART- formelen. Hver bokstav står for en viktig egenskap ved mål:

►S = spesifikk

Ingen vage ønsker, men så konkret og presist som mulig. Istedenfor ”mindre søtsaker”: ”I løpet av dagen ikke noe sjokolade mer, bare om kvelden legger jeg fire biter sjokolade ut, og pakker resten av sjokoladeplaten vekk.” Istedenfor ”om senest fem år vil jeg være avdelingsleder”, formuler nøyaktig hvilke prosjekter og videreutdannelser du vil gripe fatt i. Dette fokuserer ikke bare dine anstrengelser på det som er mulig, men tvinger deg også til å skaffe deg de relevante informasjonene, som du trenger for et slikt karrieresprang.

< M = målbart

Tilordn for hver plan en nøyaktig målestokk. Det gjelder ikke bare antallet (som i forrige eksempel), men også hvor mange minutter du må planlegge. Istedenfor ”å lese mer”: Lese tidsskrifter i ti minutter, 1 side i en god bok. Istedenfor: ”røke mindre”: En sigarett til frokost, en om formiddagen, en etter middagsmåltidet, to om ettermiddagen, to om kvelden. Istedenfor ”jogge regelmessig”: En halv time onsdag kveld, lørdag og søndag tre kvarter før frokost.

►A = aksjonsorientert og affirmativt

Affirmativt vil si, du velger positive, bejaende formuleringer. Aksjonsorientert vil si, du beslutter deg til handling, ikke kun ønsker. ”Arbeid mindre” er en typisk negativ formulering. Din underbevissthet kan ikke starte noe med negative setninger. Den hører bare ”arbeide”. Sier du heller, hva du istedenfor vil gjøre: ”Jeg skriver hver dag inn i min terminkalender en time for meg selv.” Når du i fremtiden ønsker å unngå å bli overøst med ubehagelige rutineoppgaver, bestemmer du deg ikke bare for, men sier med fast stemme ”nei”.Du vet: Hvis lederen din ber deg pent, sier du jo ja igjen. Bestem deg heller for å komme ham/henne i forkjøpet, og for eksempel foreslå, å overta organiseringen av det neste prosjektet. Da må han finne noen andre til å ta på seg de kjedelige rutineoppgavene.

►R = realistisk

Fra suksesstreneren stammer setningen: ”De fleste overvurderer hva de kan klare i løpet av et år, og undervurderer hva man kan oppnå på ti år.” – ”Jeg blir rik” er ingen realistisk mål for et år. Men i løpet av syv år å oppnå 5 millioner – det kan man klare, hvis man leser riktig fagliteratur, ikke er altfor risikovillig på børsen, og er villig til å spare. Planlegg nok tid og innsats for ærgjerrige mål.

►T = terminbestemt

Bestem tidspunktet, der du bestemmer mellomtrinnene, og til slutt når du ønsker å nå det endelige målet. Bare slik kan du måle om du virkelig gjør fremskritt og ligger i henhold til plan. Dermed blir målene dine mulige å beregne. Ingen ting fremskyndes så mye som suksesser som kan bevises. Den første kiloen mindre, de første sidene av en bok …. Bestemm, når du starter – og avslutter. ”Om åtte uker vil jeg ha redusert vekten min med seks kilo”, lover suksess. ”Jeg burde igjen tråkke på spisebremsen”, bringer ikke noe.

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Forenkling av din tid, Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Suksess, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: anstrengelser, avdelingsleder, år, dag, fremtiden, jo, mål, minutter, presist, prosjektet, Suksess, Tid til å leve, time, vei, videreutdannelser | Leave a comment »

Syv grunnregler for dagsplanlegging

Posted on 25.06.09 by janvig

______

1. Planlegg skriftlig. Skriv straks ned alle aktiviteter, oppgaver og terminer i tidsplanleggeren din – det gjelder også for rutineoppgaver og småting. Bare slik kan du beholde overblikket, og kan konsentrere deg om det vesentlige.

2. Planlegg din nye arbeidsdag kvelden før. Slik kan du så og si la underbevisstheten jobbe for deg, mens du sover, og utnytte dens skapende kraft om natten. Dessuten sparer du deg for urolige tanker før du sovner inn, om alt det du neste dag selv står ovenfor.

3. Vurder tidsbehovet ditt og sett deg tidsfrister. Du omgås sikkert pengene dine med omhu og kalkulerer planlagte utgifter på forhånd. Hvorfor gjør du ikke dette også med tiden din? Glem ikke at tid er mer verdifullt enn penger! De fleste oppgaver kan man forskyve i det uendelige, derfor bør du sette en tidsfrist for enhver aktivitet. Du vil se: En tidsfrist som også ligger deg på hjertet, kan sette fri utrolige reserver.

4. Planlegg ikke hele dagen. En realistisk dagsplan skal bare innholde det du vil få gjort i løpet av denne dagen – og også kan. Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov! Ikke planlegg mer enn 60 prosent av dagen din. Hold deg til tommelfingerregelen 60–20–20: Reserver 60 prosent av tiden din for planlagte aktiviteter, 20 prosent for uforutsette oppgaver og de berømte – beryktede tidstyvene og 20 prosent for sosiale kontakter. Erfaringen vil vise deg hva som er mulig å planlegge i din arbeidshverdag – og hva som ikke er det.

5. Sammenfatt sammenlignbare oppgaver til arbeids- og tidsblokker. Arbeids- og tidsblokker gir dagen din den første grovstrukturen. Men hold deg ikke slavisk til blokkene. Pass ubetinget på å forbli fleksibel!

6. Sett dine prioriteter i fokus. Begynn alltid med de viktigste, ikke med de aktivitetene som haster! Still deg stadig spørsmålet: Hva er virkelig viktig? Hva bringer meg nærmere målene mine? Og: Hva ville hende, hvis jeg ikke gjorde noe bestemt? Lær å si nei, fritt etter mottoet: »Hvis mulig si nei, si ja hvis nødvendig.«

7. Konsentrer deg om de positive tingene. Mist ikke gleden ved dagen din! Gjør hver dag noe som gleder deg: Møt venner, gå på kino, til frisør eller unn deg et godt måltid mat. Kun den som skaper en kompensasjon til det daglige arbeidet, kan på sikt lykkes.

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: 20 prosent, aktivitet, dag, gjelder, godt måltid mat, oppgaver, penger, planlagte aktiviteter, prosent, Reserver 60 prosent, småting, sosiale kontakter, terminer, Tid til å leve, uforutsette oppgaver, venner | Leave a comment »

Viktig eller pressende?

Posted on 22.06.09 by janvig

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

· Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

· Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta. Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Slow down your life, Stress, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: aktiviteter, dag, fast termin, haster, kriser, Kvadrant, mål, mennesker, prioriteter, problemer, resultater, rykker, saker, spørsmålet, Suksess, ting, viktige sakene, visjoner | Leave a comment »

Utviklingstrender i samfunnet

Posted on 19.06.09 by janvig

Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering – kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

Desentralisering – bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.

Akselerering – nonstop blir til ideal

ring

Tanken »forært tid er forærte penger« preger arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i USA hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:

Vi beveger oss mot et »nonstop samfunn«, der nonstop er det idealet vi streber etter.

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.

Akselerering er den viktigste grunntendensen på veien til det digitale samfunn. Den forandrer vårt (relasjons-)liv umiddelbart.

Symptomer på non-stop-samfunnet

Tidligere…	Idag…
… kunne vi kun kjøpe varer til klokken 18.00.	… kan vi få varer via internett eller på bensinstasjonen hele døgnet.
… begynte fjernsynsprogrammet på ettermiddagen og sluttet ved midnatt.	… kan vi se se på TV hele døgnet.
… kunne vi bare se filmer på bestemte tider.	… kan vi se filmer på video/DVD når vi ønsker.
… var virksomheter som yrke og sport begrenset til en bestemt livsalder.	… finnes det takket være moderne medisin knapt noen begrensninger for noen aktiviteter når en blir eldre.
… rettet ernæringen seg etter årstider og regionalt tilbud.	… kan vi nesten til enhver årstid få nesten etthvert nærings-middel i verden.
… rettet feriene seg først og fremst etter årstidene.	… kan vi om vinteren ta sommerferie og om sommeren vinterferie.
… var arbeidsdagen vår slutt, da vi gikk ut av fabrikkdøra.	… er vi, når det “brenner”, hele døgnet tilgjengelig via mobiltelefon eller e-mail.
… var det nok å besøke et seminar etter utdannelsen for yrkesmessig å være fit.	… blir det forlangt av oss, at vi hele livet skal videreutdanne oss i fritiden.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Tenke, lære og kreativitet, Tid til å leve, Utviklingstrender, Yrke og karriere | Tagged: aktiviteter, bedrift, begrensninger, dag, kunnskap, medarbeider, mulighetene, nettet, nettverk, planene, solen | Leave a comment »

Non-stop-samfunnet

Posted on 18.06.09 by janvig

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:

Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Personlighetsutvikling, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: dag, forandringer, fremskrittene, informasjonsteknologien, naboen, omgivelsene, resultat, soldater, tapet, uegnet, utfordringer, viktige forandringer | Leave a comment »

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

Posted on 16.06.09 by janvig

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.

Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år: Slutt på yrkesfasen
– …… dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t) = …

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

……x 660(220 arbeidsdager x 3t) = .

+ …… x 1160 (145 frie dager x 8t) = .

=…

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

= .

Þ Hva betyr tid for deg?

Þ Hvordan omgås du tiden din?

Þ Hvor mye tid har du ennå?

Þ Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.

Þ Arbeid og prestasjon,

Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Din nye tidsalder for planlegging

Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje. Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?

Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?

Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!

livsbalanse

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Del på bloggen

Filed under: Livsbalanse, Lykke og livsglede, Suksess, Tid til å leve, Yrke og karriere | Tagged: 60 år, arbeid, arbeide, avspenning, dag, familie, hensikt, hobbyer, kveld, liv, mennesker, område, prestasjon, spørsmål, Suksess, Tid til å leve, yrket | Leave a comment »

« Forrige side — Neste side »

Kategorier

Arkiv

Topp innlegg

1. Bygg ned kalorier

Bevegelsesregler

2. Spyl cellene hvert trettiende minutt

3. Slapp av

SLIK GJØR JEG DET

Vannbeholder

4. Invester tid i maten

Kostbare tidsinvesteringer

5. Le

6. Invester tiden din i sex

7. Gå til vital-sjekk

Del på bloggen

… til ettertanke

Slik tikker ditt indre dagsur

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Klokken 21 til 23: Angstens time

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Del på bloggen

Hvis ikke nå,når da?

Også disse rytmene finnes det

Et liv imot det indre ur koster oss livstid

På tide med tidsstyring av kroppen

Sommertid – nei takk

Hjernen og opplevelsestid

Som tiden går …

Del på bloggen

Del på bloggen

Du trenger ikke bare et lokomotiv,, … men også en kjøreplan.

Del på bloggen

Del på bloggen

Del på bloggen

Dematerialisering – kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

Desentralisering – bindingen til et sted løser seg

Akselerering – nonstop blir til ideal

Del på bloggen

Del på bloggen

Hvor mye tid har du fremdeles?

Hvordan omgås du tiden din?

Tidsbalanse istedenfor tidspress

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

Din nye tidsalder for planlegging

Del på bloggen

Abonner via RSS

Nylige innlegg

Kalender

Del på bloggen