Ditt liv har en hensikt

Kra16_250

Du er ikke her for å fylle opp et tomrom eller å spille en statistrolle i en film.

Vær klar over at ingen ting ville vært som det er hvis du ikke hadde eksistrt. Hvert sted som du har vært på, hvert menneske som du har snakket med ville uten deg som person vært annerledes.

vi er forbundet med hverandre og beslutningen og dette blotte eksistensen til mennesker i våre omgivelser innfluerer på oss.

Undersøkelser av eldre mennesker viser, at et menneske  først og fremst er lykkelig hvis det kan si, at livet hadde en mening og at det har vært til nytte. Uten en klar definert hensikt lever syv av ti mennesker med en ubehagelig følelse. Er denne henskten til stede, er tilnæmet syv av ti tilfreds med livet sitt.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gi deg selv et kvarter

 

Bildet tatt av PK Ubøe

Bildet tatt av PK Ubøe

Mange uhell skjer bare fordi du tror du  ikke har tid. Du kjører forbi en annen bil på en uoversiktlig strekning for å spare et par sekunder og så kolliderer du.  Eller du vil nå bussen, snubler og skader deg på fortauet. Selv om det ikke skjer noe uhell så forårsaker dette stresset forå spare  et par sekunder at det enten gjør deg  syk eller sur.

Derfor et forslag: Gi deg selv hver morgen et kvarter. Du trenger kun å dra hjemmeifra et kvarter tidligere enn det du ellers gjør, eller du forteller dine nærmeste, at du kommer hjem et kvarter senere. Og så fordeler du disse 15 minuttene i små porsjoner. F.eks vil en bilist parkere inn foran deg og du tillater han/hun det. Det koster … 20 sekunder. Det betyr fremdeles at du har 14 minutter og 40 sekunder igjen. I matbutikken står en bak deg som kun vil betale for  en flaske saft og et brød. La vedkommende få gå foran i køen. Dt koster deg f.eks. kun 30 sekunder og du få et takknemmelig smil og takk tilbake.

Og slik går det videre. Du vil se, at et kvarter varer temmelig lenge. Forskjellen mellom en stresset gjerrigknark mht. sekunder og en generøs person mht. tid er ofte kun ti minutter. Tror du meg ikke, så prøv.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vi har mye å være takknemmelig for

  Kra13_250

Den amerikanske forfatteren pg pioneren for enklere liv Henry David Thoreau stilte seg selv hver morgen de samme tre spørsmålene:

  1. Hva er godt i livet mitt?
  2. Hva kan jeg være lykkelig over?
  3. Hva kan jeg være takknemmelig for?

Thoreaus erfaring: Svarene på disse spørsmålene gjorde ham om morgenen både vennlig og positiv. De får oss til å stole på vår egen vei og får oss til å huske de gode erfaringene som vi har kunnet gjøre med oss selv og andre mennesker.

Når du  selv har prøvd ut Thoreaus konsept et par uker , kan du selv trekke konklusjonene: Svarene på spørsmålene 1 og 2 bringer ikke resultater straks. De er avhengige av hvilken forfatning og steming du er i. Men spørsmål 3 er en fulltreffer. Likegyldig hvor vanskelig dagen din ser ut til å bli,  eller hvor trist eller utslitt du synes å være, vil du garantert finne et par ting som du kan være takknemmelig for. Følelsen av takknemmelighet styrker dine motstandskrefter og hever livsmotet ditt.

Takknemmelighet er en livskraft som bringer frukter og som varer ut livet. 

Den som er takknemmelig for noe han/hun har fått, er en venn av fortiden. Den som er takknemmelig for å ha gjort noe godt er en venn av nåtiden. Den som viser andre hvor mye vi har å takke hverandre for er en venn av fremtiden.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Min motivasjon

 Kra12_250

 

Hva påvirker min motivasjon?

Fortid

  • Erfaringer
  • Verdigrunnlaget
  • Sannheter

Nåtid

  • Ytre focus
  • Fysisk holdning
  • Det jeg sier til meg selv
  • Forestillingsbilder

Fremtid

  • Behag
  • Ubehag

For å oppnå en så positiv sinnstilstand som mulig, er jeg avhengig av en viss harmoni i de ovennevnte hovedgruppene.

Fortidstenkning

Erfaringer
Hvilke oppgaver jeg knytter positive eller negative følelser til.
Dersom jeg skal bli mer motivert må jeg forandre de følelser jeg knytter opp til oppgaven

Verdigrunnlaget
Graden av mitt behov for f.eks. annerkjennelse, trygghet, frihet, oppmerksomhet ærlighet vil påvirke hva jeg liker å gjøre eller ikke gjøre

Sannheter
Det jeg ”tror” jeg mestrer i en gitt situasjon
dvs. mange ”usannheter” er bygget opp inne i hodet mitt om at det og det ”klarer jeg ikke”

Nåtidstenkning

 

Ytre fokus
Det jeg til enhver tide r opptatt av utenfor sansene mine. Utefor sansene skjer det både positive og negative ting.

Det jeg konsentrerer meg om vil være det jeg opplever. Dette vil senere utgjøre min erfaring. Avhengig av hvor positiv  jeg klarer å se på en gitt situasjon vil i stor grad avgjøre hvor mye situasjonen påvirker meg senere.

Fysisk holdning
Den til enhver tid fysiske holdningen vil påvirke sinnntilstanden og motivasjonsnivået..

Hva jeg sier til meg selv
Det jeg sier til meg selv vil umiddelbart i det øyeblikket jeg sier det, sende signaler til hjernen. Dvs. assosier poitivt.

Forestillingsbilder
Mine forestillingsbilder vil påvirke sinnstilstanden. Hva jeg forestiller meg og på hvilken måte jeg forestiller meg ting på vil også påvirke.

Fremtidstenkning 

Behag
De fantasiforestillinger som jeg har om fremtiden  vil påvirke flere ting. Det vil påvirke om jeg tør å sette igang med en gitt oppgave. Det påvirker sinnstilstanden som igjen vil påvirke om jeg tar beslutningen om å sette i gang. Det vil påvirke om jeg har lyst til å gjøre oppgaven eller handlingen.

Ubehag
Dersom jeg assosierer ubehag med å sette igang med en gitt oppgave så vil sannsynligheten for at jeg setter igang reduseres.

Selvoppfyllende profeti – Forestillinger

Selvoppfyllende profeti gjør seg gjeldende når jeg gruer meg til noe: Jo mer jeg gruer meg, desto mer effektivt legger jeg forholdene til rette for å oppleve det jeg frykter.

Hvis jeg bruker tiden på å forestille meg hvordan jeg lykkes med en handling vil utfallet bli positivt.
Dersom jeg fokuserer på alle de  tingene jeg mestrer, hvordan jeg for mitt indre forestiller meg at utfallet av handlingen blir en trium, øker sannsynligheten for at dette i virkligheten går i oppfyllelse. En må tro at en kan.

Hva jeg sier til meg selv 

Still spørsmål ved dine egne utsagn når du fokuserer på det negative ved en oppgave.

  • Hvor typisk er det å feile på denne måten?
  • Har jeg aldri fått det til?
  • Går det aldri bra når jeg prøver 
  • Fikk jeg ikke til noe ting?
  • Spesikt, hva gikk galt?
  • Hva kan jeg lære av dette?

Av alt jeg foretar meg, har jeg en forhåndsoppfatning om utfallet. Hvor vidt jeg klarer å påvirke oppfatningene i en positiv retning, vil avgjøre resultatene jeg produserer.

 ”For å oppnå en forbedring på et område  er jeg nødt til å foreta en forandring.”

Tiltak

Det er i beslutningsøyeblikket at utviklingen skjer

  • Jeg skal bli flinkere til å rose og oppmuntre mennesker jeg har rundt meg.
  • Jeg vil bevisst lete etter positive ting som skjer utenfor sansene våre
  • Jeg spør meg selv om hvilket behag som vil oppstå etter at jeg har utført en oppgave som jeg har hatt en tendens til å utsette.
  • Jeg innser at en tusenmilsmarsj starter med et skritt.
  • Jeg har ikke problemer, men utfordringer.
  • Jeg skal være flink til å omgi meg med ting som er motiverende.
  • Jeg vil rose meg selv når jeg gjør noe bra – uavhengig av om andre gjør det.
  • Jeg skal se på kritikk som en hjelp for å nå mine målsettinger.
  • Når jeg er demotivert – skal jeg ha en fysisk holdning som om jeg var motivert.(rett meg opp, pust dypt, gå som jeg er motivert, stå som om jeg er motivert)
  • Jeg vil stille meg selv positive egenspørsmål. Hva er det som er bra med livet mitt akkurat nå?
  • Jeg forestiller meg positive bilder i fremtiden.
  • Jeg tar aksjoner for å løse problemstillinger
  • Jeg minner meg selv stadig om positive ting som har skjedd meg
  • Jeg unngår å unnskylde meg pga. omgivelsene. Jeg tar aksjon istedenfor å bortforklare.

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Sjekkliste for utvikling av nye ideer

Kra16_250

 

Kan det gjøres større?

Legge til? Gjøre sterkere? Lengre? Tilføre ekstra verdi? m.fl.

Kan vi gjøre det mindre?

Kan noe trekkes fra? Mindre? Miniatyr? Lavere? Kortere? Lettere? Utelate? Gjøre strømlinjeformet? Oppdele?

Kan det arrangeres på en annen måte?

Annen rekkefølge? Annen lay-out? Bytte om årsak og virkning? Bytte om posistiv og negativ? Bytte om rollene? Bytte om stillingene?

Kan det gjøres annet bruk av det?

Nye måter i eksisterende utførelse? Nye bruksområder hvis modifisert?

Kan noe etterlignes?

Hva annet ligner det på? Har noe lignende skjedd tidligere? Hva kan jeg kopiere? Hvem bør jeg etterligne?

Kan det forandres?

Hvordan kan vi forandre det til det bedre? Kan vi endre fremstillingsprosessen? Kan vi forandre farve, bevegelse, lyd, lukt, smak, form? Andre forandringer?

Hva kan vi sette i stedet?

Kan vi skifte det ut med noe annet? Andre prosesser? Andre steder? Annen drivkraft? Annen metode? Annen tid?

Kan det gjøres omvendt?

Kan vi dreie det rundt? Hvorfor ikke snu det opp ned? Kan vi bytte om utside og innside? Kan vi se saken fra en annen synsvinkel?

Kan det kombineres?

Hva med en blanding, en legering, et sortiment? Kan vi kombinere delene, fomålet eller ideene?

Del på bloggen

Bookmark and Share

Sjekkliste ved forberedelse til undervisning/instruksjon

 201-s

Deltakere

  • Antall
  • Bakgrunn
  • Forkunnskaper
  • Hvilke interesser, behov, og forutsetninger har deltakerne i forhold til emnet?
  • Eventuell behovsanalyse, forhåndsinformasjon

Målsetting

Hvilken :

  • effekt
  • resultat
  • forandring

ønskes etter gjennomføringen.

Aktiviteter

Hvilke :

  • aktiviteter
  • oppgaver
  • gruppearbeid
  • etc.

kan gjennomføres for å engasjere deltakerne og bruke deres ressurser.

Hvordan skape

  • variasjon
  • avveksling

Undervisningsmateriell

Hvilket :

  • arbeidsmateriell
  • modeller
  • illustrasjoner
  • plakater
  • bøker
  • transparenter
  • bilder
  • etc.

kan anskueliggjøre stoffet og lette

  • forståelse
  • innlæring

Hva må :

  • fremskaffes
  • Lages
  • kopieres

Gjennomføring

  1. Gjennomføring
  2. Motivasjon – betydning for deltakerne
  3. Målsetting
  4. Oversikt over innhold/arbeidsform
  5. Formidling av emnet, stoffet
  • Informasjon
  • Problemstilling
  • oppgaver/diskusjoner
  • sammenfatning

     6.  Oppsummering. Avslutning.

 

Oppfølging

Hva skal følges opp. Når. Hvem.

Husk informasjon til overordnet og andre.

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Den beste måten å begynne dagen på

canada4

Den beste måten å begynne dagen på,
er å spørre deg selv om morgenen
når du våkner hvem du kan glede i dag.

 

Et smil , et par hyggelige ord , et øyeblikk med lytting, et ærlig spørsmål om hvordan det går med den andre. Det er små gaver som du kan glede andre med. Det flotte med det: Du får som regel også en gave – litt takknemmelighet og et smil. Selve beskjeftigelsen med det at du kan glede en annen utløser allerede en positiv følelse i deg.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Kunsten å ta imot kritikk

 

Bildet tatt av PK Ubøe

Bildet tatt av PK Ubøe

Gå ikke i forsvarsstilling.  Den naturlige reaksjonen er umiddelbart å slå igjen med forsvarstaktikk, forklaringer og unnskyldninger.  Dette hindrer kommunikasjonen.

La kritikerne få snakke ut.  Ikke avbryt.  Avbrytelser i selforsvar kan kvele budskapet hans og avskjære deg fra slutten på historien.  Spør:  «Er det alt?»   «Er det noe mer?»  Gjør det klart at du ønsker å høre alt han har på hjertet om hvordan du kommer til kort eller hva ellers han er kritisk mot.

Spør etter hvilke kjennsgjerninger kritikken bygger på.  Du kan komme til å oppdage at kjennsgjerningene viser at kritikeren har rett.  Da har han gjort deg en god tjeneste.  På den andre siden kan kritikken bygge på rykter og folkesnakk.  Da kan du gjøre han oppmerksom på at kritikken ikke holder mål.

Vurder motivene bak kritikken.  Har kritikeren skjulte motiver? Pass deg for a psykologisere.  Det er smertelig lett for den som blir kritisert å lure seg selv.

Vurder om kritikken egentlig er et rop om hjelp.  Mennesker kan ha behov for hjelp uten at de er i stand til å uttrykke det på annen måte enn ved å kritisere andre.  I så fall må du flytte oppmerksomheten fra kritikken til hva du kan gjøre for kritikeren.

Still spørsmål til deg selv.  Kritikk kan lede oppmerksomheten din i riktig retning.  Kanskje er det nødvendig at du endrer holdning.  Eller muligens overser du opplysninger du bør merke deg.

Ta lærdom av kritikken.  Konstruktiv kritikk er en uvurderlig informasjonskilde for dem som godtar den.  Kunnskap om oss selv får vi i stor grad gjennom andre menneskers reaksjoner.Finn ut hva problemet egentlig består i. 

Sett kritikken inn i en størst mulig sammenheng.  Vær på utkikk etter skjulte faktorer som kan ligge under det forholdet som er omtalt.  Hjelp kritikeren til å se sammenhengen.

Vurder nøye hvordan du vil reagere.  Vær oppriktig.  Vis respekt for kritikeren.

Snakk om det.  Søk råd hos kolleger som har innsikt i saken og snakk med en venn.  Kritikk er ofte en tung belastning og det hjelper å få snakke ut om det.

Fra «Konstruktiv kritikk» av John W. Alexander

Del på bloggen

Bookmark and Share

Kunsten å kritisere andre

 

Ta selvkritikk.  Gjør du samme feilen selv?  Da må du først ordne opp på hjemmebane før du kan tenke på å kritisere andre. Ellers vil ingen høre på deg.

Dobbeltsjekk dine motiver.  Spør deg selv:  Hvorfor ønsker jeg å kritisere? Er det bare fordi jeg er såret, hevngjerrig, misunnelig, ondskapsfull? Eller ønsker jeg virkelig å hjelpe? Vær pinlig nøye når du sjekker dine motiver.  Ærlighet på dette punktet kan tvinge deg til å legge alle planer om kritikk til side.

Gå direkte.  Ta saken opp med den du vil kritisere.  Hvis du i stedet kritiserer vedkommende overfor andre, er det all grunn til å kritisere deg  –  for baksnakkelse.

Gjør det i enerom.  Kom med kritikken mens dere er på tomannshånd, Hvis du synes dette er for vanskelig, så gjør det skriftlig.

Bruk positive spørsmål.  Du må forsikre deg om at kritikken er berettiget og den det gjelder må få gi sin framstilling av forholdet.  Negative eller ledende spørsmål må unngås.

Vær ærlig og objektiv.  Gi klart uttrykk for din ærlige og opprriktige innstilling og underbygg kritikken med objektive og saklige kjennsgjerninger.  Si sannheten for å hjelpe. Foreslå alternativer

  • «Dette synes jeg du skulle slutte med»
  • «Dette synes jeg du skulle begynne å gjøre»
  • «Dette tror jeg med fordel du kunne gjøre på denne måten»

Fra «Konstruktiv kritikk» av John W. Alexander

Del på bloggen

Bookmark and Share